Gå til innhold

Hvorfor er det så mange menn som vil ha kjæreste, men som få kvinner som vil?


Gjest Heftig

Anbefalte innlegg

Trolltunge skrev (12 timer siden):

Det er ikke det at menn ikke har noe å bidra med. Det kunne de lett ha gjort, og en god del menn klarer det fint. Det hjelper imidlertid ikke å bidra med det kvinner ikke ønsker eller trenger. 

Vi ønsker en ekte livspartner. Kjærlighet, omtanke, samarbeid. Ja god sex også. Ikke bare sex imidlertid, men gjensidig god sex. Selvfølgelig. Dårlig sex er meningsløst. 

Det hjelper lite å gi mye av det som ikke er virkelig nødvendig og ønsket. Man kan nok lett bli en god mann som gir mye i eget hode, men det blir fort feil om man ikke lytter til hva mottaker ønsker og trenger, men kaller det hun gir uttrykk for mas. Så går det galt, og mange kvinner finner det ikke verdt innsatsen som kreves andre veien etterhvert. 

Og ja det er trist, også for oss kvinner. Det er jo ikke slik det skal være. 

Kjenner meg veldig igjen. Det der er vanskelig. Jeg har vært med menn som er rause på tjenester, men dårlig på emosjonell støtte, som er det jeg trenger, og som jeg har sagt ifra om at jeg trenger. Jada, det ER hyggelig at du lager masse middager og låner meg bilen når min er på rep. og at du sier jeg er pen, men det ER ikke hyggelig at du aldri spør meg om livet mitt og ser ut som du kjeder deg ihjel når jeg forteller noe eller aldri stiller oppfølgingsspørsmål. Det er IKKE hyggelig at du forteller meg hva jeg gjør galt, når jeg fremhever noe på jobben som jeg har gjort bra. Og det hjelper ikke at du planlegger fremtiden med meg når du faktisk ikke er så hyggelig i dagliglivet. Sånne ting.

Det jeg har lært meg er å gi partneren det de trenger, ikke bare det JEG føler jeg kan gi. Men så virker det som om det ikke funker for en del menn. Jeg tar heller emosjonell støtte og engasjement i dagliglivet enn restaurantbesøk. Jeg er faktisk ikke så glad i å gå på restaurant, og jeg trenger ikke bli spandert på. Det er ikke det JEG trenger.

Anonymkode: 8e030...ac5

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Noen menn her later til å tro at kvinner mener menn ikke har noe å bidra med.

Det er å misse poenget.

Selvom man ikke ønsker et forhold og har det enda bedre som singel, en i et forhold med en bra mann, handler ikke om at mannen ikke har noe å bidra med.

Det handler om at man har det enda bedre som singel en med bidragene fra mannen. 
 

Dette er virkelig ikke noe å la seg provosere over. Det er ikke en negativ ting at folk stortrives med livssituasjonen sin, selvom det ikke innebærer å være i et forpliktende forhold.

Noen later også til å tro at man ikke ønsker et forhold fordi man har dårlige erfaringer. Ja, for noen er det slik, men det gjelder selvsagt ikke alle.

Jeg har utelukkende gode ord om mine ekser. Spesielt han siste som også var min samboer igjennom mange år. Hadde med glede spleiset han med hvem som helst. Han er flott på alle måter. Men det betyr ikke at et forhold med han automatisk er bedre en å være singel.

Å kun ha seg selv, sine egne ønsker, drømmer og behov å fokusere på er aldeles nydelig.

Anonymkode: 05339...8e0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 13.09):

Fordi menn tradisjonelt sett får mer igjen ved å være i forhold. De får gjerne regelmessig sex, personlig hushjelp og sekretær og omsorg. Kvinner får sex, men en person til å organisere og rydde etter, og mange menn er også dårlige til å vise omsorg. For meg, som er voksen, bifil og ikke ønsker barn er egentlig det eneste enn mann har å komme med pikken sin, alt annet kan en kvinne gi meg bedre. 

Dette ser man bla på at gifte menn i undersøkelser rapporterer bedre livskvalitet enn single, mens det motsatte er tilfellet for kvinner. Det er også kvinner som initierer flest brudd, fordi det koster mer enn det smaker, mens mannen er gjerne fornøyd og har ikke en gang oppfattet at hun er misfornøyd. 

Anonymkode: 8c45d...611

Jeg tenker at det er slik det fort blir nå, men at det ikke er slik det tradisjonelt har vært. Det er mer som at tradisjonelle kjønnsroller, der begge kjønn hadde stor nytte av hverandre, ble oppløst, og så strever mange med å fylle en rolle som likeverdig partner på de nye premissene. 

Personlig mener jeg det er litt rart at det å ivareta partner og barn ikke likevel blir en helt naturlig rolle å ha og ta, og de menn (og kvinner) som fungerer godt i forhold har fremdeles et slikt fokus, men SNAKKER sammen om hva de behovene i realiteten er. Det som ofte går galt er at mannen har en forventning til sin rolle og kvinnen en helt annen forventning, og så blir det drakamp om hva en god partner er og skal være. 

Vi har kommet dit at vi kommuniserer om helt reelle behov og forventninger, men det kom ikke helt automatisk. Min mann hadde en forventning til sin mannsrolle som var ganske ubrukelige for meg. Ikke behov jeg hadde. Han hadde også forventninger til meg som kvinne som helt faktisk undergravde det han ikke bare forventet, men hadde som helt reelle behov. Ved å kreve at jeg fylte behagelige roller for ham som ikke var absolutt nødvendige for ham heller dyttet han det han selv faktisk virkelig trengte av meg ut på sidelinja, og etterhvert over stupet.

