Hva har vært deres erfaringer med parterapi?

[AnonymBruker]

Kjærleiksbjørn skrev (16 minutter siden):

Hvordan skal han fikse det? 

Hva er er problemet/problemene? Har du kommet med forslag til løsning av problemet/problemene?

Hva er ditt bidrag vs hanses til problemet/problemene?

Gjelder det å du eller han ikke vil ha sex, gjelder det ubalanse i deltakelse av det 3. skift og husarbeid. gjelder det hvordan dere kommuniserer eller noe annet? Er du villig til innse å du også kan være et rasshhøl og kanskje ikke enkel for han å forholde seg til?

Hvis du mener du har prøvet alt og ønsker å bruke parterapi som en unskyldning til å gjøre det slutt - da må du ta ansvar for det og gjøre det slutt.

Antar at dette dekkes i terapitimene. Det er fullt mulig for henne å svare på spørsmålet om hvorvidt hun opplever at parterapi fungerer eller ei, uten å gå i detalj om hva og hvordan hun/de jobber for forholdet. 

Av ditt svar får jeg en fornemmelse av at du er en fordmådd og smått bitter mann som har blitt forlatt av en kvinne fordi du ikke evner å se at DU burde jobbet med deg selv. Og når det var for sent, så var det "hennes skyld" (fordi du fremdeles ikke evner å se dine egne feil, hvilket betyr at det var bra hun gikk). Dette er naturligvis bare synsing, så alt etter bitter og forsmådd kan gjerne være bomskudd. 

Anonymkode: ab7f3...a98

[AnonymBruker]

Parterapi reddet oss! 

Dama var knall, hun klarte å få oss begge til å forstå hva den andre mente, noe vi selv tydeligvis ikke klarte. Jeg var på vei ut av forholdet, med vår 6 måneder gamle sønn. Hvis jeg først skulle være alenemor skulle jeg kun være det for det barnet jeg faktisk hadde født. Men hun fikk mannen til å forstå at jeg kom til å gå med mindre han skjerpet seg og tok sin del. Han levde i den tro at han tok sin del, uansett hvor mye jeg prøvde å si at han ikke gjorde det. 

Og hun fikk meg til å forstå at hva han gjorde med sine lommepenger var helt opp til ham, uansett hvor dumt jeg syntes det var 🤭 

I dag er vi lykkelig gift, har fått et barn til, har hus og hage og har en langt bedre kommunikasjon enn det vi hadde da. Så takk til dama på FVK ❤️

Anonymkode: 05fec...663

[AnonymBruker]

Vi prøvde forskjellige. Det hadde hjulpet tror jeg viss begge ville. Min X mann ville ikke og gjorde ikke en dritt. Så man  MÅ ville det like mye begge to om det skal ha noe resultat.

Anonymkode: 58082...2cd

[AnonymBruker]

Kjærleiksbjørn skrev (1 time siden):

Hvordan skal han fikse det? 

Hva er er problemet/problemene? Har du kommet med forslag til løsning av problemet/problemene?

Hva er ditt bidrag vs hanses til problemet/problemene?

Gjelder det å du eller han ikke vil ha sex, gjelder det ubalanse i deltakelse av det 3. skift og husarbeid. gjelder det hvordan dere kommuniserer eller noe annet? Er du villig til innse å du også kan være et rasshhøl og kanskje ikke enkel for han å forholde seg til?

Hvis du mener du har prøvet alt og ønsker å bruke parterapi som en unskyldning til å gjøre det slutt - da må du ta ansvar for det og gjøre det slutt.

Vi går jo i terapi nettopp for å forhåpentligvis få det bedre sammen. Altså, begge må jobbe med ting.

Det er helt ærlig så mye som ikke funker, at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. 

Det er kommunikasjonsvansker, ubalanse i hvem som gjør hva med hus og barn, skjermbruk, manglende tilstedeværelse, uenighet rundt barneoppdragelse og at vi bare er veldig forskjellige.

