Nesten 30år med psykisk sykdom, og sliten - spørsmål om ufør

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd og prøvd. Skal prøve å fatte meg i korthet. 
Var innenfor BUP allerede som tenåring. Har hatt angst så lenge jeg kan huske. Så kom spiseforstyrrelser, som aldri har vært kjempealvorlig, men som ligger og ulmer hele tiden. I perioder verre enn andre. Har hatt periodevis med depresjoner, var innlagt på døgnenheten for 15år siden, og igjen for 6år siden. Har mann og barn, og i korte perioder har jeg jobbet litt. Men det ender alltid med at jeg ikke takler det, og ødelegger det med å være borte så lenge at jeg ikke klarer å vende tilbake full av angst og redsel for fremtiden. Hatt masse korte arbeidsforhold siste årene, alltid avbrutt av lengre tids sykmeldinger pga angsten. Har gått til flere psykologer, men tilogmed det klarer jeg ikke å opprettholde eller få noe ut av.. Jeg er så lei av å prøve nå, lei av å hele tiden lete etter nye jobber og lyve til arbeidsgivere om at jeg er verdt å satse på, når jeg vet at jeg ikke holder ut uansett.. og det blir bare verre og verre, og jeg er sliten!  Det har aldri vært oppe til vurdering om å bli ufør, men jeg tenker mer og mer på det nå… nå er jeg snart 40år, har prøvd lenge nå😔 men så er jeg livredd for å bli avvist på dét og. 
Spørsmålet er egentlig - dere som har lignende sykdomsbilde- er det i det hele tatt mulig å bli ufør, eller blir man blankt avvist? Hvilke jobber er det dere klarer å jobbe i isåfall? 

Anonymkode: dcd33...8ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har prøvd og prøvd. Skal prøve å fatte meg i korthet. 
Var innenfor BUP allerede som tenåring. Har hatt angst så lenge jeg kan huske. Så kom spiseforstyrrelser, som aldri har vært kjempealvorlig, men som ligger og ulmer hele tiden. I perioder verre enn andre. Har hatt periodevis med depresjoner, var innlagt på døgnenheten for 15år siden, og igjen for 6år siden. Har mann og barn, og i korte perioder har jeg jobbet litt. Men det ender alltid med at jeg ikke takler det, og ødelegger det med å være borte så lenge at jeg ikke klarer å vende tilbake full av angst og redsel for fremtiden. Hatt masse korte arbeidsforhold siste årene, alltid avbrutt av lengre tids sykmeldinger pga angsten. Har gått til flere psykologer, men tilogmed det klarer jeg ikke å opprettholde eller få noe ut av.. Jeg er så lei av å prøve nå, lei av å hele tiden lete etter nye jobber og lyve til arbeidsgivere om at jeg er verdt å satse på, når jeg vet at jeg ikke holder ut uansett.. og det blir bare verre og verre, og jeg er sliten!  Det har aldri vært oppe til vurdering om å bli ufør, men jeg tenker mer og mer på det nå… nå er jeg snart 40år, har prøvd lenge nå😔 men så er jeg livredd for å bli avvist på dét og. 
Spørsmålet er egentlig - dere som har lignende sykdomsbilde- er det i det hele tatt mulig å bli ufør, eller blir man blankt avvist? Hvilke jobber er det dere klarer å jobbe i isåfall? 

Anonymkode: dcd33...8ba

Du må gjennom mange runder før du det hele tatt kan være i nærheten av å tenke tanken ufør. Du må gjennom sykemelding du må gjennom arbeidsavklaringspenger du må gjennom vedtak, prøve deg på forskjellige arbeidsplasser osv osv.

Anonymkode: 9c00e...898

[AnonymBruker]

Dette høres helt forferdelig ut. ❤️

Jeg sliter også med psykiske lidelser, men min hovedlidelse er ikke spiseforstyrrelse. Jeg har heller aldri jobbet noe særlig. Har prøvd meg, men så går det ikke, og har hatt flere runder med AAP og utprøving. Jeg har alltid selv tenkt at jeg ikke ønsker å bli ufør, at jeg ønsker meg et "normalt" liv. Jeg har heller ikke hatt mann eller barn da, så jeg har ikke det til å gi meg "normalitet". Men siste halvåret har jeg også tenkt noe på uføretrygd, lurt på om ting ville blitt enklere da, om det kanskje kunne hjulpet meg å bli frisk. Jeg aner ikke. Enn så lenge er jeg nå på AAP og prøver ut. Har en veldig dårlig periode nå og er fullt utenfor arbeidslivet. Flere måneder siden jeg var på tiltak. 

Hva tror du selv som gjør at du ikke får til å arbeide eller følge opp psykolog og bli bedre? 

Selv har jeg prøvd mye, med mange, og følt at jeg feilet og feilet. For noen år siden møtte jeg en god traumepsykolog, og har fulgt henne siden. Før tenkte jeg at det var noe feil med meg som ikke ble bedre av alt jeg prøvde, men nå tror jeg mer at jeg bare ikke fant noen som forstod meg og hjalp meg å forstå meg selv riktig. Jeg håper dette skal hjelpe meg slik at jeg kan få det bedre med meg selv i hverdagen, og forhåpentligvis også jobbe. Selv om jeg også har begynt å tenke nå at arbeidslivet er ikke det viktigste, eller elementært for at mitt liv skal ha verdi. 

Sender deg styrke, høres ikke greit ut det du står i. ❤️ 

Anonymkode: bf9e9...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

. Jeg er så lei av å prøve nå, lei av å hele tiden lete etter nye jobber og lyve til arbeidsgivere om at jeg er verdt å satse på, når jeg vet at jeg ikke holder ut uansett.. og det blir bare verre og verre, og jeg er sliten!  Det har aldri vært oppe til vurdering om å bli ufør, men jeg tenker mer og mer på det nå… nå er jeg snart 40år, har prøvd lenge nå😔 men så er jeg livredd for å bli avvist på dét og. 
Spørsmålet

Kjenner meg så godt igjen i dette. Det er vondt. Men jeg er på AAP nå og det må vel du også? 

Anonymkode: b81f2...78d

[AnonymBruker]

Har du gått på aap eller dagpenger siden 18 års alderen?

Ofte må vi si ifra selv. Dårlig økonomi kan også være en av årsaken til null bedring angående psykisk helse og kronisk sykdom.

Anonymkode: 4794a...846

[AnonymBruker]

Du blir ikke ufør fordi du er sliten og lei av å prøve. Jeg regner med at du går på AAP, og da kan du be om karriereveiledning eller arbeidsevnevurdering. Start der! Det beste er jo om du finner noe som fungerer, og samfunnet har ikke gitt deg opp ennå.

Anonymkode: ab13b...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner meg så godt igjen i dette. Det er vondt. Men jeg er på AAP nå og det må vel du også? 

Anonymkode: b81f2...78d

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du blir ikke ufør fordi du er sliten og lei av å prøve. Jeg regner med at du går på AAP, og da kan du be om karriereveiledning eller arbeidsevnevurdering. Start der! Det beste er jo om du finner noe som fungerer, og samfunnet har ikke gitt deg opp ennå.

Anonymkode: ab13b...49c

Det er jo ingenting i hodet som indikerer at trådstarter er på AAP heller tvert om.

Anonymkode: 9c00e...898

[AnonymBruker]

Angst er behandlingsbart så du må nok belage deg på både behandling, arbeidsutprøving i ulike bedrifter mm. før det i det hele tatt vil vurderes å åpne for søknad om ufør. 

Anonymkode: 4c85c...21b

[Loff77]

Må vel være en jobb du kan fungere i som du ikke trenger å møte folk eller lignende, lager, vaske på kveld, tlf salg eller noe?

Å bli sittende hjemme er jo værste man kan gjøre

[Gjest Solanum]

Du må ta en ting av gangen. 

Først må du ha en jobb. Når du blir syk igjen må arbeidsgiver følge noen regler, som å gi deg tilrettelegging. Deretter kobles NAV på. 

Etter ett år med sykemelding kan du søke AAP. Og de åra du får her må du bruke godt. Kanskje du blir friskere også? 

Om ingenting nyttet for deg åpnes det for at du får søke helt eller delvis ufør. 

Du kan begynne med å være 100% ærlig. Med arbeidsgiver, fastlege og NAV. 

 

Endret 26. juni av Solanum

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har du gått på aap eller dagpenger siden 18 års alderen?

Ofte må vi si ifra selv. Dårlig økonomi kan også være en av årsaken til null bedring angående psykisk helse og kronisk sykdom.

