Jente 9 år, hva skal jeg gjøre?!

[AnonymBruker]

Jeg har en jente på 9 år som oppfører seg ekstremt dårlig her hjemme, hun svarer stygt, frekt, får hun ett nei så maser hun i flere timer gir seg ikke noen gang, det er ekstremt mye krangling med søsken. Tåler ikke at de synger, snakker egentlig eksisterer! Hun er også fysisk mot de! Det er så dårlig stemning, vi voksene mister til slutt tålmodigheten og da blir jo alt veldig mye verre. Hun er ikke alltid alene om å starte krangler, men mye. 
Nå går vi mot ferie, mye hjemmealene, lang sommer og vi er enda mer opp i hverandre. 
Jeg elsker egentlig sommeren, masse tid med barna mine og masse utendørs. Nå bare gruer jeg meg! 
Vi snakker mye med barna våre om oppførsel, være snille med hverandre, og hvor vondt det er for den vi er slemme med. Vi har gitt konsekvenser, vi har gitt konsekvenser som ikke samsvarer med handling, vi har blitt sinte! Altså jeg blir gal og kjempe lei meg, og ingenting når inn til min jente. Hun gjør rett og slett som hun vil, vi slår ned på det, fungerer ikke i det hele tatt. 
De to eldste har kanskje prøvd 1eller 2 ganger så har de skjønt at dette ikke går jeg hører på mamma. 
Nei barnet er ikke utredet, sikkert noen som kommer med diagnoser. Barnet har en sykdom, men den er mest fysisk. 
Har gått til foreldreveiledning fordi jeg har spurt om hjelp, føler jeg har prøvd alt her. 
Barnet oppfører seg heldigvis fint borte når vi ikke er der, får mye skryt av andre. Det er hjemme barnet vårt driver sånt. 
Det er mye påfunn også, som å hoppe i bassenget med alle klærna på, selv om jeg nettopp sa det er ikke lov. 
Noen som har noen råd? Noen som har slike barn, hva gjør dere for å løse det?

Vi har prøvd å la de krangle ferdig, men da bare eskalerer det og blir fysisk. 😭

Anonymkode: 44b5f...941

[fru Alving]

Ta henne med på noe kun du og hun? Høres ut som om hun egentlig trenger masse positiv oppmerksomhet, jeg ville tatt henne med på en tur alene enten en liten ferie eller en dagstur.

Gjør litt stas på henne og få frem at du liker å være med henne, si ting som "så fint at vi to får gjort noe sammen" "jeg synes det er hyggelig å være kun oss to, da får vi kost oss ordentlig" osv....

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 minutt siden):

Ta henne med på noe kun du og hun? Høres ut som om hun egentlig trenger masse positiv oppmerksomhet, jeg ville tatt henne med på en tur alene enten en liten ferie eller en dagstur.

Gjør litt stas på henne og få frem at du liker å være med henne, si ting som "så fint at vi to får gjort noe sammen" "jeg synes det er hyggelig å være kun oss to, da får vi kost oss ordentlig" osv....

Dette gjør vi faktisk hele tiden, hun er mye alene med meg og mye alene med både far og meg. Det blir slik naturlig siden de andre farter mer. Det er hun som har aller mest oppmerksomhet, og mye tid med henne. Vi gjør masse fint sammen. Det blir vanskelig å få enda mer fordi det vil gå sterkt utover de andre. 
Ja, hun passer til å være alenebarn, det er ikke mulig.  

Anonymkode: 44b5f...941

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette gjør vi faktisk hele tiden, hun er mye alene med meg og mye alene med både far og meg. Det blir slik naturlig siden de andre farter mer. Det er hun som har aller mest oppmerksomhet, og mye tid med henne. Vi gjør masse fint sammen. Det blir vanskelig å få enda mer fordi det vil gå sterkt utover de andre. 
Ja, hun passer til å være alenebarn, det er ikke mulig.  

Anonymkode: 44b5f...941

Nei, ser den😅 Det høres bare ut som om dere er kommet litt i en litt uheldig spor. Jeg får følelsen av at hun trenger oppmerksomhet men om hun allerede får mer enn nok så er det kanskje ikke sånn.

[AnonymBruker]

Send henne på institusjon hvis du ikke klarer å være den voksne i denne relasjonen 

Anonymkode: b105c...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Send henne på institusjon hvis du ikke klarer å være den voksne i denne relasjonen 

Anonymkode: b105c...c18

Dust!

Anonymkode: 04c2d...f11

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (7 minutter siden):

Nei, ser den😅 Det høres bare ut som om dere er kommet litt i en litt uheldig spor. Jeg får følelsen av at hun trenger oppmerksomhet men om hun allerede får mer enn nok så er det kanskje ikke sånn.

Vi er nok det ja, så må prøve å komme oss ut igjen. Skulle sikkert trengt enda mer, men jeg har to barn til og det blir feil da og kun prioritere henne. 

Anonymkode: 44b5f...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Send henne på institusjon hvis du ikke klarer å være den voksne i denne relasjonen 

Anonymkode: b105c...c18

Ja, sikkert bedre for barnet det fordi vi har litt utfordringer  

Anonymkode: 44b5f...941

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er nok det ja, så må prøve å komme oss ut igjen. Skulle sikkert trengt enda mer, men jeg har to barn til og det blir feil da og kun prioritere henne. 

Anonymkode: 44b5f...941

Kanskje det er hun som trenger det? Hva med å ta henne med på en tur alene, noe hun vil ha glede av.

[AnonymBruker]

Synes det er helt sprøtt at det å oppføre seg dårlig skal gi hyggelige konsekvenser.

Hadde jeg gjort som beskrevet i hi mot min mor, hadde det blitt månelyst....

Dagens barn sliter med å takle utfordringer og det å bli stilt krav til. Det gir mening når svaret på dårlig oppførsel er å få gjøre noe man ønsker seg alene med foreldrene....

Anonymkode: 2b891...997

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (3 minutter siden):

Kanskje det er hun som trenger det? Hva med å ta henne med på en tur alene, noe hun vil ha glede av.

Som jeg skrev vi gjør det ofte, ut for å spise is, tur i skogen, ut å spise en middag, ut for å bare dra på lekeplassen osv. De to andre mine trenger også sin mamma og pappa. Hvorfor tenker du at det er derfor hun har dårlig oppførsel? Det er mer personlighet her også, hun er forferdelig viljesterk, bra egenskap men svært utfordrende å håndtere. Jeg var lik henne selv, og selv om jeg levde med fysisk mishandling så var jeg aldri redd for å være tøff mot foreldrene mine. Jeg har roet meg betraktelig ned, jeg har brukt viljen til noe bra. Mitt barn er født med enda større vilje enn meg, og jeg vet ikke hvilke verktøy jeg kan bruke. Når hun har flere dager i uken bare alene med sine foreldre, så må det være mer enn bra nok? 

Anonymkode: 44b5f...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet oppfører seg heldigvis fint borte når vi ikke er der, får mye skryt av andre. Det er hjemme barnet vårt driver sånt. 
Anonymkode: 44b5f...941

Dette har alt å si. Hun er moden (og frisk nok heldigvis!) nok til å skjønne sosiale koder, innpasse seg forventninger fra omgivelsene, tilpasse oppførsel utover hjemmet. Men når hun vet at hun kan holde på sånn hun gjør hjemme, så MÅ dere sette sterkere grenser.

Du sier at dere har gitt "konsekvenser som ikke samsvarer med handling"? Hva betyr det konkret. Mest sannsynlig har ikke konsekvensene vært alvorlige nok. 

Anonymkode: 3a223...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Synes det er helt sprøtt at det å oppføre seg dårlig skal gi hyggelige konsekvenser.

Hadde jeg gjort som beskrevet i hi mot min mor, hadde det blitt månelyst....

Dagens barn sliter med å takle utfordringer og det å bli stilt krav til. Det gir mening når svaret på dårlig oppførsel er å få gjøre noe man ønsker seg alene med foreldrene....

Anonymkode: 2b891...997

Og jeg er til dels enig med deg, det er ikke alltid slik at det er oppmerksomhet som er problemet, i allefall når barnet får mye oppmerksomhet. 
Hadde jeg hatt svar på hvorfor barnet mitt er slik så hadde jeg prøvd å fikse det, jeg aner ikke hvorfor verken jeg eller far når inn. Vi gjør noe feil, feil som de to andre ikke ble så påvirket av. 

