Hva gjør man når barnet har INGEN venner?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå har sikkert noen andre spurt om dette, men  orket bare ikke å lese mange sider med svar.

Vet du grunnen til at han ikke har venner? Er han flink til å ta initiativ selv eller sitter han bare å ser på de andre?

Forstår han reglene i lek?

Hva sa de i barnehagen når de observerte hans utvikling angående sosialisering og lek? 

Støtter de andre som mener at han bør meldes på en fritidsaktivitet slik at han blir mer utadvendt, tøffere og tar mer kontakt.

Anonymkode: 804f5...b4c

Han har veldig dårlig selvtillit, han tror ikke han får til noen ting, og tør ikke å hevde seg. Han trekker seg unna og sitter alene, han kan også avvise barn som får beskjed om å spørre han om å leke. Han gjør dette fordi han er så redd for å bli avvist selv eller i frykt for at de skal begynne på en lek som er for vanskelig for han.
 

i barnehagen funket han i lek med voksenstøtte i små grupper. Da turte han å leke, nå har alt bare skåret seg og han tør ikke lenger. 

Han sliter nok litt med reglene i lek også, det er derfor fotballen ikke funket. 
 

alle dere som sier fritidsaktivitet, får deres 7 åringer venner gjennom det som ikke er gjennom skolen? Har intrykk av at det skjer mye senere. Skal vi gå på noe annet enn fotball må vi kjøre han et stykke ut av nærmiljøet og det er vel ikke så naturlig å begynne å invitere folk derfra? 
 

ts

Anonymkode: 1da14...144

[AnonymBruker]

Ta samtalen med andre foreldre slik at de er klar over at det er ett problem. De aller fleste vil legge til rette slik at barnet ditt også blir inkl på fritiden. Vær proaktiv med å avtale med foreldrene at barna kan være med hverandre hjem etter skolen. Inviter hjem flere barn til hyggelige aktiviteter hjemme hos dere. Noen ganger så må man trå til å åpne hjemmet sitt for andre barn, når barna strever med det sosiale. Kanskje det også fører til bedre sosialt på skolen. Man må jo også prøve jobbe med skolen opp mot barna også. Har dere evt hatt ppt inn på skolen for å kartlegge barnet situasjon? Hvis ikke ville jeg stått litt på for å prøve få til det. 

Anonymkode: 22751...035

[Emmajunga]

Her ser jeg at både mor og skole allerede har prøvd i et år og finne løsninger. Lekegrupper og litt ekstra oppfølging i skolen, samt å invitere og prøve å presse på en fritidsaktivitet har ikke fungert. Ja, skolen har ansvar for at elevene skal ha et trygt og godt skolemiljø, men på samme måte som at mor opplever at lekt ikke fungerer hjemme, opplever de bli mye av det samme på skolen også. De kan prøve å tilrettelegge litt, men de kan ikke trylle. 

Kanskje lurt å prøve noe helt nytt? 

Hva med å legge ut en "kontaktannonse" på en lokal facebookgruppe i håp om å finne en bedre likesinnet match? "Jeg har en sønn på 7 år som er på jakt etter en likesinnet lekekamerat. Han liker .... .... . Han er ganske stille og sjenert av seg, og kan nok fremstår som litt umoden og har  derfor ikke klaffet helt med de han har daglig kontakt med. Spør dere her for å se om noen andre i nærheten er i samme situasjon og kunne trengt mitt barn som lekekamerat". 

Eller noe i den duren. Skjønner forsåvidt at du kanskje tenker at det er litt utleverende.

 

Ellers bør dere finne fritidsaktivitet men utgangspunktet i  hans interesser. 

[AnonymBruker]

Er det flere klasser på trinnet? Er det i så fall noen barn der som er like forsiktige som din gutt og som strever litt med å få venner? Hvis ja, så ta kontakt med disse. Hvis nei, så ikke fortvil helt enda. Mye modning kan skje i løpet av sommerferien. Vil anbefale at du tar en aktiv rolle og markedsfører ditt barn. «Kjøp» ham venner med å ta med på kino, lekeland ol. Inviter med hjem. 
 

