AnonymBruker Skrevet 26. juni #1 Del Skrevet 26. juni Hvordan kan barn til foreldre med K-PTSD bli påvirket? Jeg tenker på negative ting som kan følge en i det voksne liv feks. Hvilke ting har de med denne lidelsen problemer med som påvirker de rundt seg, særlig barn? Anonymkode: 7e779...92d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. juni #2 Del Skrevet 26. juni Mangel på følelsesregulering. Mangel på gode mestringsstrategier. Risiko for at de blir overtilpassa, perfeksjonisme. Fare for at de mister kontakt med følelsene sine, seg selv og sitt egentlige jeg. Også fare dor det motsatte: at de blir opprørske pga for mye ansvar, f.eks. Anonymkode: 6985c...41e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. juni #3 Del Skrevet 26. juni Jeg har K-PTSD og kan si litt om hva jeg strever med, og jobber mye med. - Jeg sliter veldig med å regulere følelsene mine. Dvs at jeg gråter lett, noe som gjør at barna mine lett kan kjenne på skyld som strengt tatt ikke er deres. - Jeg trigges av at mine barn minner om meg selv som barn og innehar egenskaper som jeg selv har lært å forakte. Dette gjør at jeg litt for ofte gir negative tilbakemeldinger og tenker 10 negative steg foran. "Om du gjør sånn, så skjer jo dette fordi det gjorde det med meg...." Jeg vet jo ikke hvordan fremtiden deres blir. Bare hvordan fortiden min har vært. - Jeg sliter med fatigue og elendig hukommelse som gjør at det til tider blir mye rot, både mentalt og i huset generelt. - Jeg sliter med å være konsekvent og kan fort bli ettergivende. Jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg selv sliter og er livredd for at de ikke skal like meg/ være glad i meg. Jeg har et urealistisk bilde av hvor streng jeg egentlig er. Beste man kan gjøre for sine barn er å bli bevisst sitt eget reaksjonsmønster, sine triggere og gjerne støtte seg på helsestasjon, lege, DPS +++ Ta et COS - kurs. Og reparer, reparer, reparer når du trår feil ( det gjør jo alle av og til ) Anonymkode: c71f2...353 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. juni #4 Del Skrevet 26. juni Min mor har denne diagnosen og har aldri fått behandling. De fant det ut når hun var nærmere 70! Hun er dement og på sykehjem nå. Hun har vært veldig ustabil og utagerende følelsesmessig gjennom hele barndommen og oppveksten min. Dessverre har ikke vi noe godt forhold, da jeg alltid har følt jeg har måttet gå på eggeskall. Foreldrene mine ble skilt da jeg var i barneskolealder og jeg ble boende hos min far. Tror ikke jeg hadde vært i live i dag om min mor hade fått omsorgen. Så det er kjempeviktig at man får behandling. Når det er sagt har jeg også en venninne med denne diagnosen som har gått i behandling, og hun er en veldig god mor, og barnet er veltilpasset og ser ut til å ha det bra. Anonymkode: c5c4d...2b0 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. juni #5 Del Skrevet 26. juni AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Mangel på følelsesregulering. Mangel på gode mestringsstrategier. Risiko for at de blir overtilpassa, perfeksjonisme. Fare for at de mister kontakt med følelsene sine, seg selv og sitt egentlige jeg. Også fare dor det motsatte: at de blir opprørske pga for mye ansvar, f.eks. Anonymkode: 6985c...41e Hva menes med overtilpasset? Jeg er barn av en forelder med kptsd. Jeg har en del problemer for å si det sånn. Anonymkode: 27590...32a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. juni #6 Del Skrevet 26. juni 3 minutter siden, AnonymBruker said: Hva menes med overtilpasset? Jeg er barn av en forelder med kptsd. Jeg har en del problemer for å si det sånn. Anonymkode: 27590...32a At man et please 'ete. Tilpasser seg for mye. At man ikke står opp for sine egentlige behov og ønsker. Anonymkode: 6985c...41e 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
atropos Skrevet 26. juni #7 Del Skrevet 26. juni Det viktigste er at den med kptsd får oppfølging for det hen sliter med. Og jeg har stor tro på åpenhet. Når barna er store nok til å forstå må man sette seg ned og forklare hvorfor man reagerer som man gjør. Jeg har gjort det til mine barn. Ikke i detaljer selvsagt, men i grove trekk uten å få dem til å miste all tro på menneskeheten. (Jeg vokste opp i et hjem med psykisk og fysisk vold) 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #8 Del Skrevet 27. juni Min mor hadde nok kompleks PTSD. Emosjonelt utilgjengelig, enorm skam, trigget og kunne bli kvass og si stygge ting når hun var stresset og redd. Jeg fikk selv også kompleks PTSD fordi jeg på grunn av andre traumatiske hendelser aldri hadde noen å komme til med det. Hun sleit nok med å holde hodet over vannet, og på grunn av sin egen skam greidde hun ikke å stå opp for verken seg selv eller meg. Anonymkode: 439c2...2bc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #9 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (4 timer siden): Hvordan kan barn til foreldre med K-PTSD bli påvirket? Jeg tenker på negative ting som kan følge en i det voksne liv feks. Hvilke ting har de med denne lidelsen problemer med som påvirker de rundt seg, særlig barn? Anonymkode: 7e779...92d Jeg har diagnosen (+ flere) men har vært nøye på å ikke la det påvirke barna negativt, har teknikker som roer meg ned om jeg blir overstimulert, regulering av følelser m m Er enten eller på det å huske så har lister for det jeg skal huske. Har faste rydde rutiner med kryss lister, barna har gjøremål