Blir det helt forferdelig å få gutt som nr.2?

[Alexandrine]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er da ikke tissen de tenker på når det er forskjell på jenter og gutter. Det er forskjeller på kjønnene, og det har ikke bare med hvilken tiss de har. 

Anonymkode: c583e...a0d

Jeg er enig med vedkommende som skrev dette. Har også merket meg at det ofte er mødre med barn av begge kjønn som påpeker disse forskjellene. De skriver også ofte at de har mye bedre kontakt med datteren enn sønnen. 

Vi som kun har gutter ser gjerne dette på en annen måte - at det ikke er kjønn som gjør at ungene oppfører seg som de gjør eller avgjør hvilken kontakt man får med dem som voksne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi gledet oss egentlig veldig over å få en av hvert kjønn, men en del flåsete kommentarer har i det siste gjort meg bekymret nå som det nærmer seg termin. Nr.1 er en jente som alltid har vært veldig enkel. Gråt ikke som baby, sov godt fra start, lett å veilede når hun protesterer, kan holde på med rolige aktiviteter i en evighet for seg selv osv. Generelt et barn som gir mye glede og tapper lite energi. Jeg har en kronisk sykdom og mannen er derfor helt alene om ansvaret i perioder hvor jeg er nede for telling. Dette har gått veldig fint til nå, siden han er flink til å stå på, men jeg hører at gutter er så aktive og gjerne har mindre sperrer for å kaste ting, slå osv. At man muligens må regne med å fotfølge dem og "krangle" mye mer for å få dem til å høre, ha barnesikringer på alle skap og skuffer osv. Stemmer det, eller er det mer genetisk? Tenker da selvfølge ikke på babyperioden, men litt etter.

Er det noen som kan berolige meg med at det ikke blir så slitsomt med en gutt?

Anonymkode: 5864a...7bc

Barnets personlighet avheniger ikke av barnets kjønn eller rekkefølgen de er født i. 

Ingen kan forutsi hvordan barnet ditt vil bli. Har 2 av hvert kjønn. Ikke opplevd noe av det du beskriver med noen av dem. 

Anonymkode: be9c1...d6d

[AnonymBruker]

Tjah, ved at vi fikk en villbass som prøver å avlive seg selv hvert våkne sekund som nr 1 har vi valgt å ikke prøve på nr 2 selvom vi i utgangspunktet så for oss dette. Denne gutten tapper meg totalt og jeg har mistet meg selv helt. Så å risikere en lik nr 2, uavhengig av kjønn, dropper vi rett og slett av hensyn til vår mentale helse. Min kollega har 4 jenter og en mann som jobber offshore så hun er mye alene med de - og hun sier hver gang vi har playdates at de fire ikke når opp til min lille fyr sitt energinivå selv med "to redbull og tre kroneis" innabords😂 

Anonymkode: 8dba6...a6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fordi både jeg og mannen ønsker barn. Jeg er en god mor når jeg ikke er nede for telling. Det barnet vi har fra før er også så rolig at jeg kan ligge i fred på sofaen mens hun enten sitter og koser med meg eller leker fredelig for seg selv, så jeg kan være "til stede" selv om jeg egentlig  er syk. Mannen er ikke en sånn typisk mann man leser om her inne. Han står på til det siste og er også den som drar lasset økonomisk og praktisk (oppussing osv). I perioder gjør han alt husarbeid og alt av stell med barnet, men har aldri klaget og har aldri vært ordentlig sliten eller misfornøyd. Barn nr.2 er sterkt ønsket av han. Mine foreldre stiller også mye opp, slik at mannen får dratt på fester, besøk til kompiser osv med jevne mellomrom. 

Tusen takk for alle svar, det var heldigvis beroligende lesing.😊

Ts

Anonymkode: 5864a...7bc

Helt greit å ønske seg barn. Men man må tenke litt på hvordan livet faktisk ble. Livets ønsker og livets realitet er litt forskjellig. 

Hva gjør du vil neste barn blir en propell da, selv om det ikke har noe med kjønn å gjøre. Eller hvis mannen din ønsker å skille seg, klarer du å ha barna 50 % alane da? Eller har du økonomi til det, hvis du skulle bli alene? 

Anonymkode: 44f2f...481

[AnonymBruker]

Synes det er så trist at det brer seg en holdning i samfunnet for tiden at jenter er så mye bedre enn gutter! Ingenting er så sjarmerende som små gutter ♥️ 

Joda, de kan støye litt, men det kan jenter også. Hvordan barnet blir beror også i stor grad på personligheten. Jeg har en gutt som sov masse og var bedagelig og kosete, og en gutt som hang i taklampa. Men hvis vi likevel skal generalisere så er dette hovedforskjellene på jenter og guttebarn basert på egne og venners barn: 

Gutter er mer: 

Høylytte og aktive enn jenter som barn

Slåss mer som barn enn jenter  fremfor å krangle 

Gutter er ofte enklere å lede og distrahere enn jenter 

Jenter er: 

Mer sutrete enn gutter

Skriker høyere med lys stemme

Er mer humørsyke 

 

 

Anonymkode: dd5a6...439

[IkkeStudentLenger]

Første var jente, mye vondt i magen de første månedene, og sov(er) dårlig, nr 2 er gutt, 7 dager gammel og lager ikke en lyd, og sover greit nok til å være nyfødt. Vet jo ikke hvordan det utvikler seg, men det har iallefall ikke noe med kjønn å gjøre! 