Måtte mange gode samtaler om slikt til for å rette opp. Først da fikk vi samordnet hva vi begge faktisk trenger av hverandre. Hvilket ikke var noe urimelig av noen av oss. Jeg trenger at han er god og stødig pappa og en partner jeg samarbeider godt med, og har såpass gode følelser for (hvilket er basert på at han er god pappa og samarbeidspartner i ord og handlinger) og god stemning, at det er grunnlag for trivsel sammen og godt sexliv. Han er faktisk den som har størst behov for å bli sett og møtt på emosjonelle behov, for i motsetning til meg som har mange svært nære vennskap er jeg hans ene virkelig fortrolige. Han trenger også at det er god stemning til trivsel og sex. Han trengte ikke at jeg er hushjelp og kokk, men hadde likevel en forventning om det siden han er mann og jeg kvinne. Dette  ødela grunnlaget for trivsel og god stemning, med de konsekvenser det fikk for alt mellom oss. For jeg ville ikke være hushjelp og kokk!!!!! Når han egentlig ikke trengte det heller ble jo det veldig tåpelig at det ødela grunnlag for det vi begge faktisk trengte av hverandre. 

Så lenge vi ikke kommuniserte tydelig hva vi begge faktisk trenger av hverandre gikk ting galt, og det er jo ikke særlig rart. For å fungere godt måtte han legger bort et spor i hodet, en mann vs kvinne- forventning ingen av oss faktisk var tjent med, men som ødela oss to mellom. Altså, det er jo til og med han som faktisk liker å lage mat av oss to, og det koster også ham mye mindre å gjøre husarbeid enn å ha dårlig stemning. Det er ingen sur og misfornøyd mann som setter på musikk og danser rundt med støvsuger og vaskeklut. Å overlate slikt til meg ga derimot misfornøyd kvinne og dårlig stemning ingen av oss hadde noe trivsel i. 

Og nei det er ikke bare han som  måtte endre seg i min retning. Mine nødvendige endringer gikk imidlertid mer på kommunikasjon og å forstå hva jeg mentalt/emosjonelt må møte ham bedre på for å ivareta hans behov. (Det hadde vært lettere å i hovedsak bare måtte begynne å ta mer tak i konkrete praktiske oppgaver. 🤪😅)

Poenget er at man i et samliv må kommunisere godt og klare å møte hverandre på de reelle behov. Ikke hver og en kjøre seg fast i en forventning om egen rolle og hva den andres rolle er. Det er helt reelt ikke tradisjonelle kjønnsroller lenger, de er oppløst i stor grad, og ja det kan fort gi utfordringer med å vite sin rolle i et samliv da, men dette kan løses med å kommunisere godt med hverandre.

Mange gjør ikke det, og det er egentlig ikke rart at det går galt da. Uten tradisjonelle roller må man jo finne ut hvordan samlivet kan fungere godt for begge. Vi gjorde ikke det, kommuniserte ikke tydelig og godt nok, bar heller våre forventninger i oss og ble skuffet begge to. Det holdt på å gå veldig galt. Uten at noen av oss egentlig er fæle mennesker. Det er vel sørgelig ofte situasjonen bak at samliv går galt. Veldig unødvendig i mange tilfeller. 

Jeg skylder ikke på menn for at jeg ikke hadde ønsket en runde til dersom dette forholdet ryker eller jeg (håper virkelig ikke!) blir enke. At menn ofte ikke er like gode som kvinner til å se utover seg selv er et fakta jeg som kvinne helt faktisk må forholde meg til, om jeg skal ha forhold til menn. Jeg føler jeg bare er realistisk angående at forhold krever en betydelig innsats som jeg ikke er villig til med enda en mann. Dette var sikkert en del enklere da det var tradisjonelle kjønnsroller å forholde seg til, men det er ikke tilfellet lenger. Det må både kvinner og menn forholde seg til, og da klare å kommunisere godt rundt hva rollene da må være ut fra hverandres behov. Begges helt reelle behov! 

Endret av Trolltunge
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

GrønnNellik68 skrev (På 25.6.2024 den 14.56):

Jeg foretrekker singellivet enn å være « konematerialet» 

Enig. Gitt merarbeidet og medansvaret menn gjerne fører med seg, er det ikke særlig forlokkende å være konemateriale.

Jeg liker de fleste menn som mennesker betrakta (hvis de er kloke, empatiske, morsomme og godhjerta), men ekteskap er ofte tapsprosjekt for kvinner når det gjelder slit og omsorgsbalanse. 

Mannen min er et slags unntak, og der brukte vi det første halve året på beinharde forhandlinger. Har nemlig vært gift før og lært leksa mi...

Anonymkode: 493fc...c53

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner meg veldig igjen. Det der er vanskelig. Jeg har vært med menn som er rause på tjenester, men dårlig på emosjonell støtte, som er det jeg trenger, og som jeg har sagt ifra om at jeg trenger. Jada, det ER hyggelig at du lager masse middager og låner meg bilen når min er på rep. og at du sier jeg er pen, men det ER ikke hyggelig at du aldri spør meg om livet mitt og ser ut som du kjeder deg ihjel når jeg forteller noe eller aldri stiller oppfølgingsspørsmål. Det er IKKE hyggelig at du forteller meg hva jeg gjør galt, når jeg fremhever noe på jobben som jeg har gjort bra. Og det hjelper ikke at du planlegger fremtiden med meg når du faktisk ikke er så hyggelig i dagliglivet. Sånne ting.

Det jeg har lært meg er å gi partneren det de trenger, ikke bare det JEG føler jeg kan gi. Men så virker det som om det ikke funker for en del menn. Jeg tar heller emosjonell støtte og engasjement i dagliglivet enn restaurantbesøk. Jeg er faktisk ikke så glad i å gå på restaurant, og jeg trenger ikke bli spandert på. Det er ikke det JEG trenger.

