Gå til innhold

Tror ikke kjæresten sitt barn er helt normalt


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det sier jo litt når folk både sier at det kan være oppdragelsen, eller mangelen på dette, som gjør gutten slik eller autisme/diagnose.

Det betyr bare at hvis gutten ikke har diagnose så er han så ødelagt av mangelen på oppdragelse at han ikke lenger fungerer som normalt.

Her hadde jeg ringt helsesøster, lærer eller barnevernet for å rådføre meg dersom du ikke vil ta det opp med far.

Far og mor til barnet må få kunnskap om vanlig oppdragelse og dersom barnet har diagnose må de hvertfall få mer informasjon!

Anonymkode: 10724...886

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart autisme.

Mange med autisme har særkost. Å prøve ny mat er viktig, men det må gjøres i ro og mak hjemme uten gjester. Ser TS og kjæresten ikke bor sammen. Da er det bare å spise middag hver for seg. Da slipper TS å lage flere middager, barna hennes slipper å bli misunnelige, og gutten slipper at andre skal presse han til å spise mat han ikke liker.

Skal TS på en kjekk aktivitet, og ønsker forbud mot mobil/nettbrett, så kan hun reise alene med sine barn,om de ikke takler at kjæresten sitt barn har spesielle behov.

Barn med autisme kan ha vansker med å samhandle med andre barn. Det kan være vanskelig å spørre om å leke selv om han har lyst. Og hvis han klarer det, så kan det bli dumt hvis han ikke skjønner signalene fra de andre barna. Dette er lettere for barnet med autisme hvis han leker med barn han kjenner godt, da han har lært å "lese" denne vennen.

At far ikke kaster klær fra han var 2 år kunne de gjerne jobbet med. Men unødvendig av TS å nærmest forlange at han skal slutte med det.

Barnet burde vært utredet for å få hjelp til skolen og hjelp til å utvikle seg. Rart om lærere ikke har reagert på dette, og sett at barnet trenger mer pedagogisk hjelp enn skolen alene kan tilby

Anonymkode: d7ec4...c7d

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 9.41):

Når det gjelder mat - hvorfor ikke lage en av de tingene han spiser, slik at dere får en hyggelig stund rundt matbordet? Det å sitte rundt et middagsbord er innmari god sosial trening, selv om det er med familien. 

Her i huset har vi tre barn/ungdommer, to er mine, en er kjæresten sin. En fikk autisme diagnose som 3 åring, en holder på å få diagnose nå, og bonusbarnet har ingen diagnose, fordi mora nekter å utrede. 
Men to av de (en av mine, og bonus) er innmari sære når det kommer til mat. Til bonus som bare spiser en ting, lager jeg det til hver middag. Også tilpasser vi resten, slik at alle spiser noe. 

For det viktigste for oss er ikke at alle får lik mat, men at alle sitter rundt middagsbordet, snakker og har en hyggelig stund sammen. Og for bonus som ikke var vant til det, så var det en bratt læringskurve, men nå har vi utrolige fine middager, selv om vi har tre i hus som alle trenger tilpassing på forskjellig vis. 
Vi tilpasser som sagt med mat, men også med hvem som sitter hvor, vi voksne hjelper til med å styre samtalen, og vi prøver å dempe ting den ene gjør, som den andre reagerer på osv. 

For barn og ungdom som ikke er sosiale utenfor hjemmet (slik det høres ut som din bonus er), så er det en innmari viktig sosial arena. Man lærer å ta hensyn til andre, overse ting som er irriterende, holde en samtale i gang, kanskje måtte snakke om ting som ikke er så interessant osv osv. 

Den ene som kun spiste 2-3 ting, har nå utvidet reportaret veldig, ved at vi ikke pusher, men tilbyr. Samme med han som enda spiser bare en ting, når det er null press og mas, så kan han smake på ting. Og liker man det ikke er det lov å la det ligge igjen, uten at vi gjør noe større nummer ut av det. 

