Gå til innhold

Tenåring som går lei av eller glemmer hva hun ønsker seg.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ts her

Takk for mange gode råd og innspill.

Har tatt til meg mange av de😊

Anonymkode: 2ab81...2eb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun kommer med konkrete ønsker men sier ikke rett ut at hun vil at jeg skal hjelpe henne, men sier;" Jeg ønsker veldig gjerne en figur til graven", og så gir jeg henne en konkret oppgave som hun ikke gjør noe med.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Nettopp. Hun gjør ikke noe med det. Det var sikkert viktig for henne når hun kom på det, men i det store bildet ikke så viktig derfor bruker hun ikke mer tid på det. 

Da er det helt unødvendig at du overtar og velger å kjøpe kattefigur. Dette var jentas greie. Hun la det fra seg. Du tilrettelegger og ordner i overkant mye. 

Anonymkode: 3597c...2bb

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Hva gjør vi foreldre galt?

 

Anonymkode: 2ab81...2eb

Ingenting. Det er helt vanlig tenåringsoppførsel. Bra dere sier nei til gullfisk da.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jente som skal opp i 10 til høsten.

Hun er enebarn og er hos faren og meg annenhver helg og ett døgn i uken.

Hun har nok blitt litt bortskjemt med at de voksne rundt henne gjør litt for mye, istedenfor at vi maser eller venter til hun gjør det selv.

Feks:

Hun maste mye på å få en katt for 3 år siden, og vi sa det var mye arbeid og at vi var redd for at det var vi som fikk ansvaret, siden hun var kun 12 år og for ung til å ha ansvaret alene.

Etter 6 måneder med intens mas om katt, ga faren etter og skaffet katt.

Det var stas det første året, men etter hvert husket hun ikke på å gi den mat eller å tømme doen, til tross for at det var hennes faste oppgaver.

Så ble katten påkjørt og måtte avlives i vår, og hun ønsket å bestemme hvordan gravsteinen til katten skulle se ut, men når vi ba henne om å lage en tegning av hvordan gravsteinen skulle være eller hva som skulle stå på den, så skjedde det ingenting og det endte med at faren bare laget et trekors til kattegraven, som hun var misfornøyd med.

Hun har heller ikke gått ned i hagen for å se på graven til katten, men har sagt at hun vil ha en porselenskatt som skal stå på graven, og at det er veldig viktig for henne.

Hun fikk beskjed om å lete på nettet og kikke i butikker etter kattefigur, men ingenting har skjedd, og det endte med at jeg kjøpte en kattefigur som hun ikke har spurt om å få se enda, selv om jeg sendte en melding/ bilde til henne da den ble kjøpt.

Hun var hos moren da, så det virker som hun hadde glemt hele kattefiguren når hun kom til oss to dager senere.

Nå ønsker hun gullfisker for det er så stilig å se på sier hun, men der har jeg og faren sagt blankt nei og minnet henne på hvor slapp hun var med katten, men hun mener hun tok ansvar for katten og sier hun sørger sånn over den.

Hun har et glødende engasjement når hun får en idé om hva hun ønsker seg, men når hun får beskjed at hun må delta selv for at denne ideen skal settes ut i praksis, så faller hun helt av lasset.

Hva gjør vi foreldre galt?

 

 

 

 

Anonymkode: 2ab81...2eb

Dere bør holde dere til deres eget første nei. 

Anonymkode: 42979...05b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det må jeg nok gjøre, og hvis hun spør meg hvorfor jeg ikke har hjulpet henne, så må jeg bare være hard nok til å si;" du er 15 år og voksen nok til å ordne det selv".

Jeg vet moren hennes også ordner veldig mye for henne, så hun er nok godt vant

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Hvordan tror du det blir når hun møter på det virkelige livet, f.eks. hvis hun får en sommerjobb? Jeg har noen sånne ungdommer på jobben som åpenbart er vant til at foreldrene syr puter under armene på dem. Det må jo forhåpentligvis forbedre seg når de skjønner at ikke det er noen som henter og bringer og tilrettelegger for dem på jobb, men gud bedre, så mye mer selvstendige og praktisk orienterte ungdommer var for noen år siden.

Jeg er overbevist om at denne fikse- og ordneholdningen til mange foreldre er mye av grunnen til at så mange ungdommer sliter mentalt. De er jo ikke vant til verken å anstrenge seg eller møte motstand. Ikke rart de får sjokk når de oppdager at det virkelige livet byr på både opp- og nedturer.

Anonymkode: 21444...55f

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har vært i livet hennes siden hun var 5 år så det er10 år i år. Vi har ikke vært så veldig mye på cafe eller shopping, da det er noe hun liker å gjøre med venninnene, men vi har sett mye film sammen i sofakroken med noe godt å spise og det liker hun, i tillegg til ferieopplevelser.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Siden hun liker å se film sammen i sofakroken, tenker jeg det er verdt å prøve en shoppingtur med innlagt kafétur el også. Ikke i stedet for shopping med venninner, men i tillegg. Bare dere to. Da liker hun å tilbringe tid med deg, noe jeg ville utnyttet. Gjerne en ettermiddag, ikke lage det til noen stor sak. Ikke gi henne oppgaver på forhånd, bare reis ut sammen og se hva dere finner. 
 

Jeg svarte deg litt tidligere i tråden og har selv veldig god erfaring med dette når det gjelder min ene bonusdatter. Jeg forsto ikke da hvor viktig dette var for henne, jeg prøvde bare å finne måter og bli bedre kjent på. Det er først de siste par årene at hun selv har fortalt meg hvor viktig det var for henne at vi to tilbrakte tid sammen. Uten pappa, hun sier det ikke var det samme de gangene vi var ute på noe alle tre. En tur på Normal var for eksempel alltid suksess. Vi kjørte også bilturer der vi hørte på hennes musikk og bare pratet - hun snakker enda om hvor stas det var å kople telefonen sin til bilen og spille akkurat den musikken hun ville. Høyt. 😅. Det fikk hun visst bare lov til av meg. Bilturene var ofte på vei til eller fra et kjøpesenter el, det er jo mye lettere for de fleste ungdommer å prate når de slipper å se oss inn i øynene. Jeg fokuserte også veldig på å bare lytte dersom hun ikke ba om råd, ofte trengte hun bare å fortelle om ting som skjedde i livet hennes. Pappaen hennes er mer sånn som kommer med råd umiddelbart, noe hun ikke ønsket 😅
 

Jeg forsto altså ikke da hvor viktige disse turene var for henne, da hadde jeg nok prioritert det litt oftere. For det skjedde ikke så ofte, men hun har minner som tilsier at det var oftere enn det faktisk var. 

Anonymkode: 591a8...e06

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ut i fra hva du skriver, så virker det som at moren til barnet ikke har noe på deg, men bare liker å kritisere og klage på deg. Så uansett om du hadde kjøpt akvariefisker eller hatt katten under oppsyn 24 timer i døgnet, så kommer hun uansett til å finne noe annet å klage på. Så det er bare å overse det. Du vet selv at du er en god bonusmor som gjør ditt beste. Og det vet barnet innerst inne også. Å klage på dumme foreldre er helt normalt. Innerst inne så er de glade for at de har grenser.

Steinen til graven. Ja, det er kanskje vanskelig for henne å sette seg ned for å finne en stein alene. Overveldende. Hvor skal hun begynne? Her bør kanskje du og/eller far si at etter middag skal vi sette oss ned og se på noen steiner på nett (eller dra på en butikk som har det). Og så gjør dere det sammen, og så blir hun med og kjøper den og setter den opp.

Anonymkode: 5e2ca...48d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ut i fra hva du skriver, så virker det som at moren til barnet ikke har noe på deg, men bare liker å kritisere og klage på deg. Så uansett om du hadde kjøpt akvariefisker eller hatt katten under oppsyn 24 timer i døgnet, så kommer hun uansett til å finne noe annet å klage på. Så det er bare å overse det. Du vet selv at du er en god bonusmor som gjør ditt beste. Og det vet barnet innerst inne også. Å klage på dumme foreldre er helt normalt. Innerst inne så er de glade for at de har grenser.

Steinen til graven. Ja, det er kanskje vanskelig for henne å sette seg ned for å finne en stein alene. Overveldende. Hvor skal hun begynne? Her bør kanskje du og/eller far si at etter middag skal vi sette oss ned og se på noen steiner på nett (eller dra på en butikk som har det). Og så gjør dere det sammen, og så blir hun med og kjøper den og setter den opp.

Anonymkode: 5e2ca...48d

Vi har kommet med forslag til hva som kan være stein på graven til katten, men hun har ikke vist noe særlig engasjement, men har sagt at hun vil finne en selv.

Vi har foreslått en skifer takstein med skrift på, et pent trekors eller kjøpe en hjerteformet stein som er ment for dyregraver, men får verken ja eller nei.

Nå får trekorset som faren snekret ihop bare stå der til jenta gjør noe selv.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler alle med ungdommer å lese ungdomshjernen av Marte Roa Syvertsen. En bra bok som forklarer bra hvorfor ungdommer er som de er. 

Anonymkode: 12aad...baa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 25.6.2024 den 11.09):

 

Hva gjør vi foreldre galt?

Anonymkode: 2ab81...2eb

Tar over ansvaret så fort hun svikter.

Dere burde bare latt kattegraven stå uten kors og figur til hun ordnet eller ikke ordnet det selv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...