Når skolen begynner på igjen, la ham begynne tidlig på sfo. Da er det færre barn der noe som vil gjøre det lettere for ham å få en fot innafor.

Lykke til❤️ 

 

Anonymkode: 0a97f...2a5

[Emmajunga]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han har veldig dårlig selvtillit, han tror ikke han får til noen ting, og tør ikke å hevde seg. Han trekker seg unna og sitter alene, han kan også avvise barn som får beskjed om å spørre han om å leke. Han gjør dette fordi han er så redd for å bli avvist selv eller i frykt for at de skal begynne på en lek som er for vanskelig for han.
 

i barnehagen funket han i lek med voksenstøtte i små grupper. Da turte han å leke, nå har alt bare skåret seg og han tør ikke lenger. 

Han sliter nok litt med reglene i lek også, det er derfor fotballen ikke funket. 
 

alle dere som sier fritidsaktivitet, får deres 7 åringer venner gjennom det som ikke er gjennom skolen? Har intrykk av at det skjer mye senere. Skal vi gå på noe annet enn fotball må vi kjøre han et stykke ut av nærmiljøet og det er vel ikke så naturlig å begynne å invitere folk derfra? 
 

ts

Anonymkode: 1da14...144

ikke tenk nærmiljø i denne situasjonen. Utvid horisonten. Får han en god venn eller en fritidsaktivitet som gir mestring og glede, selv om det ikke er i nabolaget, vil det gi han selvtillit og påvirke selvfølelsen og da kanskje føre til en lettere å situasjon også i nærmiljøet. 

[AnonymBruker]

Her er det flere ting dere kan gjøre:

- Invitere klassekamerater hjem. Ikke vent til skolen starter. Gjør det i sommer når dere får til. Gå ut og treff andre på lekeplassen eller nærområdet. Lek på skolen i sommer. 
- Fritidsaktivitet. Fotball eller annen idrett? Hva går de andre ungene på? 
- Har dere foreldre facebookgruppe eller noe sånt? Det føles kanskje utleverende, men om dere har det ville jeg vurdert å legge ut et kort innlegg om at barnet føler der ikke har noen å være med, så om noen vil være med på lekeplass eller komme på besøk. 
- Skolen MÅ ta tak her. Dette SKAL de jobbe med og det påvirker absolutt barnets psykososiale skolemiljø. Det er en 9A-sak hvor skolen plikter å iverksette en aktivitetsplan. 9A handler ikke bare om mobbing! Barnet har ingen å være med på skolen og selv om det ikke er bevisst utestenging, så kan det fort utvikle seg til mobbing. Jeg jobber selv i skolen og vi ville laget en tiltaksplan i dette tilfellet da det ikke trenger å gå så langt som en aktivitetsplan. 
 

Men så må jeg legge til at som regel løsner det etter hvert for de fleste. Som forelder vill jeg likevel tatt kraftig tak i dette. Husk at han trenger bare EN venn! Det løsner så mye! Er det noen han kunne tenkt seg å bli mer kjent med? Eller som han tror han vil like å leke med? Noen foreldre dere føler dere har en grei kontakt med og som det er enklere for dere å kontakte? 

Anonymkode: 5b2a4...5c3

[Elle Melle]

Jeg ville forsøkt å finne lekevenner blant andre umodne og forsiktige gutter, yngre gutter og ukule jenter. 

Tøffe, jevnaldrende gutter som liker fotball er veldig avskrekkende for en liten gutt som er gammel nok til å skjønne at han ikke er som dem, og får dårlig selvfølelse av det.

Men det finnes andre forsiktige barn, og de kan han forhåpentligvis ha det hyggelig sammen med. 

Det er ikke sikkert at han noen gang kommer til å like å være med de kule fotballguttene, men så lenge man har andre alternativer, så går det helt fint. 

Om dere har ubrukelig oppfølging fra skolen og et for homogent miljø av barn, så kan de hjelpe å bytte til en annen skole med litt mer mangfold og andre typer strategier fra lærernes side. Hvis det finnes i nærheten.

Å la barnet gå i årevis og lide vil jeg faktisk ikke anbefale, da er flytting et bedre alternativ. 

Jeg ville også koblet inn PPT igjen, om skolen er vrang og tiltaksløs trenger de kanskje hjelp i klartekst og med teskje for hva de kan gjøre annerledes. 

[AnonymBruker]

Se etter yngre barn. Eller kanskje ei jente? De er jo ofte roligere enn gutter og liker jo gjerne å sitte å tegne eller perle fremfor å herje og da er det kanskje lettere å prate litt. Også støtte barna underveis.

Hva med barna fra den gamle barnehagen?

Anonymkode: fe93c...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, han har selvtillit helt på bunn. Han tror at ingen barn liker han, og at han ikke får til noen ting. Han interesserer seg for barnslige ting som de andre guttene ikke liker og går helt i kjelleren om han får et avslag. 
 

ts

Anonymkode: 1da14...144

Som noen andre har nevnt her. Meld han på Taekwondo, der får han styrket selvfølelsen og mye annet. 

Men hvis dere var i kontakt med ppt i barnehagen, kan dere kontake dem igjen? 

Anonymkode: 65159...97a

[AnonymBruker]

Yodas skrev (6 timer siden):

Det kan jo endre seg neste år. Min 2. klassing har bestevenn på 1. trinn, og de er sammen i friminutt og på SFO.

Dette. Det kommer et helt trinn med yngre barn på skolen til høsten, mange muligheter der for å finne noen man trives sammen med. De fleste av mine kamerater opp gjennom barneskolen og ungdomsskolen gikk på trinnet under meg. 

Anonymkode: 64dce...c86

[Yodas]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke meld ham inn i korps. Det er der de rare er. Og det kommer bare til å gjøre ham enda mer rar og uspiselig for de normale og oppegående. Fotball er bedre (men mange får milde hjerneskader fra heading av ballen). Meld ham inn i de aktivitetene som "de kule" (kun de som har oppegående foreldre) driver med. 

Anonymkode: 378e0...28b

Jeg skal ikke mene noe om korps akkurat nå. Men å strebe etter å være venn med de "kuleste" barna med de "kuleste" foreldrene er nok ikke rett sted å starte når man ikke har en eneste venn i utgangspunktet. Sannsynligheten for å finne likesinnede og genuine vennskap er størst på aktiviteter og arenaer man selv liker. Og så kan man egentlig godt drite i hvem som er "kule".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da må du invitere de andre barna i klassen hjem til dere én og én, slik at gutten din kan bli bedre kjent med dem. Inviter gjerne med et barn dersom dere skal på skogstur, jumpyard osv også. Eller kino. Jeg syns dere foreldre har et langt større stort ansvar for guttens sosiale kompetanse enn det skolen har, dere har tross alt foreldreansvar og oppdragerfunksjon for ett barn, mens guttens lærer har pensumansvar for 25-30 barn. På vår skole har vi vennegrupper i første og andre klasse, dette er et helt supert tiltak for barna som sliter med å komme inn i varmen.

Anonymkode: 5e951...ca0

Har du lest tråden ??

Anonymkode: 9710f...209

[missLynch]

Dere har min dypeste medfølelse, blir så trist av å lese dette. Han er sikkert en skjønn gutt 🥰 Sikkert lurt om dere foreldre hjelper han med å få venner, først og fremst ved å melde han på en fritidsaktivitet som han liker? Korps, teater, taekwondo, musikkskole, skøyteskole/ishockey eller turn? Ikke alle er fotballgutter.Viktig å bygge opp selvtillit ved mestring. Vet dere noe om hvilke aktiviteter de andre guttene er med på? Hør med foreldrene og prøv å bygge nettverk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du lest tråden ??

Anonymkode: 9710f...209

Jeg leste dessverre bare første siden før jeg svarte, men det som gikk mye igjen var at her må skolen ta ansvar, meld skolen til fylkeskommunen med 9A-sak osv. Skremmende mange foreldre dytter alt av foreldreansvar over på skolen. Så mitt innlegg var like mye rettet til de som mener at dette er skolens problem. 

Og til TS; hva med å invitere noen som er 1-2 år yngre enn sønnen din, som fremdeles går i bhg? Om han så får seg en venn som er 4 år, så er det ufattelig mye bedre enn å ha ingen. 

Hvis dere har tid og penger til det, så kan dere kanskje prøve å skaffe en hund? Det er ufattelig mye selskap i en hund, de dømmer ingen. Gutten din er jo rolig og forsiktig og vil nok bli svært god venn med en hund. Jeg vet om en jente som fikk rasehund og de er stadig rundt og konkurrerer. Hele familien er nå bitt av hundeshowbasillen, og det er veldig tydelig at datteren har utviklet masse selvtillit av dette.

Anonymkode: 5e951...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg leste dessverre bare første siden før jeg svarte, men det som gikk mye igjen var at her må skolen ta ansvar, meld skolen til fylkeskommunen med 9A-sak osv. Skremmende mange foreldre dytter alt av foreldreansvar over på skolen. Så mitt innlegg var like mye rettet til de som mener at dette er skolens problem. 

Og til TS; hva med å invitere noen som er 1-2 år yngre enn sønnen din, som fremdeles går i bhg? Om han så får seg en venn som er 4 år, så er det ufattelig mye bedre enn å ha ingen. 

Hvis dere har tid og penger til det, så kan dere kanskje prøve å skaffe en hund? Det er ufattelig mye selskap i en hund, de dømmer ingen. Gutten din er jo rolig og forsiktig og vil nok bli svært god venn med en hund. Jeg vet om en jente som fikk rasehund og de er stadig rundt og konkurrerer. Hele familien er nå bitt av hundeshowbasillen, og det er veldig tydelig at datteren har utviklet masse selvtillit av dette.

Anonymkode: 5e951...ca0

Jeg glemte; søk etter Inn På Tunet i din kommune. Sjekk om de har tilbud for barn i nærheten av deg. Muligens aldergrense på 8 eller 10 år men vel verdt å sjekke ut. Dyr er så utrolig mye mer tilgivende og inkluderende enn mennesker. 

Anonymkode: 5e951...ca0

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han har veldig dårlig selvtillit, han tror ikke han får til noen ting, og tør ikke å hevde seg. Han trekker seg unna og sitter alene, han kan også avvise barn som får beskjed om å spørre han om å leke. Han gjør dette fordi han er så redd for å bli avvist selv eller i frykt for at de skal begynne på en lek som er for vanskelig for han.
 

i barnehagen funket han i lek med voksenstøtte i små grupper. Da turte han å leke, nå har alt bare skåret seg og han tør ikke lenger. 

Han sliter nok litt med reglene i lek også, det er derfor fotballen ikke funket. 
 

alle dere som sier fritidsaktivitet, får deres 7 åringer venner gjennom det som ikke er gjennom skolen? Har intrykk av at det skjer mye senere. Skal vi gå på noe annet enn fotball må vi kjøre han et stykke ut av nærmiljøet og det er vel ikke så naturlig å begynne å invitere folk derfra? 
 

ts

Anonymkode: 1da14...144

Åh ❤️‍🩹

Aøle foreldres, men aller mest ungenes største frykt. 

Vi er heldige nok til å bo i Oslo i en sentral bydel hvor ja - MANGE går på fotballen.

Men mange har også håndball, svømming, sjakk, dans, basket, tegnekurs+++++ i bydelen eller en kort tur unna.

Jeg skjønte kjapt at mitt barn ikke ville trives med det opplegget fotballen har, og heldigvis går også noen på andre sporter. Han går nå på annen sport hvor flere deltakere ikke bare er fra naboskolen, men også annen bydel. 

Og faktisk: flere av guttene i klassen sluttet på fotballen etter litt. 
 

Hva du kan gjøre:

- Kontakt BUP, gutten har faktisk behov her. Hva er årsaken bak behovet for voksenstøtte i små grupper - og kan dette videreføres en periode i skolen (det bør de kunne gjøre)

- Få ordnet vennegrupper i klassen første foreldremøte, meld deg gjerne som FAUrepresentant 

- Finn annen aktivitet enn fotball, og enda bedre: luft interesse på tvers av klassene for alternativ til fotballen

Hos oss er iallefall en 6-7 foreldre trenere på diverse. En i nabolaget har ungen på sjakk, og noen reiser annensteds for å drive med ishockey. 
 