I tillegg føler jeg meg hverken sett, hørt eller respektert, og det er klart dette går utover sexlivet også. Jeg har også mistet litt lysten på han, da han ikke akkurat holder igjen på sine uvaner lenger…

Jeg mener altså ikke at han alene skal fikse ting, men jeg vet ikke hvordan selv, og trenger å vite konkret hva som må til. I terapien snakker vi, men så skjer det ingenting i mellom timene (vi prater ikke sammen engang). Han liker å bare late som ingenting og som at alt er bra, mens jeg har gitt opp litt, etter å ha lenge følt at jeg har dratt lasset alene.

Ts

Anonymkode: 71fd9...47d

[AnonymBruker]

Kjærleiksbjørn skrev (2 timer siden):

Hvis du mener du har prøvet alt og ønsker å bruke parterapi som en unskyldning til å gjøre det slutt - da må du ta ansvar for det og gjøre det slutt.

Og nei, samboer er helt klar over hvor jeg står i dette. Han er inneforstått med at forholdet ryker om ikke dette forsøket på terapi bedrer ting. Men jeg frykter at vi rett og slett bare ikke passer sammen. Jeg kan ikke snakke for han, men jeh føler ikke at jeg blir en bedre versjon av meg selv rundt han.

Mest av alt blir jeg sliten av å mase, føle at jeg er mammaen hans og at han er generelt lite voksen/moden på en del punkter.

Ts

Anonymkode: 71fd9...47d

[AnonymBruker]

Det hjalp overhodet ikke. Terapeuten var skikkelig udugelig og sa egentlig bare at jeg måtte akseptere mannen som han er. Hun støttet han uansett hva som kom opp fordi det var enten fortid eller jeg som måtte godta at ting var godt nok. Til og med mannen selv reagerte og vi valgte å avslutte etter to timer.

Løgner og økonomisk utroskap fra hans side ikke relevant siden det var fortid. Alt ansvar for familien as og husarbeid lå på meg, men jeg måtte godta at det var godt nok om han la inn et snev av innsats og ryddet kjøkkenet en halv gang.

Anonymkode: 1e37c...2f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det virker som man tenker at bare man tar det steget, løser alt seg. Men det er jo ikke nødvendigvis sånn.

Hvordan hjalp/ikke hjalp det for dere?

Hva gjorde dere på hjemmebane for å (prøve å) få det bedre sammen?

Anonymkode: 71fd9...47d

Min erfaring er at jeg tvinga eksen til det alt for sent… Det gikk opp et lys for meg når vi hadde vært på tre felles timer og en enkelttime hver, og han fortsatt mente at han hadde det greit og jeg var den som hadde problemer i forholdet. Da etter at vi hadde forsøkt å få ting til å funke etter første time, og han la seg ned for å sove når vi skulle ha kvalitetstid (for å nevne noe). Så min erfaring er at man bør gå med en gang ting skurrer, og at enten det går bra eller er med på å belyse hvorfor det er på tide å gå så er det nyttig 😅 

Parterapeuten sa til meg i enerom at jeg visste hva jeg ville, og at jeg bare måtte være ærlig med meg selv. Det hjalp når jeg forsto at hun hadde rett! Det var nemlig bare meg som ville jobbe for det, og som hadde det så dårlig at jeg ikke orket mer. Når jeg gikk, hadde han det plutselig forferdelig han også… 

Så glad jeg er ferdig med det😅

Anonymkode: 002fd...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Vi går jo i terapi nettopp for å forhåpentligvis få det bedre sammen. Altså, begge må jobbe med ting.

Det er helt ærlig så mye som ikke funker, at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. 

Det er kommunikasjonsvansker, ubalanse i hvem som gjør hva med hus og barn, skjermbruk, manglende tilstedeværelse, uenighet rundt barneoppdragelse og at vi bare er veldig forskjellige.

