Gå til innhold

Forloveden gjorde at jeg mistet venninnen min…. Hva ska jeg gjøre?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Og hun skal du gifte deg med? Dama er jo gal... hun feiler 

Jeg skjønner du er flau, men det er jo enda flauere å ikke sende en melding til din beste venn gjennom ti år. Altså hallo.. 

Jeg hadde snakket med venninnen min OG tatt en lang og seriøs prat med kjæresten om oppførselen hennes, hvor den kommer fra, og hvorfor det ikke er greit. Tror nesten jeg hadde krevd at hun gikk i terapi eller noe, før jeg giftet meg..

Anonymkode: a585c...d32

  • Liker 4
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Seriøst? Å det der gidder du å være sammen med? 😂 jeg hadde gravd meg ned om min partner oppførte seg sånn 

Anonymkode: 51733...42e

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er garantert skrevet av en dame..

Anonymkode: f8fcc...ef8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første du bør gjøre er å sette en kraftig grense for dama di og si at du IKKE er en del av hennes drama! Deretter bør du sende en melding til venninnen din å beklage oppførselen til dama og si du overhode ikke er på hennes side i dette. 

Den eneste måte å få bukt med slike mennesker som ønsker ta over andres liv er å sette grenser for sin egen del over hva man finner seg i og ikke, diagnoser eller ikke - slik oppførsel må man fortelle at man ikke tolererer. 

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ts her! Grunnen var at hun ikke fikk bestemme og synes hun hadde rett til det. Var visst eneste hun i verden som kunne gjøre det bra og var ikke enig med bruden om detaljer . Vi skal jo gifte oss neste år så skjønner ikke hvorfor hun ikke kan fokusere på det istede 

Anonymkode: 04751...3ea

Nei - dette må du ikke finne på å gjøre! Løp mens du kan!

Hva jeg ville ha gjort: dumpet forloveden, bedt om godt vær hos venninnen. Livet ditt blir nok enklere slik

Anonymkode: ecf1b...10d

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Har gått opp for meg at det virkelig er noe galt. I løpet av natten ble det virkelig ille. Hun begynte dro ut alt vi hadde av tepper og møbler og begynte å bygge fort/telt i stua, pratet kjempe høyt og bare kjeftet. Virket manisk og overbærende. Dro henne med på legevakta litt mot hennes vilje og ble tvangsinnlagt etter samtale med lege (var ikke med inn på rommet så vet ikke hva som ble sagt. Har sagt til henne at vi utsetter bryllupet og hvis det i hele tatt skal bli noe må hun ta imot hjelp. Uten ønske om å bli bedre er det nok ikke liv laga! Skal ringe min venninne idag og si unnskyld og prøve å reparere litt da jeg skjønner jeg burde tatt litt mer ansvar for forloveden ,.. nå kjæresten min og forstått tidligere at noe dr galt. Har nok vært blind og naiv.

 

ts 

Anonymkode: 04751...3ea

  • Hjerte 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette høres betydelig mer ekstremt ut enn ADHD. Nå skal fagfolk få komme med diagnoser og prognoser, men det høres veldig fornuftig ut at du tar et par steg tilbake og tenker litt. Jeg (også mann, et par år yngre enn deg) har vært i et lengre forhold med en som var tilsvarende utagerende, og i ettertid er jeg glad jeg ikke rotet meg enda lengre inn i det enn jeg gjorde. Man blir helt nummen etter hvert og grensene flyttes gjerne såpass gradvis at man ikke klarer å nappe seg ut av det, særlig hvis hun ikke er direkte slem med deg heller. Ser ut til at du har våknet litt til nå, og da er det viktig at du fortsetter oppvåkningen og ikke legger deg nedpå igjen. Jeg skal igjen vokte meg for å komme med noen prognoser, men sannsynligheten er åpenbart betydelig for at ting som dette vil skje igjen og vil kunne ødelegge relasjoner herfra og ut. Også på dine vegne, dersom du er i bildet fremover også. Jeg har en stemme i meg som roper "kom deg unna!" med full styrke, så får du selvfølgelig vurdere egne sak selv.

Er dette en nær og god venninne tar hun nok imot unnskyldningen. I hvert fall så lenge du er klar på at du har innsett noe og tatt aktive grep (som i natt). Du får jo understreke tydelig at det er krevende å være i en sånn skvis, særlig når man også er glad i vedkommende.

Anonymkode: e2a84...824

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solanum

Når starta psykiatrien å tvangsinnlegge folk som bygger fort av tepper og møbler i stua? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar alle sammen! Har gått opp for meg at det virkelig er noe galt. I løpet av natten ble det virkelig ille. Hun begynte dro ut alt vi hadde av tepper og møbler og begynte å bygge fort/telt i stua, pratet kjempe høyt og bare kjeftet. Virket manisk og overbærende. Dro henne med på legevakta litt mot hennes vilje og ble tvangsinnlagt etter samtale med lege (var ikke med inn på rommet så vet ikke hva som ble sagt. Har sagt til henne at vi utsetter bryllupet og hvis det i hele tatt skal bli noe må hun ta imot hjelp. Uten ønske om å bli bedre er det nok ikke liv laga! Skal ringe min venninne idag og si unnskyld og prøve å reparere litt da jeg skjønner jeg burde tatt litt mer ansvar for forloveden ,.. nå kjæresten min og forstått tidligere at noe dr galt. Har nok vært blind og naiv.

 

ts 

Anonymkode: 04751...3ea

Mener du her å si at du passet på å "trekke tilbake" forlovelsen du har med din kjæreste i en periode der hun er så mentalt ute og kjøre at hun blir tvangsinnlagt, noe som for mange er en svært skremmende erfaring, basert på ting hun har gjort, tilsynelatende i en periode der hun har trillet raskere og raskere inn i en psykose? 

Hvis min partner hadde gjort noe sånt hadde forholdet vært slutt. Dette er ikke en tid for å legge stein til byrden. Det er en tid for å støtte din kjæreste. Ja, hun har gjort kjipe ting, det kan en rydde opp i siden. Når man blir tvangsinnlagt og snakker med folk som ikke er der så er man i en krise. 

  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rainstorm2.0 skrev (10 minutter siden):

Mener du her å si at du passet på å "trekke tilbake" forlovelsen du har med din kjæreste i en periode der hun er så mentalt ute og kjøre at hun blir tvangsinnlagt, noe som for mange er en svært skremmende erfaring, basert på ting hun har gjort, tilsynelatende i en periode der hun har trillet raskere og raskere inn i en psykose? 

Hvis min partner hadde gjort noe sånt hadde forholdet vært slutt. Dette er ikke en tid for å legge stein til byrden. Det er en tid for å støtte din kjæreste. Ja, hun har gjort kjipe ting, det kan en rydde opp i siden. Når man blir tvangsinnlagt og snakker med folk som ikke er der så er man i en krise. 

Jeg har ikke trekt tilbake, men er jo ikke mulig å planlegge etter bryllup oppi en sånn krise. Er jo ikke sunt å stå med et så stort prosjekt oppi alt. Støtter jo opp og lar henne få sjansen til å bli frisk. Men det kommer til å ta lenger en til mai neste år. Men tar hun ikke imot hjelp blir det jo vanskelig! 

Anonymkode: 04751...3ea

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solanum skrev (2 timer siden):

Når starta psykiatrien å tvangsinnlegge folk som bygger fort av tepper og møbler i stua? 

Når de gjør det fordi de skal beskytte seg fra ondere makter osv! Da er det ikke lenger normalt. Synes forøvrig heller det ikke er normalt å bygge fort i en alder av 32 år på nattan alene. 
 

ts 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette høres betydelig mer ekstremt ut enn ADHD. Nå skal fagfolk få komme med diagnoser og prognoser, men det høres veldig fornuftig ut at du tar et par steg tilbake og tenker litt. Jeg (også mann, et par år yngre enn deg) har vært i et lengre forhold med en som var tilsvarende utagerende, og i ettertid er jeg glad jeg ikke rotet meg enda lengre inn i det enn jeg gjorde. Man blir helt nummen etter hvert og grensene flyttes gjerne såpass gradvis at man ikke klarer å nappe seg ut av det, særlig hvis hun ikke er direkte slem med deg heller. Ser ut til at du har våknet litt til nå, og da er det viktig at du fortsetter oppvåkningen og ikke legger deg nedpå igjen. Jeg skal igjen vokte meg for å komme med noen prognoser, men sannsynligheten er åpenbart betydelig for at ting som dette vil skje igjen og vil kunne ødelegge relasjoner herfra og ut. Også på dine vegne, dersom du er i bildet fremover også. Jeg har en stemme i meg som roper "kom deg unna!" med full styrke, så får du selvfølgelig vurdere egne sak selv.

Er dette en nær og god venninne tar hun nok imot unnskyldningen. I hvert fall så lenge du er klar på at du har innsett noe og tatt aktive grep (som i natt). Du får jo understreke tydelig at det er krevende å være i en sånn skvis, særlig når man også er glad i vedkommende.

