AnonymBruker Skrevet 27. juni #81 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (8 timer siden): Du må komme med kilder på at traume a, b og c oftest fører til borderline eller engstelig unnvikende. Det er jo helt utrolig at vi har kommet så langt at vi vet at spesifikke traumer ofte fører til en spesifikk pf. Det er noe jeg har gått glipp av i hvert fall for en som har borderline, engstelig unnvikende og kompleks ptsd. Man må forresten ha genetikk for å få disse pf’ene, så hvordan får man det uten å ha det, og hva får alle de som ikke har pf i genene sine? Anonymkode: 20a12...7b4 Hva mener du her. Du tror ikke nan kan ha ptsd,borderline og unvikende PF sammen? Anonymkode: 1aa45...221 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #82 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg har ikke sagt at en kan vurdere det utenfra, men individet vet jo selv hvor godt en fungerer. Og hvis en fungerer godt i følge seg selv, på sentrale livsområder, så er en jo ikke like syk som noen som har et høyt lidelsestrykk, som ikke fungerer godt i følge en selv på samme livsområder eller? Alt du skriver her er jo egentlig noe du skrev. Og ikke basert på det jeg først uttalte. Om man har en alvorlig dissosiativ lidelse så kan man jo nettopp fungere tilsynelatende fint, fordi en er så fragmentert og frakoplet sine traumeminner, sine følelser, sine reaksjoner osv. Da er man veldig syk, og man kan samtidig få til flere "ytre ting" i form av parforhold, barn, jobb. Det er likevel da en viss manglende sykdomsinnsikt når man påstår at en ikke påvirker barn negativt. Samtidig vil jo mange som ikke er bevisst hvor dissosiert de er oppleve livet som bedre, enn når de starter integrasjonsprosessen. Flere med dissosiative lidelser har jo også opplevd livet i flere år i en velfungerende person som ganske godt, selv om de mest sannsynlig har opplevd livet mindre "helt" enn om de var integrert. Jeg vet likevel ikke om jeg vil kalle det å være sykere enn noen som er inn og ut av sykehus, og har et enormt daglig lidelsestrykk. Jeg ser vel strengt tatt dissosiasjon som en mer og mindre funksjonell mestringsstrategi, det er ikke sikkert en opplever seg så syk mens det fungerer, men når det ikke fungerer lenger og en ser hvordan det har påvirket livet så er det mange som lider mye mer. Mange velger jo faktisk å holde fast i dissosiasjonen som mestringsstrategi. Hvis man deretter ser bort fra dissosiative symptomer i den grad at man lever strukturell dissosiasjon, så synes jeg det blir merkelig å se bort fra funksjonsevne i vurdering av hvor syk man er og jeg er interessert i å høre hva du tenker avgjør sykdom sin alvorlighetsgrad. Jeg tenker når det gjelder andre sykdommer at ja, det er innlysende at noen som er uføretrygdet og inn og ut av sykehus med MS, er hindret fra bilkjøring, sykling og har månedlige attakker, er sykere enn noen som står i arbeid, følger opp skolebarn og fritid. Hva tenker du? Anonymkode: 4bfaa...3de Dette! AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Enkelte dissosierer så mye at de klarer å fungere tilsynelatende fint, for eksempel. Hvorfor vil du definere sykdom ut i fra funksjonskrav, og hvordan kan du vurdere det fra utsiden? Du skaper jo bare en tenkt, hypotetisk situasjon? Ville du tenkt sånn med en annen sykdom også, at du kunne vurdert den fra utsiden og visst hvor syke de var? Anonymkode: 07b8c...f48 Og andre dissosierer såpass mye at de ikke fungerer i samfunnet og er mye inn og ut av et sykehus. Så det er ikke unaturlig å vurdere en alvorlighetsgrad basert på hvilket funksjonsnivå man er på i samfunnet og livet generelt. Anonymkode: 9acc3...702 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #83 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (3 timer siden): Du skriver veldig svart/hvitt her, men den personen kan være lik syk, kanskje sykere, og det er mange måter sykdommen kan arte seg på. Du kaster bort energi på å prøve å gjøre deg selv til dommer over andre. Anonymkode: 07b8c...f48 Ja du er vel av den typen som mener at en som lever med døende kreft er like syk som en har blitt diagnostisert med en føflekkkreft som kan fjernes. Anonymkode: 9acc3...702 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #84 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (3 timer siden): Sier de faktisk akkurat det, eller sier de at de forstår hvordan siden de også har KPTSD? Anonymkode: 07b8c...f48 De sier det. Og om du leser i tråden her så er det veldig mange som er i full