Spørsmål til deg med kompleks PTSD

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

problemet med "inntrykket" ditt er at det finnes skikkelig syke, pregete mennesker som tar både utdanning, jobber i gode jobber, stofter familie og tilsynelatende ser friske og ressurssterke ut. 
 

Men tro meg - vi fungerer egentlig ikke.
 

Og en dag sprekker den ballongen. 

Anonymkode: f154b...6cf

Men dere fungerer bedre enn « oss» som ikke er i stand til å etablere alt det du nevner.

Anonymkode: 9acc3...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Syns du ikke sånn rent logisk at det gir mening, altså? Etter å ha jobbet med denne gruppen er det så rart å høre folk mene seg utsatt for det samme, men så har de altså en og flere utdanninger, livspartner, godt ivaretatte barn, sitter i foreldrerådet, trener jevnlig, spiser sunn mat og er ellers vel-regulerte og velfungerende mennesker. Det er jo nettopp mangelen på evnen til å regulere seg selv og selvagens som blir ødelagt av en serietraumatisk oppvekst, men så har man altså de som har, sett utenfra, vært velfungerende i alle år, som mener de mangler dette? Nei, jeg syns det er rart. Men hvem bryr seg om hva jeg mener, dette er jo også hva traumeforskere sier på kursdager på jobben min. Noe om grad av traumatisering + støtteapparat/hvor integrert man er i storsamfunnet via f.eks. skole, idrett, venner + medfødt temperament = hvor alvorlig traumeplager man får. Syns så absolutt det gir mening, men du er hjertelig velkommen til å forklare meg hvorfor du mener det ikke er slik.

Anonymkode: 97d7a...5e1

Helt enig. Jeg har selv kompleks PTSD å komme akkurat gjennom, men selvsagt ikke uten å gå til psykolog og bedrive selvdestruktiv atferd før jeg falt fullstendig ut av samfunnet. De siste 20 årene har jeg vært mere innlagt enn det har vært hjemme på grunn av intox, selvmordsforsøk, alvorlig selskading, alvorlig underernæring og så videre . Og på grunn av min alvorlige anoreksi som er en del av min sekundære dissosiative lidelse må jeg nå forberede meg på å dø og når jeg da hører mennesker som har tatt utdanning, stiftet familie er i jobb etc. si at de er like påvirket av sine traumer som meg kjenner jeg sinne koke.

Anonymkode: 9acc3...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du skjønner ingenting av denne lidelsen. Kan kalles kompleks av en grunn……. 
 

man kan være veldig syk og preget, samtidig som man tar utdanninger, har gode jobber og stifter familie. 

Anonymkode: f154b...6cf

Hva må bare lese det vedkommende skriver? Og mener du oppriktig at en som er i stand til å ta utdanninger, være jobb, etablere familie og så videre er like syk som en som tilbringer mere tid på ulike institusjoner enn vedkommende er hjemme, ikke klart utdanning, ikke klart å stifte familie har ikke klart å stå jobb og så videre. Og nei jeg sier ikke at de ikke er syke, men på lik linje som med somatiske sykdommer kan man også si at psykiske lidelser kommer i ulike grad.

Anonymkode: 9acc3...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For min del handler det ikke om det som skjedde, men alt som ikke skjedde.  
 

Som kjærlighet, bekreftelse, støtte, omsorg… jeg levde i et overfladisk hus hvor alt så ut til å være på stell, men egentlig var jeg bare en brikke i mitt mors liv hun brukte som hun ønsket. Hent ditt, hent datt. Ikke vær sånn, vær sånn. Mitt ansvar å gjøre henne glad, mitt ansvar å ikke gjøre henne sint. Spillereglene forsndrer seg hver dag. Jeg måtte spørre henne om lov til å gjøre alt. 
 

Søsteren min har ikke samme oppfatning. Det gjør med enda mer alene i situasjonen. 

Anonymkode: f154b...6cf

Som å lese om meg selv!