Anonymkode: 44b5f...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette har alt å si. Hun er moden (og frisk nok heldigvis!) nok til å skjønne sosiale koder, innpasse seg forventninger fra omgivelsene, tilpasse oppførsel utover hjemmet. Men når hun vet at hun kan holde på sånn hun gjør hjemme, så MÅ dere sette sterkere grenser.

Du sier at dere har gitt "konsekvenser som ikke samsvarer med handling"? Hva betyr det konkret. Mest sannsynlig har ikke konsekvensene vært alvorlige nok. 

Anonymkode: 3a223...1d3

Og det prøver jeg å "trøste" meg med at hun kan om hun vil, men det er utfordrende å stå i det. 
Vi har først og fremst prøvd konsekvenser som samsvarer, ikke alltid lett å få til om hun er fysisk med søsken f.eks. 
Før vi drar hjemmefra for å gjøre noe hyggelig, kino,middag osv sier jeg i fra at ingen krangling eller frekk ordbruk da drar vi hjem. Og vi har dratt hjem uendelig mange ganger. 
Konsekvenser som ikke samsvarer, mobilen blir tatt, ikke bli med venner hjem, om vi skulle ut for å kjøpe noe vi drar ikke. Hun bryr seg ikke, bare trekker på skuldrene. 
Jeg blir så frustrert, jeg blir også veldig lei meg føler jeg har fullstendig mislykket, men håper den fine jenta som er der inne kommer oftere ut🥴 Noen forslag til konsekvenser? Jeg er tom og jeg klarer ikke verken pedagogisk eller upedagogisk å nå inn til henne.
Jeg var ganske lik, hun er bare enda verre, synes synd på min mor nå i voksenalder🤩

Anonymkode: 44b5f...941

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og jeg er til dels enig med deg, det er ikke alltid slik at det er oppmerksomhet som er problemet, i allefall når barnet får mye oppmerksomhet. 
Hadde jeg hatt svar på hvorfor barnet mitt er slik så hadde jeg prøvd å fikse det, jeg aner ikke hvorfor verken jeg eller far når inn. Vi gjør noe feil, feil som de to andre ikke ble så påvirket av. 

Anonymkode: 44b5f...941

Noen barn er dessverre mer krevende enn andre.

Når du sier hun har så mye energi og vilje så tenker jeg at den må styres inn på noe konstruktivt. Gi henne utfordringer så hun får brukt kreftene og viljen sin på noe. Sommerleir, fysiske aktiviteter og utfordringer som hun kan vokse og oppleve mestring av.

tenker og at hun kanskje bør utredes om dette er så krevende over tid.

[AnonymBruker]

Er det for mye dilling? 

Nå er det blitt sånn at det er skummelt å oppdra sine barn for de skal møtes på alle sine følelser til enhver tid. Det er faktisk ikke sunt for noen. Man har fått en hel generasjon med egoistiske og frustrerte barn og unge for de tåler lite motgang. 

Gi konsekvenser konsekvent. Det kan godt være strengt så lenge det ikke blir urimelig eller varer for lenge i slengen. Sett hardt mot hardt en stund. Stå i kampene, så kanskje det endres. Dere har prøvd den milde veien og det fungerer ikke. Eventuelt kontakt barnevernet og få foreldrekurs via dem. De har flere gode kurs man som foreldre kan få.

Anonymkode: 45f1c...79b

[fru Alving]

I hvilke situasjoner blomstrer hun? I hvilke aktiviteter kommer hun og evnene hennes til sin rett? Med hvilke mennesker får hun ut det positive hun har inni seg?

Når dere finner ut av det, så forsøk å få henne inn i dette enda oftere.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (5 minutter siden):

Noen barn er dessverre mer krevende enn andre.

Når du sier hun har så mye energi og vilje så tenker jeg at den må styres inn på noe konstruktivt. Gi henne utfordringer så hun får brukt kreftene og viljen sin på noe. Sommerleir, fysiske aktiviteter og utfordringer som hun kan vokse og oppleve mestring av.

tenker og at hun kanskje bør utredes om dette er så krevende over tid.

