Jeg tror at 90% av dagens autisme- og ADHD-diagnoser er kombinasjon av dagens samfunn og traumer

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Epigenetisk så tenker en vel seg helst at en kan skru av igjen, (med mindre det er aldringsrelatert)? Hvilke andre genetiske endringer finnes det i løpet av livsløpet, utover epigenetikk? 

Innenfor autoimmun sykdom så mener en del at har du først fått det så har du det for alltid. Jeg tror personlig at det er feil, og en forenkling. Jeg tror også autoimmune sykdommer er kombinasjon av gener, miljø og belastninger, og at i optimale omgivelser kan en reversere dette ved epigenetikk. 

Kommer nok ann på hvilke type endring og påvirkningen? For eksempel om epigenetikken gir varige endringer på DNA-strukturen?

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (1 minutt siden):

Hva om faktorene som påvirker og skrur på genetikken for autisme er det som fører til autisme og ikke «bare» er respons til for eksempel traumer? Tenker på at påvirkning i livmoren egt. er det samme som å bli medfødt med autisme. Genetikken setter grunnlaget, men kan kommer til uttrykk av ulike grunner. Lik resultat egentlig.

Vi vet vel ikke helt sikkert grunnen til autisme? Kanskje det kan være mange ulike årsaker, men hvis for eksempel traumer påvirker epigenetikken slik at man «får» autisme, så er det kanskje det som er en av årsakene til diagnosen?

Ja, det er vel der det blir ekstra opphetet diskusjon, fordi det er så betent og føles anklagende for mor. Og der er har jo diskusjonen vært for lenge siden, at mødre ble anklaget for husker ikke hva det var, og at det forårsaket autisme. Men da var det vel mer noe sosialt moralsk dårlig atferd det var snakk om. Epigenetikk er et område med mye fremgang. Utfordringen er at det er umulig å gjøre randomiserte kontrollerte studier på dette. Mest blir det korrelasjon og hypotetisering. Det er umulig å screene for all verdens forhold, særlig fordi selv-observasjon er upresist. Som vi snakket om, folk kan ikke rapportere om det de ikke vet. Dermed er det en del av synsing rundt traumer, inkludert i mors liv, som blir avskrevet som svada. 

Det er det jeg tror. Men jeg tror ikke det et autisme, jeg tror det er noe annet, men det kommer til uttrykk på samme måte. Forskjellen er at hvis det er påvirket av eksterne faktorer og ikke iboende genmateriale, så er det også mulig å påvirke i større grad. De fleste som skriver her er sånn "autisme er medfødt" PUNKTUM, altså at fordi noe er medfødt så har man avklart årsaken, altså genmaterialet. Det er for det første ikke sant, jmf. epigenetisk påvirkning i mors liv, samt til og med tidligere generasjoner. Videre vet en for lite om meiose (prosessen der kjønnsceller skapes), påvirkes den av miljø? 

Hele denne diskusjonen er vanskelig å ta fordi en heller ikke skal omtale adhd/autisme som noe feil, hemmende, men annerledesfungering, fordi mange kan bli støtt. 

Anonymkode: 276f2...3b5

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (3 minutter siden):

Kommer nok ann på hvilke type endring og påvirkningen? For eksempel om epigenetikken gir varige endringer på DNA-strukturen?

Epigenetikk gir ikke varige endringer på DNA-sekvensene. Men det er mulig det finnes andre DNA-endringer jeg ikke vet om. 

Anonymkode: 276f2...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Samfunnet er i endring, arbeidsmessig og skoleløpet er en nå til dags , avhengig av å passe inn i en A4 mal for att hjula skal gå rundt, dette gjør att annerledeshet ikke kan skvises inn lenger, du blir skvisa ut. 

Før var nok det både enklere og mye vanskeligere å finne seg eit lite ståsted i samfunnet, de som var skikkelig utafor ble jo gjemt bort, men samtidig så var det mer rom for alle med arbeidsevne - var du ikke flink på skolen, ja så fant du deg jobb, og jobber var jo så mangt, alt fra å vere håndlangeren til vaktmesteren og i primæryrkene som en ofte kunne styre med alene, sjøen lokka for mange skoleleie 15 åringer, dei for ut i verden før de var tørre bak øra, noen kom jo relativt ødelagt hjem av dårlige inntrykk, skal ikke romantisere den veien til arbeidslivet heller. Andre ble kanskje hjelpemann på bussen. - uansett yrke, en kunne alltids trenge en hjelpemann som kanskje steig i gradene om åra, arbeidslivet ble den nye skolen. 

Du greide deg med en jordlapp om du var bonde, og en liten båt om du var fisker, og en god kost om du var håndlangeren til nevnte vaktmester.

Jeg kjenner folk som var veirøktere, de passa på en veistrekning på noen mil, fylte i hull og raka grusen, perfekt arbeid for noen som kanskje ikke så på det sosiale som det gøyeste i verden, og strukturert og grei jobb for en som likte å vere ute. 

Jeg hadde en oldefar som garantert hadde fått AD/HD diagnose idag, han ble fisker, jobba for 3, bråsint og hissig, men på havet var han i sitt ess og kunne få utløp for energien i mangfold, han fikk respekt for arbeidsmoralen sin, han trengte ikke store båten, jobbet alene og hadde ikke kvotebegrensinger og permer på permer med papir som måtte fylles ut for å dokumentere hver torsk han drog opp, uten sjøen hadde han aldri gredd seg, ei heller fått status og anseelsen han trossalt fikk.

Drengen til mine besteforeldre kom til gards som 12 åring, enfoldig og litt rar, og i en stor søskenflokk var det ikke rom for slikt, han måtte ut, han såg alt som ingen andre så, og bodde der til han flyttet på gamlehjemmet langt oppi 80 åra, da var han jo pensjonert i arbeidet på garden for lengst, men han var til god nytte, og ble som en av familien, han fikk husrom, mat, omsorg, en familie rundt seg, og en heller symbolsk lønn kan jeg tenke meg, idag hadde en nok sett på dette som uhørt og utnyttelse av ett svakt menneske, men han var en av gjengen på den tiden. 

Min far var nok i autismespeketeret, han ble den asosiale dyslektiske bonden uten særlige skolegangen å vise til , han likte roen hjemme og samspillet med dyra, og att hver årstid hadde sin rutine, rutine var viktig, skulle ikke rare forstyrrelser til før dagen var ødelagt, en telefon i førmiddagsluren var nok.  Familien var nok en egentlig bare en forstyrrelse også dessverre , men da stakk han til skogs med saga så han fikk pusterommet. Ferieturer var utenkelig spjåkeri som naboen styrte med, dagene gikk i samme tralten. 

Dette er litt av grunnene til att diagnoser øker nå til dags, det er ikke rom for folk lenger, det er kanskje mye mer forståelse, og selvfølgelig mye mer omsorg for noen individer - men ikke rom for de som bare ikke greier det akkurat, uten litt tilpassing.

Passer du ikke inn, så slipper du ikke inn i det gode selskapet ( les arbeidslivet) for vi liker ikke tanken på att du aldri vil takle åpent kontorlandskap og fredagspils, det er noe i veien med deg rett og slett, og vi må finne ut hvorfor, ikke for å hjelpe deg, men fordi vi vil vite hvorfor du ikke passer inn så noen andre kan ta over ansvaret. ( NAV) 

Selv skjønner jeg lite av barneåra, og utenforståendeskapet jeg opplever, att jeg aldri skjønner samspillet rundt meg, men skjønner det jo når to av barna mine får autismediagnosen, jeg har nok bært på den arven , de passet heller aldri ikke inn i ett ustrukturert og bråkete skolesystem, men selv med masse evner så sliter de med å finne plassen sin, for ingen tar ett steg til sides og tilbyr de en plass i køa og ingen gir de gode vitnemål som de kan vise til, selv om de har enorm kunnskap i sine fagfelt. 

Og nei, jeg tror ikke skjermen har "ødelagt" ungene mine, heller ikke billigshampoen, eller lørdagspizzaen, - vaksinene er vi alle glad for vi tok, ja utenom den siste, den var kanskje unødvendig for ellers friske folk , men det blir vel en anna diskusjon . Skjermen har heller gitt de ett vindu ut verden i ensomme  tider, for var få som kom på døra og ville leke, så de fikk heller vennskap på tross av landegrenser ute i verden og lærdom i sitt tempo og impulser de aldri i livet hadde fått ellers, gudene skal vite hvor misunnelig jeg har vært på den skjermen, for om jeg hadde hatt samme mulighetene med internett og vinduet ut, så hadde jeg nok ikke følt meg så konstant alene i oppveksten..

Anonymkode: 3560a...8f1

Takk for godt innlegg. 🙌🏼

Anonymkode: 276f2...3b5

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Epigenetikk gir ikke varige endringer på DNA-sekvensene. Men det er mulig det finnes andre DNA-endringer jeg ikke vet om. 

