Samboer vil ikke gifte seg - da innstiller jeg meg på at det er midlertidig

[SPOCA]

Skjønner godt du er skuffet, hadde nok gjort det samme som deg, eventuelt bare brutt med hele mannen.

Det er helt greit hvis man ikke er for et ekteskap og giftemål, men da må man være tydelig på dette og være ærlig. For meg er det uaktuelt å være sammen med noen uten å gifte meg en gang i fremtiden. Det er altså svært viktig for meg. Hvis min forlovede hadde brutt med dette løftet, hadde jeg sett på dette som å bli bedratt, og jeg hadde hatt store problemer med å stole på han igjen. 

Jeg klarer ikke helt se hvordan du klarer å komme deg videre fra dette.

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten er særboere. Vi har begge barn. Begge har vært gift. Jeg er skilt. Han er enke.

Jeg har ingen ønske eller intensjon om å gifte meg igjen(skrev i nettdating bioen). Jeg vet faktisk ikke om han  vil gifte seg igjen heller. Vi har aldri pratet om det og oss. For å være gift i seg selv er ikke så viktig.

Men vi er dedikert til hverandre på alle nivåer. Jeg har null tvil om hva vi ønsker og vil ha med hverandre. 
 

Barna hans har knyttet et ekstremt tett bånd med meg. Jeg har blitt en trygg omsorgsperson de trekker mot. Selv da jeg møtte storfamilien for første gang trakk de mot meg der de følte seg trygg. Jeg har blitt en morsfigur de sårt har savnet.

Kjæresten er investert i min unge og han definerer oss som en familie. Det er oss. Vi overnatter stadig hos hverandre med barna, vi reiser på ferie sammen og vi har daglig kontakt.

Om vi en gang i fremtiden flytter sammen(som han ønsker, men ikke noe hast) så vet jeg at vi må sette oss ned og prate om økonomi og sikkerhet for meg og mitt barn.

Alene klarer jeg meg fint økonomisk, men flytter vi sammen mister jeg mye stønader som jeg har som alenemor. Skulle noe skje med han eller det blir slutt så kan ikke jeg risikere å stå igjen uten sikkerhet. Han har MYE bedre økonomi enn meg så jeg vil aldri klare å eie lik andel i et sted der vi må ha 4 soverom i en av verdens dyreste byer.

Men vi trenger ikke å være gift. Vi må jo bare skrive samboerkontrakt og prate om de tingene. Og vi kan prate om absolutt alt. 

Poenget er at selv om vi aldri har tatt praten om giftemål så er vi begge dedikert til å være sammen til vi dør. Et papir hindrer verken skilsmisse eller død. Vi velger hverandre hver dag. Og det er det viktigste.

Anonymkode: 7cd81...d7a

[AnonymBruker]

Diskusjonen her er ikke om det er viktig å gifte seg eller ikke, men hvordan det er for ts å leve med en mann som har ført henne bak lyset, og går imot det han tidligere har sagt.

Jeg forstår godt skuffelsen din, ts, og er i en liknende situasjon selv. Forskjellen hos meg er at han sier at han vil gifte seg, men vet ikke når lenger (opprinnelig skulle vi vel gifte oss for et par år siden…)

Jeg har mistet en bit av tillit til min samboer, og har innsett at jeg ikke kan bygge den opp alene. Har hatt flere samtaler om dette, men han gjør ingenting med det. Kanskje det er noe som er del av problemet hos deg også, ts? At han lever videre som om alt er bra, og ikke anerkjenner at du kan ha vonde følelser rundt dette? 
Man føler seg jo gjerne sviktet i en slik situasjon, og dersom sviket ikke blir anerkjent og forsøkt rettet opp av partner, kan det få alvorlige konsekvenser for følelsene i forholdet.

Anonymkode: 0b27d...999

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Diskusjonen her er ikke om det er viktig å gifte seg eller ikke, men hvordan det er for ts å leve med en mann som har ført henne bak lyset, og går imot det han tidligere har sagt.

Jeg forstår godt skuffelsen din, ts, og er i en liknende situasjon selv. Forskjellen hos meg er at han sier at han vil gifte seg, men vet ikke når lenger (opprinnelig skulle vi vel gifte oss for et par år siden…)

Jeg har mistet en bit av tillit til min samboer, og har innsett at jeg ikke kan bygge den opp alene. Har hatt flere samtaler om dette, men han gjør ingenting med det. Kanskje det er noe som er del av problemet hos deg også, ts? At han lever videre som om alt er bra, og ikke anerkjenner at du kan ha vonde følelser rundt dette? 
Man føler seg jo gjerne sviktet i en slik situasjon, og dersom sviket ikke blir anerkjent og forsøkt rettet opp av partner, kan det få alvorlige konsekvenser for følelsene i forholdet.

Anonymkode: 0b27d...999

Nettopp!! Ts har fått mange rare svar her i tråden fra folk som henger seg opp i noe som ikke er det som egentlig er problemet. Ts har de verdiene hun har, og hun har vært tydelig hele veien. Da spiller det ingen rolle at noen randoms på et forum har andre verdier og tanker om ekteskap. Problemet her er jo at mannen har vist at han ikke er til å stole på. Han bare jatter med i øyeblikket for å unngå ubehag og for å unngå å bli dumpet, og så lar han det bare gli ut i sanden uten at han gidder å ta det opp og si det rett ut. Det er problematisk. 

Anonymkode: 96ad9...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nei. Jeg er ikke barnslig. Jeg står for mine verdier. Samboer har løyet for å tekkes meg i stedet for å finne ei dame som foretrekker samboerskap.

Anonymkode: 011b3...fc4

Hvis du hadde stått  for dine verdier, hadde du gjort det slutt. 

Anonymkode: 09172...580

[AnonymBruker]

Lykke til.

Han ser etter noe Anna fortsatt.

Anonymkode: 1df85...c5c

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg ytret ganske tidlig overfor samboer at det var viktig for meg å gifte oss på sikt. Han var i utgangspunktet kjølig mot det hele, siden han var gift før og det ikke funket, men begynte å gi masse hint om giftemål etter hvert, noe som førte til at jeg fridde til jam.

Han svarte ja og virket veldig lykkelig, sa attpåtil at jeg "slo" ham med en uke, da han hadde tenkt å fri til meg uka etter. Så begynte vi å planlegge bryllup, og plutselig så begynte han å trenere alt. Så til slutt rant alt bare ut i sanden. Vi er fortsatt forlovet, men det blir nok ikke noe giftemål.

Han har gitt klart uttrykk av at det er meg han ønsker å være med, at det er meg han elsker. Vi har barn på hver vår kant, som begge går svært bra overens med, vi har felles økonomi osv. Men han har altså fadet ut hele giftemålet. Da anser jeg vårt forhold som midlertidig. Jeg kommer ikke til å forlate ham, men alt av langtidsplaner, pensjonisttilværelsen, karrieren osv planlegger jeg fra nå av ut fra MINE behov og ønsker. Ingen giftemål = ingen livslang forpliktelse.

Anonymkode: 011b3...fc4

Ekteskap har sine fordeler og ulemper.
Ekteskapet forplikter mer enn et partnerskap hvor begge må jobbe mer hver dag for å være attraktive og derved beholde spenningen , humoren og gleden lengre.

Fordelene og ulempene er også personavhengig, hvor noen må ha en sterk forpliktelse i tillegg for å kunne stole på partneren.
Andre må ha en liten dose usikkerhet og konkurranse for å kunne yte sitt beste.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Siden han har vært gift før, og du har enten vært gift eller har barn utenfor ekteskap - så har det vel ingen stor religiøs betydningfor noen av dere. Dere har og  særkullsbarn på hver deres kant, og giftemål har da ingen praktisk betydning for dere juridisk. Hvorfor er det papiret så viktig for deg?

Forpliktelse er noe man velger hver dag, giftemål er en dag. 

Anonymkode: 508e6...12b

Ekteskap har mye å si jurdisk, så jeg skjønner godt at ts føler seg lurt. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/21Awev/samboer-gift-deg-tore-thallaug Ekteskapet er også for mer enn en dag, det er noe man velger hver dag.

Anonymkode: 3dfa5...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvis du hadde stått  for dine verdier, hadde du gjort det slutt. 

Anonymkode: 09172...580

Sant. 

Anonymkode: 55e42...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Fordi det er viktig for meg. Kultur, verdier, valg. Jeg bestemmer for meg selv. Han har i tillegg sagt ja og løyet, når han egentlig ville si nei. Hvorfor må man alltid rettferdiggjøre valg som

Å ikke drikke alkohol

Å ville gifte seg

Og lignende?

Mine barn er forresten født i ekteskap. 

Anonymkode: 011b3...fc4

Hvem sin kultur, hvem sine verdier?

Anonymkode: 32379...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvem sin kultur, hvem sine verdier?

Anonymkode: 32379...5e0

Min kultur og mine verdier. Selvfølgelig. 

Anonymkode: 011b3...fc4

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ytret ganske tidlig overfor samboer at det var viktig for meg å gifte oss på sikt. Han var i utgangspunktet kjølig mot det hele, siden han var gift før og det ikke funket, men begynte å gi masse hint om giftemål etter hvert, noe som førte til at jeg fridde til jam.

