Hva gjør man når barnet har INGEN venner?

[Suss80]

Det kan virke som at sønnen din har hatt sosiale utfordringer over en lengre tid. Dere har prøvd mange ting, og i stedet for at utfordringene har blitt mindre, har de blitt større - om jeg forstår det korrekt TS. 

Det jeg hadde gjort som mor, er å henvist selv til PPT. Dette er en rettighet du har som forelder- og du finner sannsynligvis henvisningsskjema på din kommunes hjemmeside. Hvis ikke - ring PPT eller kommunens sentralbord for hjelp. 

Når du har henvist, har PPT plikt til å skrive en sakkyndig vurdering. Dette inkluderer observasjoner i skolen, samtaler med hjem, skole, elev osv. En kartlegging av evt. vansker og der de tilråder tiltak. PPT setter ikke diagnoser (med unntak av dysleksi). 

PPT kan feks tilråder at ditt barn har behov for veiledning i sosiale settinger, der spesialpedagog skal settes inn. De kan anbefale BUP for evt. utredning, de kan veilede skole, dere foreldre osv. 

Dersom BUP er veien å gå så kan psykolog i PPT henvise, samt barnevern. Men mest vanlig er at foreldre selv drar til fastlegen og spør om dette. Om du ønsker BUP, så ha PPT med i denne prosessen, samt skole. Ta med sakkyndig vurdering til lege (om det blir at du henviser til PPT) samt at skole kan skrive uttalelse om skolefungering. Dette kan fremskynde en evt. utredning og at man får avslag på inntak BUP, som ofte skjer i disse tider grunnet sprengt kapasitet på BUP. 

Når dere strever slik, er det vondt, og når utfordringene har vedvart over lang tid, er det bedre å ikke vente, men søk veiledning og hjelp utenfra. 

[Chantielle]

Ryddet for avsporing.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 12.48):

Jeg var den gutten en gang. Ting ble egentlig aldri bedre, selv om foreldrene mine inviterte andre barn over og gjorde alt det riktige. Ja, jeg fikk venner etterhvert, men har mistet dem alle sammen også. Så nå er jeg voksen uten en eneste venn i verden, lav utdannelse, lav status og søvnproblemer. Skulle egentlig ønske at jeg aldri ble født.

Ble diagnostisert med unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det gjør at jeg nesten aldri føler meg bra nok og alltid tror at andre egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre. Resultatet er at jeg aldri tar kontakt og andre tolker dette som at jeg ikke liker dem.

Kan også være han har aspergers og har problemer med relasjonene til de andre.

Ikke meld ham inn i korps. Det er der de rare er. Og det kommer bare til å gjøre ham enda mer rar og uspiselig for de normale og oppegående. Fotball er bedre (men mange får milde hjerneskader fra heading av ballen). Meld ham inn i de aktivitetene som "de kule" (kun de som har oppegående foreldre) driver med. 

Anonymkode: 378e0...28b

Herregud. Hvor plasserer du foreldre som oss, som har hatt unger i korps, og i fotball?

Det hjelper lite å plassere en unge som faller utenfor, i en «kul» aktivitet. Hen blir ikke kulere av det, og ofte har jeg sett de som faller utenfor, faller ennå mer utenfor i de typer aktiviteter. Det samme skjer da med foreldrene. Med mindre ungen er vanvittig god i den aktiviteten, blir det ennå en arena hvor hen ikke strekker til, og hvor de «kule» holder på med sitt, og de «ikke kule», de forblir nettopp det. Dessverre. 
Da er det kanskje bedre å velge eks korps, hvor alle må samarbeide, og det er unger i ulik alder. Kanskje ungen finner seg venner som er ett- to år eldre, eller yngre? I fotball/ håndball er det ofte kun de i lik alder. 
 

Anonymkode: 7d0fa...e94

[AnonymBruker]

On 6/29/2024 at 9:01 AM, AnonymBruker said:

 

Både du og alle andre som foreslår enkle løsninger må lese alle innleggene til TS i tråden, der hun forteller nærmere om hva som egentlig foregår med gutten hennes.

Du, og andre, dikter opp ting som ikke stemmer med situasjonen.

Dette er ikke en sak om dårlig skolemiljø, at barnet blir mislikt av andre osv. Det vil ikke hjelpe å bytte skole.

Fordi - problemet ligger i gutten selv.

