Jeg tror at 90% av dagens autisme- og ADHD-diagnoser er kombinasjon av dagens samfunn og traumer

[AnonymBruker]

En venninne gjennom hele oppveksten fikk Asberger diagnose i godt boksen alder. Det syns jeg var litt skremmende. Vi har hatt samme interesser og hun har ingen tegn på denne diagnosen slik jeg ser det. Hun har hyperfokus på sine hobbyer og prater muligens på en litt spesiell måte og sier litt rare ting av og til. Hun har derimot fullført masterutdannelse og har en grei jobb. Skjønner egentlig ingenting av dette jeg😅 Kan man ikke få liv å være litt spesiell uten å få en diagnose i dag?

Anonymkode: 3d7e8...28f

[AnonymBruker]

 

Tar du en ct scan av hjernen til folk med infatil autisme så SER du med det blotte øye at den er annerledes .Det er en MEDFØDT tilstand.

Barn og voksne  med adhd  er et stoff i hjernen som gjør impulser annerledes.  ( men noen av  symptomene   på.adhd kan forveksles med omsorgssvikt)

Anonymkode: e9f9d...5fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for et godt og tankevekkende innlegg. 

Du er inne på noe av det jeg ser på som en del av det jeg ser på som utfordringen med all diagnostiseringen. Du sier at du på et vis ønsker en diagnose som en bekreftelse på hvorfor du har vært som du var/er. Og det sier jo implisitt at uten disse diagnosene så er det som at en ikke har noen god grunn. Det blir som at de "gode grunnene" er nevrologiske utviklingsforstyrrelser eller diagnostiske merkelapper. Når realiteten er at enten det er gener, miljø, eller andre faktorer så er jo egentlig alltid naturlig at vi blir som vi blir som resultat av det komplekse samspillet mellom alle faktorene i vårt liv. 

Det bør ikke bli slik at en skal få forståelse og støtte ekstra hvis en har kvalifisert til en diagnose. Jo, en skal få mer lovfestet rettigheter, og det kan en være for. Samtidig så burde jo det heller være slik at en har et bredere spekter generelt for hva en ser på som normalt. Konsekvensen av diagnosekulturen er at en nærmest må ha en diagnose for å få lov å si at ting er vanskelig. 

Jeg vil også nevne en ting jeg la merke til i det du skrev, at du hadde fravær av omsorg og forståelse, men hadde det du trengte. Vel alle menneskebarn trenger omsorg og forståelse, og skaden av mangelen på dette er dessverre ofte større en tilstedeværelsen av vold og påførte traumer. Emosjonell utilgjengelighet hos foreldre frarøver en muligheten til å lære å regulere følelser som er en livsnødvendig ferdighet for å mestre livet. Jeg skal ikke påstå noe om din oppvekst, og samtidig vil jeg likevel få si at det virker som du bagatelliserer ting du har stått i. 

Anonymkode: 276f2...3b5

Takk for svar! Jeg har nok kanskje tendenser til å bagatellisere ting. Trolig fordi jeg ikke vil vise meg sårbar, og kjenne på følelser. Det er siste par årene det har gått mer og mer opp for meg hva jeg har vært gjennom. Først små drypp, siden har jeg tenkt mye. Hvorfor det var slik osv. Men så har jeg klart å snu litt på det og håper jeg klarer å se mer fremover. Det hjelper meg ikke å bare se tilbake og gruble. Men ja, selvsagt hadde det vært fint om det var en eller annen slags "forklaring" på hvorfor det var slik. Jeg undrer meg jo også på oppveksten til foreldrene mine. Og det går litt på samvittigheten min også da jeg ikke vil klandre de. De har jo gjerne sine "grunner" også. Men jeg må se fremover. Og jeg er i en god periode. Jeg har bare måtte omstille meg litt. Tatt mer tak. Blant annet bedre rutiner som trening, lytte til kroppen, har begynt å øve på meditasjon, tenke mer positivt og ikke tillate meg å tenke negativt og tilbake i tid.

Men grunnet mye tanker på fortid, så er det nok normalt å slite med konsentrasjonen, være mer humørsyk osv. Men jeg har troen på at man kan hjelpe seg selv i å utvikle seg. Som person, psykisk og fysisk. Men vi må ha troen på oss selv. Og det har jeg slitt med før, men med gang jeg fikk troen, så begynte det å løsne.

Anonymkode: a26fd...d8f

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Joda, men der foreligger ingen bevis på at personen med adhd har fått riktig diagnose og dermed har for lite av dopamin og noradrenalin. Det kan ikke ses på bilder eller blodprøver. 
 

Anonymkode: 3d7e8...28f

Det er få mentale/ psykiatriske diagnoser som vises på blodprøver eller mr/ ct/ røntgenbilder da. Selv om det kanskje kan tenkes at en hjerneskade eller noe i frontalappen i hjernen er ødelagt, så vil en psykiater og lege i somatikken ofte diskutere hvorfor denne hjernen ser sånn ut. Diagnoser settes jo stort sett etter lange utredninger der pasient er i fokus. Familie og spesielt foreldre bidrar jo også endel ved å besvare en lang rekke spørsmål. Men å tro at psykiatrien vet hva de driver med er ekstremt naivt. Psykologer i fengslene / kriminalomsorgen/ sykehus/ Dps og i primærhelsetjenesten bør ble langt mere ydmyke. De bør ikke konkludere med diagnose for raskt fordi det øker risikoen for at noe er glemt. De som er gode på å stille diagnoser må også være gode på å lete etter alternative forklaringer på utagerende/ antisosial adferd. Hvorfor er en andreklassing så breial/ tøff/ klovn på skolen? Har denne gutten gode relasjoner i bunnen? Har han godt forhold til foreldre, storfamilie og søsken? Er han flink i noe annet enn fag? Fotball? Tror det er allment kjent at psykologi/ psykiatri ikke er en like treffsikker vitenskap som matte/ fysikk og kjemi. Medisin er jo ett ekstremt tungt studiet. I gamle dager var leger litt sett opp til. Respekten for leger, lærere og prester gikk faktisk ned etter hvert som andelen kvinner på studiet gikk opp. 

[Gammelsmurfen]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du er psykolog, siden du kommer med teorier, eller fant du bare ut at nå skal du være hobby-psykolog?

Blir det teorier om hjernekreft og tarmsykdom i morgen, hvis du våkner opp og vil være lege? 

 

 

Anonymkode: c17f9...8de

Geez. Vedkommende har vel rett på å uttrykke sine teorier uten å måtte bli beskyldt for å leke psykolog? Ta'rei ei bolle og hold fingrene unna tastaturet. 

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bare for å legge til: Syns det er dårlig fordi at det da blir sånne fordommer sånn som innlegget her. De som faktisk har disse diagnosene blir ikke tatt seriøst, fordi de blir slengt rundt i hytt og pine.

Anonymkode: 87f46...cc7

Enig her. Har møtt folk som sier de er autister, og når jeg spør når de fikk diagnosen viser det seg at de ikke har diagnose. Folk svarer på 30 spørsmål på en random nettside og tror de har kompetanse og makt til å fjern/ selvdiagnostisere både egne unger og foreldre. Det verste er å ha sykepleier og psykolog i familien. Det har jeg og min mor som kun har jobbet i somatikken tror hun kan mer om min psykiske lidelse enn onkelen min( storebroren til mamma) som jobbet som psykologspesialist fra 1977-2017

[Prinsessa1]

Adhd er ikke svart/hvitt. Viktig å huske på at alle med Adhd er like forskjellige som resten av befolkningen. Vi er en familie på fire, hvor alle har Adhd og en med tourette syndrom, hvor diagnosen vises forskjellig på alle oss. Vi voksne diagnosert i voksen alder. Trådstarter har noen gode poeng, jeg selv har klart meg greit gjennom livet med oppvekst på 90- tallet. Mistanken om Adhd har ligget der i 20 år. Jeg er ganske sikker på at dagens samfunn med overstimulering gjennom sosialemedier, krav osv har vært det som har gjort at jeg har blitt værre. Dvs utmattelse og glemsomhet, urolighet osv. Dette har medført at jeg har gått til utredning i voksen alder. Jeg tolker ikke trådstarter til å si at Adhd ikke finnes, men at samfunnet i dag er med på å trigge mennesker som har dette. Det kan jeg kjenne meg igjen i. Ja Adhd er medfødt, men forskning viser også at sosiokulturell påvirkning kan være med å danne en Adhd diagnose. 

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En venninne gjennom hele oppveksten fikk Asberger diagnose i godt boksen alder. Det syns jeg var litt skremmende. Vi har hatt samme interesser og hun har ingen tegn på denne diagnosen slik jeg ser det. Hun har hyperfokus på sine hobbyer og prater muligens på en litt spesiell måte og sier litt rare ting av og til. Hun har derimot fullført masterutdannelse og har en grei jobb. Skjønner egentlig ingenting av dette jeg😅 Kan man ikke få liv å være litt spesiell uten å få en diagnose i dag?

Anonymkode: 3d7e8...28f

Helt normalt å være spesiell og ikke være på autismespekteret! Hvis man drar på utredning for autisme legges det merke til om man er spesiell pga. autisme eller ikke.

«Alle» med autisme er spesielle, men ikke alle spesielle folk har autisme. 
 

Selv om man klarer seg med jobb og skole så kan ha vansker som ikke andre legger merke til. Skjulte symptomer liker jeg å kalle slikt. ☺️

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vet ikke om det er farlig, men det er jo unødvendig og bortkastet tid. Samtidig så er det jo også mange som har autisme og ADHD som også er traumatisert, så mer utbredt traumebehandling er neppe et problem. Samtidig er jo dette helt praktisk umulig rent ressursmessig. Det måtte foregått mer forebygging og psykoedukasjon i skolevesenet, eventuelt ting som mer ressurser til småbarnsforeldre. 

Det er et godt poeng, og det er viktig å ikke prakke på folk en behandling de ikke ønsker. Jeg har mer tro på forebygging. Og samtidig mer tro på at åpne øynene for virkningen av mangel på omsorg o.l. 

Jeg sovnet litt, men ville si takk for diskusjonen til deg. Det har vært interessant og lærerikt å diskutere med deg. 

Anonymkode: 276f2...3b5

Psykologi er et spennende felt!

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Tja, godt spørsmål. Kanskje ikke som allment, men jo, ja, kollektivt. Jeg tror absolutt på at folk fungerer ulikt nevrologisk, og at i stedet for at vi tilgodegjør oss disse forskjellene plasserer vi merkelapper på de som har tilpasset seg dårligst til det unormale samfunnet vi lever i. Hva tenker du? 

Anonymkode: 276f2...3b5

Vel eg har det som på den tida hadde merkelappen "Atypisk Barneautisme". Fekk faktisk diagnose som 5.åring. Til tross for at eg er født ein gong på 80-talet. Eg lever eit heilt normalt liv og anser ikkje meg sjølv som funksjonsnedsatt i voksen alder. 

1. Autisme er ikkje spesielt, vi er mange. Så mange at det er normalt at ein viss del av befolkninga har det. Det blir operert med svært ulike tal. Eg meiner at det er for ein viss andel av oss ein normal funksjonsvariant og medfødt tilstand i hjernen.

Ein del ekstremt premature får i seinare tid autismediagnoser, kva er årsaka til det? Det er ikkje sikkert dei hadde fått autisme om f.eks dei var terminfødte og slapp unna hjerneblødninger? 

2. Autisme har genuint økt. Kva er årsaka til det? Vi veit ikkje. Eg trur selvfølgelig ikkje det er vaksiner, la oss ikkje gå dit.

https://www.fhi.no/nyheter/2019/andelen-barn-med-autisme-aukar-i-noreg-og-det-er-store-fylkesvise-forskjell/. At fleire blir oppdaga er ein stor grunn, men er det alt? Neppe. 

3. Autisme kan vere alt frå totalt nonverbal og likevel lykkast i samfunnet med tilrettelegging til folk som er ramma relativt lite samanlikna med andre. NRK har ein fin dokumentar som tar for seg ulike variantar, søk etter autisme. Britisk dokumentar. Eg har sjølv arbeida med barn som har autisme og sterke kognitive svikt, og andre medisinske tilstander. Og arbeida med barn som konsekvent ikkje har vist teikn eller prøvd å sosialisera med andre barn (med tiltak) som er fysisk friske. Då snakk om null indremotivert interesse for andre barn. Vi har årlig fleire tilfeller av barn som har autisme. Autisme arter seg også svært ulikt. Det er eit spekter. 

At det førekommer ein slags kollektiv neurodiversitet trur eg lite på.

Men eg trur derimot at vi lever kunstig og unaturleg. Det gjer nokon med befolkninga at alle stirrar ned i ein skjerm konstant. Alle er oppteken med sitt og sine. Vi dyrker det individuelle, vi dyrker oss sjølv. Vi har mindre genuine sosiale interaksjonar. Unge tørr ikkje snakka i telefon eller ringe når det blir krevd. Flokken er borte, ein del folk er einsame i livene sine. 

Det har ingenting med autisme å gjera. 

Ellers ang diagnostisering tenkjer eg det er gunstig om folk trenger tilrettelegging eller kunne hatt utbytte av medisinering. Svært mange av oss hadde selvfølgelig fått ein "lapp" om man kom seg under lupen. Hensikta med ein diagnose er å forstå seg sjølv, andre og økt livsmeistring og behandling. Det er aldri for seint. 

 

Anonymkode: b735a...516

[AnonymBruker]

On 6/28/2024 at 7:09 PM, AnonymBruker said:

At mye skjermtid av typen TikTok og drit som det ødelegger folks evne til fokus og konsentrasjon kan jeg være med på.

Utover det har jeg hatt klare nevrodivergente trekk siden jeg begynte å gå, og det var ikke mye skjermtid på 80-tallet, akkurat.

Anonymkode: d4005...f3b

Samme her. Allerede i barnehagen så folk at jeg var "annerledes" og ikke fikk til ting andre barn fikk til. Nå skjønte de ikke at det var autisme fordi man hadde ikke samme kunnskaper om autisme på 80-tallet som man har i dag. Men da jeg fikk diagnosen som voksen sa psykologen min at jeg ille blitt oppdaget i barnehagen om jeg var ung i dag. Jeg har også en far som fikk autisme-diagnosen like etter meg for da han så at jeg hadde autisme så skjønte hele familien at han også trolig hadde det siden han også har klare autisme-trekk. Men da han var ung så fantes ikke diagnosen autisme slik den gjør nå.  Han fikk også en svært tilrettelagt jobb i kommunen slik at han klarte å jobbe selv om han ikke hadde klart å holde på en vanlig jobb.

Autisme er i svært stor grad arvelig så å si at det skyldes TikTok og lignende blir tullete. Da hadde ikke autisme vært arvelig.

Men jeg tviler ikke på at det finnes folk som tror de har autisme uten å faktisk ha det og uten å ha fått diagnosen.  Disse tror jeg ikke helt forstår hvor hardt man må være rammet av symptomene for å få diagnosene.  Da jeg fikk diagnosen autisme fikk jeg vite at jeg  var helt i nedre grenseland for hva som skulle til for å få diagnosen. Likevel er jeg 40 år og har aldri kysset/hatt sex/hatt kjæreste/ har ikke hatt noen vennskap siden barneskolen hvor foreldre arrangerte alt og bestemte  hvem man skulle leke med, har ikke hatt en ordentlig jobb(jeg har kun hatt ulønnede praksisplasser).  Dette selv om jeg skulle ønske jeg hadde venner, kjæreste og jobb. 

Anonymkode: b72ad...b00

[Lissepasning]

On 6/28/2024 at 7:00 PM, AnonymBruker said:

Jeg tror at de aller fleste som får autisme- og ADHD-diagnoser i dagens samfunn egentlig lider av et samfunn som ikke er tilpasset oss mennesker, kombinert med emosjonell omsorgssvikt og traumatiske belastninger som en aldri får mulighet til å prosessere fordi samfunnet er så hektisk og en aldri har noe tid til egenrefleksjon.

Vi pøser på med skjerm og lyd i alle pauser og er overstimulert herfra til helvete. Og så er en forundret over at flere både er overstimulert av det sosiale, og sliter med hukommelse og konsentrasjon? Det går ikke opp for meg. 

I tillegg tror jeg at vi er kommet til et kollektivt skifte der vår foreldres generasjoner tok et oppgjør med oppdragervold og fysisk vold, der vi nå er blitt såpass i bedring fra det at vi kollektivt kan ta et oppgjør med mangelen på emosjonell tilgjengelighet. Men i stedet for å ha tid til å ta den kollektive, indre prosessen, så er vi på sosiale media og sammenligner oss med andre, og hopetall får autisme og ADHD-diagnoser. 

Jeg tviler overhodet ikke på at individet sliter på de måtene de gjør, jeg bare tror at det ikke er noe iboende dem, men noe som er en konsekvens av mangler i oppveksten og et moderne samfunn som overhodet ikke er tilpasset hvilke behov vi mennesker har. 

Hva tror du? 

Anonymkode: 276f2...3b5

Jeg så en sjokkerende artikkel der de påpekte forundret at det var gjort lite forskning på hvordan samlivsbrudd påvirket barna.

Begge diagnosene du snakker om, har vanskeligheter med å regulere følelser som et symptom. 

Vil ikke påstå at vi har tatt et oppgjør med vold. Vil heller påstå at vi har gjort vold på barna ved å gi de en grunnleggende ustabil tilværelse. 

 

[~ Ada ~]

Vel, det må du gjerne (eller helst ikke) tro, men er jo bare tull og tøys. 

[Lol321]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 19.05):

Du er psykolog, siden du kommer med teorier, eller fant du bare ut at nå skal du være hobby-psykolog?

Blir det teorier om hjernekreft og tarmsykdom i morgen, hvis du våkner opp og vil være lege? 

 

 

Anonymkode: c17f9...8de

Kunne ikke ha skrevet bedre selv!

[AnonymBruker]

ADHD i 4 generasjoner her.. ARV er svaret. Ikke for mye tv eller some.

Permanent lavt produksjon av dopamin i hjernen = ADHD

men om normale  flasher tik tok og insta 10 timer om dagen så kan de sikkert få konsentrasjonsproblemer ja..men ikke adhd

 

Anonymkode: 3fd8a...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 19.00):

Jeg tror at de aller fleste som får autisme- og ADHD-diagnoser i dagens samfunn egentlig lider av et samfunn som ikke er tilpasset oss mennesker, kombinert med emosjonell omsorgssvikt og traumatiske belastninger som en aldri får mulighet til å prosessere fordi samfunnet er så hektisk og en aldri har noe tid til egenrefleksjon.

Vi pøser på med skjerm og lyd i alle pauser og er overstimulert herfra til helvete. Og så er en forundret over at flere både er overstimulert av det sosiale, og sliter med hukommelse og konsentrasjon? Det går ikke opp for meg. 

I tillegg tror jeg at vi er kommet til et kollektivt skifte der vår foreldres generasjoner tok et oppgjør med oppdragervold og fysisk vold, der vi nå er blitt såpass i bedring fra det at vi kollektivt kan ta et oppgjør med mangelen på emosjonell tilgjengelighet. Men i stedet for å ha tid til å ta den kollektive, indre prosessen, så er vi på sosiale media og sammenligner oss med andre, og hopetall får autisme og ADHD-diagnoser. 

Jeg tviler overhodet ikke på at individet sliter på de måtene de gjør, jeg bare tror at det ikke er noe iboende dem, men noe som er en konsekvens av mangler i oppveksten og et moderne samfunn som overhodet ikke er tilpasset hvilke behov vi mennesker har. 

Hva tror du? 

Anonymkode: 276f2...3b5

Tull. 
Tro kan du gjøre i kirka. Her holder vi oss til vitenskap. 

Anonymkode: af77d...15b

[AnonymBruker]

Jeg tror du sier mye fornuftig, legg på ultraprosessert mat også  

Anonymkode: 72ab8...e92

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror du sier mye fornuftig, legg på ultraprosessert mat også  

Anonymkode: 72ab8...e92

Fordi maten kan påvirke hvordan gener uttrykkes? Man da må jo genene vært der fra før av? Tenker hovedsakelig på genregulering fordi faktorer påvirker hvilke gener som utrykkes.

[Loff77]

Eller en generasjon som ikke er vant til å gjøre en skit? Mye av dette er vel arvelig også, hvor lurt er det å få barn når man allerede har en del av disse diagnosene? Jobbe kan man ikke men barn skal man ha uansett

[Kassettspiller]

Loff77 skrev (12 minutter siden):

Eller en generasjon som ikke er vant til å gjøre en skit? Mye av dette er vel arvelig også, hvor lurt er det å få barn når man allerede har en del av disse diagnosene? Jobbe kan man ikke men barn skal man ha uansett

Er det mange uføre med autisme som får barn? Bare lurer på dette siden det er et fåtall autister som har vært eller er i et forhold.