Tror ikke kjæresten sitt barn er helt normalt

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor gjør autisme/asperger barn det? Tar vare på ting fra babytid

Anonymkode: df932...63a

Kan være for å søke komfort, fordi å beholde ting man var vant med beroliger og vekker gode minner. 

[AnonymBruker]

Enig med mange her, dette høres ut som autismespekter. Isåfall er det med maten en kamp du må gi opp. Ha noe han liker på bordet til enhver tid, så han har noe å spise og tilby annen mat, så kanskje han før eller senere smaker. Det nytter ikke å sette hardt mot hardt hvis det er autisme.

Anonymkode: eecf2...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Må folk slutte å skrike om autisme hele tiden

Anonymkode: df228...1bd

Nei, man må faktisk ikke slutte med det, for om det skulle vise seg at dette barnet har autisme er det superviktig med hjelp og støtte så tidlig som mulig. 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dere med autisme med en gang gi dere. Fakktisk ikke rart så mange barn blir feil diagnosert pga folk skriker autisme med en gang. Jeg har en 7 åring som sikkert kunne spilt hele tiden om han fikk lov,han har også mat han foretrekker men spiser det vi lager. Han har ikke autisme. Dere må slutte virkelig. Gutten trenger grenser.

Anonymkode: df932...63a

Som du allerede har fått forklart, harde grenser er til liten nytte når det gjelder barn med autisme (selv om man ikke kan la alt flyte, heller, som det høres ut som i dette tilfellet).

Nå skal man selvfølgelig være forsiktig med å drive fjerndiagnostisering, men denne gutten har utvilsomt mange trekk som samsvarer med autisme; jeg har selv en 11-åring med diagnosen, og nikket gjenkjennende til veldig mye, selv om mitt barn ikke er så sær i kosten, og aksepterer at han ikke kan spille ved en hver anledning. Dog er begge de tingene noe som gjelder mange unger, for meg er det tydeligste autismetegnet her det at gutten nekter å kvitte seg med gamle ting - det er veldig typisk, og noe vi har måttet gå mange runder på hos oss.

TS: Både for barnet og deres egen del bør dere absolutt få gutten utredet. Om det skulle være en diagnose inne i bildet kan han få adekvat hjelp og støtte, og dere få hjelp til å sortere hva som kan settes grenser for, og hva dere må akseptere og tilrettelegge for - det vil gjøre det mye enklere for dere alle. Lykke til! 

Anonymkode: 25af6...d47

[AnonymBruker]

Synes egentlig både du, far og denne gutten høres litt sære ut, jeg. 

Enten så er gutten slik fordi far ikke klarer, og aldri har klart, å sette tydelige grenser for barnet sitt, eller så har han en autismediagnose. Altså enten en lært oppførsel, eller noe som er medfødt. Begge deler er ting gutten ikke kan noe for, og det er ikke hans feil. Jeg ser ikke helt problemet med å gi han ting han faktisk spiser og liker til middag - det betyr ikke at alle andre må spise det samme hver dag. Å sitte samlet rundt middagsbordet hver dag er faktisk ganske viktig, så om han får noe annet enn alle andre så er jo ikke det det verste. Har han en diagnose, så er det en kamp du uansett har tapt. Her handler det om å velge sine kamper med omhu, og det høres ut som om du velger alle kampene, mens far velger bort alle. Ingen av delene er bra. 

Det er jo ikke helt normalt å skifte gips hver uke heller, så du bør ikke rope sånn kjempehøyt om hvor unormal og sær din bonussønn er. 

Anonymkode: f79b0...571

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er jo ikke helt normalt å skifte gips hver uke heller, så du bør ikke rope sånn kjempehøyt om hvor unormal og sær din bonussønn er. 