jobb, har familie ,har fullført studier og så videre som blir temmelig forbanna når noen prøver å hinte bort på at man kan bli rammet i ulik grad og at de som mestrer alle de ovennevnte tingene ikke er like hardt rammet som de av oss som ikke kapabel til det uansett hvor mye vi måtte ønske . Anonymkode: 9acc3...702 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #85 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): De sier det. Og om du leser i tråden her så er det veldig mange som er i full jobb, har familie ,har fullført studier og så videre som blir temmelig forbanna når noen prøver å hinte bort på at man kan bli rammet i ulik grad og at de som mestrer alle de ovennevnte tingene ikke er like hardt rammet som de av oss som ikke kapabel til det uansett hvor mye vi måtte ønske . Anonymkode: 9acc3...702 Og om de hadde sagt at de forstår fordi de også har den diagnosen så er det også feil. Fordi kan ikke forstå hvordan det er å ikke fungere samfunnet, tilbringe store deler av livet på ulike institusjoner, ikke stifte familie, ikke være jobb og til slutt stå ansikt til ansikt med døden som følge av den diagnosen Anonymkode: 9acc3...702 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
JaVel Skrevet 27. juni #86 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (51 minutter siden): Enkelte dissosierer så mye at de klarer å fungere tilsynelatende fint, for eksempel. Hvorfor vil du definere sykdom ut i fra funksjonskrav, og hvordan kan du vurdere det fra utsiden? Du skaper jo bare en tenkt, hypotetisk situasjon? Ville du tenkt sånn med en annen sykdom også, at du kunne vurdert den fra utsiden og visst hvor syke de var? Anonymkode: 07b8c...f48 Dette stemmer. En gang leste jeg en bok dame om en dame som hadde giftet seg, barn og familie, satte i en seriøs jobb i Une Alt gikk bra før alt kom i opp og igjen, hun var helt uvitende om sin bakgrunn. Hadde enorme traumer pga barndommen. Endte opp ufør, måtte jobbe med traumene i årevis, også på Modum. Det vi heller ikke snakker om er at barn har et ulikt temperament, noen er veldig sårbar , mens andre er mer robust fra naturens siden. Dette vil såklart ha betydning på hvordan de reagerer på traumer. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #87 Del Skrevet 27. juni 12 minutter siden, JaVel said: Dette stemmer. En gang leste jeg en bok dame om en dame som hadde giftet seg, barn og familie, satte i en seriøs jobb i Une Alt gikk bra før alt kom i opp og igjen, hun var helt uvitende om sin bakgrunn. Hadde enorme traumer pga barndommen. Endte opp ufør, måtte jobbe med traumene i årevis, også på Modum. Det vi heller ikke snakker om er at barn har et ulikt temperament, noen er veldig sårbar , mens andre er mer robust fra naturens siden. Dette vil såklart ha betydning på hvordan de reagerer på traumer. Inger Eggen? Anonymkode: 97d7a...5e1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #88 Del Skrevet 27. juni On 6/26/2024 at 7:25 PM, AnonymBruker said: Jeg kommer ikke til å utlevere mine traumer til deg, og synes ikke andre heller bør gjøre det. Et kjapt googlesøk vil gi deg informasjonen du ber om, ts. Innlegget ditt gjør meg skeptisk. Anonymkode: 07b8c...f48 Tenkte akkurat det samme da jeg så HI. Å sette grenser er en del av min prosess. Har ikke lest resten av tråden, er ikke i humør til å diskutere hva som kan gi C-PTSD med folk som ikke klarer å lese seg gjennom den etterhvert betydelige mengden forskning som finnes. Nøkkelord; Omsorgssvikt/resiliens/støtteapparat (for å forenkle det for de velsignet uvitende). Anonymkode: af652...157 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #89 Del Skrevet 27. juni JaVel skrev (15 minutter siden): Dette stemmer. En gang leste jeg en bok dame om en dame som hadde giftet seg, barn og familie, satte i en seriøs jobb i Une Alt gikk bra før alt kom i opp og igjen, hun var helt uvitende om sin bakgrunn. Hadde enorme traumer pga barndommen. Endte opp ufør, måtte jobbe med traumene i årevis, også på Modum. Det vi heller ikke snakker om er at barn har et ulikt temperament, noen er veldig sårbar , mens andre er mer robust fra naturens siden. Dette vil såklart ha betydning på hvordan de reagerer på traumer. Dette er en utbredt feilforståelse av ordet traumer. Alle som opplever potensielt traumatiske erfaringer får ikke traumer. Traume er såret en sitter igjen med etterpå. F.eks kan mange bli voldtatt uten at det blir et traume for dem. Anonymkode: 4bfaa...3de Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #90 