Dere med flere barn - hvor gamle var de da du bare sa god natt og gikk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Begynte aldri med det. Da de ble 7-8 år øvde vi på at de sa god natt på stuen og "la seg selv". Ble jeg med inn var det jo koselig for alle parter å skravle/kose litt i fem minutter, eller bare være der til de sovnet. 

Det å sitte med barna til de sovner har en verdi for meg også. Jeg er alene med dem, så har jo ingen annen voksen som venter på selskap, men mengder av husarbeid 😅 Synes uansett at det å tilbringe et kvarter i stillhet med ungene når de faller til ro gjør noe med også meg mentalt. Jeg roer meg ned av å kjenne pusten deres, de roer seg ned. Samvittigheten min etter en travel dag blir bedre av disse minuttene. Barna blir trygge, de slipper det lille puffet av "farvel-hormon" som mine i hvert fall har. 

Jeg ser på det som en investering i båndet mellom oss. Tid er et viktig kjærlighetsspråk for meg, og tenk hvor fint det er at man får økt oxytocin før man sovner ❤️ 

Anonymkode: 5b947...9a9

Helt enig med deg! Det er kjempehyggelig å ligge ved siden av, lese bok og snakke litt før de sovner. Trygghet for dem er det viktigste for meg. De er klare når de er klare.

Anonymkode: b63eb...d3a

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 23.23):

Vi sitter hos dem til de sovner, og det binder oss veldig opp. 4 og 6 år gamle. 

Anonymkode: 7c898...f2d

Når de ønsker det, nå har. I flere barn på samme rom så tar et og et rom

[AnonymBruker]

Minste på 2 har alltid likt best å sovne alene. 6-åringen vil alltid ha oss i nærheten. Så nå har vi lagt dem på rom sammen slik at de har hverandre istedenfor og vi kan bruke tiden på annet.

Anonymkode: 01b5d...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 Synes uansett at det å tilbringe et kvarter i stillhet med ungene når de faller til ro gjør noe med også meg mentalt. Jeg roer meg ned av å kjenne pusten deres, de roer seg ned. Samvittigheten min etter en travel dag blir bedre av disse minuttene. Barna blir trygge, de slipper det lille puffet av "farvel-hormon" som mine i hvert fall har. 

 

 Du er heldig som bare trenger å sitte et kvarter 😂 Jeg hadde GLADELIG sittet med barna om det var snakk om bare 15 minutter. Men her er det snakk om 1 til 1,5 time

Anonymkode: 01b5d...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 23.23):

Vi sitter hos dem til de sovner, og det binder oss veldig opp. 4 og 6 år gamle. 

Anonymkode: 7c898...f2d

Det å bare si god natt og gå ut bør aldri være et mål. Som trebarnsmor vil jeg gjerne komme med et hyggelig og viktig innspill. 

Bruk leggetiden til å ha gode samtaler med barna. Snakk om dagen som har vært og dagen som kommer. Lev deg inn i barnets verden og la de få komme med sine refleksjoner. Du vil oppdage at barna kanskje har mye på hjertet som de ønsker å dele, og tiden på sengekanten er en gylden mulighet for å ha gode samtaler med barna uten andre forstyrrende elementer. På denne måten får de "tømt" hodet og dette kan bidra til bedre søvn. De vil oppleve dette som trygt og godt og det vil styrke relasjonen deres.

Med min datter tok dette slutt når hun var ca 14 år.

For min sønn når han var 12 år. 

Og for mitt yngste barn gjelder dette fortsatt. 

Anonymkode: 531b9...6dd

[AnonymBruker]

Sokk1 skrev (15 timer siden):

Poenget mitt er at alle de tingene du skriver her beskriver barn/babyer som har forholdsvis lett for å finne søvnen uten veldig mye støtte. Alt det du skriver er jo basic søvnråd som de fleste prøver. For noen fungerer det, for andre ikke. 

Jeg skrev fordi jeg har faktisk vært hos foreldre som sliter med å legge barn og påstår de følger dette.  Det jeg ser er jo at de stresser veldig selv ileggeriden og napper barna for tidlig og raskt opp av sengen.  Og ender med å ødelegge den innsoving delen. Nesten alle barn gråter eller sutrer litt i innsoving. Så man må gi de noen minutter.  Og evnt gjøre andre ting enn å ta de opp så raskt. Veldig ofte trengs det bare å være der. Å gi trøst.

Mine også har kjempet mot søvnen.  Men man må jo også lære seg hva slags type gråt betyr hva . Babyer har jo bare ansikt utrykk og gråt som kommunikasjon.  

På gråt kan man høre om de er lei seg, trøtt , sulten, redd, frykt eller vondt. 

Har de trøtte gråt er de ikke lei seg. Det er bare ubehagelig å være så trøtt og ifte kjemper litt imot søvnen. Og er de i den fasen ødelegger man innsoving fasen om du tolker det som utrygg og begynner å styre. 

Noen spetter jo opp ved minste lyd og tar de opp. 

Min baby snakket i søvne , eller bablet. Så skulle jeg ha tatt opp ungen hver gang det var lyd i ungen , så hadde søvn kvaliteten blitt svært dårlig.  Så sjekket jo altid rolig for å se om barnet var våkent eller sov. Dvs leste altid rommet og baby før jeg foretok meg noe. Var de våkne holdt det for det meste at de fikk bevissthet på at jeg var i rommet.  

Nå hadde jeg barnesengen intil min i 6mnd.  Og de fikk nermeste rom med dører åpne etter det. De flyttet inn på eget rom når det bare var en eller ingen amming på natt. Men vi hadde en liten våkentime fra 23 til 24. Der hvor det også ble matet og byttet på bleie og fikk kos. Den timen var med dempet lys, dempet lyd og alt veldig rolig.  

