6. året på rad barnefar dropper ferie med barna våre…

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og barna bor hos barnefar 50% av tiden. Barnefar har en ny samboer som han har ett barn sammen med. Hver sommer drar barnefar på ferie sammen med sin nye samboer og deres felles barn, de legger ferien sin alltid til de ukene barna våre er hos meg. Barna våre har aldri vært på ferie med barnefar, etter at han ble skilt. Barna våre er nå 11 og 7 år, eldstemann begynner å skjønne tegningen nå, og har snakket med meg om at det er urettferdig. Eldstemann på 11 år har også snakket med pappaen sin om dette flere ganger og barnefar «lover» hver gang «neste sommer skal dere få være med». Men barnefar ender alltid opp med å dra på ferie med sin samboer og deres felles barn likevel. Dette skjedde i år også, men denne gangen holdt barnefar ferien skjult, helt frem til de faktisk reiste. Eldstemann fikk sjokk da han plutselig så feriebilder av dem på Facebook. Nå er eldste sur og lei seg, jeg prøver å trøste han med at vi skal reise vekk om noen uker vi også. Men jeg tror følelsene hans tar overhånd nå fordi han føler seg ekskludert i familien til barnefar. 
 

Jeg forteller han at det er lite han og (jeg) får gjort med dette, utover det å snakke med barnefar. Og at han heller kan glede seg over feriene vi drar på sammen. Jeg reiser på ferie med ungene hvert år og vi har fine ferier vi også selvom vi aldri reiser til Bali, Thailand, USA og Maldivene, slik barnefar og familien hans gjør. Vi drar som regel på chartertur til Spania, Tyrkia eller så drar vi på storbyferier her i Europa. 
 

Det eldstemann synes er verst er pratingen om feriene etterpå, og at barnefar kniper igjen på både mat, drikke og andre fornøyelser resten av året for å få råd til de dyre feriene sine. Det blir aldri en tur til Tusenfryd eller badeland når han er hos far heller fordi de har brukt så mye på ferien sin/sparer til ferien. Det blir også mat og drikke av billigste sort, rimelige bursdags - og julegaver fordi de sparer til ferier. 
 

Jeg vet at dette egentlig er ett ikke-problem. Det er langt mer synd på barn som aldri får ferie fordi foreldrene har dårlig råd. Nå får begge mine barn utenlandsferie årlig med meg og det er ikke en menneskerett å reise til Bali bare fordi familien til far gjør det. Føler likevel jeg må anerkjenne følelsene til eldstemann som synes dette er verdens undergang akkurat nå. Min yngste bryr seg heldigvis ikke om dette. 
 

Hva tenker dere om dette? Har noen opplevd lignende? Hvordan håndterte dere følelsene til barna rundt dette?

Anonymkode: 2b42d...bce

[svartkatt]

Vil barnefar egentlig ha barna 50%? Kan tenke meg at jeg som barn ikke hadde villet være der så mye.. 

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke et ikke-problem! Det er noe helt annet når en familie med dårlig råd blir nødt å være hjemme hver ferie. Barnefar VELGER å prioritere sin samboer fremfor sine to eldste gjennom hele året. Det er jo helt forferdelig. 

Du kan selvfølgelig ikke gjøre noe annet enn å anerkjenne følelsene deres. Og ikke prøv å "muntre" de opp med at du tar de med på ferie, det er ikke egentlig relevant. Barnefar velger barna sine bort til fordel for samboeren og det yngste barnet. Har viser med handling og penger at han elsker de mer. Dette har skadet relasjonen mellom far og barn på en måte som bare far kan forsøke å reparere. Hvis han vil da...

Du kan nevne for den eldste når den fyller 12 år så kan de bestemme hvor de vil bo fulltid. Det gir barnet autonomi som det ikke har i dag i relasjonen med far.

Anonymkode: a86c3...add

[AnonymBruker]

Stakkars unger! En far som forskjellsbehandler på denne måten? Dette er ikke "en ikke sak". Skjønner godt at barnet ditt er lei seg. Hadde sagt rett ut til far at han må skjerpe seg! 

Anonymkode: 4d2c0...0b4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er absolutt ikke et ikke-problem! Det er noe helt annet når en familie med dårlig råd blir nødt å være hjemme hver ferie. Barnefar VELGER å prioritere sin samboer fremfor sine to eldste gjennom hele året. Det er jo helt forferdelig. 

Du kan selvfølgelig ikke gjøre noe annet enn å anerkjenne følelsene deres. Og ikke prøv å "muntre" de opp med at du tar de med på ferie, det er ikke egentlig relevant. Barnefar velger barna sine bort til fordel for samboeren og det yngste barnet. Har viser med handling og penger at han elsker de mer. Dette har skadet relasjonen mellom far og barn på en måte som bare far kan forsøke å reparere. Hvis han vil da...

