Hvorfor er det så mange menn som vil ha kjæreste, men som få kvinner som vil?

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Menn i forhold får ikke bare sex, men de får gjerne omsorg,  ryddigere/koseligere hjem selv om de gjør mindre av husarbeidet enn før, status i samfunnet, barn, bedre råd fordi utgiftene deles, noen som planlegger familiens sosiale liv, selskap generelt.

Mye av dette eller alt får de selv om forholdet er dårlig.

Anonymkode: 83ce8...f8d

Så ikke alt å vinne på å være «konemateriale»😂

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (5 timer siden):

Dere er nye. Menn gir alltid mye i starten av forhold. Selger seg godt inn. Det er antagelig riktig at du gir mest nå, men forhold er ikke et bankinnskudd, og så å leve på rentene. 

La oss si om 5 år. Dere er godt etablert og har kommet inn i gode rutiner og godt kjennskap om hverandre. Ikke minst har dere fått et barn. Du regner henne som din og dere som par. Du legger derfor ingenting mellom når du har dårlige dager, du øser din misnøye over henne når ting ikke et perfekt. Du furter, klager og forlanger fort, men lytter ikke noe særlig til hennes tanker, følelser og behov. Er du nedfor, litt sliten, småsyk, skikkelig syk, har vondt i lilletåa, så skal hun stille opp for deg praktisk og emosjonelt. Ivareta deg. Du gjør det ikke tilsvarende andre veien. Hun kan være så sliten at hun revner og du har vondt i lilletåa, og hun må ivareta deg for å ikke også bli slitt ut av surguffe og misfornøyd mann. Som koster henne enda mer krefter hun ikke har enn å dulle litt med deg på grunn av den vonde tåa, så du er noenlunde fornøyd. Ikke ubehagelig slitsom i humør. 

Hun prøver å holde sin lille familie sammen ved å ivareta deg og barnet, men ja det koster henne veldig mye mental helse og emosjonelt å prøve å imøtekommende og strekke til ovenfor mann som har sluttet med å strekke seg for henne. Prøve å holde ham såpass blid at livet ikke blir bare krangel og guffe. Valget står ofte mellom to onder, ettersom det å ikke være helt på topp og sprudlende straffer seg mest. Mannen vil antagelig bli mest negativt og mest krevende når hun er sliten,  akkurat fordi hun er sliten og dermed "litt kjip kjæreste" for ham. Så, bruke energi man egentlig ikke har på å blidgjøre mann, eller tåle furt, selvrettferdig og sur gubbe? Vite at dersom man ikke blidgjøre blir man trukket ytterligere ned av surhet og klager. Vite at man blir enda mer sliten, stadig, av å fylle silen mannen er, uten å motta tilsvarende tilbake. 

Dette er dessverre veldig ofte utviklingen. Både med og uten barn. Menn gir en veldig innsats for å få kvinnen, men så har han visst gjort sitt. Unntak finnes selvfølgelig, men jeg hadde ikke orket å lete etter et unntak. Jeg vet jo at man blir rundlurt første tiden også av dem som senere bare lener seg bakpå. Man investerer for mye til at det blir lett å gå når mannen finner ut at han skal leve på rentene, og slippe sine sur- og klag- demoner løs, menn har forsåvidt rett i det. Så sløser vi kvinner gode år på å blidgjøre sure og guffne menn.

Ikke verdt det! 

(Jeg har heldigvis mann som har forstått at kjærlighet ikke går på drivstoffet dritt, men ting helt i balanse er det likevel ikke. Han krever betydelig mer omtanke og hensyn enn han gir.)

Veldig godt skrevet og forklart. Jeg kjenner meg igjen i det meste her.

Kvinne, 55

Anonymkode: 2ccdd...3d5

[AnonymBruker]

Jøsses. Her kom det mye misandri ut. Menn har ingenting å bidra med nei... Lykke til med det.

Anonymkode: 8afe7...120

[AnonymBruker]

Nå har jeg ønsket meg et forhold i mange år, og jeg må bare erkjenne at det må være noe galt med meg, noe jeg ikke har fått med meg mens jeg har vært i langvarig forhold. 
Ikke et marked for en rolig og trygg mann hva gjelder forhold, men sex vil de ha. Jeg kan nå kjenne meg igjen i den frustrasjonen kvinner føler om menn som bare vil ha sex. 
Jeg drømmer om et nytt forsøk på å skape et godt familieliv, det er dette jeg lengter etter. Har i en stund nå begynt å akseptere at dette ikke nødvendigvis kommer til å skje.  Heldigvis har jeg det veldig bra alene. 

