Krangling med barnefar, hjelp!

[AnonymBruker]

Trenger litt tips fra dere her inne… Jeg har nå vært sammen med baby i nesten 1 år 24/7, pappaen jobber mandag til fredag 07-15:00. Jeg har nettopp startet i jobb igjen og han er hjemme i perm. Vi krangler en del da baby er ekstremt krevende og gråter mye, har alltid vært det. Jeg jobber turnus og jobber cirka 3-4 vakter i uken. Når jeg har fri forventer pappaen at jeg tar henne en god del. Jeg kjenner en slags bitterhet inni meg fordi jeg vil gjerne at han skal kjenne på hvordan det er å være med henne 24/7 sånn som jeg gjorde 5 dager i uken, men han slipper jo det når jeg bare jobber 3-4 vakter i uken dag og kveldsvakter. Det er ingen konkurranse, men jeg føler han alltid bare legger henne på meg når jeg har fri, fordi han «er så sliten og må slappe av litt». Det var jeg også i et helt år men ingen avlastet meg utenom i helgene liksom… Og fremdeles da måtte jeg ta henne en god del av tiden i helgene når han hadde fri. Hva tenker dere? Burde han være mer med henne sånn som jeg var i nesten ett år, eller må jeg bare godta å ha det sånn at jeg tar henne like mye som han når jeg jobber så lite og er mye hjemme? Høres jo ut som ingen vil være med henne, det er absolutt ikke det jeg mener, hun er bare ekstremt krevende og gråter veldig mye så det blir veldig tungt i lengden… Når jeg jobber kveld så har han alenetid fra 18-22:00 (hun legger seg 18:00), han har alenetid timene før jeg skal på kveldsvakter, alenetid når jeg kommer hjem fra dagvakt og 50% alenetid når jeg har fri. Jeg tar henne noen timer før kveldsvakter, hele kvelden når jeg kommer hjem fra dagvakter, og 50% av tiden de dagene jeg har fri. Jeg har dermed nesten ALDRI alenetid da jeg enten er med henne, sover eller så jobber jeg… Ofte når jeg spør om han kan ta henne litt når jeg har fri så er det «føler du aldri vil være med datteren din jeg?». Jeg er også gravid på ny og sliter mye med kvalme og utmattelse nå.. Håper noen har noen gode tips til oss🥺

Anonymkode: cd041...1e7

[AnonymBruker]

Han bør absolutt være mer med henne. Det er ikke sånn at mor alltid skal være "default-parent" når begge har fri. 

Anonymkode: 52767...174

[AnonymBruker]

Du skulle aldri trengt å hatt henne 24/7 mens du var i perm. Han skal selvfølgelig ha henne mye mer. 

Anonymkode: c44a5...b7a

[AnonymBruker]

Han er en dust og vil neppe forandre seg. Du skulle ha forventet mer i din permisjon. Ta han med til lege, jordmor, terapeut eller noen som kan gi ham en liten realitetsorientering. 

Anonymkode: e30c8...d5d

[AnonymBruker]

Godt dere snart får en ny baby da  

Anonymkode: faeca...8f4

[AnonymBruker]

Gå ut av huset mer, dra på trening. Da er du ikke tilgjengelig. 

Anonymkode: 68e86...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Godt dere snart får en ny baby da  

Anonymkode: faeca...8f4

💯

Anonymkode: 4bda5...b68

[AnonymBruker]

Ordet «alenetid» er brukt fem ganger i HI. Alenetid er vel egentlig noe man velger vekk en tiårs tid når man velger å sette barn til verden? Nå er en nye baby på vei, jeg tror dere bør være klar over at det er tid for å vinke farvel til alenetiden deres.

Anonymkode: 6b13d...9ec

[got2go]

Si til han nøyaktig ordrett hva du har skrevet her. Da vil det nok være vanskelig for han å argumentere tilbake. 

[AnonymBruker]

Hvorfor få flere barn når kjemien mellom deg og far er så dårlig? 

Gjør han noe annet hjemme da? 