Anonymkode: 276f2...3b5

Tenkte nok på DNA metylering, men blir usikker på om det kan gi varige endringer eller ikke. 

Endret 2. juli av Kassettspiller

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Forskjellen er at hvis det er påvirket av eksterne faktorer og ikke iboende genmateriale, så er det også mulig å påvirke i større grad. De fleste som skriver her er sånn "autisme er medfødt" PUNKTUM, altså at fordi noe er medfødt så har man avklart årsaken, altså genmaterialet.

Men kanskje mange har iboende genmateriale for autisme, men det ikke alltid kommer til utrykk utenom faktorer som «skrur dem på»? Det er jo genmateriale som gir slike symptomer. 

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er for det første ikke sant, jmf. epigenetisk påvirkning i mors liv, samt til og med tidligere generasjoner. Videre vet en for lite om meiose (prosessen der kjønnsceller skapes), påvirkes den av miljø? 

Hvorfor kan man ikke få autisme av endring av epigenetikk? Og ja det er veldig lite vi vet. 
 

Tenker bare at autisme kan komme av ulike årsaker og ikke nødvendigvis er «gener uten endringer».

Endret 2. juli av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med autisme, og et med autisme og adhd.  Med eldste er jeg ikke i tvil om at det er medført, for med hen var jeg/vi bekymret helt fra han var baby. Nr to er mer tvilstilfelle, symptomene oppsto i grunn "for sent", og på den tida var det litt "turbulent" hjemme over flere år, med alvorlig syk mor og samlivsbrudd. Jeg tror nok med yngste at påvirkningen derfra kan ha gjort utfordringene større og mer alvorlig. Nå er mor på bedring og ting har stabilisert seg i hjemmemiljøet, og jeg føler ting går seg til med han. Lang vei å gå enda, men han har mye mindre utfordringer nå enn tidligere. Om det betyr at han er feildiagnostisert vet jeg ikke, men han har tydelige tegn og symptomer. 

Jeg tror kanskje det er en kombinasjon? Medfødt, men som kan forsterkes av dårlig miljø/ påvirkning.

Tenker også at alle E-stoffer vi får i oss nå, umulig kan være bra. 

Anonymkode: d93d7...b77

[helga89]

100% fjas. Endrer du "de fleste" til "noen få", så er du inne på noe. Men dette har du ikke peiling på, rett og slett. Har du selv vært utredet? Det er en ganske omfattende utredning, blant annet for å utelukke andre muligheter (som f.eks. at man bare er litt utafor samfunnet, og sliter som følge av det). Og såklart, som i alle andre yrker, noen gjør feil og gir feil diagnose. Men 90% tror jeg ikke på i det hele tatt. 10-20, kanskje, og da tar jeg i. 

Et nevrodivergent individs mulighet til å fungere i dagens samfunn etablerers først og fremst hjemme og i ung alder, og en tidlig diagnose vil gjøre det mulig å tilpasse og veilede på en slik måte at hen kan få en god start på voksenlivet. Kall det "fungere som vanlig". I mangel på diagnose (evt. veileding/tilpassing) vil SÅKLART faktorer som feil oppdragelse*, støy fra samfunn, egentlig absolutt alt, spille inn på at du får et sabla helvete med å passe inn. Så godt som umulig. Kanskje flere nevro divergente hadde fungert uten diagnose/tilpassing/veiledning hvis samfunnet hadde vært mer gammeldags, kanskje ikke. Vanskelig å si. 

*feil oppdragelse: jeg er autist, er 35 og fikk diagnose nylig. Oppdragelsen var ikke ideel. Hadde jeg vært nevrotypisk hadde ikke oppdragelsen vært like avgjørende for mitt liv videre. Så ja, vi snakker komplikasjoner pga kombinasjon av dagens samfunn og traumer, men det er FORDI jeg er nevrodivergent. Jeg har ikke blitt autist som følge av det. Og ingen av de nevrodivergente jeg kjenner kan jeg heller si det om. Vi har en glitch i hjernen, ferdig snakka. 

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (På 28.6.2024 den 22.57):

Autisme har eksistert lenge, men forekomsten har økt.

Kan jo hende at man har lavere terskel for å utrede folk og at blir mer klar over "skjulte" symptomer. Det kan bety at det ikke nødvendigvis er flere som har autisme i nyere tid, men at et større antall blir oppdaget.

Og så er det vel noe med at det er et spekter. Arbeidsliv og samfunn generelt har blitt smalere, jeg tror at man kan slite mer med symptomene i dagens samfunn enn tidligere. Det er mer stress, mer folk overalt, større krav, flere jobber med store sosiale krav, åpent landskap osv.

Anonymkode: d93c0...820

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og så er det vel noe med at det er et spekter. Arbeidsliv og samfunn generelt har blitt smalere, jeg tror at man kan slite mer med symptomene i dagens samfunn enn tidligere. Det er mer stress, mer folk overalt, større krav, flere jobber med store sosiale krav, åpent landskap osv.

Anonymkode: d93c0...820

Absolutt!

Mange sliter nok mer i dag med symptomene og er nok derfor mer etterspørsel om å bli utredet. Dette med tanke på et ønske om hjelp og tilrettelegging. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Og så er det vel noe med at det er et spekter. Arbeidsliv og samfunn generelt har blitt smalere, jeg tror at man kan slite mer med symptomene i dagens samfunn enn tidligere. Det er mer stress, mer folk overalt, større krav, flere jobber med store sosiale krav, åpent landskap osv.

Anonymkode: d93c0...820

Det tror jeg også. Det handler nok også om at mange jobber har forsvunnet fordi de har blitt tatt over at utlendinger.  Jeg er autist og var på praksisplass på en jobb som på papiret skulle være bra for meg. Men alle som jobbet der var utlendinger og jeg endte med å føle meg utenfor siden de snakket polsk til hverandre. 

Anonymkode: b72ad...b00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 19.00):

Hva tror du? 

Anonymkode: 276f2...3b5

Jeg tror det er et resultat av cocktail-effekten av alle kjemikaliene vi omringer oss med døgnet rundt. Det være seg i luften, i klærne, i husene, i maten osv osv.

For ikke å snakke om all mikroplasten hver og en av oss har i kroppen vår.

Anonymkode: 83e9a...d60

[AnonymBruker]

Jeg tror også at det blir stilt mange slike diagnoser som er feil. Jeg ble selv feildiagnostisert med Asperger som barn, når fakta var at jeg egentlig hadde traumer. Diagnosen ble fjernet og jeg har nå diagnosen kompleks PTSD.

Anonymkode: 345c4...357

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (På 29.6.2024 den 1.20):

Hersketeknikker? Jeg har ikke bedrevet hersketeknikker. Derimot observerer jeg at du ikke vil svare på det jeg spør om.

Helt oppriktig: hvordan vil du forklare dette, hvis du mener at autisme ikke er iboende i dem (barn/voksne)? Dette er et genuint spørsmål til et utsagn jeg siterer direkte fra deg.

Det er ikke det hun mener. Hun mener jo selvsagt at faktisk autisme er medfødt, men at feildiagnoser forekommer hvor autismelignende symptomer skyldes  utenforliggende årsaker. Som meg som hadde symptomer som lignet autisme, men egentlig skyldtes traumer. Og at jeg derfor fikk feil diagnose

Anonymkode: 345c4...357

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (På 29.6.2024 den 2.04):

Veldig synd hvis dem ikke sender videre om nødvendig. Men ofte så er det det flere fagfolk som skal ta en vurdering sammen, noe som kan hjelpe. Tror det var 4 fagfolk i mitt tilfelle og det tror jeg hjelper på å få en bedre vurdering. 
 

Det kan være vanskelig å fange opp hva som egentlig er årsaken i noen tilfeller. Da kan man ende opp som en kasteball i systemet, der man prøver å finne ut om hva som er årsaken.

Når det kommer til emosjonell omsorgssvikt så tror jeg at symptomene kan ligne på autisme, men er av ulik årsak. Dette fordi under utredning så skal dem ha informasjon om tidlig levealder fra flere folk. Tror det er større sannsynlighet får at det blir nevnt emosjonell omsorgssvikt hvis det er flere innblandet. 
 

Men det som ofte er en klar forskjell er hvordan man tenker. Folk med autisme har ofte unik tankegang og har noen har særinteresse. Vil folk som har opplevd omsorgssvikt få særinteresse pga. av det og hvorfor? Selvfølgelig kan alle ha særinteresse og tenke annerledes, men det handler om graden, stereotypiske trekk osv.

 

Ja, mange barn som har opplevd traumer kan ha sterkt kontrollbehov. Å gå veldig opp i en ting / interesse, kan drives av et underliggende behov for å skape seg en kontroll i verden. Å gå veldig opp i en ting, kan også være en avledning fra vonde følelser / minner.

Anonymkode: 345c4...357

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, mange barn som har opplevd traumer kan ha sterkt kontrollbehov. Å gå veldig opp i en ting / interesse, kan drives av et underliggende behov for å skape seg en kontroll i verden. Å gå veldig opp i en ting, kan også være en avledning fra vonde følelser / minner.