Jeg tenker pri 1 her er å jobbe systematisk med selvtillit og det sosiale. 
 

Øv på fritiden på å tørre å ta plass ❤️ En liten ting av ganga. 
 

Alltid litt modig, alltid litt redd (sitat fra artisten Monica - en følger fortslte at dattera turte mer etter hun begynte å si dette fra ei låt til seg selv 💗)

 

Endret 28. juni av AprilLudgate

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har jobbet med tiltak for å styrke selvtilliten, med selvhevdende, med skript han kan si i sosiale settinger, rolleleker om hvordan man kan ta kontakt med andre barn etc. etc. 
 

vennegruppe var helt krise her. Det ble bare enda tydeligere at ingen ville leke med han. I skolegården kan han i alle fall gjemme seg bort. 

Anonymkode: 1da14...144

For meg høres det ut som dette bikker over i sosial inkompetanse, jeg hadde tatt gutten med til en psykolog for å finne ut om han har en diagnose.

Jeg ble selv over 30 år gammel før jeg fikk diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse. Hadde jeg visst dette i en tidlig alder kunne jeg unngått mye tvangssosialisering og tidligere slått meg til ro med at jeg er den jeg er. Jeg har brukt store deler av livet på å prøve å være en annen og blitt helt ned i kjelleren utslitt av mange sosiale situasjoner.

 

Anonymkode: 92067...984

[AnonymBruker]

7 hours ago, Stor pike said:

Det er ingen 9§a sak at noen ikke har noen å leke med. Det går mer på mobbing. 

Ts, min gutt hadde det ganske likt. Men trives godt med seg selv. Dog har det vært noen ganger han har uttrykt ensomhet. Han ble også mobbet. Men de finner heldigvis folka sine til slutt. Men det er tøft for mamma å se. 

9a dreier seg absolutt ikke bare om mobbing og dette er absolutt en 9a-sak. Skolen burde formalisert dette for lenge siden. Det TS må gjøre er å skrive eksplisitt at hun ønsker aktivitetsplan og da må skolen agere mer eller mindre umiddelbart. Hvis ikke det funker så kan TS klage til statsforvalteren.

Anonymkode: be038...823

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Fint at det ordnet seg for ditt barn, men det er det jo slettes ikke alle som «finner folka sine». Noen går venneløse hele barndommen. 

ts

Anonymkode: 1da14...144

I disse dager med sosiale medier er det heldigvis mye lettere for oss foreldre å finne gode matcher for barna våre, om enn ikke akkurat på skolen.

Anonymkode: be038...823

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

 

 

 

Det hjelper jo ingenting å kreve ditt og datt av skolen, lærere, SFO og andre foreldre - når problemet er ditt barn.

Det er faktisk for mye å kreve at andre unger skal ta jobben med å lokke ditt barn ut av skallet sitt og begynne å leke med andre.

Når han ikke engang føler seg trygg nok til å snakke med besøk i trygge rammer hjemme hos seg selv, med mammaen sin til stede - hva søren skal andre foreldre, SFO, skole osv stille opp med som topper den tilretteleggingen…?

Alle andre situasjoner vil jo være enda mer utrygg for ham.

Jeg tenker at dette problemet er langt større enn noe som kan fikses med vennegrupper, aktiviteter, andre foreldre og slikt. Ditt barn virker å slite mer enn det som er normalt bare en litt stille og umoden gutt. Du vet vel det? Dere har jo alt prøvd alle de vanlige rådene en gir i sånne tilfeller, og som tråden her er full av.

Dere trenger profesjonell hjelp, og bør få koblet på BUP eller noe.

 

Anonymkode: 2531b...1c7

Barn har rett på et trygt og godt skolemiljø uavhengig av om det har noen diagnoser eller ikke, og det er de voksnes ansvar å sørge for at alle barn har det godt på skolen. 

Selv om barnet kanskje kan ha en diagnose, så er det likefullt skolens ansvar at eleven har det trygt og godt på skolen.

Skolen bør kanskje henvise til ppt, men i mellomtida er dert forstsatt skolen som må sette inn tiltak for at TS sitt barn skal ha det trygt og godt. 

Anonymkode: be038...823