Gå til innhold

Blir det helt forferdelig å få gutt som nr.2?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mi jente er heeeelt crazy, kolikk, søvnproblemer, til tider nesten suicidal i vanlig gåing, klatring og leking. Det er såååååå travelt. Har inntrykk av at gutter generelt er roligere enn jenter 😅

Anonymkode: fb6a2...85d

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg trodde det var opplest og vedtatt at det ikke er forskjell på kjønnene, jeg?

Anonymkode: 9a74c...05b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi gledet oss egentlig veldig over å få en av hvert kjønn, men en del flåsete kommentarer har i det siste gjort meg bekymret nå som det nærmer seg termin. Nr.1 er en jente som alltid har vært veldig enkel. Gråt ikke som baby, sov godt fra start, lett å veilede når hun protesterer, kan holde på med rolige aktiviteter i en evighet for seg selv osv. Generelt et barn som gir mye glede og tapper lite energi. Jeg har en kronisk sykdom og mannen er derfor helt alene om ansvaret i perioder hvor jeg er nede for telling. Dette har gått veldig fint til nå, siden han er flink til å stå på, men jeg hører at gutter er så aktive og gjerne har mindre sperrer for å kaste ting, slå osv. At man muligens må regne med å fotfølge dem og "krangle" mye mer for å få dem til å høre, ha barnesikringer på alle skap og skuffer osv. Stemmer det, eller er det mer genetisk? Tenker da selvfølge ikke på babyperioden, men litt etter.

Er det noen som kan berolige meg med at det ikke blir så slitsomt med en gutt?

Anonymkode: 5864a...7bc

Barnets temperament er genetisk bestemt, og ikke noe man kan forutsi på forhånd. Det man kan gjøre noe med, er å ikke sette barn til verden når man er så syk at man i perioder ikke kan være en adekvat omsorgsperson. Hvorfor setter du flere barn til verden når du vet at du i perioder ikke vil kunne klare å ta deg av barna dine? Hva gjør du om det skjer noe med mannen din? 

Anonymkode: d09e3...957

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av alle jeg kjenner, så er det jentene som har mest krevende fra start.

Anonymkode: febe1...5b6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke jenter, så kan ikke sammenligne. Men gutten min er rolig, har aldri hatt noe trass eller diskusjoner. 8 år i år.

Anonymkode: 03892...cd6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her har altid gutten vært enklest, ja han er eldst. Men han var det aldri noen diskusjoner med, fikk han beskjed var det bare ok. Mens jenta vært mer på å teste grenser

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gutt og jente. Begge var rolige sovebabyer, men gutten ble veldig aktiv i alderen 1-2 år og var da høyt og lavt hele tide . Jenta var langt roligere i denne alderen. Derimot var gutten min aldri innom trassalderen, men det har jenta mi vært og er til dels fortsatt (snart 6..), noe som jeg har opplevd som minst like krevende egentlig. Unger er uansett forskjellig, uavhengig av kjønn. Jeg kjenner mange rolige gutter og aktive jenter. Derimot tør jeg påstå at både gutter og jenter trenger barnesikring som babyer/1-2 åringer om man ikke skal fly etter hele tiden, avhengig av boligen deres selvfølgelig. Og alderen 1-2 år er gjerne en hektisk alder uansett.

Anonymkode: 436c3...0bd

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvis du er kronisk syk, er nede for telling innimellom og redd for å få et barn som tapper deg for energi m, hvorfor få flere barn.. Jeg skjønner ikke. 

Har foresten en gutt som er veldig rolig og selvstendig. 

Anonymkode: 44f2f...481

Fordi både jeg og mannen ønsker barn. Jeg er en god mor når jeg ikke er nede for telling. Det barnet vi har fra før er også så rolig at jeg kan ligge i fred på sofaen mens hun enten sitter og koser med meg eller leker fredelig for seg selv, så jeg kan være "til stede" selv om jeg egentlig  er syk. Mannen er ikke en sånn typisk mann man leser om her inne. Han står på til det siste og er også den som drar lasset økonomisk og praktisk (oppussing osv). I perioder gjør han alt husarbeid og alt av stell med barnet, men har aldri klaget og har aldri vært ordentlig sliten eller misfornøyd. Barn nr.2 er sterkt ønsket av han. Mine foreldre stiller også mye opp, slik at mannen får dratt på fester, besøk til kompiser osv med jevne mellomrom. 

Tusen takk for alle svar, det var heldigvis beroligende lesing.😊

Ts

Anonymkode: 5864a...7bc

  • Liker 1
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi gledet oss egentlig veldig over å få en av hvert kjønn, men en del flåsete kommentarer har i det siste gjort meg bekymret nå som det nærmer seg termin. Nr.1 er en jente som alltid har vært veldig enkel. Gråt ikke som baby, sov godt fra start, lett å veilede når hun protesterer, kan holde på med rolige aktiviteter i en evighet for seg selv osv. Generelt et barn som gir mye glede og tapper lite energi. Jeg har en kronisk sykdom og mannen er derfor helt alene om ansvaret i perioder hvor jeg er nede for telling. Dette har gått veldig fint til nå, siden han er flink til å stå på, men jeg hører at gutter er så aktive og gjerne har mindre sperrer for å kaste ting, slå osv. At man muligens må regne med å fotfølge dem og "krangle" mye mer for å få dem til å høre, ha barnesikringer på alle skap og skuffer osv. Stemmer det, eller er det mer genetisk? Tenker da selvfølge ikke på babyperioden, men litt etter.