I tillegg føler jeg meg hverken sett, hørt eller respektert, og det er klart dette går utover sexlivet også. Jeg har også mistet litt lysten på han, da han ikke akkurat holder igjen på sine uvaner lenger…

Jeg mener altså ikke at han alene skal fikse ting, men jeg vet ikke hvordan selv, og trenger å vite konkret hva som må til. I terapien snakker vi, men så skjer det ingenting i mellom timene (vi prater ikke sammen engang). Han liker å bare late som ingenting og som at alt er bra, mens jeg har gitt opp litt, etter å ha lenge følt at jeg har dratt lasset alene.

Ts

Anonymkode: 71fd9...47d

Høres velkjent ut. Jeg er nå singel! 😅 

Er en forferdelig vanskelig situasjon å være i. Jeg tok steget med terapi, og bestemte meg for at om ikke det ble noe bedre så skulle jeg gå. Terapeuten bør ha enkelttimer med dere hver for seg også, det hjelper veldig. Hjalp for meg! Da fikk jeg snakke fritt og terapeuten kunne støtte meg uten å ta hensyn til alt han mente, følte osv. 

Gå i deg selv. Skal si som terapeuten sa til meg og håper at du tenker over dette! 
Innerst inne vet du hva du vil… Hvis du ikke tenker på han, barna, alt som er stress og negativt med brudd - hvordan skulle du ønske livet ditt så ut om tre, seks, ni måneder? Er du alene og lykkelig, eller tror du han har endret seg og at dere har det bedre sammen? Hvis dere har gått i terapi flere ganger og ingenting endrer seg mellom øktene, til tross for alle dine bønner! Da er jeg redd han ikke har det i seg? Kan du leve med å ha det sånn som du har det nå, resten av livet? 

Noen ganger er det på tide å innse at livet ikke ble som du hadde håpet, selv om det er vondt. Jeg orket ikke å bli tatt for gitt lenger, og livet ble mye bedre. 

Og til slutt. En psykolog sa til meg en gang… Hvis han kan se at du gråter, er lei deg og fortvilet, men han likevel går og legger seg uten å slite med å sove. Da elsker han deg ikke sånn du fortjener! Bryr han seg, og er ordentlig glad i deg og redd for å miste deg så ville han forsøkt å betrygge deg, endre seg litt og sørge for at du ser at han gjør en innsats. Gjør han ikke det, kan det tyde på at han tar deg for gitt, tror du aldri kommer til å gå fra han og derfor fortsetter som før. En grense er ikke en grense, før den får en konsekvens! Husk på det! Så lenge han fortsetter som før og dere fortsatt er sammen, tillater du hans oppførsel mot deg. 
 

 

Anonymkode: 002fd...e3d

[AnonymBruker]

Tror kanskje at folk drar dit altfor sent? Når problemene har tårnet seg opp.

Anonymkode: d8d1c...249

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Takk for svar  

Parterapeuten har ikke kommentert at han «jatter med», men jeg opplever det. Han svarer vagt (ofte at han ikke vet, at terapeuten spør vanskelig, at han ikke har tenkt over det, osv når terapeuten stiller spørsmål), og jeg opplever at han i timene sier at «det bare er å gjøre sånn og sånn», men så blir det mest bare tomme ord.

Vi prater ingenting om ting mellom timene, og jeg merker at jeg trenger å konkret vite hva jeg/vi må gjøre for å «jobbe for forholdet». Hva legges egentlig i «jobbe for forholdet»?

Ts

Anonymkode: 71fd9...47d

Veldig vanlige svar fra ene parten.. 

Jeg pleier da å spørre videre; 

- Så du har ikke tenkt på det, hva tenker du nå som du hører dette? 
Svarer han da vet ikke, spør jeg videre.. Jeg ser jo også på kroppspråket og det nonverbale.. 

Så er svaret vet ikke, så kommenterer jeg kroppspråk eller det nonverbale..

Så noe ala; Det er helt greit å ikke vite, samtidig som jeg ser at kroppspråket/pusten din/holdningen endrer seg.. Alt ettersom..

Eller: Føler du deg kritisert?