Anonymkode: 8e030...ac5

Skjønner den godt. Savner også emosjonell støtte. 

Anonymkode: 77bf4...5de

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

knooters skrev (15 timer siden):

Vel, det du skriver matcher jo med det motsatte av Trolltunge refererer til hva menn angår - hun snakker mer om en type ektemann som holder kniven i den ene hånden, gaffelen i den andre og sier "gi meg mat, NÅ", og ikke noen som deltar og gjør jobben sin. Det du beskriver er "godt nok", og utenfor det området hvor noen har grunn til å klage (selv om man kanskje ikke syns å koke poteter og slenge et par pakker fiskegrateng i ovnen er noen kjempeinnsats, blir det sunn mat på bordet til slutt, og det er jo faktisk det aller vesentligste).

Nei da har du misforstått hva jeg skriver om. Jeg skriver om nødvendigheten av god kommunikasjon og samarbeid, og at det ikke alltid nødvendigvis er enkelt når to har ulike forventninger til hva et forhold skal være, og gi dem/krever av dem. 

Jeg tror at både menn og kvinner ofte oppriktig ønsker å være gode partnere, men man er jo ikke det når man ikke klarer å kommunisere slik at man ivaretar hverandre og forholdet godt nok for begge.

Dette med at kvinner maser er en myte som ødelegger for mange for eksempel, fordi det får menn til å tenke at mas er ufarlig men irriterende støy, mens oftest er det vesentlig informasjon om hvordan kvinnen har det i forholdet som glipper for mannen når han tenker at det er normalt at kvinner maser og det er ikke noe å gjøre med, eller noe å lytte til. Bedre å lukke ørene! 

At sex er viktigere for menn enn for kvinner er en annen myte som ødelegger mellom mange, fordi myta står i veien for å kommunisere godt de to i forholdet mellom, angående akkurat dem og deres eventuelle utfordringer/misforståelser, og ikke minst behov, angående det seksuelle. 

Egne forventninger til kjønnsroller og tro på hva partner ønsker og trenger av deg, istedenfor å faktisk snakke om slikt, ødelegger for mange par. 

At kvinner oppdras og opplæres i omtanke og omsorg, og å sette fellesskapet over seg selv, på måter menn ikke i like stor grad lærer gir mange par utfordringer. 

Absolutt alt er til å løse med vilje til god kommunikasjon, men resultatet av at slik kommunikasjon ofte ligger tungt på kvinner, og menn kaller ofte forsøk på dette for mas, er det ikke så unaturlig at en del kvinner konkluderer med at de ikke orker dette. At det krever for mye. 

Det betyr oftest verken at kvinner som kommer til den konklusjonen hater/misliker menn generelt, eller synes at menn generelt er dårlige mennesker, men at kvinners rolle i forhold ofte oppleves litt tung og krevende når vi må bekjempe myter og stange mot å bli kalt urimelige når vi faktisk prøver å få ting til å fungere for begge. Noe som krever kommunikasjon. Populært kalt mas. Dessverre. 

Jeg er en av dem som har konkludert med at jeg ikke har en rundt til i meg angående å stå opp mot dette, dersom nåværende forhold skulle ryke. Det har ingenting med å mislike menn å gjøre, men at livet er enklere uten å bli vektet som urimelig når man påpeker at begge to skal ha det ok i et forhold. Praktisk, seksuelt og emosjonelt/mentalt. At jeg er kommet i mål med alt dette i nåværende forhold gjør meg ikke motivert til en runde til med slikt. Jeg ville heller kose meg med barn og venninner resten av livet enn å prøve å kommunisere og finne gode kompromisser, og så mest sannsynlig få tilbake at jeg maser. 

Unntak finnes, men jeg orker ikke lete etter de menn som ikke lener seg på slike myter, for veldig mange gjør det. Ikke rart engang, slik som det fremstilles som sannheter. 

Nei, da vil jeg heller bruke livet på å kommunisere med barn, etterhvert barnebarn, og venninner, som ikke tolker meg i verst mulig mening når jeg prater om ting som er viktig for meg, og for relasjoner jeg er i. Jeg har ingen interesse av å bli ansett som masekjerring. Det er en svært utakknemlig og strevsom rolle å bli tildelt. Jeg ER ingen masekjerring, så det er urettferdig også. 

Been there, done that... bare rasjonelt å innse at jeg ikke har lyst på en runde til med slikt, og heller vil dyrke relasjoner hvor slikt er garantert fraværende. 

Mange venninner, både single og i forhold, har kommet til det samme, og det er vel ikke menns feil egentlig, men opplæring, samfunn, kultur, myter og at ingenting egentlig erstattet tradisjonelle kjønnsroller godt, så ting henger mer i lufta og må landes klokt i hvert eneste forhold. 

Endret av Trolltunge
  • Liker 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, Trolltunge said:

Jeg skriver om nødvendigheten av god kommunikasjon og samarbeid, og at det ikke alltid nødvendigvis er enkelt når to har ulike forventninger til hva et forhold skal være, og gi dem/krever av dem. 

👍

6 minutter siden, Trolltunge said:

Dette med at kvinner maser er en myte som ødelegger for mange for eksempel, fordi det får menn til å tenke at mas er ufarlig men irriterende støy, mens oftest er det vesentlig informasjon om hvordan kvinnen har der i forholdet som glipper for mannen når han tenker at det er normalt at kvinner maser og det er ikke noe å gjøre med, eller noe å lytte til. Bedre å lukke ørene! 

Der er bra du refererer til myter i mye av det du skriver. Det er også en myte at viljen og evnen til god kommunikasjon er større hos kvinner. Tvert i mot er det mer vanlig at kvinner er emosjonelle i sin kommunikasjon og menn mer rasjonelle. Skal man løse konkrete problemer må kommunikasjonen være rasjonell og evnen til å forstå det emosjonelle må ligge i hodet ("hjertet") . Dette iflg en par-terapeut jeg gikk hos. 

Min personlige erfaringer med damer i mine nære relasjoner er at den såkalte "emosjonelle kommunikasjonen" forgår som passiv aggresjon. Dette er toxic, og det er urimelig og urealistisk å tro at det bidrar til noe annet enn å ødelegge forholdet. Så det at kvinner gir hverandre medaljer for sin vilje til kommunikasjon er kun basert på en myte. Realiteten er at de spyr ut passiv aggresjon og "tar opp" ting på værste tenkelig tidspunkt. Hvor mange menn vil ikke kjenne seg igjen i at dama er sur på dem uten at de aner hvorfor og uten at dama er villig til å forklare det?? Hvor mange damer sier rett ut i samme øyeblikket at "det der var teit, nå bare sårer du følelsene mine!" kontra det å fryse ut parteren i flere dager før de til sist, etter en del press, forklarer hva som er galt og føyer til at "det burde du skjønne selv" 

Poenget er ikke at det bokstavelig talt er "mas". Det er mer at kommunikasjonsformen er giftig og ubegripelig, og sånn sett støy i forholdet. 

17 minutter siden, Trolltunge said:

At sex er viktigere for menn enn for kvinner er en annen myte som ødelegger mellom mange, fordi myta står i veien for å kommunisere godt de to i forholdet mellom

Helt enig. Jeg har aldri hatt en kjæreste som ikke har hatt vel så høy sex-drive som meg selv. På dette punktet synes jeg også de har vært gode til å kommunisere og bidratt til å utvikle sexlivet positivt. 

Nok en gang kjenner jeg at diskusjonen ødelegges av at de fleste omtaler menn og kvinner som en uniform gruppe. Det kan ikke bli mer feil. Det eneste riktige er å referere til de menn/kvinner man selv har erfart, og her ligger vel problemet. Noen tiltrekkes av menn/kvinner som ikke er bra for dem. Det betyr ikke at det ikke finnes bra kvinner /menn. 

Anonymkode: 1d945...525

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Trolltunge said:

Nei da har du misforstått hva jeg skriver om. Jeg skriver om nødvendigheten av god kommunikasjon og samarbeid, og at det ikke alltid nødvendigvis er enkelt når to har ulike forventninger til hva et forhold skal være, og gi dem/krever av dem. 

Jeg tror at både menn og kvinner ofte oppriktig ønsker å være gode partnere, men man er jo ikke det når man ikke klarer å kommunisere slik at man ivaretar hverandre og forholdet godt nok for begge.

Dette med at kvinner maser er en myte som ødelegger for mange for eksempel, fordi det får menn til å tenke at mas er ufarlig men irriterende støy, mens oftest er det vesentlig informasjon om hvordan kvinnen har det i forholdet som glipper for mannen når han tenker at det er normalt at kvinner maser og det er ikke noe å gjøre med, eller noe å lytte til. Bedre å lukke ørene! 

At sex er viktigere for menn enn for kvinner er en annen myte som ødelegger mellom mange, fordi myta står i veien for å kommunisere godt de to i forholdet mellom, angående akkurat dem og deres eventuelle utfordringer/misforståelser, og ikke minst behov, angående det seksuelle. 

Egne forventninger til kjønnsroller og tro på hva partner ønsker og trenger av deg, istedenfor å faktisk snakke om slikt, ødelegger for mange par. 

At kvinner oppdras og opplæres i omtanke og omsorg, og å sette fellesskapet over seg selv, på måter menn ikke i like stor grad lærer gir mange par utfordringer. 

Absolutt alt er til å løse med vilje til god kommunikasjon, men resultatet av at slik kommunikasjon ofte ligger tungt på kvinner, og menn kaller ofte forsøk på dette for mas, er det ikke så unaturlig at en del kvinner konkluderer med at de ikke orker dette. At det krever for mye. 

Det betyr oftest verken at kvinner som kommer til den konklusjonen hater/misliker menn generelt, eller synes at menn generelt er dårlige mennesker, men at kvinners rolle i forhold ofte oppleves litt tung og krevende når vi må bekjempe myter og stange mot å bli kalt urimelige når vi faktisk prøver å få ting til å fungere for begge. Noe som krever kommunikasjon. Populært kalt mas. Dessverre. 

Jeg er en av dem som har konkludert med at jeg ikke har en rundt til i meg angående å stå opp mot dette, dersom nåværende forhold skulle ryke. Det har ingenting med å mislike menn å gjøre, men at livet er enklere uten å bli vektet som urimelig når man påpeker at begge to skal ha det ok i et forhold. Praktisk, seksuelt og emosjonelt/mentalt. At jeg er kommet i mål med alt dette i nåværende forhold gjør meg ikke motivert til en runde til med slikt. Jeg ville heller kose meg med barn og venninner resten av livet enn å prøve å kommunisere og finne gode kompromisser, og så mest sannsynlig få tilbake at jeg maser. 

Unntak finnes, men jeg orker ikke lete etter de menn som ikke lener seg på slike myter, for veldig mange gjør det. Ikke rart engang, slik som det fremstilles som sannheter. 

Nei, da vil jeg heller bruke livet på å kommunisere med barn, etterhvert barnebarn, og venninner, som ikke tolker meg i verst mulig mening når jeg prater om ting som er viktig for meg, og for relasjoner jeg er i. Jeg har ingen interesse av å bli ansett som masekjerring. Det er en svært utakknemlig og strevsom rolle å bli tildelt. Jeg ER ingen masekjerring, så det er urettferdig også. 

Been there, done that... bare rasjonelt å innse at jeg ikke har lyst på en runde til med slikt, og heller vil dyrke relasjoner hvor slikt er garantert fraværende. 

