Gå til innhold

Har fasting bare blitt en mer akseptabel måte å si at man sulter seg for å gå ned i vekt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 16.39):

Nei, det er ikke normalt å spise fire måltider om dagen. 1-2 måltider er optimalt,

Kilde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Luksusbia skrev (På 28.6.2024 den 16.40):

Fasting som jeg gjør er ikke å sulte. Men etter å ha droppet frokost og kvelds renner kiloene av ja. Og legen min er imponert

Det er fordi du ligger i et kaloriunderskudd. Dette oppnår du fordi du spiser færre måltider, og dermed inntar du færre kalorier.

Kaloriunderskuddet er det som gjør at kiloene renne av. Fasting er bare en måte å oppnå kaloriunderskudd på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lajlaj skrev (På 28.6.2024 den 16.42):

Fasting er ikke å sulte seg. Det er å gi kroppen ro til å jobbe.

Den får mer enn nok ro til å jobbe, særlig når vi sover på natten. Ekstra faste gir ingen positive effekter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 29.6.2024 den 11.34):

"Studies show that fasting reduces insulin growth factor (IGF-1) levels, a marker for increased cancer risk" og "Fasting may reduce glucose levels in the blood, making it harder for cancers to grow. Cancer cells feed on glucose" 

Var blant ulike ting jeg fikk opp når jeg søkte på dette for å se hva slags forskning de snakket om. Men virker som det bare er noe som man tror kan ha påvirkning, men som ikke er forsket så mye på.

Anonymkode: 842d9...f5c

Dette har ikke noe med faste i seg selv å gjøre, men kaloriunderskudd. Hvis du ligger i et kalorioverskudd tross fasting, så forsvinner alle disse positive effektene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 5.7.2024 den 11.19):

Dette kan man se bl.a. i dokumentaren Eat, Fast, Live longer. Den fins nok på youtube. Leger og BBC som står bak. 

Anonymkode: e3cbd...d0c

Det er feil. Som jeg skrev:

Dette har ikke noe med faste i seg selv å gjøre, men kaloriunderskudd. Hvis du ligger i et kalorioverskudd tross fasting, så forsvinner alle disse positive effektene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uglejenta skrev (På 29.6.2024 den 11.30):

Har du en kilde for å underbygge dette? Det ville jo isåfall vært helt revolusjonerende om forebygging/behandling av kreft var så enkelt

Det er bare vås. Solanum tenker på autofagi, som uansett skjer hele tiden. Har ikke noe med fasting å gjøre. Kaloriunderskudd er det som øker autofagi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 29.6.2024 den 0.08):

Nå er det jo en del fagfolk som mener at ting kan tyde på at det å sulte i en periode kan være bra. Jeg regner med det gjelder så lenge man ikke er eller blir undervektig da, men man har jo sett i de mest ekstreme tilfellene med konsentrasjonsleirfanger som slapp ut, hvor mange som levde utrolig lange liv etterpå som egentlig er ganske overraskende da man egentlig skulle tro at å sulte over flere år på den måten førte til et kortere liv. Det har vel med visse hormoner som utløses når man sulter og det beskytter mot en del sykdommer. Å faste intermitterende kan utløse litt av de samme hormonene mener visse personer i fagmiljøet (uten at dette er bevist enda) fordi man kan lure kroppen til å tro at man sulter uten at man gjør det. 

Anonymkode: 93913...b95

Det kommer nok helt an på hvilke fagfolk du spør. Spør du folk som behandler spiseforstyrrelse på DPS, vil nok mange si at det å «sulte» seg og leve svært restriktivt over tid er det som for mange trigger overspisingslidelse, trøstespising og overvekt. Ironisk nok var det som fikk meg ut av overspisingslidelse (atypisk bulimi - ikke oppkast, men kompenserende atferd) at jeg IKKE fikk lov til å være restriktiv. Et helt år gikk jeg i behandling, og når det var over så hadde jeg ikke gått ned eller opp i vekt. Men etterpå har jeg gått ned uten å følge en spesiell diett eller annet, fordi det endret litt den dårlige sirkelen. Vet ikke om det er hormoner eller hva som var årsaken til det, men kort forklart med enkelt språk så trigger sulting og restriksjon noe i kroppen som gir en ekstrem sultfølelse i kroppen! Så hvis man skal faste er det lurt å begynne forsiktig, og passe på at man får i seg nok (og da heller ikke for mye og feil) mat i spiseperiodene. Noe restriksjon og regler kan funke for mange, så faste er ikke nødvendigvis skadelig. Det kan faktisk hjelpe folk å holde vekt, være mette, komme ut av dårlige vaner og sove bedre hvis man ikke spiser før sengetid. Å spise foran tv, er også en dårlig greie og for mange kan bare det å sette enkle regler for sånne ting være nok til å få et mye mer bevisst forhold til inntak uten at det er usunt 👍🏻

Anonymkode: 802bb...c14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 16.58):

Ser mange som går i forsvar her og skal forklare meg hva fasting er. Jeg vet hva fasting er og jeg vet hvilke helsegevinster det kan gi. Dere trenger ikke komme med argumenter for hvorfor fasting er bra, jeg er 100% enig i at fasting er bra. 😅

Det jeg bekymret meg for er om folk med spiseforstyrrelser kan bruke det som et "skjul". Eller at fasting i seg selv kan trigge spiseforstyrrelser, men at fasting gjør at man registrere ikke dette som noe spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: 842d9...f5c

Det kan absolutt være spiseforstyrrelse i forkledning. Vi er gode på å skjule at vi har en spiseforstyrrelse i de fleste situasjoner og kjenner du noen som er åpen om veldig mange «regler» kan det være et tegn på at det er et anstrengt forhold til mat. Men, spiseforstyrrelser kommer i alle variasjoner. Jeg har uspesifisert spiseforstyrrelse/atypisk bulimi, som betyr at jeg ikke kaster opp. Betyr at jeg kompenserer for overspising ved å trene mye, spise veldig lite andre perioder, misbruker kosttilskudd osv. 

For meg vil faste over lang tid være svært triggende. Men har jeg f.eks 12/12, kan det være med å holde alt i sjakk. I den forstand at jeg verken sulter eller overspiser når jeg har noen faste tidspunkter, måltider og regler å forholde meg til. At det ser ut som det går bra er imidlertid ikke et tegn på at det er det. Jeg har aldri vært så syk, som når andre syns jeg var «flink» og slank etter å ha gått ned en del. Var trent og så sunn ut, kroppen var nok også både sunn og sterk. Men hodet har aldri vært så syk og tvangspreget. Selv tenker jeg faste kan funke, men ikke de ekstreme variantene av det. Det trigger usunne holdninger til mat! 

Anonymkode: 802bb...c14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet før i tråden, men gjentar dette, fordi jeg mener det er vesentlig i forhold til kategorisering av hvilken adferd som betegnes som en spiseforstyrrelse. 

Kjernen er at all underspising eller overspising per patologi kan potensielt være en spiseforstyrrelse. Man kan "skjule" en underspisingslidelse ved å feste det på at "fasting er sunt", og men kan på samme måte "skjule" en overspisingslidelse med å tagge det som #jeg er bare veldig glad i mat. 

Hvor det hele begynner å bli sykelig er difust. En målbar komponent er BMI. Har du en normalvekt så er du i medisinsk forstand sunnere enn dersom du er over eller under denne. Men denne komponenten har også forbehold. Hvor mye mental kapasitet bruker du på kostholdet ditt? Hvor mye opptar det livet ditt? Har du skamfølelse knyttet til kropp og vekt? Unngår du å spise når kroppen din trenger mat? Spiser du selv om kroppen din er mett? 

Fasting i seg selv kan hjelpe noen og trigge andre. Men biologisk har likevel fasting flere helsefordeler enn ulemper. 

Anonymkode: 89b53...016

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 16.33):

Hvis jeg sier til noen at jeg ikke spiser og bare sulter meg for å gå ned i vekt så vil jo de fleste sikkert mene at dette ikke er bra og si at det høres ut som spiseforstyrrelse og så dra inn alle mulige negative ting ved å ikke spise.

Men hvis jeg sier at jeg faster (som er i utgangspunktet akkurat samme prinsipp, altså at man ikke spiser på lange perioder) så syns folk at det er veldig bra og syns det er imponerende at jeg har "viljestyrke og motivasjon" til å klare å gå så lenge uten å spise. Og så begynner de å prate om alt det positive de har hørt om fasting med redusert sensitivitet til insulin, hvordan ketoner påvirker kroppen, autofagi og hvordan det kan være forebyggende mot demens, osv.

Så, ja jeg lurer på om fasting bare er en mer akseptabel måte å si at man sulter seg uten at folk skal skjønne at man sliter med forholdet til mat og kanskje egentlig har en spiseforstyrrelse i bunn / eller at fasting som begynte med riktig utgangspunkt kan føre til en spiseforstyrrelse som folk egentlig ikke da legger merke til?

Tanker?

Anonymkode: 842d9...f5c

For noen tror jeg det, og for andre tror jeg, dessverre også at det er en måte å skjule og rettferdiggjøre overfor seg selv å «binge» - «jeg har jo ikke spist på x antall timer, så nå kan jeg endelig spise» og så går man amok men det er greit, for snart skal man jo faste igjen,

dette gjelder ikke alle, jeg kjenner til mange som får et friere forhold til mat via periodisk faste i form av at de tenker mindre på mat og det får mindre fokus. Det kan slå ut alle veier og en skal være ganske bevisst og mentalt sterk for å innse det når usunne tanker og mønstre oppstår, for det er så lett p begrunne det med nettopp «men jeg faster jo»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jabx skrev (15 timer siden):

Den får mer enn nok ro til å jobbe, særlig når vi sover på natten. Ekstra faste gir ingen positive effekter.

Tuller du? Det bidrar til blant annet bedre cellefornyelse i kroppen.

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lajlaj skrev (3 minutter siden):

Tuller du? Det bidrar til blant annet bedre cellefornyelse i kroppen.

Bare svada.

Anonymkode: 082d3...e35

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fastet, sultet jeg meg ikke.

Anonymkode: 7633e...3fe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bare svada.

Anonymkode: 082d3...e35

Forskning tilbake fra 70 tallet til idag er uenig med deg 😁

Anonymkode: a9db2...e14

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 16.33):

Hvis jeg sier til noen at jeg ikke spiser og bare sulter meg for å gå ned i vekt så vil jo de fleste sikkert mene at dette ikke er bra og si at det høres ut som spiseforstyrrelse og så dra inn alle mulige negative ting ved å ikke spise.

Men hvis jeg sier at jeg faster (som er i utgangspunktet akkurat samme prinsipp, altså at man ikke spiser på lange perioder) så syns folk at det er veldig bra og syns det er imponerende at jeg har "viljestyrke og motivasjon" til å klare å gå så lenge uten å spise. Og så begynner de å prate om alt det positive de har hørt om fasting med redusert sensitivitet til insulin, hvordan ketoner påvirker kroppen, autofagi og hvordan det kan være forebyggende mot demens, osv.

Så, ja jeg lurer på om fasting bare er en mer akseptabel måte å si at man sulter seg uten at folk skal skjønne at man sliter med forholdet til mat og kanskje egentlig har en spiseforstyrrelse i bunn / eller at fasting som begynte med riktig utgangspunkt kan føre til en spiseforstyrrelse som folk egentlig ikke da legger merke til?

Tanker?

Anonymkode: 842d9...f5c

Du må ikke sammenligne sulting og faste, men slanking og faste. Alle de positive kommentarene kan også en som klarer å slanke seg få. Spiseforstyrrelser kommer i alle former, og kan starte på mange forskjellige måter.

Anonymkode: e276e...2d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 16.33):

Hvis jeg sier til noen at jeg ikke spiser og bare sulter meg for å gå ned i vekt så vil jo de fleste sikkert mene at dette ikke er bra og si at det høres ut som spiseforstyrrelse og så dra inn alle mulige negative ting ved å ikke spise.

Men hvis jeg sier at jeg faster (som er i utgangspunktet akkurat samme prinsipp, altså at man ikke spiser på lange perioder) så syns folk at det er veldig bra og syns det er imponerende at jeg har "viljestyrke og motivasjon" til å klare å gå så lenge uten å spise. Og så begynner de å prate om alt det positive de har hørt om fasting med redusert sensitivitet til insulin, hvordan ketoner påvirker kroppen, autofagi og hvordan det kan være forebyggende mot demens, osv.

Så, ja jeg lurer på om fasting bare er en mer akseptabel måte å si at man sulter seg uten at folk skal skjønne at man sliter med forholdet til mat og kanskje egentlig har en spiseforstyrrelse i bunn / eller at fasting som begynte med riktig utgangspunkt kan føre til en spiseforstyrrelse som folk egentlig ikke da legger merke til?

Tanker?

Anonymkode: 842d9...f5c

Jeg faster 5 dager i strekk annen hver måned. Ikke grunnet vekt og utseende men rett og slett for min mentale helse.

 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...