Anonymkode: dde7e...428

kunne gjort det, men jeg som mor har også 3 barn som er sære i matveien, ene ønsker kun fisk, ene ønsker junkfood og siste spiser bare pasta, som pustende menneske nekter jeg å lage 4 forskjellige retter hver dag, så mine unger må spise det som er servert, eller så er di sultne til kveldsmat, å hvordan kan barn lære å å like nye retter, alt må smakes mer enn 1 gang for at det er godt, far er bekymret for barnet om det ikke spiser det som serveres, barnet er særdeles overvektig for det har levd på ønskekost hele livet, dette er et barn som er 11 år å bruker xl i voksen herrestørrelse, når jeg lager mat, så serverer jeg barna det som er behovet for kalorier, barna spiser stort sett alt, men far fortsetter å dyte mat på fatet til barnet som er overvektig, for han er redd for at barnet skal sulte

Anonymkode: e06ba...99b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 29.9.2024 den 2.33):

nei. vi er særboere å det komer vi til å være til hannes sønn er myndig, for han er nok litt for sør for meg å min familiedynamikk

Anonymkode: e06ba...99b

Så du tenker at når denne sønnen er 18, så er han moden nok til å flytte ut og klare seg selv?

Anonymkode: d2de3...7c0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen til TS har AdHd og sønnen til kjæresten har autisme. Herlig suppe. 

Anonymkode: 9fefc...021

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Annonse

AnonymBruker
Carrot skrev (På 27.6.2024 den 8.14):

dere som foreldre er ikke helt kompatible og ungene er ytterpunkter av hverandre, begge er "normale" i og for seg - men noen vil kanskje reagere på at en unge med gips må bytte denne etter en uke fordi de ikke evner ta det med ro osv også. Jeg tviler på at dette forholdet er liv laga i lengden om du er så opptatt av at hans barn er "unormalt" mens ditt er "normalt" 

Nå kjenner jeg kirurgen som byttet gips på ungen min hver uke, han mente at ungen levde livet til smertegrense til det fulle, så ja gipsen ble våt og ødelagt, bruddet ble bra og vi alle var fornøyd, kirurgen var ikke bekymret, han mente gutten ikke ville gjøre noe vondt, han gjorde det ikke, men han hadde full bevegelighet når han var ferdig 

Anonymkode: e06ba...99b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 9.14):

Autisme tenkte jeg da jeg leste om gutten.

Hva sier skolen om gutten?

De må da reagere på guttens oppførsel?

Anonymkode: 7d457...1ec

De har bedt om utredning men far nekter så barnet vil ikke bli utredet

Anonymkode: e06ba...99b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 7.52):

Bor dere sammen? 

Anonymkode: 167ce...d4e

Nei

Anonymkode: e06ba...99b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 4.15):

gutten er 11 år sammenligner jeg han med min 9 åring er han skikkelig umoden, han kan ikke ordne seg mat på morgenen eller legge seg selv om faren ikke er hjemme. Motorisk er han sen han har ingen kroppskontroll eller mykhet i kroppen. Videre tåler han ingen endringer, faren har ikke kvittet seg med klær fra han var 2 år, faren tror det er fordi han er glad i sine ting gutten blir hysterisk om han forsøker å fjerne noen klær. når det kommer til mat spiser han 3 ting, laks i burgerbrød, taco uten salat og pizza.

har sagt jeg ikke lager ønskekost for vi er 6 stk som skal spise å mine barn får ikke ønskekost, for da hadde det vært burger, taco og pizza. De

Hadde vært helt uaktuelt å legge om kostholdet etter så store barn her, kjenner heller ingen som gjør det. Gutten er 11år og greier ikke lage frokost?? 

Hovedproblemet her er jo far, som gjør gutten utrolig uselvstendig, som ikke ha begrensninger ifh skjermbruk og som gjør sin egen sønn en stor bjørnetjeneste. Hvordan skal han fungere senere når han er vant til at alle tar hensyn til ham? I arbeidsliv og i relasjoner må man være fleksibel og det vil jo ikke denne gutten lære. Mannen min hadde byttet passord på nettet og fjernet alt av spill. Og meld ham inn på sosiale arenaer der han kan få venner. Ikke kaste bort livet foran en skjerm og bli enda mer overvektig. Omsorgssvikt vil jeg kalle det. 

Anonymkode: 02033...5f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 13.08):

Dere med autisme med en gang gi dere. Fakktisk ikke rart så mange barn blir feil diagnosert pga folk skriker autisme med en gang. Jeg har en 7 åring som sikkert kunne spilt hele tiden om han fikk lov,han har også mat han foretrekker men spiser det vi lager. Han har ikke autisme. Dere må slutte virkelig. Gutten trenger grenser.