Er det noen som kan berolige meg med at det ikke blir så slitsomt med en gutt?

Anonymkode: 5864a...7bc

Jeg har bare gutter, kan forklare min erfaring av de. 

Mammadalt, bare mamma gjelder, utrolig mye kos å få, vanvittig mye humor. De er rolige og aktive om hverandre, liker å jobbe som sysselsetting, leker kjempe bra alene, god fantasi, liker å lese bøker, pusle, kan godt være med meg å ordne i huset. 

Enkelte dager krangler de så busta fyker, så går det kjempe kjapt over i lek fordi en av de prompa høyt. Det er utrolig mye vims og aha opplevelser. Brått kan de kjøre rett ut sklia på en eller annen lastebil leke. Også blir de overraska over å få sår på knærne under landing. 

Men alt dette har jeg erfart med jenter også, faktisk mer krangling med to jenter enn to gutter. Kjønn har svært lite å si på barn. 

Anonymkode: d9e67...d30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to gutter og de har vært totalt forskjellige gjennom hele oppveksten. Den ene veldig rolig - den andre en skikkelig villbass hvor vi omtrent hadde klippekort på legevakten. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fire gutter, ikke en av de er lik. Rart hvordan folk får unger som oppfører seg på en bestemt måte bare fordi tissen deres er som den er. Kan det ha noe med foreldres forventninger? 
 

Jeg har ingen jenter, men My Little Pony. OMG, jeg kan alle sangene utenatt. 

Anonymkode: 2a4e5...0ae

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to veldig aktive jenter, den ene var en snarsint baby og har også nå som 12-åring et heftig temperament. Den andre har vært "enklere", men har til gode å sitte i ro mer enn et kort øyeblikk.

Disse greiene er individavhengige mer enn kjønnsavhengige.

Anonymkode: 058c9...18e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Om man får et rolig eller «enkelt» barn, har lite med kjønn å gjøre, men med personlighet.

Om dere er avhengige av å få et «enkelt» barn for å klare dere, burde dere kanskje ikke fått flere barn.

Anonymkode: 95549...aad

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, folk som sier sånn bare repeterer gamle fordommer og kjønnsstereotypier😏 

Vi fikk også en jente først. Og Gud bedre, der er det energi! Hun måtte fotfølges hver halvmeter de tre første årene for ikke å ramponere huset og skade seg selv, hun løp avgårde hver sjanse og holdt på med hver aktivitet i kanskje to minutter  før hun føyk avgårde igjen, temperamentet stod i taket og slag, spark, trassanfall osv måtte jobbes MYE med. Hun har fått bedre kontroll på følelsesreguleringen nå, men er fortsatt superaktiv og elsker å bruke kroppen. Så fikk vi en gutt som nr to, og han var en rolig liten fyr som gjerne satt lenge og puslet med aktiviteter, gikk rundt og tuslet og utforsket ting, var mye jevnere i temperament og ikke så lett frustrert. 

Så det har absolutt ikke noe med kjønn å gjøre, og alt med personlighet å gjøre. 

Anonymkode: e8f55...095

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første var en gutt, han er 2,5 år nå, rolig, enkel, veldig lett unge. Så kom lillesøster (15 mnd mellom dem) som er helt vill 🤪 Hun kan ikke sitte rolig i 3 sek, alltid på farta, sta og helt annerledes enn første. Storebror gjemmer seg fra henne flere ganger om dagen 😆 

Hos oss stemmet det ikke. Min teori er at barn nr. 2 som regel er små mini bøller 🤣

Vi er jo så gale at vi nå har fått nr 3 som er 1 mnd gammel, jente det også. Så får man se hvem av storesøsknene hun ligner på ☺️

Anonymkode: adf1a...52c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg fikk gutt som #3, han er som noen her nevnte rimelig suicidal, skal opp på alt av bord og hyller og gjerder og trær og bryr seg overhodet ikke om at det er langt ned. 

Men søstrene var MYE verre til å rote i skap og skuffer, søle vann, søle mat, generelt rive ned kjøkkenet eller badet om de fikk være alene der i 10 sekunder. Søstrene var også MYE flinkere til å stikke av, både hjemme og ute - ene har forårsaket leteaksjon på IKEA, den andre har flere ganger gått hjem fra byen alene mens vi løp rundt og ropte på henne... Gutten derimot går ingen steder uten oss.

Og så elsker gutten å sitte på fanget og lese/se TV/tegne og skrive, kunne gjort det hele dagen, så han er mye lettere å både underholde og holde styr på enn søstrene. 

 

Anonymkode: b5d0d...389

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 jente her og 3 gutter. Ingen har vært helt vill eller noe. Alle har kun vært vanlig aktiv og med mye godt humør. 

Anonymkode: 7ae96...372

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutten min er rolig som bare det, 7 år nå. Jenten min har forsåvidt også vært rolig, men hun er den som har forsvunnet og vært mer høyt og lavt. Gutter og jenter er små individer man ikke kan si på forhånd hvordan er. Tenker du kan ta det med ro :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har fire gutter, ikke en av de er lik. Rart hvordan folk får unger som oppfører seg på en bestemt måte bare fordi tissen deres er som den er. Kan det ha noe med foreldres forventninger? 
 

Jeg har ingen jenter, men My Little Pony. OMG, jeg kan alle sangene utenatt. 

Anonymkode: 2a4e5...0ae

Det er da ikke tissen de tenker på når det er forskjell på jenter og gutter. Det er forskjeller på kjønnene, og det har ikke bare med hvilken tiss de har. 

Anonymkode: c583e...a0d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...