Han svarte ja og virket veldig lykkelig, sa attpåtil at jeg "slo" ham med en uke, da han hadde tenkt å fri til meg uka etter. Så begynte vi å planlegge bryllup, og plutselig så begynte han å trenere alt. Så til slutt rant alt bare ut i sanden. Vi er fortsatt forlovet, men det blir nok ikke noe giftemål.

Han har gitt klart uttrykk av at det er meg han ønsker å være med, at det er meg han elsker. Vi har barn på hver vår kant, som begge går svært bra overens med, vi har felles økonomi osv. Men han har altså fadet ut hele giftemålet. Da anser jeg vårt forhold som midlertidig. Jeg kommer ikke til å forlate ham, men alt av langtidsplaner, pensjonisttilværelsen, karrieren osv planlegger jeg fra nå av ut fra MINE behov og ønsker. Ingen giftemål = ingen livslang forpliktelse.

Anonymkode: 011b3...fc4

Tror du sier dette til feil personer. Den rette å si dette til er da altså din samboer. 

[AnonymBruker]

Traktor skrev (13 timer siden):

Om det er noen som bruker bagasje for alt det er verdt mot ny partner, så er det kvinner. Hvorfor reagere på at menn gjør det samme? 

Det kjenner jeg ikke til. Har aldri brukt mine exer som unskyldning for noe som helst. Hadde jeg gjort det ville jeg ansett meg som ikke ferdig med min ex.

Min nåværende mann gjorde det en stund. Jeg gjorde det slutt, fordi han var ikke ferdig med sin ex. Var dritt lei av å bli bedømt oppimot en petson som er helt forskjellig fra meg. Feks laget jeg en hyggekveld ment som hyggekveld. Endte det alltid opp med hvilke baktanker jeg hadde  fordi ex'en hans gjorde sånt kun om det var noe hun ville oppnå. 

Så dasa jeg at du er ikke ferdig med din ex. Og du har ikke rom for å bli kjent med meg og hvem jeg er. Jeg er en helt annen enn din ex. Og når du ikke klarer å skjønne at en hyggekveld er en hyggekveld for å ha det hyggelig men som ender opp i en krangel fordi din ex mente noe annet med hyggekvelder. Da er du ikke ferdig med henne. Vi brøt oppi 3 år. Da kom han tilbake og forsto det veldig godt at jeg gikk. Han var da innstilt på å bli kjent med meg,og vi kunne da  begynne et folhold med oss på våre premisser.  

Så nei å bruke min ex som unskyldning har jeg aldri  gjort. Og hadde jeg nektet å gi hele meg til en fyr fordi jeg evnt hadde vært gift før. Da tror jeg nok at jeg raskt hadde blitt singel.  

Eller exen min var så kjip så tror ikke på ekteskap.  Da sier jeg jo indirekte jeg stoler ikke på deg, du er også kjip mot meg

Anonymkode: f7d41...802

[k4ren]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ok - ditt liv, ditt valg.. Hva vil du frem til? 

Ingen her bryr seg.. Kanskje snakke med personen det gjelder hvis du ønsker noe svar.. 

Anonymkode: 13ac2...d8e

Ingen her bryr seg, hmm du bør kanskje ikke vært på et forum og postet svar til folk?

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg TS. Jeg sa det samme til min samboer. Greit, da er vi sammen så lenge det passer. Men jeg vet jo at det er premisset. Mitt liv må jeg planlegge selv. For han sier jo tydelig at det ikke nødvendigvis er i gode og dårlige dager..eller at dere skaper en felles skjebne, økonomisk som reelt. 

Vi ble gift da. Og er lykkelig gift nå. Han hadde et hjerteinfarkt og jeg dro ikke. Men asså...en fyr som sier han er der bare når det passer, det kunne ikke jeg satse på. Jeg er verd mer..

Anonymkode: 8b6da...b5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har null interesse av å forlate ham eller finne en ny. Men får jeg en jobb jeg har drømt om et annet sted i landet når barna har flyttet ut, så tar jeg jobben, for eksempel. 

Anonymkode: 011b3...fc4

Det kommer ikke til å skje, du sier at du ikke vil forlate ham i første setningen.

Anonymkode: a3f7b...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kommer ikke til å skje, du sier at du ikke vil forlate ham i første setningen.

Anonymkode: a3f7b...ad4

Jeg forlater jo ikke forholdet hvis jeg flytter. Vi kan være særboere/i et avstandsforhold. 

Anonymkode: 011b3...fc4

[AnonymBruker]

Ok, da har min partner og jeg vært i et midlertidig forhold i over 30 år.
Vi har sett folk i vår krins gifte seg opp i mente for så å skille seg.

Anonymkode: 7f6d0...901