Anonymkode: ca85d...ca7

[AnonymBruker]

Som medlem av Tinder kan jeg avkrefte at mange menn er ute etter forhold. Der er de fleste ute etter sex (enten et langvarig sexforhold eller bare et sexmøte eller to). Eller så aner de ikke hva de er ute etter (men sex går greit da, også). Bare noen få er faktisk ute etter forhold.

Anonymkode: 6060f...d11

[AnonymBruker]

Men vil ha kjæreste (les: S E X)

Kvinner vil ha meningsfulle relasjoner (les: bli sett på som et menneske og ikke en knulledukke.....)

Anonymkode: b1a65...bff

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Som medlem av Tinder kan jeg avkrefte at mange menn er ute etter forhold. Der er de fleste ute etter sex (enten et langvarig sexforhold eller bare et sexmøte eller to). Eller så aner de ikke hva de er ute etter (men sex går greit da, også). Bare noen få er faktisk ute etter forhold.

Anonymkode: 6060f...d11

Du tenker Tarjei Tordenkuk på Tinder er representativt for den mannlige befolkning? Morsomt hvordan 80% av menn er fullstendig usynlige for de fleste kvinner. Bare hold kjeft, betal skatt og opprettehold systemet slik at jeg kan få i pose og sekk, Gjermund Gjennomsnittlig.

Anonymkode: 8afe7...120

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

For sitt eget skjønn? Det gir jo ingen mening. Mener du kjønn?

Anonymkode: c8f71...fd4

Ja, mente det😂

[Perle]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 13.09):

Fordi menn tradisjonelt sett får mer igjen ved å være i forhold. De får gjerne regelmessig sex, personlig hushjelp og sekretær og omsorg. Kvinner får sex, men en person til å organisere og rydde etter, og mange menn er også dårlige til å vise omsorg. For meg, som er voksen, bifil og ikke ønsker barn er egentlig det eneste enn mann har å komme med pikken sin, alt annet kan en kvinne gi meg bedre. 

Dette ser man bla på at gifte menn i undersøkelser rapporterer bedre livskvalitet enn single, mens det motsatte er tilfellet for kvinner. Det er også kvinner som initierer flest brudd, fordi det koster mer enn det smaker, mens mannen er gjerne fornøyd og har ikke en gang oppfattet at hun er misfornøyd. 

Anonymkode: 8c45d...611

👆🏻👆🏻👆🏻
 

[AnonymBruker]

For å være ærlig så har jeg erfaring med å føle meg lite sett og hørt i forhold. Det kan hende det er meg, men jeg synes generelt de mannfolka jeg har møtt er dårlig på det som er det viktigste, nemlig det å engasjere seg i meg og mitt og stille spørsmål og faktisk være interessert i mennesker rundt seg, inkludert meg.

Det er også mye mindreverdighetskomplekser ute og går, og briefing. Briefer de ikke med penger eller muskler, så briefer de med musikksmak, trivia, kulturell kapital etc. Er så mange besserwissere der ute. Eller bare sosialt fjerne. Kanskje det bare er meg som finner småborgerlige menn.

Jeg er mest glad i damer, for de får meg til å føle meg sett. Det virker generelt som de er mer opptatt av av at jeg skal føle meg bra enn å imponere, og da blir jeg også raus. Sorry ass.

Anonymkode: 8e030...ac5

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jøsses. Her kom det mye misandri ut. Menn har ingenting å bidra med nei... Lykke til med det.

Anonymkode: 8afe7...120

Det er ikke det at menn ikke har noe å bidra med. Det kunne de lett ha gjort, og en god del menn klarer det fint. Det hjelper imidlertid ikke å bidra med det kvinner ikke ønsker eller trenger. 

Vi ønsker en ekte livspartner. Kjærlighet, omtanke, samarbeid. Ja god sex også. Ikke bare sex imidlertid, men gjensidig god sex. Selvfølgelig. Dårlig sex er meningsløst. 