Anonymkode: 6ac0b...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt enig. Jeg har selv kompleks PTSD å komme akkurat gjennom, men selvsagt ikke uten å gå til psykolog og bedrive selvdestruktiv atferd før jeg falt fullstendig ut av samfunnet. De siste 20 årene har jeg vært mere innlagt enn det har vært hjemme på grunn av intox, selvmordsforsøk, alvorlig selskading, alvorlig underernæring og så videre . Og på grunn av min alvorlige anoreksi som er en del av min sekundære dissosiative lidelse må jeg nå forberede meg på å dø og når jeg da hører mennesker som har tatt utdanning, stiftet familie er i jobb etc. si at de er like påvirket av sine traumer som meg kjenner jeg sinne koke.

Anonymkode: 9acc3...702

Dette er jeg enig med deg i. Men den AB du siterte her, som du sier du er enig med deg i forstod jeg det slik at påstår at det er de med rusproblemer som har de verste traumene. Rus er bare en av mange selvdestruktive atferder. Og det er ikke alle som ender der. Det er blant annet flere menn som driver med tyngre rusmidler enn kvinner. Det betyr ikke at de opplever større traumer med stor T, det har også med tilgjengelige og vanlige mestringsstrategier å gjøre. Mens kvinner i større grad får utagerende sexliv og spiseforstyrrelser og selvskading. 

Det blir feil og snevert å påstå at det er de med ruslidelse og ekstrem selvdestruktiv atferd, som begge igjen ofte fører til mer traumatisering som er de eneste som har store traume-opplevelser. Sannheten er at noen faktisk opplever store vedvarende traumatiske erfaringer, men har så mange beskyttelsesfaktorer, og positive tilfeldigheter i livet sitt at de ikke sitter igjen med traumer. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syns du ikke sånn rent logisk at det gir mening, altså? Etter å ha jobbet med denne gruppen er det så rart å høre folk mene seg utsatt for det samme, men så har de altså en og flere utdanninger, livspartner, godt ivaretatte barn, sitter i foreldrerådet, trener jevnlig, spiser sunn mat og er ellers vel-regulerte og velfungerende mennesker. Det er jo nettopp mangelen på evnen til å regulere seg selv og selvagens som blir ødelagt av en serietraumatisk oppvekst, men så har man altså de som har, sett utenfra, vært velfungerende i alle år, som mener de mangler dette? Nei, jeg syns det er rart. Men hvem bryr seg om hva jeg mener, dette er jo også hva traumeforskere sier på kursdager på jobben min. Noe om grad av traumatisering + støtteapparat/hvor integrert man er i storsamfunnet via f.eks. skole, idrett, venner + medfødt temperament = hvor alvorlig traumeplager man får. Syns så absolutt det gir mening, men du er hjertelig velkommen til å forklare meg hvorfor du mener det ikke er slik.

Anonymkode: 97d7a...5e1

Jeg tror jeg må ha misforstått deg litt. Jeg forstod deg som at hvis man ikke driver med rus, eller er uten boevne, så kan man ikke ha kompleks PTSD eller store traumer, med stor T. Det du sier her, om folk som har godt ivaretatte barn og velfungerende på alle områder, de vil åpenbart ikke kvalifisere for en kompleks traumelidelse. Det er også sant at noen blir friske, og dermed ender opp med å ha det. Det gjør ikke traumene deres mindre. Noen ender opp med ruslidelser og rusproblemer uten å ha opplevd veldig store traumatiske ting, men rusen var tilgjengelig for dem og et lite problem ble sakte større. 

Det at noen utenfra er tilsynelatende velfungerende sier også lite. Det er flere som har blitt fratatt barna på grunn av både materiell og emosjonell omsorgssvikt og vold som i samfunnet ellers har stillinger som lege, advokat, osv. men de framstår jo utenfra som folk som har ting på stell. 

To personer kan oppleve like traumatiske ting, og den ene har beskyttelsesfaktoren at de har en god bestemor og vokser opp i et kristent miljø med mange gode ungdomsledere og de velger misjonsarbeid som sin fritidsaktivitet, mens andre vokser opp uten den beskyttelsesfaktoren og vokser opp i et miljø med mange "skoletapere" som røyker hasj på fritida. Brått er det gjort. Det er naivt og bagatelliserende å påstå at bare de som ender med alvorlig selvdestruktivitet enten det er rus, spiseforstyrrelse, prostitusjon har opplevd store traumer i oppveksten. Det de derimot har er å være uheldig og havne i feil miljø, og mangle beskyttelsesfaktorer, og deretter øke frekvensen og mengden nye små traumatiske opplevelser. 

Anonymkode: 4bfaa...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er jeg enig med deg i. Men den AB du siterte her, som du sier du er enig med deg i forstod jeg det slik at påstår at det er de med rusproblemer som har de verste traumene. Rus er bare en av mange selvdestruktive atferder. Og det er ikke alle som ender der. Det er blant annet flere menn som driver med tyngre rusmidler enn kvinner. Det betyr ikke at de opplever større traumer med stor T, det har også med tilgjengelige og vanlige mestringsstrategier å gjøre. Mens kvinner i større grad får utagerende sexliv og spiseforstyrrelser og selvskading. 

Det blir feil og snevert å påstå at det er de med ruslidelse og ekstrem selvdestruktiv atferd, som begge igjen ofte fører til mer traumatisering som er de eneste som har store traume-opplevelser. Sannheten er at noen faktisk opplever store vedvarende traumatiske erfaringer, men har så mange beskyttelsesfaktorer, og positive tilfeldigheter i livet sitt at de ikke sitter igjen med traumer. 

Jeg tror jeg må ha misforstått deg litt. Jeg forstod deg som at hvis man ikke driver med rus, eller er uten boevne, så kan man ikke ha kompleks PTSD eller store traumer, med stor T. Det du sier her, om folk som har godt ivaretatte barn og velfungerende på alle områder, de vil åpenbart ikke kvalifisere for en kompleks traumelidelse. Det er også sant at noen blir friske, og dermed ender opp med å ha det. Det gjør ikke traumene deres mindre. Noen ender opp med ruslidelser og rusproblemer uten å ha opplevd veldig store traumatiske ting, men rusen var tilgjengelig for dem og et lite problem ble sakte større. 

Det at noen utenfra er tilsynelatende velfungerende sier også lite. Det er flere som har blitt fratatt barna på grunn av både materiell og emosjonell omsorgssvikt og vold som i samfunnet ellers har stillinger som lege, advokat, osv. men de framstår jo utenfra som folk som har ting på stell. 

To personer kan oppleve like traumatiske ting, og den ene har beskyttelsesfaktoren at de har en god bestemor og vokser opp i et kristent miljø med mange gode ungdomsledere og de velger misjonsarbeid som sin fritidsaktivitet, mens andre vokser opp uten den beskyttelsesfaktoren og vokser opp i et miljø med mange "skoletapere" som røyker hasj på fritida. Brått er det gjort. Det er naivt og bagatelliserende å påstå at bare de som ender med alvorlig selvdestruktivitet enten det er rus, spiseforstyrrelse, prostitusjon har opplevd store traumer i oppveksten. Det de derimot har er å være uheldig og havne i feil miljø, og mangle beskyttelsesfaktorer, og deretter øke frekvensen og mengden nye små traumatiske opplevelser. 

Anonymkode: 4bfaa...3de

Jeg ser du har forstått at du misforstod, for jeg forstod med en gang at hun ikke mente det du trodde.

Anonymkode: 9acc3...702

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvilke traumatiske hendelser førte deg til denne diagnosen? Gjentatte seksuelle overgrep i barndommen? Langvarig tortur og vold? Hva skal til for å utvikle dette? 

 

Anonymkode: 732b7...29b

Omsorgssvikt og en del vold gjennom mange år. Jeg hadde en veldig sint pappa. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt enig. Jeg har selv kompleks PTSD å komme akkurat gjennom, men selvsagt ikke uten å gå til psykolog og bedrive selvdestruktiv atferd før jeg falt fullstendig ut av samfunnet. De siste 20 årene har jeg vært mere innlagt enn det har vært hjemme på grunn av intox, selvmordsforsøk, alvorlig selskading, alvorlig underernæring og så videre . Og på grunn av min alvorlige anoreksi som er en del av min sekundære dissosiative lidelse må jeg nå forberede meg på å dø og når jeg da hører mennesker som har tatt utdanning, stiftet familie er i jobb etc. si at de er like påvirket av sine traumer som meg kjenner jeg sinne koke.

Anonymkode: 9acc3...702

Hvorfor får det sinnet til å koke i deg? 

Anonymkode: 4bfaa...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvorfor får det sinnet til å koke i deg? 

Anonymkode: 4bfaa...3de

Det er vel ganske selvsagt.

Anonymkode: 9acc3...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vel ganske selvsagt.

Anonymkode: 9acc3...702

Jeg synes ikke det. Da hadde jeg ikke spurt. 

Det er alltid noen som har større traumer, det er alltid noen som lider mer, jeg ser ikke poenget i å la seg affisere av at noen ønsker å bli validert i at de også lider. Du vet jo at du sliter mer, hvorfor bry seg hva de sier? Personlig tror jeg at den formen for "oppression Olympics" fjerner fokus fra egen bedringsprosess. Det er ingen kamp om å ha det verst. 

Leste det i en bok i vinter at når man slutter å forsøke å overbevise andre, eller "vinne diskusjoner", så sparer man enormt mye energi som man kan bruke på andre ting. Hvis man tror på det man sier, og også er åpen for å endre mening, så fører det til fleksibilitet og overskudd. Jeg vil heller bruke min energi på å følge opp min behandling, eller ta de gode valgene for meg, enn å overbevise andre om at jeg lider mer enn dem. 

Anonymkode: 4bfaa...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja? 

Nå er ikke jeg personen som skrev det, men ja, man kan absolutt få kompleks ptsd av stressreaksjonene som oppstår som følge av omsorgssvikt. Er det noe mer spesifikt du lurer på?

Anonymkode: 4bfaa...3de

Lurer og lurer😉  Det er allikevel en kjent sak at ptsd ofte kommer av gjentatte traumer som mobbing,vold,krig,overgrep,voldtekt,psykisk vold etc.

Manglende omsorg,forståelse,trygghet og lite kjærlighet av foreldre føre oftest til Borderline eller unnvikende pf.

 

 

 

Anonymkode: 1aa45...221

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Lurer og lurer😉  Det er allikevel en kjent sak at ptsd ofte kommer av gjentatte traumer som mobbing,vold,krig,overgrep,voldtekt,psykisk vold etc.

Manglende omsorg,forståelse,trygghet og lite kjærlighet av foreldre føre oftest til Borderline eller unnvikende pf.

 

 

 

Anonymkode: 1aa45...221

Det hørtes ut som kvasi-vitenskap. 

Manglende trygghet er også et traume. Neglekt er skremmende og kan likegodt kalles emosjonell vold. Å overlates til seg selv når man er skremt, og livredd, uten evne til å få hjelp til å regulere følelsene sine fører ofte til frys-respons, og kan ofte også føre til årevis med dissosiering. Noen lærer seg å være det flinke barnet, men lever i en slags tåketilstand før de våkner opp og kan bearbeide det de opplevde. Blant de som erfarer både emosjonell omsorgssvikt og fysisk og psykisk vold, så sier svært mange at det aller mest skremmende og vonde var mangelen på omsorg og kjærlighet. 

Dersom man har en base av omsorg og kjærlighet så kan man beskyttes fra mye av den negative virkningen av overgrep og vold. 

Anonymkode: 4bfaa...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det hørtes ut som kvasi-vitenskap. 

Manglende trygghet er også et traume. Neglekt er skremmende og kan likegodt kalles emosjonell vold. Å overlates til seg selv når man er skremt, og livredd, uten evne til å få hjelp til å regulere følelsene sine fører ofte til frys-respons, og kan ofte også føre til årevis med dissosiering. Noen lærer seg å være det flinke barnet, men lever i en slags tåketilstand før de våkner opp og kan bearbeide det de opplevde. Blant de som erfarer både emosjonell omsorgssvikt og fysisk og psykisk vold, så sier svært mange at det aller mest skremmende og vonde var mangelen på omsorg og kjærlighet. 

Dersom man har en base av omsorg og kjærlighet så kan man beskyttes fra mye av den negative virkningen av overgrep og vold. 

Anonymkode: 4bfaa...3de

Hva i alle dager prater du om?😅 Skrev jeg at det ikke kan være skremmende,jævlig,vondt osv å ikke få omsorg og trygghet i barndommen? Nei gjorde ikke det gitt. 

Det du beskriver derimot vil oftest føre til Borderline, og eller unnvikende pf for barn som har opplevd det du beskriver. Det finnes selvfølgelig untak,noen kan nok få ren ptsd diagnose av det ,men mesteparten en personlighetsforstyrrelse.

Barn som opplever slikt i oppveksten vokser opp med å føle seg uverdig, ikke viktige, oversett, dårlig selvbildet,ensomme, og  de blir unnvikende og de blir ofte ekstremt redde for å bli forlatt i voksen livet av f.eks en kjæreste da de har blitt forlatt hele barndommen. Da snakker man oftest en borderline/unnvikende pf. 

 

 

Anonymkode: 1aa45...221

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva i alle dager prater du om?😅 Skrev jeg at det ikke kan være skremmende,jævlig,vondt osv å ikke få omsorg og trygghet i barndommen? Nei gjorde ikke det gitt. 

Det du beskriver derimot vil oftest føre til Borderline, og eller unnvikende pf for barn som har opplevd det du beskriver. Det finnes selvfølgelig untak,noen kan nok få ren ptsd diagnose av det ,men mesteparten en personlighetsforstyrrelse.

Barn som opplever slikt i oppveksten vokser opp med å føle seg uverdig, ikke viktige, oversett, dårlig selvbildet,ensomme, og  de blir unnvikende og de blir ofte ekstremt redde for å bli forlatt i voksen livet av f.eks en kjæreste da de har blitt forlatt hele barndommen. Da snakker man oftest en borderline/unnvikende pf. 

 

 

Anonymkode: 1aa45...221

Tja, du skrev ikke at det ikke var skremmende, men du påstod at en får kompleks ptsd av gjentakende traumer som mobbing, psykisk vold o.l. og differensierte det fra neglekt. Jeg ser ingen grunn til å differensiere mellom dette, da også emosjonell omsorgssvikt kan erfares som t.d. psykisk vold. 

Denne differensieringen har jeg aldri hørt om før, har du noen basis for at de ulike erfaringene fører til en slik forskjell i diagnoser? Min erfaring er derimot at hvilke diagnoser har mest med behandler å gjøre. En som er ekspert på PTSD gir en PTSD-diagnose, med en som har mer erfaring med personlighetsforstyrrelser gir pf, osv. 

Det jeg også sier at selv om noen påpeker manglene som viktigere eller mer smertefullt enn den påførte volden, betyr ikke det at det er fravær av de andre faktorene som du sier fører til mer PTSD-diagnostisering. AB-en som påpekte at det hovedsaklig var manglene som hadde skadet, mener ikke nødvendigvis at det var fravær av vold, overgrep o.l. 

Vil gjerne diskutere med deg, siden du har noe å komme med, og håper du kan legge fra deg nedlatende emojier og hersketeknikker og spydige retoriske spørsmål da. 

Anonymkode: 4bfaa...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tja, du skrev ikke at det ikke var skremmende, men du påstod at en får kompleks ptsd av gjentakende traumer som mobbing, psykisk vold o.l. og differensierte det fra neglekt. Jeg ser ingen grunn til å differensiere mellom dette, da også emosjonell omsorgssvikt kan erfares som t.d. psykisk vold. 

Denne differensieringen har jeg aldri hørt om før, har du noen basis for at de ulike erfaringene fører til en slik forskjell i diagnoser? Min erfaring er derimot at hvilke diagnoser har mest med behandler å gjøre. En som er ekspert på PTSD gir en PTSD-diagnose, med en som har mer erfaring med personlighetsforstyrrelser gir pf, osv. 

Det jeg også sier at selv om noen påpeker manglene som viktigere eller mer smertefullt enn den påførte volden, betyr ikke det at det er fravær av de andre faktorene som du sier fører til mer PTSD-diagnostisering. AB-en som påpekte at det hovedsaklig var manglene som hadde skadet, mener ikke nødvendigvis at det var fravær av vold, overgrep o.l. 

Vil gjerne diskutere med deg, siden du har noe å komme med, og håper du kan legge fra deg nedlatende emojier og hersketeknikker og spydige retoriske spørsmål da. 

Anonymkode: 4bfaa...3de

Emoijer og skrive rett ut er meg,bruker det hele tiden. Viktig være seg selv,har aldri påstått jeg er en god skriver eller har ønske om å fremstå som det😁🤷 Jeg skriver heller ikke nedlatende, ikke med intensjon iallefall. 

Det er nok mange som er feildiagnostiserte, finnes nok av psykologer som ikke er eksperter. Jeg tenker derimot at en psykologspesialist bør være mer safe. Det er også slik at ptsd og pf kan ha mange like symptomer. Det er også mange som har begge diagnoser. Et klassisk eksempel på ptsd er en pasient som la oss si har vært i krigen...  Er klassisk eksempel på pf er en person som har vært utsatt for emosjonell omsorgsvikt 

Borderline = sliter med å regulerer følelser. Ptsd= blir trigget av traumatiske opplevelser mer. Igjen det er mange likhetstrekk, det må en ordentlig utredning til. Mange kan ha begge diagnoser.

Anonymkode: 1aa45...221

[Frooken]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Seksuelt misbruk, mor som ikke evnet å være omsorgsperson. Ble overlatt til meg selv i ukesvis fra jeg var 8 år gammel. Fosterhjem fra jeg var 12 hvor jeg var økonomisk "melkeku" misbrukt av fosterfar. Valgene jeg tok som ungdom fordi jeg var så ødelagt. Giftet meg 18 år gammel med en alkoholiker fordi jeg så desperat trengte noen. Ja, samlet sett har dette gitt meg KPDST. Mine søsken som ikke ble flyttet i fosterhjem, har samme diagnose pga mors manglende evne til å være akkurat det. Mor.

Anonymkode: 18e09...549

DETTE kjenner jeg meg altså sååååå igjen i. Jeg har ikke vært fosterbarn, men vokst opp med en far som er psykopat (utsatte meg for voldtekt) + en mor med kraftige humørsvingninger som var lei av at jeg «dro henne gjennom så mye dritt» fordi vi anmeldte forholdet som ble en lang prossess hvor jeg var utrolig deprimert. Var jeg lei meg fikk jeg en gsng til svar «vi voksne ønsker alenetid" eller så ble hun sint fordi det hele på en eller annen måte handlet om henne. Selv giftet jeg meg som 18 men da med en voldelig psykopat/narsissist.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva i alle dager prater du om?😅 Skrev jeg at det ikke kan være skremmende,jævlig,vondt osv å ikke få omsorg og trygghet i barndommen? Nei gjorde ikke det gitt. 

Det du beskriver derimot vil oftest føre til Borderline, og eller unnvikende pf for barn som har opplevd det du beskriver. Det finnes selvfølgelig untak,noen kan nok få ren ptsd diagnose av det ,men mesteparten en personlighetsforstyrrelse.

Barn som opplever slikt i oppveksten vokser opp med å føle seg uverdig, ikke viktige, oversett, dårlig selvbildet,ensomme, og  de blir unnvikende og de blir ofte ekstremt redde for å bli forlatt i voksen livet av f.eks en kjæreste da de har blitt forlatt hele barndommen. Da snakker man oftest en borderline/unnvikende pf. 

 

 

Anonymkode: 1aa45...221

Du må komme med kilder på at traume a, b og c oftest fører til borderline eller engstelig unnvikende. Det er jo helt utrolig at vi har kommet så langt at vi vet at spesifikke traumer ofte fører til en spesifikk pf. Det er noe jeg har gått glipp av i hvert fall for en som har borderline, engstelig unnvikende og kompleks ptsd. Man må forresten ha genetikk for å få disse pf’ene, så hvordan får man det uten å ha det, og hva får alle de som ikke har pf i genene sine?

Anonymkode: 20a12...7b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg synes ikke det. Da hadde jeg ikke spurt. 

Det er alltid noen som har større traumer, det er alltid noen som lider mer, jeg ser ikke poenget i å la seg affisere av at noen ønsker å bli validert i at de også lider. Du vet jo at du sliter mer, hvorfor bry seg hva de sier? Personlig tror jeg at den formen for "oppression Olympics" fjerner fokus fra egen bedringsprosess. Det er ingen kamp om å ha det verst. 

Leste det i en bok i vinter at når man slutter å forsøke å overbevise andre, eller "vinne diskusjoner", så sparer man enormt mye energi som man kan bruke på andre ting. Hvis man tror på det man sier, og også er åpen for å endre mening, så fører det til fleksibilitet og overskudd. Jeg vil heller bruke min energi på å følge opp min behandling, eller ta de gode valgene for meg, enn å overbevise andre om at jeg lider mer enn dem. 

Anonymkode: 4bfaa...3de

Du tok ikke poenget. Og nei det er ingen kamper om å ha det verst og nei jeg går ikke rundt i hverdagen og prøver å overbevise andre om at jeg lider mer enn dem.

Anonymkode: 9acc3...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

problemet med "inntrykket" ditt er at det finnes skikkelig syke, pregete mennesker som tar både utdanning, jobber i gode jobber, stofter familie og tilsynelatende ser friske og ressurssterke ut. 
 

Men tro meg - vi fungerer egentlig ikke.
 

Og en dag sprekker den ballongen. 

Anonymkode: f154b...6cf

Nemlig ♥️

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er jo nettopp mangelen på evnen til å regulere seg selv og selvagens som blir ødelagt av en serietraumatisk oppvekst, men så har man altså de som har, sett utenfra, vært velfungerende i alle år, som mener de mangler dette? Nei, jeg syns det er rart.

Anonymkode: 97d7a...5e1

Jeg er ikke den du skriver til, men du tar feil. Les gjerne innlegget jeg siterte over ditt. 

Man har ulike måter å takle ting på. Noen låser ting vekk i ulike bokser, og takler tilsynelatende ting helt utmerket. Det som skjer hjemme, er hjemme, man kan gå på jobb og utdanne seg og gjøre alt mulig - enkelte utvikler til og med helt egne personer inni seg som ikke vet om hverandre. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men dere fungerer bedre enn « oss» som ikke er i stand til å etablere alt det du nevner.

Anonymkode: 9acc3...702

Det vet du ikke. Du vet ikke alt, og du kjenner verken fortiden eller framtiden. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

når jeg da hører mennesker som har tatt utdanning, stiftet familie er i jobb etc. si at de er like påvirket av sine traumer som meg kjenner jeg sinne koke.

Anonymkode: 9acc3...702

Jeg er lei for at du har opplevd dette og har det sånn, men å sammenligne sånn gir ingen mening. Det er ikke alle som har sårene utenpå. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Borderline = sliter med å regulerer følelser. Ptsd= blir trigget av traumatiske opplevelser mer. Igjen det er mange likhetstrekk, det må en ordentlig utredning til. Mange kan ha begge diagnoser.

Anonymkode: 1aa45...221

Det du skriver stemmer ikke. Kompleks ptsd har i høyeste grad problemer med følelsesregulering. 

Det er mange som uttaler seg om KPTSD uten å ha peiling, husk at det ødelegger for de med diagnosen. Les deg opp. 

Anonymkode: 07b8c...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Emoijer og skrive rett ut er meg,bruker det hele tiden. Viktig være seg selv,har aldri påstått jeg er en god skriver eller har ønske om å fremstå som det😁🤷 Jeg skriver heller ikke nedlatende, ikke med intensjon iallefall. 

Det er nok mange som er feildiagnostiserte, finnes nok av psykologer som ikke er eksperter. Jeg tenker derimot at en psykologspesialist bør være mer safe. Det er også slik at ptsd og pf kan ha mange like symptomer. Det er også mange som har begge diagnoser. Et klassisk eksempel på ptsd er en pasient som la oss si har vært i krigen...  Er klassisk eksempel på pf er en person som har vært utsatt for emosjonell omsorgsvikt 

Borderline = sliter med å regulerer følelser. Ptsd= blir trigget av traumatiske opplevelser mer. Igjen det er mange likhetstrekk, det må en ordentlig utredning til. Mange kan ha begge diagnoser.

Anonymkode: 1aa45...221

Ja, en kan ha begge diagnoser. Det du skrev derimot var at de med borderline og unnvikende pf ikke har store traumer, det er jeg fundamentalt uenig med deg i, og mener er "kvasi-vitenskap". Da jeg etterspurte hvilket belegg du har for å si at det er et slikt skille, så gav du dette svaret, som ikke svarer på det jeg spurte med. 

Faktum er jo at studier viser at mange med borderline pf har erfart tidlige traumatiseringer, ofte har en utrygg tilknytning som følge av før-verbale traumatiseringer, og ofte også rapporterer om tidlig seksuelt misbruk. 

Synes det er unødvendig og dumt å komme med påstander om at en diagnose som oftest er basert på mangel på omsorg, kjærlighet og lignende, og ikke har like mange store traumer i bakgrunn, hvis du ikke har noe annet enn synsing som holdbarhetsargument. 

Anonymkode: 4bfaa...3de