Eller; Du virker oppgitt/lei/såret over å høre dette igjen, og du vet ikke for det at du har opplevd at uansett hva du sier, så endrer ingen ting seg?

Eller om jeg kjenner paret godt, så spør jeg rett ut;

-Vet du ikke for det at du vet hva svaret ditt vil resultere? 

Osv, osv… 

Det virker konforonterende når jeg skriver det, men der og da, er det ikke det, og jeg spør ikke videre, om jeg ser eller merker ‘’en åpning’’..

Noen ganger er det også veldig effektfullt å fokusere mest på den personen som er deg i forholdet TS.. Ikke for å henge ut deg, men for å prøve å vise hvor følelsene dine kommer fra..

Men igjen dette krever at jeg som terapeut faktisk har noe tillitt fra de som er hos meg!

MEN!!! Det er viktig for meg å poengtere! Jeg driver privat, så alle som kommer til meg, betaler fra egen lomme, og det påvirker ‘’motivasjonen’’ for å si det sånn da…

Så jeg skammer ikke fvk sine terapeuter!!

Vet ikke hvor ‘’god’’ jeg hadde vært der🤷‍♀️  

Om ett par skulle kommet 2 ganger til meg bare, så hadde jeg ikke fått hjulpet de veldig masse tror jeg❤️

Til slutt vil jeg også si at; Det viktigste i terapi er å føle seg sett av terapeuten🥰 Hjelper ikke om terapeuten har 7 år med skole bak seg, om kjemien ikke stemmer, eller en ikke føler seg sett,hørt og/eller forstått!!

 

 

Anonymkode: 1e0bb...293

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Takk for svar  

Parterapeuten har ikke kommentert at han «jatter med», men jeg opplever det. Han svarer vagt (ofte at han ikke vet, at terapeuten spør vanskelig, at han ikke har tenkt over det, osv når terapeuten stiller spørsmål), og jeg opplever at han i timene sier at «det bare er å gjøre sånn og sånn», men så blir det mest bare tomme ord.

Vi prater ingenting om ting mellom timene, og jeg merker at jeg trenger å konkret vite hva jeg/vi må gjøre for å «jobbe for forholdet». Hva legges egentlig i «jobbe for forholdet»?

Ts

Anonymkode: 71fd9...47d

Veldig vanlige svar fra ene parten.. 

Jeg pleier da å spørre videre; 

- Så du har ikke tenkt på det, hva tenker du nå som du hører dette? 
Svarer han da vet ikke, spør jeg videre.. Jeg ser jo også på kroppspråket og det nonverbale.. 

Så er svaret vet ikke, så kommenterer jeg kroppspråk eller det nonverbale..

Så noe ala; Det er helt greit å ikke vite, samtidig som jeg ser at kroppspråket/pusten din/holdningen endrer seg.. Alt ettersom..

Eller: Føler du deg kritisert?

Eller; Du virker oppgitt/lei/såret over å høre dette igjen, og du vet ikke for det at du har opplevd at uansett hva du sier, så endrer ingen ting seg?

Eller om jeg kjenner paret godt, så spør jeg rett ut;

-Vet du ikke for det at du vet hva svaret ditt vil resultere? 

Osv, osv… 

Det virker konforonterende når jeg skriver det, men der og da, er det ikke det, og jeg spør ikke videre, om jeg ser eller merker ‘’en åpning’’..

Noen ganger er det også veldig effektfullt å fokusere mest på den personen som er deg i forholdet TS.. Ikke for å henge ut deg, men for å prøve å vise hvor følelsene dine kommer fra..

Men igjen dette krever at jeg som terapeut faktisk har noe tillitt fra de som er hos meg!

MEN!!! Det er viktig for meg å poengtere! Jeg driver privat, så alle som kommer til meg, betaler fra egen lomme, og det påvirker ‘’motivasjonen’’ for å si det sånn da…

Så jeg skammer ikke fvk sine terapeuter!!

Vet ikke hvor ‘’god’’ jeg hadde vært der🤷‍♀️  

Om ett par skulle kommet 2 ganger til meg bare, så hadde jeg ikke fått hjulpet de veldig masse tror jeg❤️

Til slutt vil jeg også si at; Det viktigste i terapi er å føle seg sett av terapeuten🥰 Hjelper ikke om terapeuten har 7 år med skole bak seg, om kjemien ikke stemmer, eller en ikke føler seg sett,hørt og/eller forstått!!

 

 

Anonymkode: 1e0bb...293

[AnonymBruker]

Totalt bortkastet tid og energi. 

Det er en grunn at de fleste svarene starter slik "jeg og min eks....." på spørsmål om hva som er deres erfaring med parterapi. 

Enda verre er sexologer om det har noe å si i denne sammenhengen. Folk flest endrer ikke sin seksuelle personlighet, tenningsmønster eller ønsker av å gå til en sexolog. 

Anonymkode: c8a05...a57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Takk for svar  

Parterapeuten har ikke kommentert at han «jatter med», men jeg opplever det. Han svarer vagt (ofte at han ikke vet, at terapeuten spør vanskelig, at han ikke har tenkt over det, osv når terapeuten stiller spørsmål), og jeg opplever at han i timene sier at «det bare er å gjøre sånn og sånn», men så blir det mest bare tomme ord.

Vi prater ingenting om ting mellom timene, og jeg merker at jeg trenger å konkret vite hva jeg/vi må gjøre for å «jobbe for forholdet». Hva legges egentlig i «jobbe for forholdet»?

Ts

Anonymkode: 71fd9...47d

Veldig vanlige svar fra ene parten.. 

Jeg pleier da å spørre videre; 

- Så du har ikke tenkt på det, hva tenker du nå som du hører dette? 
Svarer han da vet ikke, spør jeg videre.. Jeg ser jo også på kroppspråket og det nonverbale.. 

Så er svaret vet ikke, så kommenterer jeg kroppspråk eller det nonverbale..

Så noe ala; Det er helt greit å ikke vite, samtidig som jeg ser at kroppspråket/pusten din/holdningen endrer seg.. Alt ettersom..

Eller: Føler du deg kritisert?

Eller; Du virker oppgitt/lei/såret over å høre dette igjen, og du vet ikke for det at du har opplevd at uansett hva du sier, så endrer ingen ting seg?

Eller om jeg kjenner paret godt, så spør jeg rett ut;

-Vet du ikke for det at du vet hva svaret ditt vil resultere? 

Osv, osv… 

Det virker konforonterende når jeg skriver det, men der og da, er det ikke det, og jeg spør ikke videre, om jeg ser eller merker ‘’en åpning’’..

Noen ganger er det også veldig effektfullt å fokusere mest på den personen som er deg i forholdet TS.. Ikke for å henge ut deg, men for å prøve å vise hvor følelsene dine kommer fra..

Men igjen dette krever at jeg som terapeut faktisk har noe tillitt fra de som er hos meg!

MEN!!! Det er viktig for meg å poengtere! Jeg driver privat, så alle som kommer til meg, betaler fra egen lomme, og det påvirker ‘’motivasjonen’’ for å si det sånn da…

Så jeg skammer ikke fvk sine terapeuter!!

Vet ikke hvor ‘’god’’ jeg hadde vært der🤷‍♀️  

Om ett par skulle kommet 2 ganger til meg bare, så hadde jeg ikke fått hjulpet de veldig masse tror jeg❤️

Til slutt vil jeg også si at; Det viktigste i terapi er å føle seg sett av terapeuten🥰 Hjelper ikke om terapeuten har 7 år med skole bak seg, om kjemien ikke stemmer, eller en ikke føler seg sett,hørt og/eller forstått!!

 

 

Anonymkode: 1e0bb...293

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 15.05):

Her er det egentlig samme greia. Han har det stort sett fint. Jatter mest med i terapitimene, og det skjer lite i mellom timene - annet enn at han i perioder er litt bedre på de praktiske tingene, før det sklir ut igjen.

Jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre for å få det bra sammen.. jeg har hatt det dårlig lenge i forholdet, og er egentlig ganske følelsesmessig ferdig med forholdet. 

Ts

Anonymkode: 71fd9...47d

Jeg var akkurat som deg i tenkemåte TS. Jeg snakker med min psykolog i flere år ang diverse og det trengs mest for å håndtere min bipolar lidelse. En gang sa hun meg en viktig ting. Sånne mennesker som meg (og kanskje deg TS?), som liker å ha alt under kontroll og strekker seg langt for å holde alt i orden ofte faller i en felle der det tror at de faktisk KAN ha alt under kontroll (pg det stemmer selvfølgelig ikke). At alt er under din makt på en måte. Så den tanke måten at det er noe DU kan gjøre eksklusivt for å endre situasjonen med parforholdet DERES er feil. For det er jo dere TO som er i et forhold og du kan ikke påvirke den andre noe særlig. Det er de som må velge å gjøre noe / la være. 

Jeg føler veldig det du forteller. Lever i mange år med mannen min som ikke ser noen problemer i det hele tatt men jeg er litt som deg, tenker at i hodet mitt er jeg ferdig med forholdet. Parterapi fungerte ikke da han likte ikke terapeuten... mente hun angrepet ham og var på lag med meg (men han ikke er særlig samarbeidsvillig og det var det hun terapeuten kommenterte "personlig"). Så jeg har dessverre ingen god erfaring å dele. Bare lever det samme livet som jeg ikke er fornøyd med men i hvertfall sluttet jeg å tenke at det er noe jeg kan gjøre. Det kan jeg ikke. Jeg kan vente til jeg kommer til et tidspunktet da det blir nok. Tydeligvis ikke der ennå men tror jeg er veldig nærme. Har to småbarn som gjør at jeg tørr ikke å avslutte... 

Anonymkode: 80688...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Og nei, samboer er helt klar over hvor jeg står i dette. Han er inneforstått med at forholdet ryker om ikke dette forsøket på terapi bedrer ting. Men jeg frykter at vi rett og slett bare ikke passer sammen. Jeg kan ikke snakke for han, men jeh føler ikke at jeg blir en bedre versjon av meg selv rundt han.

Mest av alt blir jeg sliten av å mase, føle at jeg er mammaen hans og at han er generelt lite voksen/moden på en del punkter.

Ts

Anonymkode: 71fd9...47d

Kan du ta dette opp med terapeuten på tomannshånd også? Jeg tror på det å snakke rett fra levra rett til terapeuten i tillegg

Anonymkode: a1e24...921

[AnonymBruker]

Parterapi på fvk hjalp absolutt ingenting. Da vi endelig fikk time, ble det med den timen. Gangen etter påsto de vi hadde tatt feil fordi det var ikke noen timeavtale til oss og så skulle terapeuten ha ferie. Det var bare rot på fvk. Jeg husker jeg bare gråt da vi møtte opp der til ingen nytte fordi jeg følte de ikke brydde seg. Vi ble skilt. Fvk er bare interessert i å gjøre det de er pålagt. Nemlig mekling når skilsmissen er et faktum. 

Anonymkode: 3eb47...477

[Sander33]

Utsetter bare det som skjer. 

Gir forholdet en sjanse. Lettere å leve med valget f(or alle) etterpå, for man prøvde. 

[AnonymBruker]

Min erfaring er egentlig dårlig, men kjenner til temaet via andre veier. Min ekskone slo seg vrang på hvert møte og nektet å svare på terapeutens spørsmål og nektet etterhvert å stille opp. Hun mente alle var ute etter å ta henne. Da jeg  brøt ut av forholdet ville hun prøve på nytt, men da var jeg helt ferdig og lei. 

Det er to feil jeg tror de fleste gjør ifbm parterapi :

1) Begge er ikke enige i at de har et problem som må løses (med selverkjennelse og innsats fra begge) 

2) Man begynner alt for sent. Det er lite vits med brannslukking når huset allerede er nedbrent

Anonymkode: 123ca...6ba