Det hjelper lite å gi mye av det som ikke er virkelig nødvendig og ønsket. Man kan nok lett bli en god mann som gir mye i eget hode, men det blir fort feil om man ikke lytter til hva mottaker ønsker og trenger, men kaller det hun gir uttrykk for mas. Så går det galt, og mange kvinner finner det ikke verdt innsatsen som kreves andre veien etterhvert. 

Og ja det er trist, også for oss kvinner. Det er jo ikke slik det skal være. 

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen i hva @Trolltungeog AB ac5 skriver. Vi kvinner oppvokst i generation x har nok blitt oppvokst med masende mødre der gutter og menn ble mye unnskyldt og dyrket. Vi jentene hørte samvittighetsfullt på mor og var pliktoppfyllende og meglere. Bestemte meg tidlig for å aldri bli en masete mor selv. Det har jeg levd opp til, og det har vært smart. 
Vokste opp med to brødre. Disse hadde langt mer selvtillit enn meg. Foreldrene våre beskattet evnene disse hadde, og så en mulig fotballproff i den ene og en kommende storpolitiker i den andre. Jeg var av mindre betydning. Brødrene mine mobbet meg for å være skoleflink ved at jeg var streber, de selv var naturbegavet, da måtte jeg bare se til historien om hva kun menn hadde utrettet før, talegaver som de hadde. Vel, disse begavede brødrene mine som ikke så det nødvendig å ta særlig utdanning har nok senere sett at dette har gjort de både arbeidsløse og pengelense, så begavete de enn var..

Jeg ble ikke planlagt gravid før jeg hadde fullført utdannelsen min. Ingen krise ifølge mannen min som var ferdigutdannet og i god jobb. Han tok permisjon i seks mnd med den lille. Han planla mye han da skulle ha tid til å gjøre. Men den gang ei. Det ble mer enn travelt de månedene hjemme. Noe vi kan le av nå, grønne som vi var. Men det at han slapp til og innså alt ansvar og arbeid har nok formet ham for videre. 
Tilbake til mas. Ja, dette har jag vært bevisst på at ikke skal prege hjemmet mitt. Så jeg har latt mannen slippe til. Han var ivrig i å vaske klær, men ikke enig i at det skulle sorteres. Det var uøkonomisk. Den fine ullgenseren min ble dukkegenser, og det ble han lei seg for, men verst var det da favorittbuksa hans skiftet farge. Da begynte han å sortere. Da jeg jobber skift ble vi enige om at han de gangene han måtte stå for middag at det da ikke alltid skulle være Grandiosa, Torosupper eller McDonalds. Presenterte heller noen oppskrifter, og han ble god på å lage mat.
 

Senere har jeg også unngått å mase på barna det være seg lekser eller rydding av rom. Har heller forklart at det f.eks er viktig å gjøre det bra på skolen. En tid maste jeg flere dager på sønnen min om å gjøre lekser. En skolemorgen kom kameraten og han spurte min sønn om han hadde gjort leksen, hvorpå min sønn fortvilet svarte nei og gråt. Deretter tok han ansvaret selv, finingen, og det vokste han på. 
Nå avsporer jeg her. Men tilbake til problemstillingen, det er nok en del menn som ønsker en kjæreste som er av det slaget vi var. Ekstremt samvittighetsfulle og promblemløsere. Jeg fritar min datter fra slike samvittighetskvaler. Hun skal ikke trenge være buffer, gjøre seg mindre eller oppofre. 


 

 

Anonymkode: 2274d...313

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jøsses. Her kom det mye misandri ut. Menn har ingenting å bidra med nei... Lykke til med det.

Anonymkode: 8afe7...120

Tror du misforstår. Selvfølgelig har menn ting å bidra med.

Poenget er at det finnes kvinner som trives bedre som single, en med det en mann bidrar med. Samme er det jo motsatt også. Jeg kjenner flere unge menn i slutten av 20 årene/tidlig 30 årene som overhode ikke er interessert i et forhold, da de har det supert som singel og føler ikke at en kvinne i et kjæresteforhold vil berike livet noe mer.