lister 1 hver + en felles hvor de tjener penger (her skriver de navnet sitt på det de har gjort) Noen av barna mine er voksne og har hatt samtaler med de om oppveksten og om det er noe de følte jeg gjorde feil. (Har vært for ettergivende og latt de få for mye frihet til tider, men det de sier og at det var ett pluss). Har gitt de klar beskjed om å gi meg beskjed om de føler jeg gjør feil i forhold til søskene. Anonymkode: 1e5bd...7df Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #10 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg har diagnosen (+ flere) men har vært nøye på å ikke la det påvirke barna negativt, har teknikker som roer meg ned om jeg blir overstimulert, regulering av følelser m m Er enten eller på det å huske så har lister for det jeg skal huske. Har faste rydde rutiner med kryss lister, barna har gjøremål lister 1 hver + en felles hvor de tjener penger (her skriver de navnet sitt på det de har gjort) Noen av barna mine er voksne og har hatt samtaler med de om oppveksten og om det er noe de følte jeg gjorde feil. (Har vært for ettergivende og latt de få for mye frihet til tider, men det de sier og at det var ett pluss). Har gitt de klar beskjed om å gi meg beskjed om de føler jeg gjør feil i forhold til søskene. Anonymkode: 1e5bd...7df Føler du at du fremdeles oppfyller kriteriene for diagnosen, selv nå som du greide å å gi barna en god nok barndom? Eller er det mer som at med teknikkene så er det som at en utad ikke lenger har kompleks PTSD? Tenker kanskje særlig på dette med skam og verdiløshet, at det er vanskelig å fostre opp barn som er god på grensesetting når en selv har relasjoner preget av egen skam og manglende selvfølelse. Og dette er jo dessuten noe som ikke handler så mye om hva man sier men om hva man gjør. Og dette med nærhet og manglende følelse av kontakt og nærhet til andre, hvordan blir det når en har barn? Min store frykt er å få barn og så gi de såret av å føle at "mamma er distansert". For selv om jeg sier alt rett så kan en jo merke om foreldrene er emosjonelt utilgjengelig. Jeg håper at jeg også får nok teknikker og bedring som gjør at jeg føler det er forsvarlig å få barn. Anonymkode: 439c2...2bc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #11 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Føler du at du fremdeles oppfyller kriteriene for diagnosen, selv nå som du greide å å gi barna en god nok barndom? Eller er det mer som at med teknikkene så er det som at en utad ikke lenger har kompleks PTSD? Tenker kanskje særlig på dette med skam og verdiløshet, at det er vanskelig å fostre opp barn som er god på grensesetting når en selv har relasjoner preget av egen skam og manglende selvfølelse. Og dette er jo dessuten noe som ikke handler så mye om hva man sier men om hva man gjør. Og dette med nærhet og manglende følelse av kontakt og nærhet til andre, hvordan blir det når en har barn? Min store frykt er å få barn og så gi de såret av å føle at "mamma er distansert". For selv om jeg sier alt rett så kan en jo merke om foreldrene er emosjonelt utilgjengelig. Jeg håper at jeg også får nok teknikker og bedring som gjør at jeg føler det er forsvarlig å få barn. Anonymkode: 439c2...2bc Jmf psykologen min oppfyller jeg alle kravene til mine diagnoser, herunder KPTSD. Vet at det som har gitt meg diagnosen ikke er min feil, men er lett å glemme. Utad ser andre på meg som en ressursperson som har mange barn og driver mye veldig arbeid. (Dette kan jeg takket være en god partner som gir meg egentid når jeg sier jeg må ha det, da reiser jeg alene eller med venninner på tur. Noen ganger er det så enkelt at jeg tar en natt på hotell Er veldig kosete med mine egne (mann, barn og barnebarn) men er mer overfladisk i forhold til å skaffe venner har bare en håndfull venner men utrolig mange bekjente. Mine voksne barn sier at jeg ikke har vært distansert snarere tvert imot har heller bikket over i over engasjert. Feks visste de at jeg heller ville droppe egne behov for mat, sko, klær m m om de ville noe jeg ikke hadde råd til. Fikk beskjed av eldste at hen ikke egentlig ville slutte på riding men hen fant ut hvor dyrt det var så det var grunnen. Anonymkode: 1e5bd...7df Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #12 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (28 minutter siden): Jmf psykologen min oppfyller jeg alle kravene til mine diagnoser, herunder KPTSD. Vet at det som har gitt meg diagnosen ikke er min feil, men er lett å glemme. Utad ser andre på meg som en ressursperson som har mange barn og driver mye veldig arbeid. (Dette kan jeg takket være en god partner som gir meg egentid når jeg sier jeg må ha det, da reiser jeg alene eller med venninner på tur. Noen ganger er det så enkelt at jeg tar en natt på hotell Er veldig kosete med mine egne (mann, barn og barnebarn) men er mer overfladisk i forhold til å skaffe venner har bare en håndfull venner men utrolig mange bekjente. Mine voksne barn sier at jeg ikke har vært distansert snarere tvert imot har heller bikket over i over engasjert. Feks visste de at jeg heller ville droppe egne behov for mat, sko, klær m m om de ville noe jeg ikke hadde råd til. Fikk beskjed av eldste at hen ikke egentlig ville slutte på riding men hen fant ut hvor dyrt det var så det var grunnen. Anonymkode: 1e5bd...7df Så fint å høre at det går an! Anonymkode: 439c2...2bc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå