Å føle seg verdsatt i et forhold - Asperger

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre det kort . Gift i flere år, små barn, hus og hele pakken. Men:

Han har Asperger. Starten av forholdet merket jeg at han var annerledes på en måte. Reaksjonsmønstre, tankemåte, egenartehet, mye sånt som skilte seg fra " normal" væremåte- og nå liker ikke jeg å bruke ordet normal egentlig - det kan være så mye for mange, men dere skjønner sikkert hva jeg mener. Har seilt igjennom disse ti årene, men etterhvert som jeg blir eldre , snart 40, så endrer jo jeg meg også og kjenner på flere behov og ønsker enn tidligere hvor jeg bet i meg alt og tålte mer av " urett" . Kort sagt: Det er umulig å øke seg lidenskapelig, vakker og elsket i dette forholdet. Han ser meg knapt, kun holde på med sine interesser. Går vi tur, går han 15 meter foran meg. Sex eksisterer ikke lenger. Han syntes det er ekkelt med kroppsvæsker, som kyssing . Aldri et kompliment, altså aldri. Heller humor på noe negativt om meg, som han ler av . Aldri en klem eller fysisk omsorg. Viser ingen interesse for meg egentlig, men liker på en måte å bare ha meg i hus. Jeg gjør alt husarbeid, har prøvd å få hjelp, men da må jeg tyte mye. Tåler ikke dype samtaler hvor han blir " kritisert", egentlig tar jeg bare opp vanlige ting om oss og forholdet, men det nytter ikke. Ja, det er mye, noen som har det slik i et forhold med en med autisme? 

Anonymkode: a8547...690

[AnonymBruker]

Ikke så sikker på at alt av dette går på autisme. Jeg har en bror som er autist og det har skapt en del friksjon mellom oss, men sånne ting som å gå fra noen eller le av andres feil gjør han aldri. Han er flink til å gi gaver og komplimenter, og vil gi klemmer med mindre han er veldig sint på noen. 

Men han er veldig var på direkte kritikk. Han sier ikke alltid hva han trenger, og skjønner ikke helt hva andre trenger. Og det eneste som funker sosialt, er at vi i familiens blir med på hans interesser og da i hans tempo (heldigvis liker han ting vi også liker, men det kan være mismatch i "hvordan"). 

Jeg og han går i familieterapi, da han sliter med å uttrykke følelser og kan bli rigid og tenke svart-hvitt. Han har noe selvinndikt på autismen da han har gått på kurs og lest bøker. Men han skjønner ikke helt at han har et selvstendig ansvar i konflikt og uenighet, det er vanskelig for de fleste å være ydmyk og han sliter ekstra mye med det. 

Anonymkode: f892b...e99

[AnonymBruker]

Han hadde i diagnosen, men temmelig sikker på at han har autisme.

Han ble verre og verre med årene. Han hadde alltid rett, prøvde jeg å prate eller lufte noe var jeg idiot, dum, manipulerende og masse annet stygt.

Han ville derimot ha masse sex og intimitet. Og MASSE og KONSTANT bekreftelse på hvor flott han var🤮Fikk helt avsmak.

Alt av følelser døde for meg. Til slutt måtte jeg bare gå. Både for meg og ungens skyld.

Er nå alenemor, men har aldri vært lykkeligere. Fått en fantastisk kjæreste og ser med han hva et sunt og givende forhold handler om.

Anonymkode: 05815...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Først og fremst så var det så godt og lese at andre har det slik som meg, ikke misforstå, jeg mener ikke at du fortjener å ha det slik. Men jeg er sammen med en mann som er slik, bare at mønstrene er omvendt, har snakket mye med en psykolog om dette som forklarer at folk med autisme/asperger er enten eller på spekteret. DIn man er helt blottet for sex osv mens min samboer er totalt hektet. Han skal hele tiden beundres og elskes men gir ikke noe tilbake, han skjønner ikke andre sine behov idet hele tatt. Han kommer derimot med slike kommentarer som din mann som han da pakker inn i en vits. Han er også veldig var på ting som må snakkes om når det gjelder forholdet for da tar han alt som kritikk. Jeg fikk beskjed av min psykolog at slike mennesker har rett og slett ikke evnen til å se livet og forhold slik vi gjør, uansett hvor mye vi prøver, det bare mangler rett og slett. Så vi må enten finne en måte å leve med det på eller så må man gå, for de endrer seg ikke, vi må gjøre det eller tilpasse oss. Jeg har valgt å være i det, fordi det er mange andre ting som er bra, jeg finner også trøst i det at han rett og slett bare er slik, jeg tar ting lite personlig nå og lever ganske greit med det. Nå har ikke vi barn så jeg slipper den biten og ansvaret, men du høres generelt ulykkelig ut. 

Anonymkode: 420cd...9bc

Takk for ditt innlegg 🙂 Ts

Anonymkode: a8547...690