Enig. Jeg hadde gips på foten som ungdom. Og etter 4 uker så var den kun litt snukdret nederst med tærne

Anonymkode: d7ec4...c7d

[AnonymBruker]

Gutten blir jo sett på skolen av flere ulike voksne som har kunnskap og erfaring om barn,  barns utvikling, hva som er normalt, og hva som bekymrer/ bør henvises/utredes nærmere. Hva sier skolen om guttens fungering, har de noen bekymringer?

Både stemor  og far fremstår som så spesielle at jeg tror fagfolk med erfaring bør uttale seg om gutten. Det er ikke riktig å sammenligne de to barna med hverandre, det er ikke riktig ovenfor noen av barna. Kanskje det er best for barna om dere ikke er en familie sammen, men hver for dere. Barna har jo ikke bedt om å bli en del av dette. Det høres ikke så kjekt ut for dere voksne heller...

Anonymkode: 7fb1b...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 4.15):

Nå får jeg sikker mange kommentarer for jeg legger meg borti ting, men dette er bare en tanke, å det slår meg for om det stemmer så vil barnet ha det bedre med en diagnose enn å måtte passe inn i en verden ikke tilpasset han. Men dette lurer jeg på,

gutten er 11 år sammenligner jeg han med min 9 åring er han skikkelig umoden, han kan ikke ordne seg mat på morgenen eller legge seg selv om faren ikke er hjemme. Motorisk er han sen han har ingen kroppskontroll eller mykhet i kroppen. Videre tåler han ingen endringer, faren har ikke kvittet seg med klær fra han var 2 år, faren tror det er fordi han er glad i sine ting gutten blir hysterisk om han forsøker å fjerne noen klær. når det kommer til mat spiser han 3 ting, laks i burgerbrød, taco uten salat og pizza.

har sagt jeg ikke lager ønskekost for vi er 6 stk som skal spise å mine barn får ikke ønskekost, for da hadde det vært burger, taco og pizza. Det ender såklart med at han ikke spiser for han brånekter å smake andre ting, jeg mener han er så stor så bør forberedes på at mat må smakes på. Når vi spiser mat han liker blir han helt fokusert, han ser ingen rundt seg men dytter innpå med mat. Her om dagen mistet han et klesplagg å ble hysterisk, faren ser det som en pappating å ordne opp så gutten blir rolig, prøvde å si at han skulle se reaksjonen om det ikke ble ordnet opp, men far mener gutten er så pappadalt at det måtte fikses. Hos meg så hadde gutten måtte vinke farvel til det som ble borte for han passet ikke på. Når jeg prøver å poengtere at far er litt hysterisk så mener han mor er skyld, selv om mor virker ganske så avslappet.

han har ingen venner verken på skolen eller hjemme, faren virker ikke til å engste seg, for gutten er over gjennomsnittet glad i TV-spill å mener gutten ønsker å bruke dagene på å spille, når vi planlegger en helg sammen uten digitale verktøy lar han alltid sønnen ha med seg tv spill, å vi ender med å bruke hele helgen på kjefting for han spiller spill å ikke vil være aktiv, samtidig som min sønn er sur for han har sine spill hjemme pga forbud.

jeg sliter litt med dette, nå har jeg et aktivt barn med mange venner, men når guttene er sammen så er hannes gutt redd for å slå seg å brekke noe, å far støtter oppunder, så gutten er ikke med på noe, sønnen min har hatt gips på begge armer og bein å vi var inne ukentlig å byttet gips for de var oppbrukt før uka var over. Men han tror at han har en helt normal unge, å at min gutt er helt unormal, har forsøkt å si at om hannes gutt var mer ute med venner så ville også grensen for hva en tåler økes men pr nå så nekter han å gå noen plass for han blir sliten av å bevege seg, han er overvektig og følges opp av lege. Men tenker det er mer her enn bare å være pappadalt, som faren mener. Spør meg gjerne om du lurer på noe

Anonymkode: e06ba...99b

Er det for barnets beste at dere er sammen hvis barnet tåler endringer dårlig? Jeg hadde nok ikke pushet på å flytte sammen i dette tilfellet med hensyn til barnet.

Anonymkode: 9b9f2...b5f

[AnonymBruker]

Du virker jo syklig opptatt av å sammenligne barnet hans med barnet ditt, og fremhever at ditt barns atferdsmønster er bedre enn din stesønn. 
 

Du kan ikke definere hva som er normalt, basert på din egen sønn.

Anonymkode: 2f645...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 6.39):

Autisme? 

Eller kanskje i overkant beskyttet og påvirket av at foreldrene gikk fra hverandre? Far beskytter og sier han er pappadalt? Hvorfor så tilknyttet ting fra han var liten? Ligger det noe mer bak? Minner? Feks fra før foreldrene gikk fra hverandre. Noen gir ting sentimental verdi. Men det er jo selvsagt ikke normalt om alt må tas vare på.

Men far virker jo like rigid for endringer som sønnen. Kan ikke prøve å nekte andre måltid, kun ønskekost. Skylder på pappagutt. Overbeskyttende. Autisme der også?

Anonymkode: 33fdf...ab2

foreldrene gikk fra hverandre før gutten var født. Gutten er opptatt av alt han får, får han et par nye sko, så får min sønn beskjed at han har dårlige sko, for det gutten har er veldig bra, det er blitt så ille at sønnen min konkurrerer nå , i ting han ikke har brydd seg om, prøver å si at dine sko er bra for du liker de, å det min sønn har er bra for han liker de, men det er alltid et tema hjemme, dette er noe jeg aldri har tenkt på før. vi kjøper klær, bruker det, men det er aldri en konkuranse

Anonymkode: e06ba...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 7.52):

Bor dere sammen? 

Anonymkode: 167ce...d4e

nei vi bor ikke sammen, å vil ikke gjøre det med det første

Anonymkode: e06ba...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 10.18):

Far og sønn høres litt spesielle ut. Det er helt klart ting her som burde endres litt på, men om han er sær eller på spekteret et sted skal jeg ikke spekulere i. 

Samtidig har jeg aldri hørt om noen som har gips på både armer og bein og må bytte denne ukentlig fordi den ødelegges. Så selv om noe er normalt for deg TS, så er det ikke nødvendigvis sånn for alle. Jeg har to forsiktige barn, hvis de i det hele tatt skulle knekke noe ville jeg blitt svært overrasket. Så unger er forskjellige, og din villbasse er like unormal for meg som din bonussønn er for deg. Og du ville sikkert sagt at mine rolige lesehester er unormale og. Så ikke la det som er forskjellig fra det veldig kjente bli unormalt og behov for diagnose…

Anonymkode: 026a2...242

ikke for å forsvare men jo sønnen min byttet gips ukentlig, han har holdt på med motorsport i 5 år, han er veldig aktiv, og selv om han er forsiktig har han hadde brudd i begge armer og bein, ikke samtidig såklart, men han klarer ikke å være i ro desverre, så gips har blitt våt, og han slutter alltid med krykker på dag 1 og hopper rundt uten, så beina hovner opp å gipsen må endres, eneste gangen han ikke måtte inn å endre noe var når han brakk kravebeinet, for da hadde han vondt, ved beinbrudd og armbrudd har han hatt vondt på dag 1 å etter det er han i fult vigør, har hentet han ned fra hustak og garasjetak med gips, han klatrer trær å lekeapparat med gips, selv skolen har ringt å spurt om han har restriksjoner for han er så rask i bevegelsene med gips

Anonymkode: e06ba...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 10.01):

Ts, det er ikke normalt, verken far eller sønn. 

De trenger utredning eller veiledning fra helsestasjon, ikke gi deg. For dette blir ikke bedre av seg selv. 