Selvom jeg på ingen måte ønsker en mann og syntes livet som singel nå er bedre en hva det vil bli med en mannlig kjæreste, så betyr ikke det det samme som at menn ikke har noe å bidra med. Jeg bare ønsker ikke bidragene da jeg har det enda litt bedre uten😊

Anonymkode: 05339...8e0

[knooters]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kan kjenne meg igjen i hva @Trolltungeog AB ac5 skriver. Vi kvinner oppvokst i generation x har nok blitt oppvokst med masende mødre der gutter og menn ble mye unnskyldt og dyrket. Vi jentene hørte samvittighetsfullt på mor og var pliktoppfyllende og meglere. Bestemte meg tidlig for å aldri bli en masete mor selv. Det har jeg levd opp til, og det har vært smart. 
Vokste opp med to brødre. Disse hadde langt mer selvtillit enn meg. Foreldrene våre beskattet evnene disse hadde, og så en mulig fotballproff i den ene og en kommende storpolitiker i den andre. Jeg var av mindre betydning. Brødrene mine mobbet meg for å være skoleflink ved at jeg var streber, de selv var naturbegavet, da måtte jeg bare se til historien om hva kun menn hadde utrettet før, talegaver som de hadde. Vel, disse begavede brødrene mine som ikke så det nødvendig å ta særlig utdanning har nok senere sett at dette har gjort de både arbeidsløse og pengelense, så begavete de enn var..

Jeg ble ikke planlagt gravid før jeg hadde fullført utdannelsen min. Ingen krise ifølge mannen min som var ferdigutdannet og i god jobb. Han tok permisjon i seks mnd med den lille. Han planla mye han da skulle ha tid til å gjøre. Men den gang ei. Det ble mer enn travelt de månedene hjemme. Noe vi kan le av nå, grønne som vi var. Men det at han slapp til og innså alt ansvar og arbeid har nok formet ham for videre. 
Tilbake til mas. Ja, dette har jag vært bevisst på at ikke skal prege hjemmet mitt. Så jeg har latt mannen slippe til. Han var ivrig i å vaske klær, men ikke enig i at det skulle sorteres. Det var uøkonomisk. Den fine ullgenseren min ble dukkegenser, og det ble han lei seg for, men verst var det da favorittbuksa hans skiftet farge. Da begynte han å sortere. Da jeg jobber skift ble vi enige om at han de gangene han måtte stå for middag at det da ikke alltid skulle være Grandiosa, Torosupper eller McDonalds. Presenterte heller noen oppskrifter, og han ble god på å lage mat.
 

Senere har jeg også unngått å mase på barna det være seg lekser eller rydding av rom. Har heller forklart at det f.eks er viktig å gjøre det bra på skolen. En tid maste jeg flere dager på sønnen min om å gjøre lekser. En skolemorgen kom kameraten og han spurte min sønn om han hadde gjort leksen, hvorpå min sønn fortvilet svarte nei og gråt. Deretter tok han ansvaret selv, finingen, og det vokste han på. 
Nå avsporer jeg her. Men tilbake til problemstillingen, det er nok en del menn som ønsker en kjæreste som er av det slaget vi var. Ekstremt samvittighetsfulle og promblemløsere. Jeg fritar min datter fra slike samvittighetskvaler. Hun skal ikke trenge være buffer, gjøre seg mindre eller oppofre. 


 

 

Anonymkode: 2274d...313

Vel, det du skriver matcher jo med det motsatte av Trolltunge refererer til hva menn angår - hun snakker mer om en type ektemann som holder kniven i den ene hånden, gaffelen i den andre og sier "gi meg mat, NÅ", og ikke noen som deltar og gjør jobben sin. Det du beskriver er "godt nok", og utenfor det området hvor noen har grunn til å klage (selv om man kanskje ikke syns å koke poteter og slenge et par pakker fiskegrateng i ovnen er noen kjempeinnsats, blir det sunn mat på bordet til slutt, og det er jo faktisk det aller vesentligste).

[emdes]

Heftig skrev (På 24.6.2024 den 12.45):

Nå syns jeg ikke dette forumet er det beste å henvende seg til angående dette da mange er anonyme og fremstår som troll, så kommer nok bare til å lese svarene fra faktiske brukere. Men jeg bestemmer ikke hvem som svarer selvsagt. 

Jeg driver med dataspill og omgangskretsen min består utelukkende av menn. Få kvinner som spiller de spillene jeg liker, så har da blitt kjent med en del menn oppigjennom årene. Aldri hatt romantisk interesse for noen av de. Ofte har mennene en romantisk interesse for meg i starten, men heldigvis dabber det av raskt når jeg konstaterer at jeg ikke er ute etter kjæreste. Jeg velger å være singel da jeg trives genuint godt i eget selskap og ikke ser noen fordeler i det å være i et forhold. Har vært i forhold før, det er bare stress og mas, gleden veier ikke opp for ulempene så singellivet er jeg glad i. Jeg er dessuten en "guttejente" og passer bedre sammen med menn som en god venn enn kjæreste. 

Blir egentlig overrasket over hvor raskt en del menn "simper" etter damer. Det skal lite til for at de får interesse. Samtidig så er denne interessen for alle. Det er nok at det er det motsatte kjønn. Jeg syns dette virker så merkelig, at de er ute etter et forhold men tilsynelatende stiller ingen krav. Noen vil vel si at det er en positiv egenskap men jeg syns absolutt ikke at det er det. Disse mennene betror seg gjerne til meg også og de har tendenser til å idealisere andre kvinner, og jeg opplever at de maler et virkelighetsfjernt bilde av kvinnene da de tilegner de kvaliteter og personlighet uten å kjenne de godt. 

Samtidig så kjenner jeg menn som er i forhold og som ikke evner å være lojale. Utroskap er vanlig hos begge kjønn, litt mer hos menn enn kvinner. Det jeg stiller spørsmål ved er hvorfor så mange menn vil inn i et forhold? De fleste kan vel skrive under på at menn har større interesse for det motsatte kjønn enn omvendt. Det gir ikke helt mening for meg at så mange kvinner ønsker å være single, mens så mange menn vil ha kjæreste? Undervurderer de ansvaret og lojaliteten som kreves for å inngå et monogamt forhold? Og hva er greia med at de ikke ser kvinnene for den de faktisk er? Et raskt eksempel: en jeg kjenner falt pladask for en dame han påsto var så snill og skjønn, godhjertet, omsorgsfull. Jeg møtte denne kvinnen to ganger. Hun fremsto både frekk og overlegent, kom med uttalelser som vitnet om dårlig refleksjonsevne og hun virket selvopptatt (meg meg meg meg). Men hun var pen, morsom (fikk meg til å le en del ganger, det er en fin kvalitet) og vi hadde et par felles interesser, så kom greit overens, men hadde personlig ikke valgt henne som venn og det bildet han tegnet av henne stemte ikke. Det ble aldri noe mellom de to. 

Hvorfor er det sånn? Spar meg for "lett tilgang til sex" og den typen svar, plenty av menn er i forhold hvor sexlivet er dårlig men resten fungerer. Noen er utro men andre er såpass lojale at de ikke er det selv om forholdet har utfordringer. Ønsker ikke incelpregede svar, men faktiske reflekterte svar. 

Min tanke. Nå har ikke jeg lest alle sidene med svar, så det kan hende dette har blitt nevnt før. Jeg trur svaret ligger i kjønnsrollene, og forskjellene på hvordan menn og kvinner samhandler med venner. Dette er selvfølgelig ikke noe som gjelder i alle situasjoner og for alle individer, men det er tendenser, så det sier litt om hvordan det kan være på gruppe-nivå.

Damer har helt andre forhold til sine venner en det menn har. Det høres kanskje banalt ut, men det er nok noe i det. Damer kan gjøre seg selv sårbare, uten å "tape ansikt". De kan snakke om tanker og følelser på en annen måte, de kan til og med gråte en skvett uten å miste all verdighet. Du kan sånn sett si at damer i mye større grad kan fylle sine sosiale behov på andre måter. De er ikke nødvendigvis ensomme fordi om de er single. 