Han må selvfølgelig få hjelp og den støtten han trenger, til å kunne utvikle seg sosialt og fungere best mulig. Men ingenting vil endre seg for denne gutten om han ikke får profesjonell hjelp.

Det beskrives tankemønstre, handlingsmønstre og følelsesmessige reaksjoner som ligger langt utenfor normalen hos denne gutten.

Han klarte litt lek med andre barn i barnehagen kun når det var voksenstyrt.  Nå henger han ikke med på de sosiale kodene, og det vil kun raskt forverre seg ettersom de andre barna blir mer individuelle og selvgående.

Få kobla på PPT, BUP og hva enn som trengs. Skolen også, selvfølgelig.

Men bare å sette gutten i sosiale situasjoner med andre barn vil ikke fikse problemet. Det har alt vært prøvd over et helt år, og har ikke gitt gutten noen større trygghet eller de sosiale verktøyene han trenger.

Det må jobbes med gutten. Og han bør nok utredes mer, nå som han er blitt litt større. De er gjerne tilbakeholde med å utrede og diagnostisere små barn i barnehagealder.

 

Anonymkode: 2531b...1c7

Du tillegger meg meninger jeg ikke hat. Jeg har aldri ment at skolen bare skal sette gutten i situasjoner med andre barn, og tror at det fikser situasjonen liksom. Jeg refererer til lovfestede rettigheter og du bare synser.

Helt uavhengig av om "det er gutten som er problemet" som du så ignorant skriver, så har gutten en lovfestet rett til å ha det bra på skolen. Alle barn har denne rettigheten også de som har en eller annen funksjonshemming og derfor faller utenfor i en gruppe med gjennomsnittsbarn. Skolen kan ikke bare ignorere denne rettigheten fordi gutten ikke har fått en diagnose enda. 

Og ja selvfølgelig trengs det profesjonell hjelp her når skolen ikke klarer å gi gutten denne lovfestede rettigheten. Men skolen er en profesjonell part, og det er de som ser hvordan gutten oppfører seg  og har det på skolen, så hvorfor er ikke PPT koblet in av skolen for lenge siden. Dette må faktisk skolen ta på sin kappe. Man slipper normalt ikke til hos BUP før det foreligger en konklusjon fra PPT og det er ikke engang alle kommuner som tillater at foreldre selv henviser til ppt?

Og du er bra naiv, om du tror at ikke miljøet rundt barnet har noen betydning for oppførselen til barnet. Holdninger som dine er årsake til at mange nevrodivergente mennesker strever i samfunnet vårt.

Anonymkode: be038...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du tillegger meg meninger jeg ikke hat. Jeg har aldri ment at skolen bare skal sette gutten i situasjoner med andre barn, og tror at det fikser situasjonen liksom. Jeg refererer til lovfestede rettigheter og du bare synser.

Helt uavhengig av om "det er gutten som er problemet" som du så ignorant skriver, så har gutten en lovfestet rett til å ha det bra på skolen. Alle barn har denne rettigheten også de som har en eller annen funksjonshemming og derfor faller utenfor i en gruppe med gjennomsnittsbarn. Skolen kan ikke bare ignorere denne rettigheten fordi gutten ikke har fått en diagnose enda. 

Og ja selvfølgelig trengs det profesjonell hjelp her når skolen ikke klarer å gi gutten denne lovfestede rettigheten. Men skolen er en profesjonell part, og det er de som ser hvordan gutten oppfører seg  og har det på skolen, så hvorfor er ikke PPT koblet in av skolen for lenge siden. Dette må faktisk skolen ta på sin kappe. Man slipper normalt ikke til hos BUP før det foreligger en konklusjon fra PPT og det er ikke engang alle kommuner som tillater at foreldre selv henviser til ppt?

Og du er bra naiv, om du tror at ikke miljøet rundt barnet har noen betydning for oppførselen til barnet. Holdninger som dine er årsake til at mange nevrodivergente mennesker strever i samfunnet vårt.

Anonymkode: be038...823

 

Barnet har historikk helt fra barnehagen av med svært lav fungering i samspill med andre.

Selvfølgelig enig i at det alt burde vært bedre oppfølging av gutten, siden en har vært obs på problematikken siden barnehagealder.

Og selvfølgelig enig i at en kan gjøre tiltak for å hjelpe gutten og gjøre tilpasninger som hjelper ham å få noe fungering i skolemiljøet.

Men mor har alt prøvd alle de gode rådene folk kommer med i tråden, som vanligvis fungerer for barn som er sjenerte, trenger litt tid på seg for å bli kjente og har litt lav selvtillit - uten at det har gjort saken bedre. Heller mer fastlåst for gutten.

Hadde TS skrevet en tråd som fokuserte på realitetene - hva gjør en når sønnen min har så stor redsel for å feile i samspill og lek med andre barn, at han heller lukker seg inne, avviser andre unger som ønsker å leke og ikke snakker med unger vi inviterer hjem på besøk selv om mor er tilstede.

Da hadde TS antakelig fått langt mer matnyttige svar. Men hun er kanskje ikke helt klar til å ta inn over seg at sønnen må få profesjonell hjelp nå. Spesialpedagog eller noe.

For selv om en kan gjøre tiltak i skolehverdagen for å hjelpe TS sin sønn, så betyr ikke det at han sliter unormalt mye at det er noe feil i skolemiljøet, at noen er slemme med ham, holder ham utenfor eller ikke ønsker å leke med ham - som en kunne få inntrykk av innledningsvis.

Skolen forsøker jo selvfølgelig også de minst inngripende tiltakene først, på samme måte som barnehagen. Men nå, etter første klasse overstått og ingen bedring i sikte er det på høy tid å sette i gang noen alarmklokker.

 

Anonymkode: 2531b...1c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 12.15):

Han er desverre helt håpløs i fotball. Vi har tvunget han på treninger i et år nå, nettopp fordi alle andre gutter går, men nå gir vi opp, det er ikke godt for selvtilliten. 
 

ts

Anonymkode: 1da14...144

Kanskje finne noe din gutt faktisk har lyst til? En kan få venner utenom skolen. Det viktigste er å ha noen..

Anonymkode: 22fd0...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 12.48):

Jeg var den gutten en gang. Ting ble egentlig aldri bedre, selv om foreldrene mine inviterte andre barn over og gjorde alt det riktige. Ja, jeg fikk venner etterhvert, men har mistet dem alle sammen også. Så nå er jeg voksen uten en eneste venn i verden, lav utdannelse, lav status og søvnproblemer. Skulle egentlig ønske at jeg aldri ble født.

Ble diagnostisert med unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det gjør at jeg nesten aldri føler meg bra nok og alltid tror at andre egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre. Resultatet er at jeg aldri tar kontakt og andre tolker dette som at jeg ikke liker dem.

Kan også være han har aspergers og har problemer med relasjonene til de andre.

Ikke meld ham inn i korps. Det er der de rare er. Og det kommer bare til å gjøre ham enda mer rar og uspiselig for de normale og oppegående. Fotball er bedre (men mange får milde hjerneskader fra heading av ballen). Meld ham inn i de aktivitetene som "de kule" (kun de som har oppegående foreldre) driver med. 

Anonymkode: 378e0...28b

Ikke rart du har ingen venner om du mener du er for god for de på ditt eget nivå. Man skal ikke sikte mot de kule når en ikke naturlig er en del av de.det er masse andre mindre kule barn som er super kjekke og som regel bedre enn de kule. Men du er for god for de du?

Anonymkode: 22fd0...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 12.29):

Ledelsen på skolen sa at nesten ingen får spesialundervisning etter den nye opplæringsloven. Da måtte det være STORE lærevansker, og det er det ikke her. 
 

ppt var litt inne i barnehagen og veiledet de på lekegruppe etc. 

 

ts

Anonymkode: 1da14...144

Alle har rett på tilpasset opplæring, så du kan henvise til Opplæringsloven. Tror ikke det er nødvendig med spesialundervisning.

Anonymkode: 04fc6...5ed

[AnonymBruker]

Suss80 skrev (På 29.6.2024 den 11.10):

Det kan virke som at sønnen din har hatt sosiale utfordringer over en lengre tid. Dere har prøvd mange ting, og i stedet for at utfordringene har blitt mindre, har de blitt større - om jeg forstår det korrekt TS. 

Det jeg hadde gjort som mor, er å henvist selv til PPT. Dette er en rettighet du har som forelder- og du finner sannsynligvis henvisningsskjema på din kommunes hjemmeside. Hvis ikke - ring PPT eller kommunens sentralbord for hjelp. 

Når du har henvist, har PPT plikt til å skrive en sakkyndig vurdering. Dette inkluderer observasjoner i skolen, samtaler med hjem, skole, elev osv. En kartlegging av evt. vansker og der de tilråder tiltak. PPT setter ikke diagnoser (med unntak av dysleksi). 

PPT kan feks tilråder at ditt barn har behov for veiledning i sosiale settinger, der spesialpedagog skal settes inn. De kan anbefale BUP for evt. utredning, de kan veilede skole, dere foreldre osv. 

Dersom BUP er veien å gå så kan psykolog i PPT henvise, samt barnevern. Men mest vanlig er at foreldre selv drar til fastlegen og spør om dette. Om du ønsker BUP, så ha PPT med i denne prosessen, samt skole. Ta med sakkyndig vurdering til lege (om det blir at du henviser til PPT) samt at skole kan skrive uttalelse om skolefungering. Dette kan fremskynde en evt. utredning og at man får avslag på inntak BUP, som ofte skjer i disse tider grunnet sprengt kapasitet på BUP. 

Når dere strever slik, er det vondt, og når utfordringene har vedvart over lang tid, er det bedre å ikke vente, men søk veiledning og hjelp utenfra. 

Tiltakene funket i barnehagen, da så vi stor fremgang.  Det er skolen som virkelig har knust han. Alt gikk til helvete etter skolestart. 
 

skolen sa at ppt nesten ikke tar inn noen saker etter den nye opplæringsloven og at det måtte STORE lærevansker til for å få hjelp der nå. 
 

ts

Anonymkode: 1da14...144

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Tiltakene funket i barnehagen, da så vi stor fremgang.  Det er skolen som virkelig har knust han. Alt gikk til helvete etter skolestart. 
 

skolen sa at ppt nesten ikke tar inn noen saker etter den nye opplæringsloven og at det måtte STORE lærevansker til for å få hjelp der nå. 
 

ts

Anonymkode: 1da14...144

Ts, send henvisning til ppt og be om undersøkelse pga skolevegring. Søk opp ppt på kommunens hjemmesider. Hvis de ikke tar imot henvendelse, så meld bekymring etter §9a og krev at skolen ender henvisning. Ta samtidig kontakt med fastlegen for eventuell henvisning til bup.

Vi har en førsteklassing som også en periode avviste andre barn. Det skyldes så absolutt forhold ved skolen og har blitt mye bedre etter at lærerne gjorde tilpasninger i undervisninga. 

Hvilken kommune bor dere i? Her driver ikke ppt bare med spesialundervisning, men de utreder og gir råd om tilpasninger.

Anonymkode: be038...823

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ts, send henvisning til ppt og be om undersøkelse pga skolevegring. Søk opp ppt på kommunens hjemmesider. Hvis de ikke tar imot henvendelse, så meld bekymring etter §9a og krev at skolen ender henvisning. Ta samtidig kontakt med fastlegen for eventuell henvisning til bup.

Vi har en førsteklassing som også en periode avviste andre barn. Det skyldes så absolutt forhold ved skolen og har blitt mye bedre etter at lærerne gjorde tilpasninger i undervisninga. 

Hvilken kommune bor dere i? Her driver ikke ppt bare med spesialundervisning, men de utreder og gir råd om tilpasninger.

Anonymkode: be038...823

Hvordan fungerer barnet faglig?

Anonymkode: be038...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan fungerer barnet faglig?

Anonymkode: be038...823

Godt. 
 

ts

Anonymkode: 1da14...144

[AnonymBruker]

Speideren ❤️

Anonymkode: 8e96a...126

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Godt. 
 

ts

Anonymkode: 1da14...144

Godt som i gjennomsnittlig, eller godt som i at det kjeder seg fordi han ikke lærer noe?

Anonymkode: be038...823

[AnonymBruker]

On 6/28/2024 at 7:05 PM, AnonymBruker said:

 

Seriøst - dere er nødt til å få profesjonelle på banen. Kanskje en utredning?

Du beskriver tankemønster og handlingsmønster som er nokså langt utenfor normalen.

Dette er for stort et problem til at det vil fikse seg ved å dytte barnet ditt sammen med andre unger som mer eller mindre tvinges til å prøve å leke med ditt barn.

Ditt barn som hverken tar initiativ eller engang snakker med dem. Som avviser andre unger. Trekker seg unna andre unger. Det er ikke andre unger som er problemet her. Det er ikke andre unger som ikke vil leke med ditt barn, som det innledningsvis kunne høres ut som. De forsøker jo, men får ingen respons og da gir de selvfølgelig opp.

Det er ditt barn som aktivt isolerer seg selv, i redsel for at sosiale interaksjoner skal gå dårlig.

Det lukter en diagnose. Sosial angst i minstefall.

Barnet ditt må selvfølgelig få hjelp. Men det må jo få rett hjelp.

Har du spurt gutten selv hvordan han opplever det når tilfeldige klassekamerater blir invitert hjem til dere for å leke med ham….? 

 

Anonymkode: 2531b...1c7

 

On 6/29/2024 at 9:01 AM, AnonymBruker said:

 

Både du og alle andre som foreslår enkle løsninger må lese alle innleggene til TS i tråden, der hun forteller nærmere om hva som egentlig foregår med gutten hennes.

Du, og andre, dikter opp ting som ikke stemmer med situasjonen.

Dette er ikke en sak om dårlig skolemiljø, at barnet blir mislikt av andre osv. Det vil ikke hjelpe å bytte skole.

Fordi - problemet ligger i gutten selv.

Han må selvfølgelig få hjelp og den støtten han trenger, til å kunne utvikle seg sosialt og fungere best mulig. Men ingenting vil endre seg for denne gutten om han ikke får profesjonell hjelp.

Det beskrives tankemønstre, handlingsmønstre og følelsesmessige reaksjoner som ligger langt utenfor normalen hos denne gutten.

Han klarte litt lek med andre barn i barnehagen kun når det var voksenstyrt.  Nå henger han ikke med på de sosiale kodene, og det vil kun raskt forverre seg ettersom de andre barna blir mer individuelle og selvgående.

Få kobla på PPT, BUP og hva enn som trengs. Skolen også, selvfølgelig.

Men bare å sette gutten i sosiale situasjoner med andre barn vil ikke fikse problemet. Det har alt vært prøvd over et helt år, og har ikke gitt gutten noen større trygghet eller de sosiale verktøyene han trenger.

Det må jobbes med gutten. Og han bør nok utredes mer, nå som han er blitt litt større. De er gjerne tilbakeholde med å utrede og diagnostisere små barn i barnehagealder.

 

Anonymkode: 2531b...1c7

Ville snakket med profesjonelle jeg også og sjekket om det var noen diagnoser. Kjenner meg selv igjen i denne gutten. Jeg også slet som barn med en kombinasjon av ensomhet og det at jeg avviste de få som faktisk tok kontakt. Som barn skjønte jeg ikke engang at disse to tingene hang sammen. Var først i voksen alder jeg skjønte at jeg kunne hatt venner om jeg hadde takket ja til tilbudene jeg faktisk fikk.  Husker faktisk at jeg som barn ofte tenkte: Om jeg bare fikk noen som kom bort til meg og spurte om vi skulle finne på noe.  Men de få gangene noen faktisk kom bort til meg og spurte så turte jeg ikke takke ja. Dette var også noe jeg ikke vokste fra før jeg ble voksen. Jeg tok det med i hele barndommen, ungdomstiden og de tidlig voksenårene.  

I ettertid skulle jeg ønske at jeg snakket med psykolog eller lignende allerede som barn. 

Viste seg at jeg både hadde sosial angst og i tillegg asperger. 

Anonymkode: a72e2...aa3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Ville snakket med profesjonelle jeg også og sjekket om det var noen diagnoser. Kjenner meg selv igjen i denne gutten. Jeg også slet som barn med en kombinasjon av ensomhet og det at jeg avviste de få som faktisk tok kontakt. Som barn skjønte jeg ikke engang at disse to tingene hang sammen. Var først i voksen alder jeg skjønte at jeg kunne hatt venner om jeg hadde takket ja til tilbudene jeg faktisk fikk.  Husker faktisk at jeg som barn ofte tenkte: Om jeg bare fikk noen som kom bort til meg og spurte om vi skulle finne på noe.  Men de få gangene noen faktisk kom bort til meg og spurte så turte jeg ikke takke ja. Dette var også noe jeg ikke vokste fra før jeg ble voksen. Jeg tok det med i hele barndommen, ungdomstiden og de tidlig voksenårene.  

I ettertid skulle jeg ønske at jeg snakket med psykolog eller lignende allerede som barn. 

Viste seg at jeg både hadde sosial angst og i tillegg asperger. 

Anonymkode: a72e2...aa3

Edit: Sier ikke at trådstarters unge har asperger. Men i tillegg til at asperger gjør at man slite sosialt så er man også ofte dårlig i idrett og kan gjøre det greit faglig. Så ikke utenkelig at de er asperger i tillegg til sosial angst. Er mye overlapp mellom sosial angst og asperger så ikke alltid lett å vite hvilke av dem det er eller om det er begge deler. 

Anonymkode: a72e2...aa3

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Tiltakene funket i barnehagen, da så vi stor fremgang.  Det er skolen som virkelig har knust han. Alt gikk til helvete etter skolestart. 
 

skolen sa at ppt nesten ikke tar inn noen saker etter den nye opplæringsloven og at det måtte STORE lærevansker til for å få hjelp der nå. 
 

ts

Anonymkode: 1da14...144

Jeg har ikke erfaring med PPT. Men har erfaring med både skoler og både fysiske og psykiske helsetjenester. Min erfaring er at man ofte må presse på for å få hjelpen man har krav på og ikke kun gi seg når noen sier det ikke er ressurser. 

Anonymkode: a72e2...aa3

[Sententia]

1. Ja, det må være store vansker for hjelp fra PPT for tiden. Din gutt har store sosiale vansker. Søk.

2. Bestill time hos fastlegen. Gjerne alene første gangen. Der forteller du alt om hvordan gutten din fungerer sosialt, og hvordan han merkbart skiller seg fra andre. Legen bør da henvise til BUP. Dette ligger i gutten, og han fortjener hjelp. 

3. Jo, unger kan få venner utenom nærmiljøet. To av mine barn går på nisjeaktiviteter utenom skolekrets og har venner der. 

4. Til deg som mente at de kjipe er i korps: jeg har alltid vært «en av de kule», og spilte i korps til jeg var 20. Synger fortsatt i kor (som jeg også alltid drev med), og er like fordømt kul. Men det aller beste? Vi var sammen alle sammen, uansett hvor kule eller dølle vi var. Korpset ble en liten ekstrafamilie! Og min venninne, håndballstjerna, var ei like god venninne selv om vi hadde ulike interesser. For sånn oppfører kule folk seg! 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men husker at foreldre, særlig mamma, fortsatt var sentral i sosialisering gjennom barneskolen. Er derfor overrasket over alle som skylder på skolen, og ikke minst barnets sosiale nivå, i stedet for seg selv.

Mamma sosialiserte med de som hadde barn i samme alder. Slik var vi ofte på besøk hos hverandre. Vi dro på hytteturer med andre mødre og barn, Danmarkstur med en annen familie, badeland, lekeland, og mye mer. Da kom vi jo tilbake til skolen på mandag og hadde mye til felles, og hang sammen også der. 

Man lærte også det å være sosial gjennom å observere hvordan mamma var med venninner, husker jeg ofte hang rundt dem ved kjøkkenbordet også da andre barn ikke var med. 

Det var barn i andre miljøer, ja, vi var på mange aktiviteter. Men de viktigste var jo skolevenninnene, da det er ganske mange friminutt, gymtimer, med mer, gjennom en uke. 

Anonymkode: 0446c...a96

[AnonymBruker]

Jeg støtter de som mener du bør søke profesjonell hjelp, etter å ha lest alle innleggene. Ikke hør på hva skolen sier om BUP, ta kontakt selv.

Du sier noe om hvordan han var i barnehagen, men hvordan har det vært «i privatlivet»? Antar at han ikke har søsken, siden det ikke nevnes, men hva med f eks søskenbarn eller barna til dere foreldre sine venner? Jeg hadde ikke venner med små barn da jeg ble mor, men fikk et lite venninnenettverk der alle hadde barn på samme alder, og jobbet aktivt med det, slik at vi dro på turer og ferier sammen med andre barnefamilier. Dette var barn som ikke gikk i samme barnehage/skole. Har dere noen sånne barn han treffer jevnlig utenfor skolen/barnehagen, og hvordan fungerer det med barn han har kjent siden han var liten?

Anonymkode: fe63e...b6c