Anonymkode: 81e04...db2

far er nok ikke der at han tror sønnen feiler noe. Sønnen har et søsken barn som faren mener er autist, å klager på at foreldrene ikke gjør noe, når jeg spør far om gutten ikke skal leke med noen barn, så mener far at alle barn er late å hannes sønn ønsker å leke. Har enda ikke sett gutten gå ut for å finne andre barn. Når jeg spør far om gutten har venner på skolen, så svarer han meg ikke, når jeg spør om han har venner hjemme sier faren at det ikke bor barn der di bor, gutten må sykle ca 1.5 min til skolen der di bor, men han mener ingen barn bor i nærheten. er far å sønn hos oss er det alltid mange barn å leke med siden guttungen har mange venner, men gutten ender alltid inne å spiller, når vi prøver å få han ut så mener han at han blir sliten av å gå ut, videre vil han kun leke det som han har bestemt, så di andre ungene gir fort opp å leke for han bestemmer leken. han kan finne på at di skal spille fotball, men får kun skyte ballen en vei, om di bruker hele banen blir han sint å går hjem, da er det ikke bare min sønn der, men gjerne flere barn

Anonymkode: e06ba...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 6.10):

Enig med mange her, dette høres ut som autismespekter. Isåfall er det med maten en kamp du må gi opp. Ha noe han liker på bordet til enhver tid, så han har noe å spise og tilby annen mat, så kanskje han før eller senere smaker. Det nytter ikke å sette hardt mot hardt hvis det er autisme.

Anonymkode: eecf2...1ae

hadde aldri tenkt å sette hardt mot hardt om det er en diagnose, da handler ting om å fungere i hverdagen såklart, men er det ingen diagnose, så skjer det ikke at jeg lager 6 måltider for dag for noen liker ikke. buhu det er trist at du får mat som ikke tirrer din umani hver gang du spiser, men jeg som tjener penger å alltid lager mat, lager ikke min favorittmat hver dag heller

Anonymkode: e06ba...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 12.43):

«ikke helt normal» er i overskriften og i innlegget så skriver du at du har barn selv. Den holdningen du har til dette er jo forkastelig. Ungen trenger helt klart hjelp og faren trenger veiledning. Men det virker som du tror at hvis du hadde vært barnets forelder så hadde barnet vært «normal»?

Jeg har aldri hørt om noen som har hatt gips på begge armer og begge bein og i tillegg måtte inn og byttte ukentlig. Vil nesten påstå at heller ikke ditt er av den «normale» sorten. Og jeg var selv et aktivt barn med klippekort på legevakta.

Anonymkode: 19a84...234

problemet er vel heller at far ikke hører på meg, for jeg har en aktiv sønn å han mener min sønn har en diagnose, nå er jeg ikke uenig så har hatt han til bup for utredning å de mener han ikke har adhd eller add som jeg trodde. Han er bare aktiv, men jeg har sjekket det. Hadde jeg bedt kjæresten sjekket det hadde han blitt sint

Anonymkode: e06ba...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 9.06):

Synes egentlig både du, far og denne gutten høres litt sære ut, jeg. 

Enten så er gutten slik fordi far ikke klarer, og aldri har klart, å sette tydelige grenser for barnet sitt, eller så har han en autismediagnose. Altså enten en lært oppførsel, eller noe som er medfødt. Begge deler er ting gutten ikke kan noe for, og det er ikke hans feil. Jeg ser ikke helt problemet med å gi han ting han faktisk spiser og liker til middag - det betyr ikke at alle andre må spise det samme hver dag. Å sitte samlet rundt middagsbordet hver dag er faktisk ganske viktig, så om han får noe annet enn alle andre så er jo ikke det det verste. Har han en diagnose, så er det en kamp du uansett har tapt. Her handler det om å velge sine kamper med omhu, og det høres ut som om du velger alle kampene, mens far velger bort alle. Ingen av delene er bra. 

Det er jo ikke helt normalt å skifte gips hver uke heller, så du bør ikke rope sånn kjempehøyt om hvor unormal og sær din bonussønn er. 

Anonymkode: f79b0...571

hvor mange middager har du hatt med 4 barn? det vil alltid være noen som ikke spiser det du lager, skal du lage 4 til 5 middager daglig for noen ikke vil spise? nei da er jeg ufølsom, barna har hver sin fredag å bestemme mat, eller er det jeg som lager mat så jeg bestemmer mat, velger du å ikke spise, synd for deg, da er du sulten frem til kveldsmat

Anonymkode: e06ba...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 7.52):

Bor dere sammen? 

Anonymkode: 167ce...d4e

nei. vi er særboere å det komer vi til å være til hannes sønn er myndig, for han er nok litt for sør for meg å min familiedynamikk

Anonymkode: e06ba...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 10.18):

Far og sønn høres litt spesielle ut. Det er helt klart ting her som burde endres litt på, men om han er sær eller på spekteret et sted skal jeg ikke spekulere i. 

Samtidig har jeg aldri hørt om noen som har gips på både armer og bein og må bytte denne ukentlig fordi den ødelegges. Så selv om noe er normalt for deg TS, så er det ikke nødvendigvis sånn for alle. Jeg har to forsiktige barn, hvis de i det hele tatt skulle knekke noe ville jeg blitt svært overrasket. Så unger er forskjellige, og din villbasse er like unormal for meg som din bonussønn er for deg. Og du ville sikkert sagt at mine rolige lesehester er unormale og. Så ikke la det som er forskjellig fra det veldig kjente bli unormalt og behov for diagnose…

Anonymkode: 026a2...242

har nå barn i alle spekter, ei som er roligheten selv, livet går forbi, han som klatret på taket med krykker for det måtte testes å ei som planlegger dagen i minste detalj å lever etter det. Ja han med gips måtte jeg inn med ukentlig han hadde kalkgips førte uke, men den ble ødelagt for han fikk den våt, selv med brekte armer, bein så klarte ikke gutten å holde seg i ro så måtte inn for ny gips for bestilt stilling ble endret, snakket med ortopedene å di mente det ville gå veldig bra, for han er ikke redd å bevege deler som er brudd i, har vært med i å klippe gipsen til ungen, der legen mener vi kommer til å bruke lang tid på opptrening, å gutten hoppet ned fra bordet å løp avgårde for foten var lett igjen, legen lo og mente opptrening aldri ville bli vanskelig der. men for å svare det du skriver, di som ofte brekker noe er ikke di som er mest vill, di er ofte  godt vant med slag mot kroppen, di som brekker noe er di som er forsiktige, kroppen er ikke vant med bank

Anonymkode: e06ba...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 12.43):

«ikke helt normal» er i overskriften og i innlegget så skriver du at du har barn selv. Den holdningen du har til dette er jo forkastelig. Ungen trenger helt klart hjelp og faren trenger veiledning. Men det virker som du tror at hvis du hadde vært barnets forelder så hadde barnet vært «normal»?

Jeg har aldri hørt om noen som har hatt gips på begge armer og begge bein og i tillegg måtte inn og byttte ukentlig. Vil nesten påstå at heller ikke ditt er av den «normale» sorten. Og jeg var selv et aktivt barn med klippekort på legevakta.

Anonymkode: 19a84...234

Nå var det da ikke snakk om at barnet hadde gips på begge armer og begge bein samtidig da akkurat.

Anonymkode: 71e71...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2024 den 2.51):

ikke for å forsvare men jo sønnen min byttet gips ukentlig, han har holdt på med motorsport i 5 år, han er veldig aktiv, og selv om han er forsiktig har han hadde brudd i begge armer og bein, ikke samtidig såklart, men han klarer ikke å være i ro desverre, så gips har blitt våt, og han slutter alltid med krykker på dag 1 og hopper rundt uten, så beina hovner opp å gipsen må endres, eneste gangen han ikke måtte inn å endre noe var når han brakk kravebeinet, for da hadde han vondt, ved beinbrudd og armbrudd har han hatt vondt på dag 1 å etter det er han i fult vigør, har hentet han ned fra hustak og garasjetak med gips, han klatrer trær å lekeapparat med gips, selv skolen har ringt å spurt om han har restriksjoner for han er så rask i bevegelsene med gips

Anonymkode: e06ba...99b

Adhd ?