[AnonymBruker]

Jeg (kvinne) var en propell som barn. Klatret opp i trær og løp rundt. Skadet meg mange ganger, men aldri alvorlig. Som voksen er jeg ganske rolig da.  

Min samboer derimot likte best å sitte under spisebordet og lese da han var liten. De voksne pleide å glemme at han var der fordi han var så rolig. 

Anonymkode: f0041...e2c

[Tjoheiii]

Så dumt at du lar de teite kommentarene til folk gå inn på deg! Gutter er topp! Jeg har en av hver og hos oss er det definitivt jenta vår som er mest aktiv🥵 hun lærte å gå da hun var 9-10 mnd. og jeg har ikke sittet stille siden. Gutten vår har derimot alltid vært rolig av seg, kunne sette han ned et sted og gi han et par leker så ble han sittende hur lenge som helst😅 han har alltid sovet godt og likt å sove lenge (i motsetning til jenta vår som vekker oss i sjutiden🙈). Jenta mi får meg til å le hver dag, men gutten vår er definitivt den «enkle» av de to🥰

[AnonymBruker]

Hos oss er det jentene som har tenna i tapeten og må skrapes ned fra taklistene for å få de i seng og guttunger masseproduserer tegninger og leser bøker. Mye sprell på trampoline og fotballbane men inne er han kanskje den eneste i huset som alltid bruker innestemme. Inkludert de voksne. 

Anonymkode: 31e2e...0a3

[AnonymBruker]

Gutten min er verdens skjønneste og super rolig koseklump. 

Søstera er også rolig og bedagelig. 

Synest eigentlig begge er ganske like når det kjem til aktivitetsnivå. Han bråker ikkje meir fordi han er gutt. Søstera var vesentlig meir krevjande som baby pga prematuritet. 

 

Anonymkode: d4665...912

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter, en rolig bedagelig og en som er helt villstyring.

Selv er jeg nr to i en søskenflokk på 7, og faren min sa at han heller ville oppdra alle guttene en gang til enn meg, og det er fem av dem for lillesøster var ikke født enda da det ble sagt.

Jeg var høyt og lavt, grensetester, fryktløs og tankeløs. I følge mine foreldre burde jeg takke høyere makter for at jeg er i live i dag og har skadet meg minimalt.

Så kjønn har ikke så veldig mye å si.

Anonymkode: 075aa...2ab

[AnonymBruker]

Tøvete sagt. Jeg er kvinne fra familie med nesten bare jenter - en hel haug med søskenbarn som er fra 1 år - 20 år. Det er ingen som helst tvil om at det er mye drama, roping, slamring med dører, stygge ting som blir sagt i sinne osv av jentene 😅 meg selv inkludert som barn/tenåring. Guttene er mye mer roligere. Nå har jeg ADHD og var kjempe hyper, aktiv og klatret heller på toppen av et tre enn å sitte i ro for lenge. 
 

Jeg har to gutter, en rolig og en aktiv (slik som jeg var). Likevel ønsker jeg meg flere barn, og helst gutter 😅 selvom jeg lekte med både dukker og barbie som barn synes jeg det er gøyest å være med gutter 😅 hater jentedrama og piss

 

Anonymkode: 00516...cd6

[AnonymBruker]

Jeg har tre gutter, alle nå voksne. De eneste jentene i min familie er døtrene til min brors samboer, og der er det myyyye perling og dukker og ting jeg aldri har interessert meg for. 😅

Mine gutter er tre helt ulike personligheter, men det de har felles er at de alltid har vært mammagutter, og har nå blitt fascinerende unge mennesker som kan snakke om det meste, både vondt og godt. Ingen av dem var villbasser, det var enkelt å roe dem ned og å kommunisere med dem.

Jeg ønsket meg jo en jente, for å få litt variasjon, men jeg ville aldri byttet ut noen av guttene mine med en datter.

 

 

Anonymkode: 962b7...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2024 den 23.56):

Samme her. En eksploderende ninja. Makan til temper tantrums, ass. Og helt fryktløs. Ekstremsport-utøver in the making.

Anonymkode: 8e523...a43

Hehe, det er sant. Når jentene blir større så er det ofte jentene som lager mest drama. Jeg har en gutt som er snill og rolig, mens nabojenta er som du beskriver 🤪 

Folk er forskjellige, uavhengig av kjønn. 

Anonymkode: 5cc7f...5c7

[AnonymBruker]

Forferdelig ? Nei det er det ikke

Anonymkode: 1b924...64a

[Forumkonto]

Har to gutter og en jente. Det er slik du har hørt hos oss. Jenta er mye roligere og har ikke vært behov for barnesikring overalt. Mye mer styr med guttene. Du er heldig som har ei rolig jente som førstefødt. Da vil gutten ha et godt forbilde. Personlighet veier uansett tyngre enn kjønn. Det kan godt hende gutten deres er like rolig som søsteren. Jeg har selv en bror som alltid var rolig og fornuftig og ikke noe styr med. 

[AnonymBruker]

Ikke overtenk slike kometater. Du får uansett et barn du kommer til å elske. Å anta å tro noe som helst om personligheten flr du blir kjent med ungenner jo bare feil. Spesielt av de som ikke går med din mage

Anonymkode: e8232...3b5