Anonymkode: 25e09...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trenger litt tips fra dere her inne… Jeg har nå vært sammen med baby i nesten 1 år 24/7, pappaen jobber mandag til fredag 07-15:00. Jeg har nettopp startet i jobb igjen og han er hjemme i perm. Vi krangler en del da baby er ekstremt krevende og gråter mye, har alltid vært det. Jeg jobber turnus og jobber cirka 3-4 vakter i uken. Når jeg har fri forventer pappaen at jeg tar henne en god del. Jeg kjenner en slags bitterhet inni meg fordi jeg vil gjerne at han skal kjenne på hvordan det er å være med henne 24/7 sånn som jeg gjorde 5 dager i uken, men han slipper jo det når jeg bare jobber 3-4 vakter i uken dag og kveldsvakter. Det er ingen konkurranse, men jeg føler han alltid bare legger henne på meg når jeg har fri, fordi han «er så sliten og må slappe av litt». Det var jeg også i et helt år men ingen avlastet meg utenom i helgene liksom… Og fremdeles da måtte jeg ta henne en god del av tiden i helgene når han hadde fri. Hva tenker dere? Burde han være mer med henne sånn som jeg var i nesten ett år, eller må jeg bare godta å ha det sånn at jeg tar henne like mye som han når jeg jobber så lite og er mye hjemme? Høres jo ut som ingen vil være med henne, det er absolutt ikke det jeg mener, hun er bare ekstremt krevende og gråter veldig mye så det blir veldig tungt i lengden… Når jeg jobber kveld så har han alenetid fra 18-22:00 (hun legger seg 18:00), han har alenetid timene før jeg skal på kveldsvakter, alenetid når jeg kommer hjem fra dagvakt og 50% alenetid når jeg har fri. Jeg tar henne noen timer før kveldsvakter, hele kvelden når jeg kommer hjem fra dagvakter, og 50% av tiden de dagene jeg har fri. Jeg har dermed nesten ALDRI alenetid da jeg enten er med henne, sover eller så jobber jeg… Ofte når jeg spør om han kan ta henne litt når jeg har fri så er det «føler du aldri vil være med datteren din jeg?». Jeg er også gravid på ny og sliter mye med kvalme og utmattelse nå.. Håper noen har noen gode tips til oss🥺

Anonymkode: cd041...1e7

1 -  han kommer neppe til å endre seg 

2 - alenetid er ikke eksisterende med små barn i hus - særlig med en slik far. 

3 - dine forventinger matcher overhode ikke hans planer. 

4 - du kan prøve å snakke med han om disse tingene, men stor sjanse for at du har fått barn med en mann som ser ting veeeeeldig annerledes enn deg - og det får du ikke endret.

 

Anonymkode: 58342...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ordet «alenetid» er brukt fem ganger i HI. Alenetid er vel egentlig noe man velger vekk en tiårs tid når man velger å sette barn til verden? Nå er en nye baby på vei, jeg tror dere bør være klar over at det er tid for å vinke farvel til alenetiden deres.

Anonymkode: 6b13d...9ec

Det er svært relevant når pappan har masse av det og mor ingenting. 

Anonymkode: c44a5...b7a

[AnonymBruker]

Tittelen og halve første innlegg, helt til ny baby på vei ble nevnt, forvirret meg til å tro at dere ikke har vært sammen siden før barnet ble født, at dette er en person du forsøker å samkjøre livet ditt med, men ikke er partneren til. 

Jeg bare nevner det. 

Anonymkode: ddeb1...3d6

[AnonymBruker]

Noe av det mest interessante med disse trådene er hvor lite opplyst kvinner er om fars forhold til sine egne barn, når det starter å bygge bånd, når far føler er trygghet for barnet osv.. 

Når skal det gå opp far mødre at fars tilknytning til et barn skiller seg fra mødres tilknytning til barnet som har gått gravid i 9 måneder, som føder barnet og som mater barnet 24/7 de første to månedene med egen kropp/mat. Det gir en tilknytning på 11 måneder til barnet før de fleste begynner å bli trygge på barnet. 

Så hvorfor forventer dere at far ha en like sterk tilknytning til barnet etter 2 eller 4  måneder ? 

Anonymkode: 1f83b...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Noe av det mest interessante med disse trådene er hvor lite opplyst kvinner er om fars forhold til sine egne barn, når det starter å bygge bånd, når far føler er trygghet for barnet osv.. 

Når skal det gå opp far mødre at fars tilknytning til et barn skiller seg fra mødres tilknytning til barnet som har gått gravid i 9 måneder, som føder barnet og som mater barnet 24/7 de første to månedene med egen kropp/mat. Det gir en tilknytning på 11 måneder til barnet før de fleste begynner å bli trygge på barnet. 

Så hvorfor forventer dere at far ha en like sterk tilknytning til barnet etter 2 eller 4  måneder ? 

Anonymkode: 1f83b...b36

Man kan da bidra like mye, selv om man har en annen tilknytning. 

Anonymkode: 52767...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Noe av det mest interessante med disse trådene er hvor lite opplyst kvinner er om fars forhold til sine egne barn, når det starter å bygge bånd, når far føler er trygghet for barnet osv.. 

Når skal det gå opp far mødre at fars tilknytning til et barn skiller seg fra mødres tilknytning til barnet som har gått gravid i 9 måneder, som føder barnet og som mater barnet 24/7 de første to månedene med egen kropp/mat. Det gir en tilknytning på 11 måneder til barnet før de fleste begynner å bli trygge på barnet. 

Så hvorfor forventer dere at far ha en like sterk tilknytning til barnet etter 2 eller 4  måneder ? 

Anonymkode: 1f83b...b36

Så idiotisk. Fedre får bedre tilknytning jo mer tid de tilbringer med barna, derfor bør de ha babyen så mye som mulig når de er hjemme. Det er ikke nødvendig å mate 24/7. 

Anonymkode: c44a5...b7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Trenger litt tips fra dere her inne… Jeg har nå vært sammen med baby i nesten 1 år 24/7, pappaen jobber mandag til fredag 07-15:00. Jeg har nettopp startet i jobb igjen og han er hjemme i perm. Vi krangler en del da baby er ekstremt krevende og gråter mye, har alltid vært det. Jeg jobber turnus og jobber cirka 3-4 vakter i uken. Når jeg har fri forventer pappaen at jeg tar henne en god del. Jeg kjenner en slags bitterhet inni meg fordi jeg vil gjerne at han skal kjenne på hvordan det er å være med henne 24/7 sånn som jeg gjorde 5 dager i uken, men han slipper jo det når jeg bare jobber 3-4 vakter i uken dag og kveldsvakter. Det er ingen konkurranse, men jeg føler han alltid bare legger henne på meg når jeg har fri, fordi han «er så sliten og må slappe av litt». Det var jeg også i et helt år men ingen avlastet meg utenom i helgene liksom… Og fremdeles da måtte jeg ta henne en god del av tiden i helgene når han hadde fri. Hva tenker dere? Burde han være mer med henne sånn som jeg var i nesten ett år, eller må jeg bare godta å ha det sånn at jeg tar henne like mye som han når jeg jobber så lite og er mye hjemme? Høres jo ut som ingen vil være med henne, det er absolutt ikke det jeg mener, hun er bare ekstremt krevende og gråter veldig mye så det blir veldig tungt i lengden… Når jeg jobber kveld så har han alenetid fra 18-22:00 (hun legger seg 18:00), han har alenetid timene før jeg skal på kveldsvakter, alenetid når jeg kommer hjem fra dagvakt og 50% alenetid når jeg har fri. Jeg tar henne noen timer før kveldsvakter, hele kvelden når jeg kommer hjem fra dagvakter, og 50% av tiden de dagene jeg har fri. Jeg har dermed nesten ALDRI alenetid da jeg enten er med henne, sover eller så jobber jeg… Ofte når jeg spør om han kan ta henne litt når jeg har fri så er det «føler du aldri vil være med datteren din jeg?». Jeg er også gravid på ny og sliter mye med kvalme og utmattelse nå.. Håper noen har noen gode tips til oss🥺

Anonymkode: cd041...1e7

Han burde det ja.

Men husk det finnes 100% alenemødre der ute så du kan ikke klage heller! Jeg oppdro 2 stk alene. Far borte.

Anonymkode: ec84e...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han burde det ja.

Men husk det finnes 100% alenemødre der ute så du kan ikke klage heller! Jeg oppdro 2 stk alene. Far borte.

Anonymkode: ec84e...80f

Hva i alle dager har det med TS å gjøre? Selvfølgelig skal hun klage når far er tilstede, men driter i å gjøre sin del, det er to totalt forskjellige situasjoner. 

At du er bitter for din situasjon gjør ikke at alle menn skal få lov til å ligge på sofaen mens dama løper etter barna døgnet rundt🙄

Anonymkode: c44a5...b7a