Anonymkode: e2a84...824

Takk for at du deler erfaringen din! Skal ta alt du sier til etterretning, skal bare gi henne litt tid til å finne ut av hvordan situasjonen utspiller seg og håper jo at hun kan bli seg selv igjen! Støtter opp i første omgang også får vi se 

 

ts

Anonymkode: 04751...3ea

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke trekt tilbake, men er jo ikke mulig å planlegge etter bryllup oppi en sånn krise. Er jo ikke sunt å stå med et så stort prosjekt oppi alt. Støtter jo opp og lar henne få sjansen til å bli frisk. Men det kommer til å ta lenger en til mai neste år. Men tar hun ikke imot hjelp blir det jo vanskelig! 

Anonymkode: 04751...3ea

Det er lenge til mai neste år, og svært mange har planlagt bryllup på mye kortere tid. Jeg håper bare du ikke uttrykker deg til henne som du gjør her. Vel og bra at du sier at bryllupet kan utsettes, at nå skal hun bare tenke på å bli frisk, men om du gjør som her og poengterer å omtalene henne som "forlovede ,.. nå kjæresten min" som om dere ikke lenger er forlovet, og "uten ønske om å bli bedre er det nok ikke liv laga!" så synes ikke jeg det høres så veldig støttende ut. 

Om dette er en førstegangspsykose, som hun har utviklet raskt i en alder av 32 (og ikke vært plaget av det samme tidligere) så er det ikke sikkert det trenger å ta veldig lang tid å få hjelp og bedring til det. Og det kan også eventuelt være at det ligger noe fysisk til grunn. 

Jeg står ved det jeg sa at om dette skjedde med meg og de første tingene min partner sa til meg var hvordan han vurderte umiddelbart å forlate meg, så hadde jeg ikke sett på ham som en stabil partner lenger. 

For all del tenk på deg selv, ordne opp med venninna di, og så håper jeg for din partner sin skyld at du tenker litt over hvordan du ordlegger deg til henne, så du ikke legger stein til byrden akkurat nå. 

Anonymkode: 56d69...b31

  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er lenge til mai neste år, og svært mange har planlagt bryllup på mye kortere tid. Jeg håper bare du ikke uttrykker deg til henne som du gjør her. Vel og bra at du sier at bryllupet kan utsettes, at nå skal hun bare tenke på å bli frisk, men om du gjør som her og poengterer å omtalene henne som "forlovede ,.. nå kjæresten min" som om dere ikke lenger er forlovet, og "uten ønske om å bli bedre er det nok ikke liv laga!" så synes ikke jeg det høres så veldig støttende ut. 

Om dette er en førstegangspsykose, som hun har utviklet raskt i en alder av 32 (og ikke vært plaget av det samme tidligere) så er det ikke sikkert det trenger å ta veldig lang tid å få hjelp og bedring til det. Og det kan også eventuelt være at det ligger noe fysisk til grunn. 

Jeg står ved det jeg sa at om dette skjedde med meg og de første tingene min partner sa til meg var hvordan han vurderte umiddelbart å forlate meg, så hadde jeg ikke sett på ham som en stabil partner lenger. 

For all del tenk på deg selv, ordne opp med venninna di, og så håper jeg for din partner sin skyld at du tenker litt over hvordan du ordlegger deg til henne, så du ikke legger stein til byrden akkurat nå. 

Anonymkode: 56d69...b31

Skulle ikke være AB, hilsen Rainstorm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei! Mann 35 år her. Kort bakhistorie: vært venn med bestevenninna mi i 10 år og møtte forloveden min for 7 år siden. Min venninne og kjæreste ble etterhvert også bestevenninner og vi ble alle en ganske nærme gjeng som møttes flere ganger i uken. 
 

nå til historien. Forloveden min har adhd og har en tendens til å bli litt ekstrem. Vær venninne skal gifte seg i sommer og min dame har begynt å ta over hele bryllupet. Hun har skrevet lange lister over hva hun mener skal med. Dukket opp på kjoleprøving og ble ekstremt sint og kontrollerende når hun ikke fikk velge kjolen hun skulle ha. Skulle bestemme hvem som skulle komme. Prøvde å gjøre seg til forlover selv om hun ikke var det. Når venninne sa pent ifra og begynte å sette grenser. Klikket det for dama, blokka ho i alle sosiale mediet og nr. osv. hun mente st hun hadde rett og skulle bestemme alt på hennes premisser. Det var tross alt en viktigere dag for henne enn venninna vår.  Når har jeg mistet min bestevenn fordi hun oppfører seg som et barn. Lurer også på om dama har litt flere diagnoser enn adhd som hun ikke har fortalt meg om. Vet ikke helt hva jeg vil med det her, bortsett fra at jeg begynner å bli usikker på hele dama. Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke snakket med venninna vår etter dama klikka. Dama hadde skrevet en lang melding til venninna som ikke hang på grep og dratt meg inn i den som at jeg tenkte det samme som hun. Er flau på hennes vegne kg tørr ikke p ta kontakt. 
 

 

Anonymkode: 04751...3ea

Jeg hadde ikke orket å leve sånn. Jeg synes du skal prøve å redde vennskapet. Si det som det er at du ikkje skjønner hva som går av henne og at du absolutt ikke tenker det samme som henne. 

Anonymkode: d3721...147

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er lenge til mai neste år, og svært mange har planlagt bryllup på mye kortere tid. Jeg håper bare du ikke uttrykker deg til henne som du gjør her. Vel og bra at du sier at bryllupet kan utsettes, at nå skal hun bare tenke på å bli frisk, men om du gjør som her og poengterer å omtalene henne som "forlovede ,.. nå kjæresten min" som om dere ikke lenger er forlovet, og "uten ønske om å bli bedre er det nok ikke liv laga!" så synes ikke jeg det høres så veldig støttende ut. 

Om dette er en førstegangspsykose, som hun har utviklet raskt i en alder av 32 (og ikke vært plaget av det samme tidligere) så er det ikke sikkert det trenger å ta veldig lang tid å få hjelp og bedring til det. Og det kan også eventuelt være at det ligger noe fysisk til grunn. 

Jeg står ved det jeg sa at om dette skjedde med meg og de første tingene min partner sa til meg var hvordan han vurderte umiddelbart å forlate meg, så hadde jeg ikke sett på ham som en stabil partner lenger. 

For all del tenk på deg selv, ordne opp med venninna di, og så håper jeg for din partner sin skyld at du tenker litt over hvordan du ordlegger deg til henne, så du ikke legger stein til byrden akkurat nå. 

Anonymkode: 56d69...b31

Vel, det er ekstremt viktig at hun tar dette med mentale problemer veldig på alvor. Selve jobben må jo gjøres når hun ikke lenger er i psykose. Tipper ts ikke akkurat kommuniserer så mye med henne om framtida når hun er innlagt og helt "vekke". Og han har ikke lov å være der noe særlig, heller. Da venninna mi var innlagte med akutt psykose fikk ingen møte henne på ei uke. 

Anonymkode: 29078...e96

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nei - dette må du ikke finne på å gjøre! Løp mens du kan!

Hva jeg ville ha gjort: dumpet forloveden, bedt om godt vær hos venninnen. Livet ditt blir nok enklere slik

Anonymkode: ecf1b...10d

"Godt" råd. Denne venninna gifter seg, og da er løpet kjørt for TS sin interesse for henne. Dumper TS dama, vil han være singel, OG uten noen sjanse på denne "venninnen". Jeg er ingen dramaqueen og synes det dama til TS gjorde, var helt utenfor all fornuft. Men jeg hadde aldri innledet et forhold med en mann som hadde en bestevenninne. 

Anonymkode: b3e6f...225

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde ikke orket å leve sånn. Jeg synes du skal prøve å redde vennskapet. Si det som det er at du ikkje skjønner hva som går av henne og at du absolutt ikke tenker det samme som henne. 

Anonymkode: d3721...147

Venninna blir nå gift og helt utenfor rekkevidde for TS. 

Anonymkode: b3e6f...225

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det er noe som skurrer når du har en «bestevenninne» som mann i en alder av 30+

Anonymkode: f4ac5...a13

Skurrer bra med de andre omtrent dønn like trådene om dette temaet akkurat nå og.

Anonymkode: 8e1f5...9a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har adhd med oppførselen til dama di å gjøre?

Dama di eier jo ikke sosial kompetanse, eventuelt er hun ekstremt sjalu på venninna deres som skal gifte seg. Har du ikke merket sånne tendenser før, eller bare klikket det for henne over natta?

Anonymkode: c7cc7...81d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva har adhd med oppførselen til dama di å gjøre?

Dama di eier jo ikke sosial kompetanse, eventuelt er hun ekstremt sjalu på venninna deres som skal gifte seg. Har du ikke merket sånne tendenser før, eller bare klikket det for henne over natta?

Anonymkode: c7cc7...81d

Det er ikke rart å reagere på at en voksen mann har ei bestevenninne. Statistisk sett kan ikke menn og kvinner være venner i lengden.

Anonymkode: b3e6f...225

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...