Mange venninner, både single og i forhold, har kommet til det samme, og det er vel ikke menns feil egentlig, men opplæring, samfunn, kultur, myter og at ingenting egentlig erstattet tradisjonelle kjønnsroller godt, så ting henger mer i lufta og må landes klokt i hvert eneste forhold. 

Kvinner som maser er like utbredt som disse mennene du refererer til som ikke tar kvinnens behov på alvor. Det vi snakker om er stereotyper, som oftest ender opp med å bli svært overdrevet. Har jeg vært borti kvinner som maser? Ja. Fortrinnsvis i slekten, fordi dem kan man i mindre grad velge bort. Kanskje er dette mer vanlig for eldre personer, moderne menn er jo mer følelsesmessig oppegående enn gamle stereotypmenn, på samme måte som kvinner som ikke lenger har støv på hjernen og muligens er like rotete som en ungkar selv neppe er den sorten som vil "mase" over husarbeid som ikke gjøres NÅ MED EN GANG. For eksempel.

Forøvrig kalles det ikke "mas" hvis det gjøres på en noen lunde fornuftig måte. Er det i en bjeffende og aggressiv tone, er det noe annet enn om det tas opp som en prat mellom venner. "Mas" er ikke å prøve å få ting til å fungere, det er å få utløp for frustrasjon over på en part som neppe har fortjent å få den frustrasjonen hivd over seg. Det er lov å ha en dårlig dag, men ikke bland andre inn i den.

Nå aner ikke jeg hvor gammel du er, eller hvor du finner mennene dine, men i mine kretser (typisk menn 25-45 med høyere utdanning) er ikke det du beskriver noe relevant fenomen. Jeg oppfatter disse mennenes kommunikative evner som høyst oppegående.

Akkurat som at jeg ikke har tenkt til å holde tåpelige menn som har låst seg fast i "jeg må være forsørger og vil være mannen i huset"-opplegget i hendene, har jeg heller ingen interesse av å overtale kvinner som bare har bestemt seg for å være vrange rundt det med menn. Folks singeltilværelse angår meg ikke et kvidder, selv om jeg har litt empati med dem som fortsatt angriper datingmarkedet med en konstruktiv attitude. Verden står ikke og faller på om en gruppe menn og kvinner går evig single, uavhengig av om det er ønsket eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

👍

Der er bra du refererer til myter i mye av det du skriver. Det er også en myte at viljen og evnen til god kommunikasjon er større hos kvinner. Tvert i mot er det mer vanlig at kvinner er emosjonelle i sin kommunikasjon og menn mer rasjonelle. Skal man løse konkrete problemer må kommunikasjonen være rasjonell og evnen til å forstå det emosjonelle må ligge i hodet ("hjertet") . Dette iflg en par-terapeut jeg gikk hos. 

Min personlige erfaringer med damer i mine nære relasjoner er at den såkalte "emosjonelle kommunikasjonen" forgår som passiv aggresjon. Dette er toxic, og det er urimelig og urealistisk å tro at det bidrar til noe annet enn å ødelegge forholdet. Så det at kvinner gir hverandre medaljer for sin vilje til kommunikasjon er kun basert på en myte. Realiteten er at de spyr ut passiv aggresjon og "tar opp" ting på værste tenkelig tidspunkt. Hvor mange menn vil ikke kjenne seg igjen i at dama er sur på dem uten at de aner hvorfor og uten at dama er villig til å forklare det?? Hvor mange damer sier rett ut i samme øyeblikket at "det der var teit, nå bare sårer du følelsene mine!" kontra det å fryse ut parteren i flere dager før de til sist, etter en del press, forklarer hva som er galt og føyer til at "det burde du skjønne selv" 

Poenget er ikke at det bokstavelig talt er "mas". Det er mer at kommunikasjonsformen er giftig og ubegripelig, og sånn sett støy i forholdet. 

Helt enig. Jeg har aldri hatt en kjæreste som ikke har hatt vel så høy sex-drive som meg selv. På dette punktet synes jeg også de har vært gode til å kommunisere og bidratt til å utvikle sexlivet positivt. 

Nok en gang kjenner jeg at diskusjonen ødelegges av at de fleste omtaler menn og kvinner som en uniform gruppe. Det kan ikke bli mer feil. Det eneste riktige er å referere til de menn/kvinner man selv har erfart, og her ligger vel problemet. Noen tiltrekkes av menn/kvinner som ikke er bra for dem. Det betyr ikke at det ikke finnes bra kvinner /menn. 

Anonymkode: 1d945...525

Jeg er 100% uenig i at menn er mer rasjonelle enn kvinner. Menn er nøyaktig like følelsesstyrt som kvinner. Aggresjon, skam, sjalusi, å bli krenket/såret, misunnelse, usikkerhet, med mer er også følelser. Til og med egoisme er følelsesbasert. 

Jeg er likevel 100% enig i at veldig mange kvinner burde jobbe med sin kommunikasjon også. Om menn (absolutt!) ikke er mer rasjonell enn kvinner forstår menn bedre et direkte og konkret språk, for de har ikke kvinners øvelse (mellom venninner) å tolke og lese mellom linjer. Å tenke at mannen burde forstå selv eller "lese tanker", og derfor bli passiv aggressiv når han ikke gjør det (Naturligvis gjør han ikke det! Det er uansett dumt å ikke kommunisere klart. Man er trossalt voksen.), eller sur/ lei seg, det er en umodenhet du har helt rett i at altfor mange kvinner driver på med. Å innse at jeg måtte kommunisere mine behov helt klart og tydelig, og ikke forvente at han har mine venninners antenner og ordløse forståelse, ryddet bort mye misforståelser i kommunikasjon med menn. 

