Gå til innhold

Har fasting bare blitt en mer akseptabel måte å si at man sulter seg for å gå ned i vekt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvis jeg sier til noen at jeg ikke spiser og bare sulter meg for å gå ned i vekt så vil jo de fleste sikkert mene at dette ikke er bra og si at det høres ut som spiseforstyrrelse og så dra inn alle mulige negative ting ved å ikke spise.

Men hvis jeg sier at jeg faster (som er i utgangspunktet akkurat samme prinsipp, altså at man ikke spiser på lange perioder) så syns folk at det er veldig bra og syns det er imponerende at jeg har "viljestyrke og motivasjon" til å klare å gå så lenge uten å spise. Og så begynner de å prate om alt det positive de har hørt om fasting med redusert sensitivitet til insulin, hvordan ketoner påvirker kroppen, autofagi og hvordan det kan være forebyggende mot demens, osv.

Så, ja jeg lurer på om fasting bare er en mer akseptabel måte å si at man sulter seg uten at folk skal skjønne at man sliter med forholdet til mat og kanskje egentlig har en spiseforstyrrelse i bunn / eller at fasting som begynte med riktig utgangspunkt kan føre til en spiseforstyrrelse som folk egentlig ikke da legger merke til?

Tanker?

Anonymkode: 842d9...f5c

  • Liker 13
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis du sulter på faste så gjør du noe feil. 

Anonymkode: f50c2...444

  • Liker 30
  • Nyttig 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du sulter på faste så gjør du noe feil. 

Anonymkode: f50c2...444

Hva skal det bety da? Jeg snakker ikke om intermittent fasting og at man spiser for lite og sulter i "spisevinduene". jeg mener faste som når folk faster 2-3 døgn på rad og så spiser vanlig i noen dager og så faster flere dager igjen.

Anonymkode: 842d9...f5c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke normalt å spise fire måltider om dagen. 1-2 måltider er optimalt, og da faster man fort 3/4 av døgnet som er veldig bra for kroppen.

Anonymkode: 82960...eab

  • Liker 13
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sulter du, så går du rundt dulte. 

Når man faster, så kjenner man ikke på så mye sult kanskje litt i starten

Jeg faster pga min ibs og revmatisme kroppen er mer fornøyd, at jeg går ned i vekt samtidig ser jeg på som et pluss. 

Anonymkode: b98e3...3b8

  • Liker 4
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere jeg kjenner sier det skal være sunt å faste og har fordeler med seg. I enkelte kulturer og religioner er også faste en del av dem.  Jeg er en som ikke kunne ha vurdert å faste pågrunn av tidligere erfaringer med spiseforstyrrelser som blir trigget av det og ser heller ikke hvorfor faste skulle være positivt iforhold til å skape enda mer skam når det kommer til mat. Enkelte takler den psykiske delen av fasting og andre ikke. Men å sulte seg slank er var vell aldri utgangspunktet til hvorfor folk faster innenfor religioner og kulturer. 

Anonymkode: a29bd...d23

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Luksusbia

Fasting som jeg gjør er ikke å sulte. Men etter å ha droppet frokost og kvelds renner kiloene av ja. Og legen min er imponert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen er vel at de som faster har en plan de følger; de vet hvor når de skal faste og når de kan spise. De lar ikke være å spise og passer på å få i seg næringsstoffer når de først spiser. 

Anonymkode: 08c12...355

  • Liker 12
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis jeg sier til noen at jeg ikke spiser og bare sulter meg for å gå ned i vekt så vil jo de fleste sikkert mene at dette ikke er bra og si at det høres ut som spiseforstyrrelse og så dra inn alle mulige negative ting ved å ikke spise.

Men hvis jeg sier at jeg faster (som er i utgangspunktet akkurat samme prinsipp, altså at man ikke spiser på lange perioder) så syns folk at det er veldig bra og syns det er imponerende at jeg har "viljestyrke og motivasjon" til å klare å gå så lenge uten å spise. Og så begynner de å prate om alt det positive de har hørt om fasting med redusert sensitivitet til insulin, hvordan ketoner påvirker kroppen, autofagi og hvordan det kan være forebyggende mot demens, osv.

Så, ja jeg lurer på om fasting bare er en mer akseptabel måte å si at man sulter seg uten at folk skal skjønne at man sliter med forholdet til mat og kanskje egentlig har en spiseforstyrrelse i bunn / eller at fasting som begynte med riktig utgangspunkt kan føre til en spiseforstyrrelse som folk egentlig ikke da legger merke til?

Tanker?

Anonymkode: 842d9...f5c

Fasting er ikke å sulte seg. Det er å gi kroppen ro til å jobbe. Med dagens kosthold og måte å spise på, så gjør vi ikke det. 

  • Liker 7
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva skal det bety da? Jeg snakker ikke om intermittent fasting og at man spiser for lite og sulter i "spisevinduene". jeg mener faste som når folk faster 2-3 døgn på rad og så spiser vanlig i noen dager og så faster flere dager igjen.

Anonymkode: 842d9...f5c

Da må du presisere det da. Tviler på at det er så vanlig å gå i dagesvis uten mat. 

Anonymkode: f50c2...444

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å faste er ikke synonymt med å sulte. Å småspise trigger sultfølelse hos meg, når jeg faster tenker jeg ikke på mat i det hele tatt.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, her føler jeg mange har misforstått. Jeg bruker ordet sult, fordi det er det mange tenker hvis man sier man ikke har spist på lenge at man "sulter seg". Men jeg mener ikke at alle som faster går rundt og er SULTNE, det er noe helt annet. Jeg vet selv at man kan kjenne litt sult på faste, men at denne forsvinner etterhvert. Men det jeg spør om er: Er det mer akseptabelt i samfunnet å si at man faster som en grunn for hvorfor man ikke spiser og at dette er mer akseptabelt enn hvis man gjør akkurat samme i en spiseforstyrrelse hvor man ikke spiser på en lengre periode?

Anonymkode: 842d9...f5c

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg, ts. Det er en måte å kutte måltider på som nå har fått et fæncy navn og som dermed er med godtatt. Det er jo en form for sult når man går ned i vekt, selv om man ikke kjenner på sulten. Det gjør man ikke når man kaller det for noe annet heller 😆

jeg sier ikke at det er dumt eller feil! Jeg tror på at det er sunt, både å gå ned i vekt om man er overvektig, og å spise færre måltider. Nei til mellombar og dets like 😁

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Solanum

Jeg har fastet siden jeg var tenåring. Nå er jeg 50+. Jeg er fra et annet land og en annen kultur. 

Å faste jevnt er en fin måte å bli kvitt matprat i hodet på. Og så rydder fasten opp i kroppen. Når det er tomt for alt spiser kroppen dårlige celler. 

Jeg er normalvektig og aldri sulten. 

 

Endret av Solanum
Tatt bort udokumentert påstand.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der skrev jeg mens ts skrev, og etter ts sin oppklaring er jeg minst like enig som over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da må du presisere det da. Tviler på at det er så vanlig å gå i dagesvis uten mat. 

Anonymkode: f50c2...444

Når jeg begynte å se på det med fasting så var det jo mye snakk om det å faste 2-3 døgn eller mer hvor man ikke spiser noe som helst mat og kun drikker vann, svart kaffe eller te. Og de sa hvor mye helsegevinst det kunne gi. Når jeg kom mer inn i det og begynte å se på apper som handlet om fasting som f.eks. en app jeg tror het LIFE. Der kunne man lage "grupper" hvor man kunne se hvor lenge andre drev å fastet. Det jeg merket var ekstremt mye grupper med unge jenter/damer som fastet i mange, mange døgn som jeg mener egentlig bunner i en spiseforstyrrelse, og at disse brukte fasting og faste apper for å gå ned i vekt på en "akseptabel måte" fordi det er "fasting" og ikke "sulting". Forstår du hva jeg mener?