Anonymkode: 71e71...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 4.15):

Nå får jeg sikker mange kommentarer for jeg legger meg borti ting, men dette er bare en tanke, å det slår meg for om det stemmer så vil barnet ha det bedre med en diagnose enn å måtte passe inn i en verden ikke tilpasset han. Men dette lurer jeg på,

gutten er 11 år sammenligner jeg han med min 9 åring er han skikkelig umoden, han kan ikke ordne seg mat på morgenen eller legge seg selv om faren ikke er hjemme. Motorisk er han sen han har ingen kroppskontroll eller mykhet i kroppen. Videre tåler han ingen endringer, faren har ikke kvittet seg med klær fra han var 2 år, faren tror det er fordi han er glad i sine ting gutten blir hysterisk om han forsøker å fjerne noen klær. når det kommer til mat spiser han 3 ting, laks i burgerbrød, taco uten salat og pizza.

har sagt jeg ikke lager ønskekost for vi er 6 stk som skal spise å mine barn får ikke ønskekost, for da hadde det vært burger, taco og pizza. Det ender såklart med at han ikke spiser for han brånekter å smake andre ting, jeg mener han er så stor så bør forberedes på at mat må smakes på. Når vi spiser mat han liker blir han helt fokusert, han ser ingen rundt seg men dytter innpå med mat. Her om dagen mistet han et klesplagg å ble hysterisk, faren ser det som en pappating å ordne opp så gutten blir rolig, prøvde å si at han skulle se reaksjonen om det ikke ble ordnet opp, men far mener gutten er så pappadalt at det måtte fikses. Hos meg så hadde gutten måtte vinke farvel til det som ble borte for han passet ikke på. Når jeg prøver å poengtere at far er litt hysterisk så mener han mor er skyld, selv om mor virker ganske så avslappet.

han har ingen venner verken på skolen eller hjemme, faren virker ikke til å engste seg, for gutten er over gjennomsnittet glad i TV-spill å mener gutten ønsker å bruke dagene på å spille, når vi planlegger en helg sammen uten digitale verktøy lar han alltid sønnen ha med seg tv spill, å vi ender med å bruke hele helgen på kjefting for han spiller spill å ikke vil være aktiv, samtidig som min sønn er sur for han har sine spill hjemme pga forbud.

jeg sliter litt med dette, nå har jeg et aktivt barn med mange venner, men når guttene er sammen så er hannes gutt redd for å slå seg å brekke noe, å far støtter oppunder, så gutten er ikke med på noe, sønnen min har hatt gips på begge armer og bein å vi var inne ukentlig å byttet gips for de var oppbrukt før uka var over. Men han tror at han har en helt normal unge, å at min gutt er helt unormal, har forsøkt å si at om hannes gutt var mer ute med venner så ville også grensen for hva en tåler økes men pr nå så nekter han å gå noen plass for han blir sliten av å bevege seg, han er overvektig og følges opp av lege. Men tenker det er mer her enn bare å være pappadalt, som faren mener. Spør meg gjerne om du lurer på noe

Anonymkode: e06ba...99b

Høres ikke bra ut, men reagerer på deg og. Planlegge helg uten å være digital mulig lett for din sønn med mange venner, en som ikke har venner her møter mulig digitale venner?

Jeg har selv tre barn og ingen av de har noen gang hatt gips på hverken armer eller ben, er det virkelig normalen? 

Anonymkode: 90e27...9b0