Anonymkode: 345c4...357

Jeg og ts snakket om dette tidligere i tråden, så fikk lært litt om det da. Veldig interessant å se hvor like symptomer kan komme av ulik årsak!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 22.11):

Alle jeg kjenner som har fått diagnosen autisme, har opplevd store traumer som bortfall av foreldre, vold og/eller grov omsorgssvikt. De virker paralysert og distansert som om de distanserer seg som en form for selvbeskyttelse mot den tøffe realiteten - traumer. 
 

 

Anonymkode: 5b0f9...000

Ok, de fleste jeg kjenner som er barn i dag og har fått diagnosen kommer fra etablerte hjem og familier uten store traumer så kan man jo kanskje diskutere hva som faller i kategorien traumer, for noen av oss er det omsorgssvikt og vold og for andre så er det fordi man ikke fikk reise på leir. Jeg er overbevist om at autisme og adhd er arvelig for som regel når et barn blir utredet så innser en eller begge foreldrene at de og er autist eller at en besteforelder og er sånn. 

Anonymkode: 37d02...d7a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror også at det blir stilt mange slike diagnoser som er feil. Jeg ble selv feildiagnostisert med Asperger som barn, når fakta var at jeg egentlig hadde traumer. Diagnosen ble fjernet og jeg har nå diagnosen kompleks PTSD.

Anonymkode: 345c4...357

Det stemmer at autisme ligner på en del andre diagnoser så det er nok en del feildiagnoser.  Men det er jo noe annet enn at folk får autisme-diagnose fordi de har for mye skjermtid.  Diagnosene som ligner på autisme er jo typisk andre alvorlige diagnoser som f.eks diagnosen du har. 

Anonymkode: b72ad...b00

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ok, de fleste jeg kjenner som er barn i dag og har fått diagnosen kommer fra etablerte hjem og familier uten store traumer så kan man jo kanskje diskutere hva som faller i kategorien traumer, for noen av oss er det omsorgssvikt og vold og for andre så er det fordi man ikke fikk reise på leir. Jeg er overbevist om at autisme og adhd er arvelig for som regel når et barn blir utredet så innser en eller begge foreldrene at de og er autist eller at en besteforelder og er sånn. 

Anonymkode: 37d02...d7a

Man kan potensielt oppleve traumer som et foster. Tenker for eksempel mye stress kan være traumatisk for fosteret. 
 

Sier ikke at det kan være årsaken til autisme, men bare at når man referer til traume at det kan også kan bety mer «usynlige» traumer. 

[AnonymBruker]

On 6/28/2024 at 7:00 PM, AnonymBruker said:

Jeg tror at de aller fleste som får autisme- og ADHD-diagnoser i dagens samfunn egentlig lider av et samfunn som ikke er tilpasset oss mennesker, kombinert med emosjonell omsorgssvikt og traumatiske belastninger som en aldri får mulighet til å prosessere fordi samfunnet er så hektisk og en aldri har noe tid til egenrefleksjon.

Vi pøser på med skjerm og lyd i alle pauser og er overstimulert herfra til helvete. Og så er en forundret over at flere både er overstimulert av det sosiale, og sliter med hukommelse og konsentrasjon? Det går ikke opp for meg. 

I tillegg tror jeg at vi er kommet til et kollektivt skifte der vår foreldres generasjoner tok et oppgjør med oppdragervold og fysisk vold, der vi nå er blitt såpass i bedring fra det at vi kollektivt kan ta et oppgjør med mangelen på emosjonell tilgjengelighet. Men i stedet for å ha tid til å ta den kollektive, indre prosessen, så er vi på sosiale media og sammenligner oss med andre, og hopetall får autisme og ADHD-diagnoser. 

Jeg tviler overhodet ikke på at individet sliter på de måtene de gjør, jeg bare tror at det ikke er noe iboende dem, men noe som er en konsekvens av mangler i oppveksten og et moderne samfunn som overhodet ikke er tilpasset hvilke behov vi mennesker har. 

Hva tror du? 

Anonymkode: 276f2...3b5

Jeg hadde autisme diagnosen i 15 år. Det øyeblikket jeg kuttet ut familien min så ble jeg magisk bedre og etter noen år alene så ble diagnosen fjernet fordi den visste seg å være feil. Plutselig orket jeg å jobbe, å studere, og leve normalt. Kjennetegnene er veldig like så det er ikke alltid lett å forstå hva som er hva. 

Anonymkode: 4adb2...b10