Ho er ekstremt aktiv ja, samtidig som hun er syk og må roe ned. Vanskelig kombinasjon. Går på aktivitet, 1 gang i uken 2 perioder i året er det hver dag over nesten i en måned. Da er ho utslitt og oppførselen bli verre da. Så det merker vi, ekstremt sliten da tåler hun ikke engang at søsken ser på henne før hun går til krig. Vanskelig balansegang vi prøver å finne ut av. Tenkt å se om vi kan finne noe sommeraktiviteter i august, for sommeren blir lang. Dette har vi gjort i alle år bare for å få avbrekk. Går ikke på sfo, det ble for mye for henne. 
 

fru Alving skrev (7 minutter siden):

I hvilke situasjoner blomstrer hun? I hvilke aktiviteter kommer hun og evnene hennes til sin rett? Med hvilke mennesker får hun ut det positive hun har inni seg?

Når dere finner ut av det, så forsøk å få henne inn i dette enda oftere.

Hun er ei kjempe fin jente som er egentlig veldig omsorgsfull og god, men hun er veslevoksen, det var hun allerede i barnehagen.

Hun passer veldig inn i den aktiviteten hun driver med, det elsker ho og hun elsker å være sosial er også leken enda til tider. Liker å få være med på ting som f.eks lage mat. Da kun de morsomste ikke de kjipe som vi blir fortalt. Det er masse fint i vår jente, og siden ikke vi får bukt med dette så gjør vi foreldre noe feil. 
Vi har snakket mye med helsesøster for å få noen tips, og hun mener at en utredning er det ikke behov for slik som nå. 
 

Anonymkode: 44b5f...941

[AnonymBruker]

Jeg syns egentlig det høres ut som at dere trenger å bli skikkelig forbanna når hun oppfører seg slik, og deretter være sure i etterkant. Jeg har aldri skjønt dette med konsekvenser i ettertid, jeg tror ikke barn like fort klarer å koble, de blir bare sure, og tar ikke nødvendigvis med seg så masse lærdom som man kanskje skulle tro og håpe på.

Men om du faktisk slår i bordet så glassene klirrer, brøler og gir beskjed om at nå er det nok, hun er stygg med familien sin og folk blir lei seg, og deretter følge det opp med ikke et smil og is, men rett og slett ved å være sur, så lærer du henne mer opp i det å ha dårlig samvittighet. Hun må se og oppleve at dere blir negativt påvirket av oppførselen hennes, og hun må kjenne på den lite hyggelige stemningen og den vonde klumpen i magen av dårlig samvittighet i etterkant. 

Anonymkode: d51fa...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er det for mye dilling? 

Nå er det blitt sånn at det er skummelt å oppdra sine barn for de skal møtes på alle sine følelser til enhver tid. Det er faktisk ikke sunt for noen. Man har fått en hel generasjon med egoistiske og frustrerte barn og unge for de tåler lite motgang. 

Gi konsekvenser konsekvent. Det kan godt være strengt så lenge det ikke blir urimelig eller varer for lenge i slengen. Sett hardt mot hardt en stund. Stå i kampene, så kanskje det endres. Dere har prøvd den milde veien og det fungerer ikke. Eventuelt kontakt barnevernet og få foreldrekurs via dem. De har flere gode kurs man som foreldre kan få.

Anonymkode: 45f1c...79b

Vet du det har vært for mye dulling, Barnet vårt har vært i en alvorlig ulykke for 5 år siden og vi foreldre ble livredde og det gjorde noe med oss, pluss at hun var en liten overraskelse og vi var egentlig allerede ganske utslitte etter vår aktive barn i midten. Det var mye snarveier for å overleve. Så er hun i tillegg syk. 
Jeg har fått beskjed av familieterapeut om at min barndom også påvirker da jeg er livredd for å bli som mine foreldre så jeg over kompenserer. Alt dette har jeg fått mye hjelp tim og jeg fokuserer mye på dette.
Vanskelig med konsekvenser synes jeg  hun bare trekker på skuldrene.  I kveld har jeg derimot hatt en alvorsprat med begge de som krangler mest at vi kommer ikke til å reise noen steder i ferien om dette fortsetter, hent ærlig orker ikke tur med bare krangling. Forslag til konsekvenser som kan fungere?

Anonymkode: 44b5f...941