Anonymkode: 4794a...846

Har vært flere runder med jobb, sykmelding, aap, jobb, dagpenger, mammapermisjoner, jobb, sykmeldinger osv… økonomi er en konstant uro ja😓

Anonymkode: dcd33...8ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du blir ikke ufør fordi du er sliten og lei av å prøve. Jeg regner med at du går på AAP, og da kan du be om karriereveiledning eller arbeidsevnevurdering. Start der! Det beste er jo om du finner noe som fungerer, og samfunnet har ikke gitt deg opp ennå.

Anonymkode: ab13b...49c

Jeg er i jobb nå..

Anonymkode: dcd33...8ba

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Er i midten av 30-årene og utslitt av å utfordre meg selv og angsten hver eneste skapte dag. Har vært i flere runder med behandling, innleggelse, AAP.

Nå har jeg endelig fått autisme diagnose og med den ser det ut til å ha løsnet. Lege og dps har sagt at de støtter meg og at vi sikter lot 50% ufør. Jeg hadde vel kanskje helst ønsket 100, men 50% er 50% mindre tid jeg må bruke et lass energi jeg ikke har på å stå i jobb.

Håper det løser seg for deg. Det er utrolig tungt å stå opp hver dag for å ta opp kampen med seg selv nok en gang.

Anonymkode: c656d...cc7

[AnonymBruker]

Har du blitt testet for Asperger?

Dette høres virkelig ut som det.

Spiseforstyrrelser er også meget vanlig hos de med Asperger. De har til og med begynt å teste mennesker med spiseforstyrrelser for dette, fordi det er så vanlig.

Hilsen en med nettopp Asperger og lik historie. Jeg er blitt ufør etter å ha fått diagnosen.

Anonymkode: d4abb...a13

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/vestland/overlege-trur-mange-unge-med-eteforstyrring-har-udiagnostisert-autisme-1.15921773

 

Anonymkode: d4abb...a13

[AnonymBruker]

https://psychology-tools.com/test/autism-spectrum-quotient

Testen de tok på meg på dps

Anonymkode: d4abb...a13

[AnonymBruker]

https://p3.no/en-uventet-diagnose-ga-maren-lovise-24-svar/

 

Anonymkode: d4abb...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Har du blitt testet for Asperger?

Dette høres virkelig ut som det.

Spiseforstyrrelser er også meget vanlig hos de med Asperger. De har til og med begynt å teste mennesker med spiseforstyrrelser for dette, fordi det er så vanlig.

Hilsen en med nettopp Asperger og lik historie. Jeg er blitt ufør etter å ha fått diagnosen.

Anonymkode: d4abb...a13

Herregud, jeg er i sjokk. Har lest endel om det nå, og tok en test som sterkt indirekte det… det hadde jeg aldri trodd. Det er såklart ikke sikkert jeg har det, men jeg kjenner meg igjen i SÅ mye. Det er både skremmende og litt godt.. takk for at du sendte dette, jeg skal helt klart be om utredning 😟

Anonymkode: dcd33...8ba

[AnonymBruker]

Glad for å kunne hjelpe ❤️

Og ikke gi deg om du skulle møte motstand. Men det er heldigvis mye mer kunnskap om kvinner på spekteret nå.

Det er flere norske grupper på Facebook der du kan finne fellesskap.

Jeg har fått et nytt liv etter at jeg fant ut av det.

Jeg fant faktisk ut av det her på kvinneguiden for noen år siden ❤️

Så fulgte såklart ordentlig utredning.

Jeg startet med å skrive ned alle utfordringene og viste de til fastlegen.

Masse lykke til 🥰

Anonymkode: d4abb...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Glad for å kunne hjelpe ❤️

Og ikke gi deg om du skulle møte motstand. Men det er heldigvis mye mer kunnskap om kvinner på spekteret nå.

Det er flere norske grupper på Facebook der du kan finne fellesskap.

Jeg har fått et nytt liv etter at jeg fant ut av det.

Jeg fant faktisk ut av det her på kvinneguiden for noen år siden ❤️

Så fulgte såklart ordentlig utredning.

Jeg startet med å skrive ned alle utfordringene og viste de til fastlegen.

Masse lykke til 🥰

Anonymkode: d4abb...a13

Tusen takk❤️ Hvordan foregikk utredningen? Hos psykolog? Og tok det lang tid? 

Anonymkode: dcd33...8ba