Anonymkode: 8f016...d92

[Sokk1]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skrev fordi jeg har faktisk vært hos foreldre som sliter med å legge barn og påstår de følger dette.  Det jeg ser er jo at de stresser veldig selv ileggeriden og napper barna for tidlig og raskt opp av sengen.  Og ender med å ødelegge den innsoving delen. Nesten alle barn gråter eller sutrer litt i innsoving. Så man må gi de noen minutter.  Og evnt gjøre andre ting enn å ta de opp så raskt. Veldig ofte trengs det bare å være der. Å gi trøst.

Mine også har kjempet mot søvnen.  Men man må jo også lære seg hva slags type gråt betyr hva . Babyer har jo bare ansikt utrykk og gråt som kommunikasjon.  

På gråt kan man høre om de er lei seg, trøtt , sulten, redd, frykt eller vondt. 

Har de trøtte gråt er de ikke lei seg. Det er bare ubehagelig å være så trøtt og ifte kjemper litt imot søvnen. Og er de i den fasen ødelegger man innsoving fasen om du tolker det som utrygg og begynner å styre. 

Noen spetter jo opp ved minste lyd og tar de opp. 

Min baby snakket i søvne , eller bablet. Så skulle jeg ha tatt opp ungen hver gang det var lyd i ungen , så hadde søvn kvaliteten blitt svært dårlig.  Så sjekket jo altid rolig for å se om barnet var våkent eller sov. Dvs leste altid rommet og baby før jeg foretok meg noe. Var de våkne holdt det for det meste at de fikk bevissthet på at jeg var i rommet.  

Nå hadde jeg barnesengen intil min i 6mnd.  Og de fikk nermeste rom med dører åpne etter det. De flyttet inn på eget rom når det bare var en eller ingen amming på natt. Men vi hadde en liten våkentime fra 23 til 24. Der hvor det også ble matet og byttet på bleie og fikk kos. Den timen var med dempet lys, dempet lyd og alt veldig rolig.  

Anonymkode: 8f016...d92

Jeg forstår hva du sier, og noen bommer sikkert på det. Det å være forelder består jo tross alt av litt prøving og feiling. Så kan det også være at de du har vært hos har forsøkt akkurat det du beskriver, over lang tid, og opplevd at dersom de ikke trøster med en gang så eskalerer det og babyen våkner skikkelig til og holder det gående i timesvis. Det vet jo ikke du, som kun observerer en kveld i ny og ne. Jeg synes det er rart at du virker å tro at det er en "one size fits all" på babyer/barn.

[Uanonym bruker]

Arkana skrev (På 25.6.2024 den 16.24):

Nei, jeg snakker om nettopp de samme årene som brukeren. Jeg undervurderer ingenting som helst. 

Du tror det var vanlig at foreldre på 1980-tallet hadde mangel på empati, tvang ungene til å spise mat de brakk seg av og lot dem ligge og gråte alene til langt på natt (alt parafrasert fra innlegget ditt)? 

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (2 timer siden):

Du tror det var vanlig at foreldre på 1980-tallet hadde mangel på empati, tvang ungene til å spise mat de brakk seg av og lot dem ligge og gråte alene til langt på natt (alt parafrasert fra innlegget ditt)? 

Tja, jeg er født 1980 tallet og dette var ikke langt unna sånn jeg ble oppdratt.

Anonymkode: 0c3b6...311

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 23.23):

Vi sitter hos dem til de sovner, og det binder oss veldig opp. 4 og 6 år gamle. 

Anonymkode: 7c898...f2d

Binder dere veldig opp? Hvorfor i all verden fikk dere barn da?

Sitter/ligger på sengen og snakker med de enda, 15 og 16år gamle!

Det er da alt de tenker på kommer, og fin tid til samtaler!

Men og kos før det er natta! Jeg valgte å bli mor, da kommer barna først!

 

Anonymkode: 5a940...47e

[AnonymBruker]

Minste er 1 år, legger henne i senga, gir smokk og klut, synger en nattasang og går. Sovner selv.

 

5-åringen legger vi, gir nattakos også kan hun bla i bok på senga om hun vil. Kommer kanskje ned for et glass vann eller noe en sjelden gang, men stort sett så legger hun seg.

 

Bare slutt med det og stå i det, sitt på stol utenfor rommet og bær de tilbake. En utrolig dårlig uvane dere har laget for dem.

Anonymkode: 27c76...0a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 23.23):

Vi sitter hos dem til de sovner, og det binder oss veldig opp. 4 og 6 år gamle. 

Anonymkode: 7c898...f2d

mine 2 elsdte satt jeg hos til til var ca 9 år ( tvillinger ), mellomste er nå 7 og jeg kan si godt natt og gå og minstemann er snart 7 mnd og er lik ha å 7

Anonymkode: aff94...409

[AnonymBruker]

Hver dag til han var 4 tipper jeg, så hadde han er periode han ville høre på lydbok. Så hadde vi en periode av på til 9-10 år tipper jeg, der vi leste bøker for litt større barn.

Anonymkode: d7a9c...d02

[AnonymBruker]

Jeg hadde i beste fall sovnet utpå morgenkvisten hvis noen satt på sengekanten og ventet på at jeg skulle sovne. Så er heldigvis ikke oppvokst med noe sånt 😅

Anonymkode: 23d13...e5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 23.23):

Vi sitter hos dem til de sovner, og det binder oss veldig opp. 4 og 6 år gamle. 

Anonymkode: 7c898...f2d

8 - uten diagnoser

Anonymkode: 14d00...9e7