Hvordan hadde du reagert hvis du oppdaget at din mor eller far har vært utro?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor brydde du deg ikke? 

Anonymkode: 342bc...ad4

Tja, det føltes kanskje litt godt å vite at foreldrene heller ikke er feilfri? De liker å fremstå som perfekte. Jeg har aldri følt at jeg noen gang har gjort de stolt, kanskje følt meg som en utfordring til tider… 

Så det var litt fint å vite at de skjulte verre ting enn jeg noen gang har gjort  

Anonymkode: 713bf...cf2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Tja, det føltes kanskje litt godt å vite at foreldrene heller ikke er feilfri? De liker å fremstå som perfekte. Jeg har aldri følt at jeg noen gang har gjort de stolt, kanskje følt meg som en utfordring til tider… 

Så det var litt fint å vite at de skjulte verre ting enn jeg noen gang har gjort  

Anonymkode: 713bf...cf2

At du er "bedre" på en måte? Det er en interessant vinkling jeg ikke har tenkt på. Folk har veldig forskjellig forhold til foreldrene sine.

Anonymkode: 342bc...ad4

[Zootopia]

Det opplevde jeg i fjor. Støttet de begge, på hver sin måte. Forsøkte å se begge sitt perspektiv selv om (selvsagt) utroskap er et enormt svik. Var forferdelig vondt å se for seg at et over 30 år langt ekteskap skulle ryke. Heldigvis gjorde det ikke det. De har jobbet seg gjennom det og har det bedre enn noen gang, sier de. 

[Odhrán Ó Máille]

Har ikke noe med meg å gjøre, så hadde ikke brydd meg.

[Lofilteret]

I voksen alder tenker jeg at det er noe bare de har noe med, men som barn tror jeg en slik opplysning ville rystet hele min verden. Særlig min far har alltid vært så tydelig på "rett og galt", snakket dypt med oss barna om alt mellom himmel og jord. Han og mamma var en enhet, noe annet fantes ikke i min villeste fantasi. Heldigvis vet jeg ikke om noe utroskap.

 

[AnonymBruker]

6 hours ago, Lofilteret said:

som barn tror jeg en slik opplysning ville rystet hele min verden. Særlig min far har alltid vært så tydelig på "rett og galt", snakket dypt med oss barna om alt mellom himmel og jord. Han og mamma var en enhet, noe annet fantes ikke i min villeste fantasi. Heldigvis vet jeg ikke om noe utroskap.

 

Det var den reaksjonen jeg fikk som barn.

Anonymkode: 342bc...ad4

[Lofilteret]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det var den reaksjonen jeg fikk som barn.

Anonymkode: 342bc...ad4

Det må ha vært tøft å stå i!

[Rotemor]

Dette spørsmålet  tror jeg avhenger veldig av alder. Er man 14 så frykter man kanskje for egen fremtid. Er man voksen så angår det en ikke. 
Jeg antar man er i en sårbar alder når man spør om noe slikt. Voksne har erfart at man holder seg unna slike sider ved foreldrenes liv og visa versa så skåner man barna hvis man har integritet

Endret 27. juni av Rotemor

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Rotemor said:

Dette spørsmålet  tror jeg avhenger veldig av alder. Er man 14 så frykter man kanskje for egen fremtid. Er man voksen så angår det en ikke. 
Jeg antar man er i en sårbar alder når man spør om noe slikt. Voksne har erfart at man holder seg unna slike sider ved foreldrenes liv og visa versa så skåner man barna hvis man har integritet

Nei, jeg er nysgjerrig på å vite hvordan folk hadde reagert. Mange forskjellige svar her.

Anonymkode: 342bc...ad4

[AnonymBruker]

Jeg fikk vite da jeg var 7 år, at min far var utro. De skilte seg samme året.

Jeg har på en måte ikke blitt plaget/påvirket i forhold til min far, men jeg merker jeg i voksen alder er veldig skeptisk til menn.

Spesielt siden jeg har opplevd utroskap selv… 

Anonymkode: 1233b...cb2

[AnonymBruker]

On 6/26/2024 at 9:33 AM, AnonymBruker said:

Det er ikke barn sitt ansvar å oppdra foreldrene og heller ikke straffe dem. Og så er det fint å skille mellom handling og person. De kan fremdeles  være en god forelder. 

Anonymkode: c5094...df9

Er du forelder selv? 

Anonymkode: 342bc...ad4

[AnonymBruker]

Overraskende at folk som har opplevd dette ikke bryr seg, sier noe om hvor forferdelig moral det må være på folk her inne generelt. 

Jeg oppdaget at min mor var utro mot min far da jeg var 12-13 år gammel. Fant meldinger på telefonen hennes, aner ikke hvorfor jeg gikk inn på den i utgangspunktet, var vel en magefølelse på noe. 

Det lagde kaos i familien i mange år fremover og jeg hatet moren min en lang periode før det roet seg ned. Har et greit forhold i dag, selv om jeg alltid vil ha en lavere respekt for henne enn før jeg fant det ut, og også nå sliter med tillit generelt i mine egne parforhold når jeg så hvordan min mor oppførte seg. 

Jeg er glad jeg ikke vet mer detaljer rundt det, og om min mor plutselig tok opp dette nå for å fortelle hadde jeg puttet fingrene i ørene og gått min vei, og aldri pratet med henne igjen. 

Anonymkode: 1bca2...61e

[AnonymBruker]

Var i den situasjonen da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Jeg bodde ikke hjemme og slik sett skulle man tro at det ikke påvirket meg, men det gjorde det jo naturlig nok uansett fordi mamma ble så veldig lei seg. En ting var selve utroskapen, men dette var ikke en engangsgreie og pappa løy mye om at han hadde kuttet kontakten med denne dama noe han ikke gjorde. Jeg ga han veldig tydelig beskjed om at jeg ikke aksepterer løgn, han fikk ha baller nok til å stå for det han gjorde. Jeg gjorde også klart at jeg aldri kom til å akseptere denne kvinnen i mitt liv, på grunn av måten dette hadde blitt gjort på. Han må ha snakket med henne om det for hun blokkerte meg blant annet på Facebook. (Jeg hadde selvsagt aldri tatt kontakt med henne der, så hvorfor hun gjorde det aner jeg ikke)

Foreldrene mine klarte på en eller annen måte å jobbe seg gjennom dette og er fortsatt sammen og de har det tilsynelatende helt fint. Jeg og pappa har et godt forhold i dag, men noe ble ødelagt mellom oss den gangen, vi er ikke like nære som det vi var. 

Anonymkode: 28397...362

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (På 27.6.2024 den 20.22):

Dette spørsmålet  tror jeg avhenger veldig av alder. Er man 14 så frykter man kanskje for egen fremtid. Er man voksen så angår det en ikke. 
Jeg antar man er i en sårbar alder når man spør om noe slikt. Voksne har erfart at man holder seg unna slike sider ved foreldrenes liv og visa versa så skåner man barna hvis man har integritet

Dette! Er man eldre har man også erfart at det er flere sider av en sak og at alt ikke er svart-hvitt.  Da er det vanskeligere å dømme folk. 

For hva når partneren din bare ikke ser deg, ikke prøver endre seg,, ikke tenner deg, ikke bryr seg, er en dust? 

Anonymkode: 7f991...1fa

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 21.10):

Nei, jeg er nysgjerrig på å vite hvordan folk hadde reagert. Mange forskjellige svar her.

Anonymkode: 342bc...ad4

Hadde nok blitt veldig skuffet og fått litt trust -issues til den av de som hadde vært utro . Sånn jeg ser det er man ikke utro bare mot partner , men mot familien som enhet. Det handler om tillit og lojalitet . 

[AnonymBruker]

Faren min var sjømann. Antar jeg har halvsøsken rundt om i verden. Angår ikke meg. 

Anonymkode: 8de8d...621

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2024 den 23.41):

Dette! Er man eldre har man også erfart at det er flere sider av en sak og at alt ikke er svart-hvitt.  Da er det vanskeligere å dømme folk. 

For hva når partneren din bare ikke ser deg, ikke prøver endre seg,, ikke tenner deg, ikke bryr seg, er en dust? 

Anonymkode: 7f991...1fa

Det er mange i denne tråden som forsøker å unnskylde utroskap. Det finnes ingen unnskyldning for det.

Vi lever i Norge, her kan man velge å skille seg, trenger ikke sutre over alskens unnskyldninger for at man kan være utro.

Som også andre nevner, så tror jeg en del i tråden skriver "bryr meg ikke", og "alt er ikke svart/hvitt" fordi de selv har sine svin på skogen. Selv om det skulle være "flere sider av en sak" så unnskylder det på ingen måte å dolke noen i ryggen.

Klart at det berører en normal person å se at moren eller faren blir utsatt for svik fra den andre forelderen. Hvis du ikke bryr deg når moren din blir knust av sorg, så er du ganske enkelt ikke riktig skrudd sammen i hodet. Hvis du ikke bryr deg når familien blir oppløst og hele fremtiden endret, så har du ganske enkelt ikke stått i en slik situasjon.

Anonymkode: c4fed...ef3

[AnonymBruker]

Jeg er litt overrasket over hvor liberale folk her er til problemstillingen. Spesielt når det gjerne går direkte utover en selv og/ eller noen man er glad i. 
Det fremstår som det er verre å gi middagsgjesten et halvt glass brus enn å ryste tilværelsen til partneren. 

Når det er sagt er jeg ganske sikker på at mine foreldre har et ganske åpent forhold. Spesielt min far har nok hatt mange andre. Tror moren min vet om flere, men trolig ikke alle. Hun har nok også hatt noen flings, som jeg tror min far vet om. Det virker som de er har et relativt avklart forhold rundt det, og jeg har egentlig aldri spurt. Vil helst ikke vite detaljer. 

Anonymkode: 453be...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2024 den 20.35):

.

Anonymkode: 342bc...ad4

Har skjedd meg, en av foreldrene mine var utro. Ble jo skuffa og fikk først et litt annet syn på menneske som står bak. Men nå har jeg blitt veldig sånn at det er ikke mitt problem, og dem er tross alt mennesker. Ting skjer, alle forandrer seg. Viktigste er jo at dem lærer noe av det.

Utroskap er uakseptabelt i mine øyne, men så lenge jeg ikke er den som gjør det er det alt jeg trenger å bry meg om.

Etter denne hendelsen med foreldrene mine, var typen min utro. Jeg ble helt ærlig ikke sur på han, for det et han sitt problem. Ja kjipt at et forhold går i dass og jeg føler meg svikta men da er det jeg som må plukke meg opp igjen.

Det som er problemet i dag, er at man legger seg så fort i offer roller når man blir sveket eller såra. I stedet for å faktisk so fuck you og leve livet.

Så erfaringsmessig av å se en av sine foreldre være utro er å ikke ta alt så personlig.

Anonymkode: 60891...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 3.03):

Det er mange i denne tråden som forsøker å unnskylde utroskap. Det finnes ingen unnskyldning for det.

Vi lever i Norge, her kan man velge å skille seg, trenger ikke sutre over alskens unnskyldninger for at man kan være utro.

Som også andre nevner, så tror jeg en del i tråden skriver "bryr meg ikke", og "alt er ikke svart/hvitt" fordi de selv har sine svin på skogen. Selv om det skulle være "flere sider av en sak" så unnskylder det på ingen måte å dolke noen i ryggen.

Klart at det berører en normal person å se at moren eller faren blir utsatt for svik fra den andre forelderen. Hvis du ikke bryr deg når moren din blir knust av sorg, så er du ganske enkelt ikke riktig skrudd sammen i hodet. Hvis du ikke bryr deg når familien blir oppløst og hele fremtiden endret, så har du ganske enkelt ikke stått i en slik situasjon.

Anonymkode: c4fed...ef3

Har nok ikke noe med at man ikke har sympati om moren eller faren blir knust. Men har også noe med å beskytte seg selv litt for hvor dypt det skal gå innpå deg som pårørende.

Jeg ga beskjed at jeg er skuffa men legger meg ikke mer oppi det, ta ansvar selv. Også støtter jeg den som har blitt såra. Men jeg har likevel et godt forhold til begge mine foreldre.

Vi er mennesker alle mann, utroskap er en av de største menneske feilen de fleste har. 

Så lenge jeg ikke er utro er det alt jeg trenger å bry meg om.

Anonymkode: 60891...c8e