Anonymkode: 842d9...f5c

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvis man ser tilbake på historien, vet vi at mennesker kunne gå lenge uten å spise. De spiste få og store måltider, rett og slett fordi de ikke hadde annet valg. Kunne være mer mat i visse perioder, enn i andre også. Pga. årstid, tilgjengelighet etc. De ble jo heller sjelden særlig gamle, sultet ihjel og døde unge pga. slit. 

Hva som er optimalt er nok litt ulikt fra person til person, med tanke på livsstil og hverdag, vekt og kroppstype! Å sulte seg i lange perioder er skadelig for mange, fordi det blant annet trigger overspising, spiseforstyrrelser etc. 

Faste kan gjøres på ulike måter. I korte eller lengre perioder. Men de fleste som lykkes med fasting, spiser mye sunn mat i spiseperiodene og overdriver ikke hvor lenge de faster av gangen. Hvis man spiser i 8-10 timer daglig, får man i seg tre gode måltider f.eks. og kan holde seg mett i fasteperioder. 
 

Noe som er sikkert, er at det å spise mye hele tiden eller lite over lang tid, ikke er bra! Spiser man mye hele tiden, bør det være fordi man er aktiv og en idrettsutøver kan jo føle de spiser stort sett hele tiden. Da er det jo nødvendig. 

Å være litt restriktiv i dagens samfunn og overflod, blir nok mer og mer nødvendig fordi aktivitetsnivået er mindre og inntaket større, jevnligere og ikke minst mer næringstett. Å si at man ikke spiser etter åtte på kvelden, er vel greit om det funker for den det gjelder. Uansett hva man gjør er ekstreme metoder sjelden hensiktsmessig! 

Hilsen ei som har hatt både spiseforstyrrelser og har en utdanning i ernæring/idrett (kan en del og vet at det sjelden er et enkelt svar på hva som funker for folk, det varierer)

Anonymkode: 802bb...c14

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er denne frykten for sulten som har en del av skylda for at vi er overvektige. Og behovet for å spise seg fullstendig mett til alle måltider. Man tåler fint å gå sulten i noen timer, det er bare snakk om tilvenning. 

Anonymkode: 98997...402

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen er om du faster for fastens effekt eller om du faster for å kamuflere at du sulter deg.

I sistnevnte er det et problem, i førstnevnte er det ikke.

Det kan ikke generaliseres, men handler om hvert enkelt tilfelle. For noen er det helsebringende, for noen er det helseskadelig, alt etter formål og form.

 

Anonymkode: c116e...8e2

  • Liker 3
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når jeg begynte å se på det med fasting så var det jo mye snakk om det å faste 2-3 døgn eller mer hvor man ikke spiser noe som helst mat og kun drikker vann, svart kaffe eller te. Og de sa hvor mye helsegevinst det kunne gi. Når jeg kom mer inn i det og begynte å se på apper som handlet om fasting som f.eks. en app jeg tror het LIFE. Der kunne man lage "grupper" hvor man kunne se hvor lenge andre drev å fastet. Det jeg merket var ekstremt mye grupper med unge jenter/damer som fastet i mange, mange døgn som jeg mener egentlig bunner i en spiseforstyrrelse, og at disse brukte fasting og faste apper for å gå ned i vekt på en "akseptabel måte" fordi det er "fasting" og ikke "sulting". Forstår du hva jeg mener?

Anonymkode: 842d9...f5c

Hvorfor navngir du denne appen? Hvis det er så usunt og skadelig der inne?
Du vet jo også at de som faster for å kamuflere sykdom går inn i slike apper, det betyr ikke at hvermansen som faster har det likt.

Anonymkode: c116e...8e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...