Du kan nevne for den eldste når den fyller 12 år så kan de bestemme hvor de vil bo fulltid. Det gir barnet autonomi som det ikke har i dag i relasjonen med far.

Anonymkode: a86c3...add

Så enig i denne. Faren oppfører seg dårlig, ikke prøv å unnskylde han. Og ikke prøv å fortelle om det fine dere gjør, støtt dem heller i at faren oppfører seg egoistisk, og at det ikke er rart at barna reagerer på det. 

Og du kan også si at faren neppe kommer til å gjøre noe annerledes neste år heller. Ta vekk illusjoner først som sist. Barna dine er sistepri for far 

Anonymkode: 90366...6da

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (21 minutter siden):

Vil barnefar egentlig ha barna 50%? Kan tenke meg at jeg som barn ikke hadde villet være der så mye.. 

Ja, barnefar insisterte på 50%. 

Anonymkode: 2b42d...bce

[Sandie]

Dette er veldig dårlig gjort av de. Hvordan er barnefar som person. Og hvordan er den nye samboeren? Kan det være den nye samboeren som motsetter seg at hans barn skal bli med på ferie? 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er samboeren hans med på det, ingen tvil! 

Anonymkode: 4d2c0...0b4

[AnonymBruker]

Ikke så lett å får gjort noe mer enn å snakke med far om dette. Om ett år har eldste barnet medbestemmelsesrett på hvor det vil bo. Barna er jo ikke dumme, de forstår når de ikke blir prioritert….  

Anonymkode: c5d1e...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er skilt og barna bor hos barnefar 50% av tiden. Barnefar har en ny samboer som han har ett barn sammen med. Hver sommer drar barnefar på ferie sammen med sin nye samboer og deres felles barn, de legger ferien sin alltid til de ukene barna våre er hos meg. Barna våre har aldri vært på ferie med barnefar, etter at han ble skilt. Barna våre er nå 11 og 7 år, eldstemann begynner å skjønne tegningen nå, og har snakket med meg om at det er urettferdig. Eldstemann på 11 år har også snakket med pappaen sin om dette flere ganger og barnefar «lover» hver gang «neste sommer skal dere få være med». Men barnefar ender alltid opp med å dra på ferie med sin samboer og deres felles barn likevel. Dette skjedde i år også, men denne gangen holdt barnefar ferien skjult, helt frem til de faktisk reiste. Eldstemann fikk sjokk da han plutselig så feriebilder av dem på Facebook. Nå er eldste sur og lei seg, jeg prøver å trøste han med at vi skal reise vekk om noen uker vi også. Men jeg tror følelsene hans tar overhånd nå fordi han føler seg ekskludert i familien til barnefar. 
 

Jeg forteller han at det er lite han og (jeg) får gjort med dette, utover det å snakke med barnefar. Og at han heller kan glede seg over feriene vi drar på sammen. Jeg reiser på ferie med ungene hvert år og vi har fine ferier vi også selvom vi aldri reiser til Bali, Thailand, USA og Maldivene, slik barnefar og familien hans gjør. Vi drar som regel på chartertur til Spania, Tyrkia eller så drar vi på storbyferier her i Europa. 
 

Det eldstemann synes er verst er pratingen om feriene etterpå, og at barnefar kniper igjen på både mat, drikke og andre fornøyelser resten av året for å få råd til de dyre feriene sine. Det blir aldri en tur til Tusenfryd eller badeland når han er hos far heller fordi de har brukt så mye på ferien sin/sparer til ferien. Det blir også mat og drikke av billigste sort, rimelige bursdags - og julegaver fordi de sparer til ferier. 
 

Jeg vet at dette egentlig er ett ikke-problem. Det er langt mer synd på barn som aldri får ferie fordi foreldrene har dårlig råd. Nå får begge mine barn utenlandsferie årlig med meg og det er ikke en menneskerett å reise til Bali bare fordi familien til far gjør det. Føler likevel jeg må anerkjenne følelsene til eldstemann som synes dette er verdens undergang akkurat nå. Min yngste bryr seg heldigvis ikke om dette. 
 

Hva tenker dere om dette? Har noen opplevd lignende? Hvordan håndterte dere følelsene til barna rundt dette?

Anonymkode: 2b42d...bce

Et absolutt ikke «ikke-problem»! Makan!!

Det er heller de eldste barna som burde vært prioritert!

Jeg hadde bedt han til samtale på Fvk, eller med en annen nøytral person til stede.

Barna har begynt å reagere, og han mister deres tillit nå. Det er nok stemor sin misjon med denne levemåten. 

 

Anonymkode: ad7f2...4d5

[fru Alving]

Kan du ta opp dette med far, eventuelt på Familievernkontoret?

At dette skjer noen ganger er innafor, og det er mye billigere å reise kun de tre da kan de ha et rom sammen. Skal de ha med tre barn så må de nok ha to soverom. Vi er en familie med to (store) barn og har alltid to soverom om vi skal reise på ferie sammen.

Men når han aldri tar med ungene på ferie så synes jeg det er grunn til å ta det opp. han gjemmer seg nok litt bak at du tar de med, jeg synes du skal foreslå for ham at du og legger dine ferier de ukene hvor han har barna så kan han tenke på hvordan det vil bli for hans to eldste barn. 

Og det at de sparer inn på alt resten av året for å ha råd til flotte ferier, det er faktisk ikke ok. Da tenker jeg at han ikke kan ha 50/50, ungene kan ikke gå på sparebluss for å spare til ferier som de ikke får være med på.

Det er veldig lumpent gjort altså!

[Jodi]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ja, barnefar insisterte på 50%. 

Anonymkode: 2b42d...bce

Det vil jeg tro var av økonomiske årsaker.....

[AnonymBruker]

For en drittsekk av en far han er.
Rett og slett. 🫣

Anonymkode: 724bb...99f

[AnonymBruker]

Som 11-åring hadde jeg hatt null problem med å sende far en melding og si:

«Er du på ferie nå uten oss? Har du glemt at du lovet oss ferie sammen med dere i år?»

Hadde også som 11-åring insistert på

å bo 100% his en mor som bryr seg og 0 hos far.

Det gjorde jeg også. Men var nok veslevoksen og bestemt av meg.

Anonymkode: 8b6d8...531

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, barnefar insisterte på 50%. 

Anonymkode: 2b42d...bce

Ja det er jo ikke så rart, billigere for han å la vær å betale bidrag. Ungene er store nok til å bli hørt nå, krev ny samværs avtale med mye mindre samvær hos far ungene må uttale seg 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig er samboeren hans med på det, ingen tvil! 

Anonymkode: 4d2c0...0b4

Det er jo ubetydelig hvem som initierer ordningen de har nå. Det er kun far sitt ansvar å sørge for at barna hans blir behandlet godt i sitt hjem når de hos far, uavhengig av hvem som bor der. Far kunne bedt stemor om å flytte ut hvis han ser at barna blir urettferdig behandlet. 

Men han gjør ikke det. Han velger, enten ved å styre initiativet eller ved å forholde seg passiv, å økonomisk prioritere kun ferie med samboeren og felles barn.

Anonymkode: a86c3...add

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Kan du ta opp dette med far, eventuelt på Familievernkontoret?

Dette ble tatt opp med FVK i fjor, med far tilstede. Far fikk full støtte av FVK, de mente at dyre utenlandsturer ikke er en menneskerett og at det viktigste er at far følger opp barna i hverdagen med skole og fritidsaktiviteter. Dessuten fikk jo unga utenlandsferie sammen med meg hvert år. Barnefar bortforklarte også feriene med at det var mer kjærestetur med samboer og at feriene var lite barnevennlige og at fellesbarn bare var med fordi de ikke hadde barnevakt. Barnefar mente også at skogsturer i nærområdet, bading i nærmiljøet var minst like bra som ferie i utlandet, det gjorde barna mye av når de var hos far. 

Anonymkode: 2b42d...bce

[Splittbinders]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette ble tatt opp med FVK i fjor, med far tilstede. Far fikk full støtte av FVK, de mente at dyre utenlandsturer ikke er en menneskerett og at det viktigste er at far følger opp barna i hverdagen med skole og fritidsaktiviteter. Dessuten fikk jo unga utenlandsferie sammen med meg hvert år. Barnefar bortforklarte også feriene med at det var mer kjærestetur med samboer og at feriene var lite barnevennlige og at fellesbarn bare var med fordi de ikke hadde barnevakt. Barnefar mente også at skogsturer i nærområdet, bading i nærmiljøet var minst like bra som ferie i utlandet, det gjorde barna mye av når de var hos far. 

Anonymkode: 2b42d...bce

Nei dyre ferier er ingen menneskerett, men det er det vel heller ingen som har påstått tror jeg? Og turer med telt eller hytte kan naturligvis gi vel så gode minner det. Men ingen kan styre hva barna føler og hvordan de opplever seg prioritert eller nedprioritert.

Hvis du er på ok talefot med han, så er mitt forslag at du snakker med han og forteller at disse valgene - uansett hva han mener om at de er voksentur og ikke handler om prioritering - gjør at deres felles barn OPPLEVER seg nedprioritert i forhold til det andre barnet. Deres opplevelse er at han bryr seg mindre om de. Og han kan ikke styre hva de føler, uansett hvor mange forklaringer han kommer med.

