Tenåring som går lei av eller glemmer hva hun ønsker seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du trenger ikke være hard. Du kan bare si "Jeg er klar til å hjelpe deg, jeg, men jeg venter på tilbakemelding fra deg på hva slags figur du ønsker jeg skal kjøpe." 

Anonymkode: 8f56e...f4f

Akkurat den setningen har jeg faktisk sagt til henne, og da sa hun; "Ja jeg skal se om jeg kan finne en figur", og så skjer det ingenting.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg er hennes bonusmor og er veldig opptatt av at hun skal ha det bra når hun er hos oss, og jeg er nok den som har mest på for å hjelpe henne når hun kommer med sine ønsker.

Har likevel erfart at hun klager på meg til moren, og så har jeg fått noen kommentarer fra moren på at jeg ikke er serviceinnstilt når det gjelder datteren. Når jeg tar det opp med jenta, sier hun at hun aldri har sagt noe til moren, men tror ikke moren lyver.

Kjenner jeg er litt lei nå av alle disse ønskene, og så hiver jeg meg rundt for å gjøre mitt beste, men så er det ikke noe respons å få fra jenta.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Moren kommenterer at du ikke er serviceinnstilt nok overfor datteren? Hvorfor forventer moren det av deg? Det er jo far til jenta  moren må sette krav til. Du er bare stemor. Du skal være grei mot jenta og behandle henne bra, men du har ikke noe ansvar overfor henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hun klarer ikke en gang å fortelle oss hvordan stenen på kattegraven skal være, eller hvordan kattefiguren skal se ut, og når det drøyer ut i måned etter måned så blir det til at jeg gjør det selv.

Hun klarer ikke å ta det ansvaret fordi hun glemmer det hele tiden, fordi det er så masse annet som tar plass i hodet hennes. Det er mer spennende å gå på Normal med venninnene.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Men da lar du det bare være.

Anonymkode: 01cad...62d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Akkurat den setningen har jeg faktisk sagt til henne, og da sa hun; "Ja jeg skal se om jeg kan finne en figur", og så skjer det ingenting.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Igjen: Da lar du det ligge.

Anonymkode: 8f56e...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja det må jeg nok gjøre, og hvis hun spør meg hvorfor jeg ikke har hjulpet henne, så må jeg bare være hard nok til å si;" du er 15 år og voksen nok til å ordne det selv".

Jeg vet moren hennes også ordner veldig mye for henne, så hun er nok godt vant

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Du har prøvd, men du får ikke respons. Og som du også skriver, hun er gammel nok til å ordne sånt selv. 

Akkurat det synes jeg er viktig å lære fra man blir tenåring, at man skal stå på egne bein og få mestringsfølelse. 

Anonymkode: 37892...224

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (1 minutt siden):

Moren kommenterer at du ikke er serviceinnstilt nok overfor datteren? Hvorfor forventer moren det av deg? Det er jo far til jenta  moren må sette krav til. Du er bare stemor. Du skal være grei mot jenta og behandle henne bra, men du har ikke noe ansvar overfor henne.

 

Hulderen skrev (1 minutt siden):

Moren kommenterer at du ikke er serviceinnstilt nok overfor datteren? Hvorfor forventer moren det av deg? Det er jo far til jenta  moren må sette krav til. Du er bare stemor. Du skal være grei mot jenta og behandle henne bra, men du har ikke noe ansvar overfor henne.

"Bare" stemor?

Jeg har jo et ansvar overfor jenta, for jeg bor jo sammen med henne når hun er hos meg og faren.

Det er jo ikke uvanlig at barn og tenåringer klager til foreldrene eller til moren når de er misfornøyd med noe, og moren har gitt tilbakemelding på at jenta har klaget på meg for at hun ikke fikk gullfisker (sa ingenting om faren), klaget på meg når katten ble påkjørt (at jeg ikke passet nok på den) og klaget på meg at det var så vanskelig for henne å finne kattefigur og at jeg ikke hjalp henne.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

[AnonymBruker]

Haha, kunne vært verre! 🤣 Her sitter vi med to irriterende hetterotter🙈. Vi er totalt bundet til huset, for det er ingen som vil ta på seg å passe/mate ekle rotter om vi skulle reise bort. Interessen varte i halvannet år - så jeg trøster meg med at de ikke har så lang levetid. 

Ikke gi etter på gullfisk, og ikke mas mer om kattegraven.

Anonymkode: 13c02...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg er hennes bonusmor og er veldig opptatt av at hun skal ha det bra når hun er hos oss, og jeg er nok den som har mest på for å hjelpe henne når hun kommer med sine ønsker.

Har likevel erfart at hun klager på meg til moren, og så har jeg fått noen kommentarer fra moren på at jeg ikke er serviceinnstilt når det gjelder datteren. Når jeg tar det opp med jenta, sier hun at hun aldri har sagt noe til moren, men tror ikke moren lyver.

Kjenner jeg er litt lei nå av alle disse ønskene, og så hiver jeg meg rundt for å gjøre mitt beste, men så er det ikke noe respons å få fra jenta.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Her er hele problemet. Foreldrene mener dere skal drive service for en ungdom som snart er voksen. Selvsagt skal du være vennlig og grei, men det betyr ikke at dere skal kjøpe ting eller si ja til alt hun ber om. Grensesetting er også en viktig del av oppdragelse, som en del glemmer helt når de er på "service"planeten. Som et minimum bør hun gjøre litt innsats selv for det hun ber om. At hun blir sur er heller ikke noe å bry seg om. Hadde blitt mer bekymret for en tenåring som aldri var sur eller misfornøyd. Man får ikke alt man ønsker seg. Man må bidra selv om man ønsker å få ornda ting. Sånne ting er greit å lære seg før man flytter hjemmefra. Men skjønner dette blir krevende å følge opp når hun er mest i sitt andre hjem.

Anonymkode: 0df50...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

"Bare" stemor?

Jeg har jo et ansvar overfor jenta, for jeg bor jo sammen med henne når hun er hos meg og faren.

Det er jo ikke uvanlig at barn og tenåringer klager til foreldrene eller til moren når de er misfornøyd med noe, og moren har gitt tilbakemelding på at jenta har klaget på meg for at hun ikke fikk gullfisker (sa ingenting om faren), klaget på meg når katten ble påkjørt (at jeg ikke passet nok på den) og klaget på meg at det var så vanskelig for henne å finne kattefigur og at jeg ikke hjalp henne.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Klaget på at hun ikke fikk gullfisker. Svar: vi ønsker ikke dyr men du må gjerne ordne det til henne hos deg da 

Klage på katt som ble påkjørt: den var Ikke ditt ansvar men ungdommen sitt

Vanskelig å finne kattefigur: da kan jo bare du hjelpe henne med det.

Anonymkode: 0df50...ca9

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

"Bare" stemor?

Jeg har jo et ansvar overfor jenta, for jeg bor jo sammen med henne når hun er hos meg og faren.

Det er jo ikke uvanlig at barn og tenåringer klager til foreldrene eller til moren når de er misfornøyd med noe, og moren har gitt tilbakemelding på at jenta har klaget på meg for at hun ikke fikk gullfisker (sa ingenting om faren), klaget på meg når katten ble påkjørt (at jeg ikke passet nok på den) og klaget på meg at det var så vanskelig for henne å finne kattefigur og at jeg ikke hjalp henne.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Mente moren virkelig at du skulle kjøpe gullfisk bare fordi jenta ønsket seg det? Her skulle du svart at i så fall fikk moren selv kjøpe gullfisk. Du ønsker deg ikke det. 

Trist at katten ble påkjørt. Men ikke ditt ansvar. Dere som familie burde ha bestemt at katten skulle vært innekatt så den ikke risikerte påkjøring. Hva mente moren at du skulle gjort her? Gått med katten i bånd? 

Latterlig av moren å klage på at jenta ikke klarte å finne en kattefigur. Om det var så viktig, så fikk heller moren selv finne figuren, eller be jenta spørre faren om hjelp. Klager moren noen gang på faren, eller er det bare du som må ta støyten? 

Ja, du er bare stemor siden det er foreldrene som er primæransvarlige for henne. Du er farens kjæreste. Det er flott at du føler deg ansvarlig, men det er de to som er ansvarlige. Som nevnt så skal du være grei mot jenta, men du er ikke en av foreldrene hennes.

[AnonymBruker]

Jeg reagerer også på ordet "serviceinnstilt". Man skal da ikke være serviceinnstilt ovenfor barn?! Det er noe jeg forbinder med jobb i servicebransjen, hvor man er serviceinnstilt ovenfor betalende kunder.

Ikke rart noen barn blir bortskjemt hvis man oppfører seg som en butler rundt dem.

Anonymkode: 8f56e...f4f

[katties]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Men hun klarer ikke en gang å fortelle oss hvordan stenen på kattegraven skal være, eller hvordan kattefiguren skal se ut, og når det drøyer ut i måned etter måned så blir det til at jeg gjør det selv.

Hun klarer ikke å ta det ansvaret fordi hun glemmer det hele tiden, fordi det er så masse annet som tar plass i hodet hennes. Det er mer spennende å gå på Normal med venninnene.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Men da må di rett og slett la det ligge - det er jo tydeligvis ikke så viktig. Ikke gjør tjenester hun ikke har bedt om engang - det er jo en god oppskrift på å få folk misfornøyd samtidig som man sliter seg ut.

[katties]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

 

"Bare" stemor?

Jeg har jo et ansvar overfor jenta, for jeg bor jo sammen med henne når hun er hos meg og faren.

Det er jo ikke uvanlig at barn og tenåringer klager til foreldrene eller til moren når de er misfornøyd med noe, og moren har gitt tilbakemelding på at jenta har klaget på meg for at hun ikke fikk gullfisker (sa ingenting om faren), klaget på meg når katten ble påkjørt (at jeg ikke passet nok på den) og klaget på meg at det var så vanskelig for henne å finne kattefigur og at jeg ikke hjalp henne.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Da må du jo si til moren at dette er jenta sitt og ikke ditt ansvar. Det blir absolutt ikke bedre hvis hun ikke lærer seg å ta ansvar.

[AnonymBruker]

Du beskriver bortskjemthet, men også et barn som ikke helt vet hva hun bryr seg om ennå her i verden. Ikke mer bekymringsfullt enn som så. Dere voksne må ha visst på forhånd at katten er deres eget ansvar, ikke hennes, det er første bud når en familie skaffer seg dyr. Så der synes jeg dere har hatt urealistiske forventninger. Dessuten er livet til dette barnet mer fragmentert enn hvis foreldrene bodde sammen, ikke så lett å følge opp for henne, vil jeg tro..

Anonymkode: 52a4c...dc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hun kommer med konkrete ønsker men sier ikke rett ut at hun vil at jeg skal hjelpe henne, men sier;" Jeg ønsker veldig gjerne en figur til graven", og så gir jeg henne en konkret oppgave som hun ikke gjør noe med.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

Har du prøvd å reise på shopping sammen med henne for å finne en figur i stedet for å gi henne oppgaver? Eller andre ting som eventuelt dukker opp (bortsett fra å skaffe seg dyr, det blir jo noe helt annet). Jeg er selv bonusmamma og har blant annet en bonusdatter som var veldig lik sånn som du beskriver da hun var yngre. Nå er hun blitt 21 år, jeg har vært i livet hennes siden hun var 12. Vi har i dag et veldig nært forhold, noe hun forteller meg er mye fordi jeg var den eneste voksne som orket å gjøre noe sammen med henne da hun gikk på ungdomsskolen. De andre voksne bare fortalte hva hun måtte gjøre eller gjorde ting for henne. 
 

Hun husker med stor glede at vi to ofte var ute på shopping sammen, alltid med innlagt besøk på kafé, restaurant, kjøpte is el. Jeg husker nok disse turene mest som at jeg drakk kaffe eller spiste lunch mens hun trykket på telefonen sin 😅. Jeg husker heller ikke at det skjedde så ofte, men jeg husker at vi pratet veldig mye på disse turene. Ikke mye prating på kafé, men da vi kjørte bil eller gikk i butikker. Følte meg veldig heldig siden hun delte så mye med meg den gangen og er veldig glad for at vi gjorde ting sammen. 

Anonymkode: 591a8...e06

[AnonymBruker]

Jeg ville stått på at jenta bare måtte si ifra, så hjalp jeg henne gjerne. Både med stein og figur og andre ting. 
Man så lenge hun ikke tar seg tid selv, så er det vanskelig å hjelpe henne. 

Om hun vil ha hjelp, kan dere jo avtale en tid hun får det. Enten benytter hun seg da av hjelpen, eller så prioriterer hun det bort. 
Hvis hun heller vil dra på Normal med ei venninne, så var dette med stein og figur mindre viktig for henne enn tid med venninne. 

Og om du opplever at mor klager på at du ikke er god nok, så ville jeg faktisk trukket meg unna ag fortalt at dialog om datteren måtte far og mor ha. (Og jeg forventet da at far tok hensyn til meg og støttet meg i dialogen med mor.) 
Du er ikke datterens forelder, og skal derfor ikke behøve å forholde deg direkte til mor. 
Du kan forholde deg til hva far videreformidler at mor har sagt. Og om han er enig med mor om at du er urimelig, så får det være en diskusjon mellom deg og han. (Etter min mening er han da urimelig.) 

 

Du er en ressursperson for jenta når hun er hos dere. Du er på tilbudssiden i forhold til å hjelpe henne, og det er bra. Men hun må ville motta hjelp for at du skal kunne hjelpe. 

Det høres egentlig ut som om jenta er vant til å få alt hun ber om, uansett hvor urimelig hun er. Antagelig fordi begge foreldrene har litt dårlig samvittighet for at hun har to hjem. 

Anonymkode: 43583...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du prøvd å reise på shopping sammen med henne for å finne en figur i stedet for å gi henne oppgaver? Eller andre ting som eventuelt dukker opp (bortsett fra å skaffe seg dyr, det blir jo noe helt annet). Jeg er selv bonusmamma og har blant annet en bonusdatter som var veldig lik sånn som du beskriver da hun var yngre. Nå er hun blitt 21 år, jeg har vært i livet hennes siden hun var 12. Vi har i dag et veldig nært forhold, noe hun forteller meg er mye fordi jeg var den eneste voksne som orket å gjøre noe sammen med henne da hun gikk på ungdomsskolen. De andre voksne bare fortalte hva hun måtte gjøre eller gjorde ting for henne. 
 

Hun husker med stor glede at vi to ofte var ute på shopping sammen, alltid med innlagt besøk på kafé, restaurant, kjøpte is el. Jeg husker nok disse turene mest som at jeg drakk kaffe eller spiste lunch mens hun trykket på telefonen sin 😅. Jeg husker heller ikke at det skjedde så ofte, men jeg husker at vi pratet veldig mye på disse turene. Ikke mye prating på kafé, men da vi kjørte bil eller gikk i butikker. Følte meg veldig heldig siden hun delte så mye med meg den gangen og er veldig glad for at vi gjorde ting sammen. 

Anonymkode: 591a8...e06

Støtter denne. 
Tilby henne at dere kan reise ut sammen og se etter en figur. Da viser du at hun er viktig nok til at du vil bruke tid sammen med henne. 
Det er ikke så farlig om dere finner en figur eller ikke. Det viktigste er at hun føler at du mener hun er verd tiden din. 

Anonymkode: 43583...3e5

[AnonymBruker]

Dette høres ut som min tenåring. Han har adhd og fyrer seg veldig opp rundt nye idéer men sliter med gjennomføringen. Dette stresser jeg lite med. Jeg hjelper til og tilrettelegger for det som er viktig og resten bare lar jeg gå i glemmeboken.

Han trenger masse påminnelser men det er en forskjell mellom påminnelser som hjelper og mas. Jeg har ikke kapasitet til å hjelpe til med at alle hans påfunn blir gjennomført men jeg legger til rette for en del.

Vi har ikke dyr da jeg er fullstendig klar over at det er jeg som må gjøre mesteparten av jobben. Men vi har vært gjennom masse ulike fritidsaktiviteter.

Når det kommer til eksakte oppgaver, som det å velge en porselen figur. Løser jeg slikt med å finne ut hvor dette tilbys. Sende linker. Kanskje jeg snevrere ned alternativene så det ikke virker for overveldende også ber jeg om at disse linkene ses på nå eller innen et vist kl slett. Ofte vil han ha glemt dette men jeg planlegger alltid inn litt ekstra tid. Og ber om at det gjøres nå. Setter meg ned sier vi kan godt gjøre det sammen.

Det høres ut som deres tenåring får oppgaver hun ikke evner å gjennomføre på egenhånd. Dette er veldig vanlig ved adhd. Det betyr ikke at hun ikke bryr seg.

 

Anonymkode: 22809...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Klaget på at hun ikke fikk gullfisker. Svar: vi ønsker ikke dyr men du må gjerne ordne det til henne hos deg da 

Klage på katt som ble påkjørt: den var Ikke ditt ansvar men ungdommen sitt

Vanskelig å finne kattefigur: da kan jo bare du hjelpe henne med det.

Anonymkode: 0df50...ca9

1)Det var faren som sa nei til gullfisker og jeg sa jeg var enig.

2) Katter blir påkjørt selv om man passer godt på de, og denne katten var utekatt.

3) Jeg har hjulpet henne å finne porselenskatt og har faktisk kjøpt en, men hun har ikke spurt om å få se den. 

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har du prøvd å reise på shopping sammen med henne for å finne en figur i stedet for å gi henne oppgaver? Eller andre ting som eventuelt dukker opp (bortsett fra å skaffe seg dyr, det blir jo noe helt annet). Jeg er selv bonusmamma og har blant annet en bonusdatter som var veldig lik sånn som du beskriver da hun var yngre. Nå er hun blitt 21 år, jeg har vært i livet hennes siden hun var 12. Vi har i dag et veldig nært forhold, noe hun forteller meg er mye fordi jeg var den eneste voksne som orket å gjøre noe sammen med henne da hun gikk på ungdomsskolen. De andre voksne bare fortalte hva hun måtte gjøre eller gjorde ting for henne. 
 

Hun husker med stor glede at vi to ofte var ute på shopping sammen, alltid med innlagt besøk på kafé, restaurant, kjøpte is el. Jeg husker nok disse turene mest som at jeg drakk kaffe eller spiste lunch mens hun trykket på telefonen sin 😅. Jeg husker heller ikke at det skjedde så ofte, men jeg husker at vi pratet veldig mye på disse turene. Ikke mye prating på kafé, men da vi kjørte bil eller gikk i butikker. Følte meg veldig heldig siden hun delte så mye med meg den gangen og er veldig glad for at vi gjorde ting sammen. 

Anonymkode: 591a8...e06

Jeg har vært i livet hennes siden hun var 5 år så det er10 år i år. Vi har ikke vært så veldig mye på cafe eller shopping, da det er noe hun liker å gjøre med venninnene, men vi har sett mye film sammen i sofakroken med noe godt å spise og det liker hun, i tillegg til ferieopplevelser.

Ts

Anonymkode: 2ab81...2eb