Anonymkode: df932...63a

Dette

Anonymkode: 02033...5f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 1.7.2024 den 2.51):

ikke for å forsvare men jo sønnen min byttet gips ukentlig, han har holdt på med motorsport i 5 år, han er veldig aktiv, og selv om han er forsiktig har han hadde brudd i begge armer og bein, ikke samtidig såklart, men han klarer ikke å være i ro desverre, så gips har blitt våt, og han slutter alltid med krykker på dag 1 og hopper rundt uten, så beina hovner opp å gipsen må endres, eneste gangen han ikke måtte inn å endre noe var når han brakk kravebeinet, for da hadde han vondt, ved beinbrudd og armbrudd har han hatt vondt på dag 1 å etter det er han i fult vigør, har hentet han ned fra hustak og garasjetak med gips, han klatrer trær å lekeapparat med gips, selv skolen har ringt å spurt om han har restriksjoner for han er så rask i bevegelsene med gips

Anonymkode: e06ba...99b

Det er ikke et eneste punktum i innlegget ditt, og med den uvanlig aktive gutten du har må jeg nesten spørre om dere begge har adhd? Om så blir jo forskjellene mellom din gutt og din kjæres store. 

Anonymkode: 02033...5f8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 4.15):

Nå får jeg sikker mange kommentarer for jeg legger meg borti ting, men dette er bare en tanke, å det slår meg for om det stemmer så vil barnet ha det bedre med en diagnose enn å måtte passe inn i en verden ikke tilpasset han. Men dette lurer jeg på,

gutten er 11 år sammenligner jeg han med min 9 åring er han skikkelig umoden, han kan ikke ordne seg mat på morgenen eller legge seg selv om faren ikke er hjemme. Motorisk er han sen han har ingen kroppskontroll eller mykhet i kroppen. Videre tåler han ingen endringer, faren har ikke kvittet seg med klær fra han var 2 år, faren tror det er fordi han er glad i sine ting gutten blir hysterisk om han forsøker å fjerne noen klær. når det kommer til mat spiser han 3 ting, laks i burgerbrød, taco uten salat og pizza.

har sagt jeg ikke lager ønskekost for vi er 6 stk som skal spise å mine barn får ikke ønskekost, for da hadde det vært burger, taco og pizza. Det ender såklart med at han ikke spiser for han brånekter å smake andre ting, jeg mener han er så stor så bør forberedes på at mat må smakes på. Når vi spiser mat han liker blir han helt fokusert, han ser ingen rundt seg men dytter innpå med mat. Her om dagen mistet han et klesplagg å ble hysterisk, faren ser det som en pappating å ordne opp så gutten blir rolig, prøvde å si at han skulle se reaksjonen om det ikke ble ordnet opp, men far mener gutten er så pappadalt at det måtte fikses. Hos meg så hadde gutten måtte vinke farvel til det som ble borte for han passet ikke på. Når jeg prøver å poengtere at far er litt hysterisk så mener han mor er skyld, selv om mor virker ganske så avslappet.

han har ingen venner verken på skolen eller hjemme, faren virker ikke til å engste seg, for gutten er over gjennomsnittet glad i TV-spill å mener gutten ønsker å bruke dagene på å spille, når vi planlegger en helg sammen uten digitale verktøy lar han alltid sønnen ha med seg tv spill, å vi ender med å bruke hele helgen på kjefting for han spiller spill å ikke vil være aktiv, samtidig som min sønn er sur for han har sine spill hjemme pga forbud.

jeg sliter litt med dette, nå har jeg et aktivt barn med mange venner, men når guttene er sammen så er hannes gutt redd for å slå seg å brekke noe, å far støtter oppunder, så gutten er ikke med på noe, sønnen min har hatt gips på begge armer og bein å vi var inne ukentlig å byttet gips for de var oppbrukt før uka var over. Men han tror at han har en helt normal unge, å at min gutt er helt unormal, har forsøkt å si at om hannes gutt var mer ute med venner så ville også grensen for hva en tåler økes men pr nå så nekter han å gå noen plass for han blir sliten av å bevege seg, han er overvektig og følges opp av lege. Men tenker det er mer her enn bare å være pappadalt, som faren mener. Spør meg gjerne om du lurer på noe

Anonymkode: e06ba...99b

Ja høres ut som han har autisme, men høre ikke ut som du heller er med å tilrettelegge. Så du er jo også litt av den a4 verdenen han ikke passer inn i. For du ser jo helst at alt gjøres på din måte. Hører veldig mye jeg og mine inni dette her. Har han autisme, så ordner det seg ikke med å gjøre alt på din måte for å si det sånn 

Anonymkode: 984b0...706

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Du er helt rå og jepp han gutten der høres autistisk ut huff 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: b44c5...a38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...