Å kommunisere veldig klart og tydelig innebar imidlertid ikke at menn ikke bruker like ufine metoder, som akkurat passiv aggressivitet og hersketeknikker. Som å for eksempel kalle ting mas uansett hvordan det tas opp, på 342 ulike måter/tidspunkt, før man gir opp. 

At menn har problemer med å prate om ting er forøvrig også en myte. En myte MENN fort drar frem om de ikke ønsker å prate om noe. En beleilighetsmyte i stor grad, selv om noen menn sikkert er slik. Jeg vil påstå at vi kvinner ofte heller er veldig klar over, til imponert kanskje, over menns særdeles gode evner til å prate når de ønsker/vil noe. Også dersom ønsket går på følelser. 😉 

Ellers virker vi mye enige, og jeg misliker på absolutt ingen måte menn. Jeg digger menn og synes menn er deilige. Jeg har bare ikke lyst til å bli vridd til det ugjenkjennelige for meg selv av en til. Hvilket kun skjer i forhold. Du finner ikke en person i min omgangskrets, uansett om det er venner eller kolleger, mann eller kvinne, som vil beskrive meg som vrang, vanskelig å forholde seg til, egoistisk eller urimelig. Jeg er tvert imot svært løsningsorientert og innstilt på dialog, løsning og gode kompromisser, og jeg strekker meg langt for mennesker jeg bryr meg om. (Ja jeg strekker meg til tider for langt uansett relasjon.)

Slikt har jeg kun fått høre i forhold, og ikke bare det, men når mannen har vært noe av det nevnte, eller det er noe vi må finne ut av sammen, men mannen ikke ville vedkjenne at noe ikke er greit eller ikke fungerer greit. Ofte fordi det som ikke fungerte fint for meg var glimrende for ham, eller det er bare så beleilig å bare snu bordet urimelig. Blås i sannhetsgehalten! Skal en diskusjon vinnes så skal den vinnes, ifølge en god del menn. Målet helliger midler? Ellers taper de visst ansikt eller noe slikt. (Veldig rasjonelt! 🤪)

Istedenfor at resultatet ble dialog og kompromiss, og begge fornøyde, som var mitt mål, har jeg da gjerne blitt kalt urimelig/vrang/vanskelig/egoistisk og lignende. 

Jeg orker ikke å bli målt på noe slikt djevelens målebeger igjen. JEG har modnet fra å være passiv aggressiv og å forvente tankelesning for lenge siden. Jeg er ærlig, redelig, omtenksom og innstilt på å komme andre i møte. Det er hva jeg forventer tilbake også, så... nei menns metoder et ikke noe greiere enn passiv aggressivitet, rasjonelle er de så absolutt ikke ofte, og jeg orker ikke en runde til med slikt.

Er ikke det greit at vi kvinner konkluderer med, om det er det rette for oss? Man må jo kunne velge sitt liv og sin lykke. Ok, jeg ser at det kan bli litt kjipt for menn dersom veldig mange kvinner tar samme beslutning, men vi er vel ikke der at vi skal tvangsgifte kvinner nå, og de fleste kvinner ønsker jo forhold og familie. Jeg er dessuten uansett gift nå, så jeg gjør min "samfunnstjeneste". For min del er dette bare mine tanker videre, dersom jeg skulle bli singel. Da er jeg ferdig. Gammel kjerring også. Ikke noe tap! 😉

Forhold er krevende. Det må da være lov å si at man har lyst til å bruke resten av livet på annet. 

Endret av Trolltunge
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

knooters skrev (37 minutter siden):

Kvinner som maser er like utbredt som disse mennene du refererer til som ikke tar kvinnens behov på alvor. Det vi snakker om er stereotyper, som oftest ender opp med å bli svært overdrevet. Har jeg vært borti kvinner som maser? Ja. Fortrinnsvis i slekten, fordi dem kan man i mindre grad velge bort. Kanskje er dette mer vanlig for eldre personer, moderne menn er jo mer følelsesmessig oppegående enn gamle stereotypmenn, på samme måte som kvinner som ikke lenger har støv på hjernen og muligens er like rotete som en ungkar selv neppe er den sorten som vil "mase" over husarbeid som ikke gjøres NÅ MED EN GANG. For eksempel.

Forøvrig kalles det ikke "mas" hvis det gjøres på en noen lunde fornuftig måte. Er det i en bjeffende og aggressiv tone, er det noe annet enn om det tas opp som en prat mellom venner. "Mas" er ikke å prøve å få ting til å fungere, det er å få utløp for frustrasjon over på en part som neppe har fortjent å få den frustrasjonen hivd over seg. Det er lov å ha en dårlig dag, men ikke bland andre inn i den.

Nå aner ikke jeg hvor gammel du er, eller hvor du finner mennene dine, men i mine kretser (typisk menn 25-45 med høyere utdanning) er ikke det du beskriver noe relevant fenomen. Jeg oppfatter disse mennenes kommunikative evner som høyst oppegående.

Akkurat som at jeg ikke har tenkt til å holde tåpelige menn som har låst seg fast i "jeg må være forsørger og vil være mannen i huset"-opplegget i hendene, har jeg heller ingen interesse av å overtale kvinner som bare har bestemt seg for å være vrange rundt det med menn. Folks singeltilværelse angår meg ikke et kvidder, selv om jeg har litt empati med dem som fortsatt angriper datingmarkedet med en konstruktiv attitude. Verden står ikke og faller på om en gruppe menn og kvinner går evig single, uavhengig av om det er ønsket eller ikke.

Tro meg, det kalles gjerne mas uansett hvordan det tas opp. 

Og jeg er helt inneforstått med at det sikkert finnes mange drittkjerringer også. Jeg gjør mitt beste for å styre unna slike jeg også. Det jeg ikke helt forstår er at det ikke er greit at en del av oss kvinner kommer til konklusjonen at vi ikke har lyst på mann lenger. For min del også kun dersom jeg blir singel igjen. Isåfall er jeg ferdig, og vil prioritere barn og venninner. Det er ikke sikkert det skjer engang. Plutselig dør jeg før ham. Han stiller sikkert på markedet. 

Ok, jeg har en del single venninner som også har konkludert slik, men er det ikke greit at de ikke har mann når de ikke vil ha mann? De har gjort sin innsats på feltet. Alle bortsett fra to har barn. Alle har hatt mann. (Menn! 😄) Alle er godt utdannet og har veldig gode kommunikasjonsevner. Det har også mennene de har erfaring med hatt også. Iallefall egentlig og utenfor huset. (Min mann er den eneste uten høy utdanning, men også en av dem som ikke har endt opp med skilsmisse. )

Jeg har uansett oppgitt mine årsaker til at jeg ikke ville tatt en runde til, og mine årsaker til det samsvarer i stor grad med mine venninners (de som faktisk lever alene) sine konklusjoner også. Det koster mer enn det smaker, og når man har fått de barna man ønsker er ikke motivasjonen til ny mann så stor lenger at det at det koster mer enn det smaker er verdt det. Det er mange andre ting å bruke resten av livet godt på. 

Ingen av oss misliker/hater menn. 

Endret av Trolltunge
  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

knooters skrev (1 time siden):

Kvinner som maser er like utbredt som disse mennene du refererer til som ikke tar kvinnens behov på alvor. Det vi snakker om er stereotyper, som oftest ender opp med å bli svært overdrevet. Har jeg vært borti kvinner som maser? Ja. Fortrinnsvis i slekten, fordi dem kan man i mindre grad velge bort. Kanskje er dette mer vanlig for eldre personer, moderne menn er jo mer følelsesmessig oppegående enn gamle stereotypmenn, på samme måte som kvinner som ikke lenger har støv på hjernen og muligens er like rotete som en ungkar selv neppe er den sorten som vil "mase" over husarbeid som ikke gjøres NÅ MED EN GANG. For eksempel.

Forøvrig kalles det ikke "mas" hvis det gjøres på en noen lunde fornuftig måte. Er det i en bjeffende og aggressiv tone, er det noe annet enn om det tas opp som en prat mellom venner. "Mas" er ikke å prøve å få ting til å fungere, det er å få utløp for frustrasjon over på en part som neppe har fortjent å få den frustrasjonen hivd over seg. Det er lov å ha en dårlig dag, men ikke bland andre inn i den.

Nå aner ikke jeg hvor gammel du er, eller hvor du finner mennene dine, men i mine kretser (typisk menn 25-45 med høyere utdanning) er ikke det du beskriver noe relevant fenomen. Jeg oppfatter disse mennenes kommunikative evner som høyst oppegående.

Akkurat som at jeg ikke har tenkt til å holde tåpelige menn som har låst seg fast i "jeg må være forsørger og vil være mannen i huset"-opplegget i hendene, har jeg heller ingen interesse av å overtale kvinner som bare har bestemt seg for å være vrange rundt det med menn. Folks singeltilværelse angår meg ikke et kvidder, selv om jeg har litt empati med dem som fortsatt angriper datingmarkedet med en konstruktiv attitude. Verden står ikke og faller på om en gruppe menn og kvinner går evig single, uavhengig av om det er ønsket eller ikke.

Høres kjedelig ut å aldri ha litt utbrudd av frustrasjon. Alt skal være så saklig og rolig. Snork. Hvordan kommuniserer dere ruslepuddinger frustrasjon da?

Jeg tror rett og slett du har glemt å kikke inn i deres stuer. Kanskje du ikke kjenner dem godt nok.

Anonymkode: 8e030...ac5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Høres kjedelig ut å aldri ha litt utbrudd av frustrasjon. Alt skal være så saklig og rolig. Snork. Hvordan kommuniserer dere ruslepuddinger frustrasjon da?

Jeg tror rett og slett du har glemt å kikke inn i deres stuer. Kanskje du ikke kjenner dem godt nok.

Anonymkode: 8e030...ac5

«Frustrasjonsutbrudd» fra tilsynelatende oppegående voksne gidder jeg ikke. Det er atferd jeg forventer og aksepterer fra barn, ungdom og psykisk utviklingshemmede med nedsatt kognitiv funksjon. Ikke voksne, rasjonelle.

Typ høyrøstede utbrudd, personangrep, krangling osv er mangel på kommunikative ferdigheter og ikke noe man gidder å forholde seg til i lengden fra noe som skal være en likeverdig partner.

Anonymkode: 05339...8e0

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«Frustrasjonsutbrudd» fra tilsynelatende oppegående voksne gidder jeg ikke. Det er atferd jeg forventer og aksepterer fra barn, ungdom og psykisk utviklingshemmede med nedsatt kognitiv funksjon. Ikke voksne, rasjonelle.

Typ høyrøstede utbrudd, personangrep, krangling osv er mangel på kommunikative ferdigheter og ikke noe man gidder å forholde seg til i lengden fra noe som skal være en likeverdig partner.

Anonymkode: 05339...8e0

Bedre det enn å være så arrogant og ufin som deg. Kjenner jeg får lyst å krangle med deg her og nå. Rasjonell? Dette er jo ikke pent å se på. Jeg er voksen nok til å for lenge siden ha forstått at voksne ikke er særlig rasjonelle. De er forvokst barn, forhåpentligvis med litt bedre selvregulering enn da de var mindre, men i høyeste grad preget av følelser likevel.

Anonymkode: 8e030...ac5

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

«Frustrasjonsutbrudd» fra tilsynelatende oppegående voksne gidder jeg ikke. Det er atferd jeg forventer og aksepterer fra barn, ungdom og psykisk utviklingshemmede med nedsatt kognitiv funksjon. Ikke voksne, rasjonelle.

Typ høyrøstede utbrudd, personangrep, krangling osv er mangel på kommunikative ferdigheter og ikke noe man gidder å forholde seg til i lengden fra noe som skal være en likeverdig partner.

Anonymkode: 05339...8e0

Du har aldri stumpet lilletåen i et stolben. 

Å du har heller ikke sett deg i speilet før.

Anonymkode: 77bf4...5de

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 6/26/2024 at 9:23 PM, AnonymBruker said:

Høres kjedelig ut å aldri ha litt utbrudd av frustrasjon. Alt skal være så saklig og rolig. Snork. Hvordan kommuniserer dere ruslepuddinger frustrasjon da?

Jeg tror rett og slett du har glemt å kikke inn i deres stuer. Kanskje du ikke kjenner dem godt nok.

Anonymkode: 8e030...ac5

Hvis du vil være dramaqueen. værsågod. I min verden trenger man ikke lavpannet krangling og "frustrasjon" for å ha noe interessant å sysle med. Man har da for pokker bedre ting å drive med.

Hvorfor er man nødt til å være frustrert i det hele tatt? Og hvorfor går det ikke an å ta det opp i samme toneleie som om man lurer på hva en skal ha til middag?

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

knooters skrev (11 minutter siden):

Hvis du vil være dramaqueen. værsågod. I min verden trenger man ikke lavpannet krangling og "frustrasjon" for å ha noe interessant å sysle med. Man har da for pokker bedre ting å drive med.

Hvorfor er man nødt til å være frustrert i det hele tatt? Og hvorfor går det ikke an å ta det opp i samme toneleie som om man lurer på hva en skal ha til middag?

Det finnes ulike ting du kan møte i hverdagen. Det er jo ting det er mulig og helt naturlig å bli frustrert over ved siden av noen også, uten at det er noe barnslig. 

Jeg maste mye på exn, fordi vi kom oss jo aldri igang med planene våre, og det samme gjorde han til meg også de gangene jeg aldri kom med igang og brukte lang tid i dusjen foreksempel. Første gangen er det normal tone, men så stenger senteret om en time og han snakker med en kompis fortsatt, da ble det fort: XXXXXX, vå MÅ dra nååå, det stenger, serriøøøøst 😤😫

Men jeg utrykker meg når jeg er glad også, tripper frem og tilbake når jeg liker noe jeg spiser, utbryter JA! 😄 Om jeg blir glad, ikke vær gang, men det hender. Vi er levende vesner, vi må ikke være flate og monotone. Jeg syns ikke noe om folk som er "over" vanlig fungering. Men det er ikke det samme som å skape et utrygt miljø heller, men må da være lov å reagere utad. 

Anonymkode: 77bf4...5de

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (På 26.6.2024 den 21.43):

. Jeg er voksen nok til å for lenge siden ha forstått at voksne ikke er særlig rasjonelle. De er forvokst barn, forhåpentligvis med litt bedre selvregulering enn da de var mindre, men i høyeste grad preget av følelser likevel.

Anonymkode: 8e030...ac5

Da er du enten ikke voksen nok, eller er selv underutviklet i dine evner til selvregulering/regulering av dine emosjoner. Som er Nettop en av tingene som skiller en hjerne som ikke er ferdig utviklet eller skadet, fra en normal «voksenhjerne».

Emosjonell dysregulering er et symptom på en lang liste med alt fra ervervede hjerneskader, til psykiatriske diagnoser, reaktiv tilknytningsforstyrrelse osv. listen er lang og riktig så mørk.

 

Anonymkode: 05339...8e0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 26.6.2024 den 22.16):

Du har aldri stumpet lilletåen i et stolben. 

Å du har heller ikke sett deg i speilet før.

Anonymkode: 77bf4...5de

Jeg har «stumpet» lilletåen min mange ganger. smertereaksjoner på fysisk påført smerte er noe annet og totalt irrelevant.

Ser meg i speilet hver dag.

Din heller usaklige respons er mer en indikasjon på noe nedsatt kognitiv funksjon. Du mangler kommunikative ferdigheter. 
 

 

Anonymkode: 05339...8e0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

knooters skrev (8 timer siden):

Hvis du vil være dramaqueen. værsågod. I min verden trenger man ikke lavpannet krangling og "frustrasjon" for å ha noe interessant å sysle med. Man har da for pokker bedre ting å drive med.

Hvorfor er man nødt til å være frustrert i det hele tatt? Og hvorfor går det ikke an å ta det opp i samme toneleie som om man lurer på hva en skal ha til middag?

Så i din verden går kommunikasjonen knirkefritt og du har vært i flere lengre forhold der ingen brygger på noe som helst, alt er på bordet ikledd silkepapir?

Jeg klarer fint å både krangle og drive med andre ting. Det viktigste er at man reparerer etter en krangel. Jeg orker ikke en fyr som ikke tåler er krangel. Kall det lavlandet så mye du vil. Handler ikke om å krangle for å krangle.

Anonymkode: 8e030...ac5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har «stumpet» lilletåen min mange ganger. smertereaksjoner på fysisk påført smerte er noe annet og totalt irrelevant.

Ser meg i speilet hver dag.

Din heller usaklige respons er mer en indikasjon på noe nedsatt kognitiv funksjon. Du mangler kommunikative ferdigheter. 
 

 

Anonymkode: 05339...8e0

Man ser  det særlig fra menn på nett i kommentarfelt til Facebook, nettaviser osv. Med en gang de er uenige eller har tapt en diskusjon, så kommer "du er stygg" eller konkrete, nedsettende kommentarer om utseendet. Slår aldri feil.

Anonymkode: 4f394...8f2

  • Liker 1
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...