Og skjer dette igjen og igjen over tid - vel så risikerer han jo å miste de. Hvis de tror han ikke bryr seg om de, så kommer kanskje de tilslutt ikke til å bry seg så veldig om han heller.

[AnonymBruker]

Her synes jeg det var mange sterke meninger om hvor dårlig far er. 

Jeg er mor til tre, hvorav to av barna er fra tidligere ekteskap, et er fellesbarn og så har jeg to stebarn. Vi prioriterer ikke å reise på utenlandsferie med fem barn. Vi planlegger en utenlandstur neste år kun med fellesbarnet og kommer til å være åpne om det. Det kommer ingen av oss til å ha dårlig samvittighet for. 

De fire andre barna har et annet sett med mor/far og deres nye familier, og reiser på ferie innenlands og utenlands med de. To av barna er de eneste barna i den andre familien, så det er klart at det blir mye rimeligere. Fellesbarnet kan ikke la være å reise på ferie med oss foreldre bare fordi vi er sammen, og vi har ikke økonomi til å reise med alle hvert år. Vi deler oss riktignok en ukes tid ila sommeren, slik at far tar med sine særkullsbarn på hytta og jeg tar med mine særkullsbarn og fellesbarnet på ting (barnet er såpass lite enda, derfor er det med meg som regel). Slik velger vi å løse det, og det har ingenting med at vi er mer glad i fellesbarnet enn særkullsbarna. Jeg skulle veldig gjerne tatt de med på sydenferie feks, men det krever at vi sparer i flere år før vi får det til. 

Personlig synes jeg det er feil at særkullsbarna får reise på ferie med de andre foreldrene og forvente at ikke fellesbarnet skal få ferie med familien sin. Det er ikke alltid man har økonomi eller mulighet å reise når alle er der. 

Det er dog forskjell på det jeg skriver over, og det å aldri gjøre noe med særkullsbarn. Vi er tydelige på at særkullsbarna her ikke kan forvente å dra på kino, bowling, restaurant osv hver gang de er hos oss. Sånn er det heller ikke for fellesbarnet som bor her hele tiden. Noen ganger får stebarna mine noe av oss, andre ganger mine barn. Fellesbarnet får totalt sett mer fordi det bare har ett hjem. Totaliteten er nok at alle særkullsbarna både får mer og opplever mer. Jeg tenker ikke at det er urettferdig ovenfor fellesbarnet, sånn er det bare. 

Anonymkode: c2438...a52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Her synes jeg det var mange sterke meninger om hvor dårlig far er. 

Jeg er mor til tre, hvorav to av barna er fra tidligere ekteskap, et er fellesbarn og så har jeg to stebarn. Vi prioriterer ikke å reise på utenlandsferie med fem barn. Vi planlegger en utenlandstur neste år kun med fellesbarnet og kommer til å være åpne om det. Det kommer ingen av oss til å ha dårlig samvittighet for. 

De fire andre barna har et annet sett med mor/far og deres nye familier, og reiser på ferie innenlands og utenlands med de. To av barna er de eneste barna i den andre familien, så det er klart at det blir mye rimeligere. Fellesbarnet kan ikke la være å reise på ferie med oss foreldre bare fordi vi er sammen, og vi har ikke økonomi til å reise med alle hvert år. Vi deler oss riktignok en ukes tid ila sommeren, slik at far tar med sine særkullsbarn på hytta og jeg tar med mine særkullsbarn og fellesbarnet på ting (barnet er såpass lite enda, derfor er det med meg som regel). Slik velger vi å løse det, og det har ingenting med at vi er mer glad i fellesbarnet enn særkullsbarna. Jeg skulle veldig gjerne tatt de med på sydenferie feks, men det krever at vi sparer i flere år før vi får det til. 

Personlig synes jeg det er feil at særkullsbarna får reise på ferie med de andre foreldrene og forvente at ikke fellesbarnet skal få ferie med familien sin. Det er ikke alltid man har økonomi eller mulighet å reise når alle er der. 

Det er dog forskjell på det jeg skriver over, og det å aldri gjøre noe med særkullsbarn. Vi er tydelige på at særkullsbarna her ikke kan forvente å dra på kino, bowling, restaurant osv hver gang de er hos oss. Sånn er det heller ikke for fellesbarnet som bor her hele tiden. Noen ganger får stebarna mine noe av oss, andre ganger mine barn. Fellesbarnet får totalt sett mer fordi det bare har ett hjem. Totaliteten er nok at alle særkullsbarna både får mer og opplever mer. Jeg tenker ikke at det er urettferdig ovenfor fellesbarnet, sånn er det bare. 

Anonymkode: c2438...a52

Hvorfor få flere barn om dere ikke har råd til de dere allerede har? 

Anonymkode: d6a40...127