Del Skrevet 27. juni Dårlig barndom der foreldrene mine brukte rus og lærere brukte fysisk vold imot meg hele barne og ungdomsskolen pluss at da jeg var 14år gammel så misbrukte en lærer meg to ganger, har kompleks ptsd og blir aldri helt frisk har to psykologer sagt uansett hva de eller jeg gjør😥 Sitat Anonymkode: 1c439...8b4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. juni #91 Del Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (På 26.6.2024 den 19.36): 7 år med heftig mobbing på barneskolen. Både lærer og elever var med på det, i blant ble det fysisk. Jeg ble spyttet på, pisket, slått og jagd. Det ble tatt opp gjentatte ganger, men lærer mente at jeg var problemet. Læreren hang meg deretter ut foran hele klassen angående dette. Foreldrene mine forsøkte alle samtaler, men det ble ikke roligere før det siste halve året da mine foreldre truet med å gå til avisen. Anonymkode: a3f86...9cc Samme skole som meg? Hører likt ut faktisk! Anonymkode: 1c439...8b4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. juni #92 Del Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (7 timer siden): Inger Eggen? Anonymkode: 97d7a...5e1 Ja takk. Det var henne ,jeg tenkte på . Anonymkode: b1d6f...74e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Den anonyme Skrevet 28. juni #93 Del Skrevet 28. juni Jeg ble seksuelt misbrukt av min far og hans 3 kamerater flere ganger hver uke i 11 år. Jeg var pokergevinsten på pokerkvelder, premien som ble delt ut til den som vant veddemålet og flere slike ting. Var det fest et sted i bygda og min far ville dit, måtte jeg gå uten mat til han bestemte seg for at festen var slutt. Min mor var ikke i stand til å steppe opp å ta vare på meg, og ingen andre tok seg bryet heller. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. juni #94 Del Skrevet 28. juni 29 minutter siden, Den anonyme said: Jeg ble seksuelt misbrukt av min far og hans 3 kamerater flere ganger hver uke i 11 år. Jeg var pokergevinsten på pokerkvelder, premien som ble delt ut til den som vant veddemålet og flere slike ting. Var det fest et sted i bygda og min far ville dit, måtte jeg gå uten mat til han bestemte seg for at festen var slutt. Min mor var ikke i stand til å steppe opp å ta vare på meg, og ingen andre tok seg bryet heller. Så usigelig trist. Hvordan har det gått med deg i livet? Anonymkode: 97d7a...5e1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Den anonyme Skrevet 28. juni #95 Del Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Så usigelig trist. Hvordan har det gått med deg i livet? Anonymkode: 97d7a...5e1 Det har ikke gått veldig bra. Jeg er ufør, og Jeg klarer ikke leve sammen med en mann, orker ikke å bli tatt på. Jeg overspiser og var en stund sykelig overvektig. Jeg tok slankeoperasjon og klarte å gå ned 70 kg og er i dag (7 år etter operasjonen) normalvektig. Jeg bor fremdeles i nærområdet til der jeg vokste opp, og tør ikke bevege meg no særlig utendørs i frykt for å treffe på disse kameratene. Min far er død så han trenger jeg ikke lengre å bekymre meg for. Tvangshandlinger, tvangstanker, panikkanfall og dødsangst fyller dagene mine som regel. Går til psykolog og får behandling der. Har også vært innlagt ved Modum Bad 3 ganger.. Men jeg er da her fortsatt, og jeg gir meg ikke! 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. juni #96 Del Skrevet 28. juni 12 hours ago, Den anonyme said: Det har ikke gått veldig bra. Jeg er ufør, og Jeg klarer ikke leve sammen med en mann, orker ikke å bli tatt på. Jeg overspiser og var en stund sykelig overvektig. Jeg tok slankeoperasjon og klarte å gå ned 70 kg og er i dag (7 år etter operasjonen) normalvektig. Jeg bor fremdeles i nærområdet til der jeg vokste opp, og tør ikke bevege meg no særlig utendørs i frykt for å treffe på disse kameratene. Min far er død så han trenger jeg ikke lengre å bekymre meg for. Tvangshandlinger, tvangstanker, panikkanfall og dødsangst fyller dagene mine som regel. Går til psykolog og får behandling der. Har også vært innlagt ved Modum Bad 3 ganger.. Men jeg er da her fortsatt, og jeg gir meg ikke! Stor klem til deg. Håper du har all verdens flaks og godhet videre i livet! Anonymkode: 97d7a...5e1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Den anonyme Skrevet 28. juni #97 Del Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Stor klem til deg. Håper du har all verdens flaks og godhet videre i livet! Anonymkode: 97d7a...5e1 Takk❤️ 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå