Gå til innhold

Hva er det som gjør at noen får lettere venner enn andre?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er du interessert i deres liv da? Stiller du spørsmål?

Du har nok uansett godt av å jobbe med selvbildet, start med mestringsfølelsen, gjør noe du aldri har gjort før, og fortsett til du mestrer det.

Anonymkode: daf29...ffa

Ja, absolutt men ønsker samtidig ikke å virke nysskjerig syns det er vanskelig å finne en balanse der.

Anonymkode: ecca6...77c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Raven.Writingdesk skrev (6 timer siden):

Har du behov for flere venner? Det lurer jeg på.

Ja, det er både ett og flere triks. Du har noen odds imot deg om du sliter med lav selvtillit. Å være introvert handler vel mest om at du blir sliten av sosial kontakt og trenger å hente deg inn (via alenetid) å være ekstrovert handler om at man høster energi fra sosial kontakt. Så man kan sagtens være introvert og veldig god på smalltalk. Men det er uansett ikke trikset for å få gode venner. 
 

Du kjenner sikkert historien om gjesten som ble invitert på middagsselskap. Verten fortalte at gjesten ville få en høytstående og prominent sidekamerat ved bordet. Når selskapet var over, så spurte verten : «Hvordan var bordkavaleren din, han som er så anerkjent og spennende»? - Gjesten svarte: «Åh han var så kjedelig, han snakket bare on seg selv, og han avbrøt i massevis. Men sidekameraten min på motsatt side var så hyggelig! Han lyttet til meg og viste meg oppmerksomhet hele kvelden».

- Fritt gjenfortalt der altså ;) 

Poenget er at folk flest føler seg mest komfortabel rundt noen som viser dem interesse, er lyttende og oppmerksom. 

Vel, nå har jeg ingen venner, så.

Anonymkode: ecca6...77c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raven.Writingdesk skrev (6 timer siden):

Har du behov for flere venner? Det lurer jeg på.

Ja, det er både ett og flere triks. Du har noen odds imot deg om du sliter med lav selvtillit. Å være introvert handler vel mest om at du blir sliten av sosial kontakt og trenger å hente deg inn (via alenetid) å være ekstrovert handler om at man høster energi fra sosial kontakt. Så man kan sagtens være introvert og veldig god på smalltalk. Men det er uansett ikke trikset for å få gode venner. 
 

Du kjenner sikkert historien om gjesten som ble invitert på middagsselskap. Verten fortalte at gjesten ville få en høytstående og prominent sidekamerat ved bordet. Når selskapet var over, så spurte verten : «Hvordan var bordkavaleren din, han som er så anerkjent og spennende»? - Gjesten svarte: «Åh han var så kjedelig, han snakket bare on seg selv, og han avbrøt i massevis. Men sidekameraten min på motsatt side var så hyggelig! Han lyttet til meg og viste meg oppmerksomhet hele kvelden».

- Fritt gjenfortalt der altså ;) 

Poenget er at folk flest føler seg mest komfortabel rundt noen som viser dem interesse, er lyttende og oppmerksom. 

Det er jo nettopp det jeg gjør. Så forstår det bare ikke.

Anonymkode: ecca6...77c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er jo nettopp det jeg gjør. Så forstår det bare ikke.

Anonymkode: ecca6...77c

Jeg er uenig med Raven.Writingdesk her, folk som bare lytter, viser interesse og er oppmerksom får ikke gjensidige relasjoner. De blir utnyttet. God å prate med, og ingenting mer. Folk vil ha noen som byr på seg selv, og en gjensidig utveksling av historier og erfaringer er det som skaper vennskapsbånd. 

Anonymkode: 8afe5...49e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har ikke vært vanskelig, men har en tendens til å tiltrekke meg feil folk. Så det er ikke alltid det blir vennskap, men dørene er alltid åpne for nye bekjentskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utadvendte og snakkesalige mennesker, som oftest.

Noen av dem er veldig varme og inkluderende, avslappede og hjelper andre til å også slappe av og føle seg vel. Andre er mer smiskete og vinner folk gjennom en mild form for "lovebombing". Har kjent til begge deler...  

Anonymkode: 1efcf...3c1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg fikk ei ny venninne for rundt 2 år siden, hun er veldig populær og får lett nye venner. 

Hun er utadvendt, blid, veldig raus med andre, positiv, byr på seg selv samtidig som hun er genuint opptatt av den andre. Hun er en person som er lett å like og bli glad i! 

Anonymkode: aa0e0...9e4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sa hun bittert (prikk prikk prikk) 

Anonymkode: d8eea...cb7

Har du vært glad om du hadde blitt avvist i 40 år?

Jeg føler du ber om en styrke fra noen som er urimelig. 

Men kan være, det bare sto, jeg er erfaren med avvisning, er voksen og det er ikke der problemet ligger. Uansett, ganske lite omsorgsfullt og ikke god venn materie. 

Anonymkode: ee1a3...7e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 10.45):

Og i tillegg har jeg problemer med å finne ting å prate om, er skikkelig dårlig på sånn smaltalk.

Anonymkode: ecca6...77c

Dette kan trenes på. Småprat fungerer som sosialt lim, tror mange ikke skjønner viktigheten av det. Klarer du småprat er du et steg videre til å klare å få kontakt med og å bli kjent med andre. Og plutselig har du blitt kjent med noen som har de samme interessene som deg. 

Om du vil bli kjent med andre må du vise interesse for de. Hvem er de som person, hobbier, familie osv. Og da kommer du ikke unna småprat til å begynne med. 

Anonymkode: a17b7...943

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 11.03):

Er det et spesielt triks, eller hva? 

Anonymkode: ecca6...77c

tror mange tror man er venner ... så man henger med folk fordi de virker hyggelig det er når du virkelig kunne hatt bruk for dem som venner at man oppdager at nei... vi var ikke venner lell nei... er når man trenger dem som mest man oppdager hvem som virkelig er venner og verd og satse på. Alt annet som kan finne på å stenge deg ut fordi du har botox eller  fillers som jeg leste i en tråd her. Da er man ingen ordentlig venn. Eller under pandemien , skulle stenge ut venner fordi de ikke tok vaksine eller ikke brukte munnbind. Da er man ingen ekte venn. Det har jeg lært i hvertfall. At ingen kan man stole på selv om man trodde man var besteveninner gjennom 30 år. Når du virkelig hadde trengt dem forsvant dem. 

Dette skjedde mange år tilbake nå men det har gjort at jeg aldri vil ha noen tett innpå meg igjen. Overfladisk vennskap helt greit. Blir det motgang involverer jeg aldri noen rundt meg lengre for det er stor sjans for at da hører du ikke fra dem mer. Så idiotisk har det blitt da. Og være den som stiller opp for andre og aldri får noe tilbake gidder jeg heller ikke. Da har jeg det bedre uten alt for nære venner. 

 

Anonymkode: e76e2...4b9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 10.03):

Er det et spesielt triks, eller hva? 

Anonymkode: ecca6...77c

Tja. Gjør de det?

La oss først utfordre premisset ditt. Noen får «lettere» venner enn andre. 

Hvem er de her «noen»? Jeg observerer at noen mennesker mer oppsøker mennesker enn andre. Og at de gjerne har et stort nettverk av bekjente. Stikkordet for dem er gjerne at de er ekstroverte. Altså primært at de liker å hvile med mennesker heller enn alene. At de har mange venner? Og at de lett tilegner seg dem? Det ser jeg få til ingen tegn til.

Jeg tror differansen du snakker om de denne: noen er mer tilbøyelige til å kalle folk venner enn andre. Det en person bestemt ville kategorisert som «en bekjent» eller «en i omgangskretsen» vil andre like bestemt kalle «en venn».

Nå har vi ikke definert «venner». Folk mener selvsagt ulikt om hva kategorien bør inneholde. Så der tror jeg svaret ditt ligger, ts. Kategoriser folka dine på en annen måte. Og du har mange, lett tjente, venner.

Anonymkode: eb8f3...015

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 11.00):

Selv er jeg introvert med forholdsvis høy selvfølelse.

Jeg bruker lang tid på å varme opp til mennesker, samtidig som jeg har null interesse av generell småprat som ofte er en måte folk først etablerer kontakt. Det gjør at jeg bare blir "kjent" med mennesker jeg omgåes jevnlig av en grunn, som medstudenter, og senere kolleger. Av disse vil det igjen være et mindre utvalg som jeg blir mer personlig kjent med, ettersom det viser seg at vi deler jobbrelaterte synspunkter, har noen felles interesser å snakke om, eller bare veldig god kjemi og matchende personlighet og humor. I denne fasen er jeg både åpen og personlig, og kan til og med forveksles med en ekstrovert i kortere perioder.  😱 

Dessverre varer disse "vennskapene" bare mens vi faktisk er kolleger, for når den forbindelsen forsvinner sliter jeg på ny med å finne nok å snakke om til å holde kontakten gående. Når jeg treffer gamle kjente dreier samtalen seg ofte til å snakke om andre felles kjente og kolleger, og i samme gate som "småprat", liker jeg ikke å snakke med folk om andre folk.

Anonymkode: 19020...d82

Kjenner meg noe igjen her, men er vel sett på som en ekstrovert av flere. Man kan øve på småprat, og småprat kan være så mangt. Jeg har nok en tendens til å komme lettere og mer i snakk med personer som er med på å dykke raskere inn i et tema der vi finner føles interesser og samtidig er i stand til å henge med på digresjoner og assosiasjoner som gjør at man kommer innpå flere tema og deler erfaringer slik at man blir kjent med personen. Jeg kan ikke fordra å snakke om andre folk eller samtale om overfladisk svada der man ikke selv har egne meninger og erfaringer og er villig til å by på seg selv. Da går jeg istedet.

Anonymkode: 06518...028

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får meg veldig lett nye venner, men det har ikke alltid vært sånn. Før var jeg veldig usikker på meg selv. Hvis jeg gikk inn i et rom tenkte jeg "det er sikkert ingen som vil si hei til meg", og turte ikke å møte blikkene til folk. Da fikk jeg selvsagt bekreftet mistanken min, for det var som regel ingen som sa hei da hele kroppsspråket mitt skrek at jeg ikke ville snakke med noen. Jeg tenkte også at ingen kom til å like meg, og da var det vanskelig å slappe av å være meg selv, og det var "ingen" som fikk se om jeg var noe å like.

Så jobbet jeg med selvfølelsen og med å øve meg på å få blikkontakt med fremmede og si hei. Jeg lærte meg å bli komfortabel med å være meg selv og er ikke lenger sjenert og usikker. Jeg er meg selv og tenker at de som liker meg liker meg, og de som ikke liker meg kan jeg ikke gjøre noe med. Nå hilser jeg på folk, tar initiativ til å prate, gir av meg selv, er oppriktig nysgjerrig på andre, speiler de jeg er med, og jeg blir veldig lett kjent med folk. Jeg er hele veien opptatt av å være meg selv og å være genuin. Jeg later ikke som noe som helst. Av en eller annen grunn føler folk seg veldig trygg på meg og ofte oppstår gode vennskap veldig raskt.

Når det gjelder introvert- og ekstrovertskalaen er jeg ca. midt på. Når jeg er I sosiale settinger er jeg veldig ekstrovert, men jeg bruker meg fort opp så jeg har behov for å hvile. Jeg liker ikke å planlegge sosiale ting fordi jeg blir sliten av det, så derfor er det en del av disse bekjentskapene/vennskapene som ikke forblir nære. Jeg har ikke kapasitet til å møte venner så ofte, så min omgangskrets består av folk som er som meg; åpne, utadvendte, lette å prate med, men som ikke krever så mye vedlikehold. Jeg er nødt til å begrense hvor sosial jeg er for å ikke bikke under, og denne grensesettingen var også noe jeg måtte lære meg på samme tid som da jeg jobbet med selvfølelsen. Venner/bekjente som krever at vi møtes ofte blir vennskap som raskt dabber av fordi jeg rett og slett blir stresset av det.

Jeg merker selv at jeg synes det er veldig mye enklere å forholde meg til mennesker som gir av seg selv, som fremstår som trygge og ekte, og som ikke driver og tolker alt jeg sier. Det er svært slitsomt å måtte passe på alle ord jeg sier og hva slags kroppsspråk jeg har. Jeg er generelt sett veldig bevisst på dette, men noen relasjoner jeg har hatt har krevd at jeg ikke kan slappe av fordi alt blir tolket i negativ retning. Jeg har sjenerte venner/bekjente, som har en nærere relasjon til meg enn andre i samme omgangskrets, og det er ikke noe problem så lenge de gir av seg selv. Men må jeg dra ordene ut av noen så blir det veldig slitsomt.

Så mine tips er: jobb med selvfølelsen, bli trygg på deg selv, øv på å fremstå som kontaktsøkende, men la relasjonen bygge seg selv. Ikke still krav til de du blir kjent med, men vær en person som er hyggelig og avslappende å være rundt. Og da er god selvfølelsen alfa omega.

Anonymkode: 02862...8d4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner meg noe igjen her, men er vel sett på som en ekstrovert av flere. Man kan øve på småprat, og småprat kan være så mangt. Jeg har nok en tendens til å komme lettere og mer i snakk med personer som er med på å dykke raskere inn i et tema der vi finner føles interesser og samtidig er i stand til å henge med på digresjoner og assosiasjoner som gjør at man kommer innpå flere tema og deler erfaringer slik at man blir kjent med personen. Jeg kan ikke fordra å snakke om andre folk eller samtale om overfladisk svada der man ikke selv har egne meninger og erfaringer og er villig til å by på seg selv. Da går jeg istedet.

Anonymkode: 06518...028

Jeg skrev over her, men ville si at jeg kjenner meg igjen i dette! Og den jeg prater med bør ta ordet i samtalen og ikke vente på å "bli gitt ordet". Jo mindre arbeid det blir å inkludere noen desto lettere og mer avslappende blir det!

Anonymkode: 02862...8d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...