En mann kan ha mange venner, men han vil fortsatt være like ensom. I et vennskap kan menn dele hobbyer, interesser og ha samtaler om trivielle ting, men de kan aldri egentlig blottlegge seg overfor hverandre. Du kan ikke snakke om intime tanker, du kan ikke dele vanskeligheter du har, og du kan ikke gråte over noe du føler på. Kanskje er det en blanding av biologi og samfunn, at du ikke skal vise svakheter overfor potensielle konkurrenter. Problemet er at menn også har de samme sosiale behovene som damer har, de trenger noen ganger å være svake og sårbare. Men de eneste en mann kan blottlegge seg for, er en partner. Det trur jeg er grunnen til at det å være i et forhold oppfattes som viktigere for menn enn det gjør for kvinner.

[knooters]

2 hours ago, Trolltunge said:

Om du hadde rett ville ikke problemet med at menn er helt uforståelig til at kvinner går lei og går vært et så utbredt problem. En stor del av utfordringen er at menn ikke lytter. Det kvinner desperat prøver å nå gjennom med av viktig informasjon om hvordan hun har det i forholdet og hvordan forholdet går nedenom og hjem er i menns øyne kun ubehag mas. Så ja jeg forstår at menn kan føle at det er kvinnen som sutrer og maser, for menn oppfatter slikt bare som ubehagelig og unødvendig støy, og ser ikke egen rolle i at ting blir ugreit. Maset er forøvrig ubehagelig støy han oftest kunne satt stopper for ved å lytte skikkelig en eneste gang. 

Spesielt ved småbarn blir dette særdeles utfordrende ofte. Kvinnen har gjerne ikke sovet en hel natt på aldri så lenge, mens mannen er blitt litt forstyrret i sin søvn innimellom, og har en veldig sliten kvinne som går på stubbene. Da er det ingen innsikt i at "selvfølgelig er hun mer sliten enn meg, og selv om jeg ikke har det helt topp bør jeg nå steppe opp og avlaste, ikke være sur fordi huset ikke er perfekt, middag ikke står på bordet og hun ikke har overskudd til sex". Nope! Meg, meg, meg tenker de fleste menn da. 

Den selvopptatthet er dessverre ofte gjennomgående generelt i forholdet. Mannen ser seg selv, har ikke emosjonell modenhet til å sette seg inn i hennes situasjon, kaller hennes forsøk på kommunikasjon om situasjonen for mas, er såret over at kvinnen ikke er den søte kjæresten han "bestilte" og det han selv gir henne på overskudd vektes urimelig høyt i forhold til hva hun må gi ham på underskudd, fordi det å sette seg inn i hvordan hun har det er det en enorm emosjonell umodenhet i forhold til. At han kaller hennes forsøk på å kommunisere for mas hjelper absolutt ikke på dette. Menn gir lite til ingenting på underskudd, for innsikten i at noen kan ha det verre enn deg selv er ikke innarbeidet mentalt hos mange menn. Det påstås at kvinner er de følelsesstyrte, men det er ikke realiteten. En mann som ikke har det helt topp ser oftest ikke forbi seg selv og sine følelser og behov i situasjonen. Vi kvinner er drillet i slikt, omtanke for andre, og prøver å gi selv om vi ikke har det topp. Vi må det også, for å ikke serve mannen som er misfornøyd gir ytterligere ubehag og slitsom situasjon. Likevel blir vi selvfølgelig ikke happy med slikt, og prøver å kommunisere det til mannen. 

Jeg skriver ikke om smuler på brødfjøla!!!!!! Jeg skriver om emosjonell og mental modenhet til å se andres utfordringer og behov like tydelig som sine egne. Noe de aller fleste menn, også egentlig bra menn, for ofte mangler gode evner til. Enkelt og greit fordi menn ofte har for lite erfaring med slikt. Samt evnen til å lytte og ikke kalle forsøk på kommunikasjon for mas, og tenke at det er ufarlig men irriterende støy. Menn er jevnt over seg selv nærmest, og ser seg selv betydelig bedre enn de evner å se andre. 

Og ja, det finnes gode unntak fra dette, men siden menn flest tar seg godt sammen for å vise seg godt egnet som partner den første tiden blir vi kvinner fort lurt. Den viljen trekkes av de fleste menn tilbake når han anser kvinnen som sin. "I boks!" Når mannen har gitt kvinnen sin lojalitet, det er dem i hans hode, droppes innsatsen angående å være en partner som gir og krever i balanse, og med omtanke og forståelse. Hennes kjærlighet til ham skal jo tåle at han ikke alltid er på topp. (Joda, men den tåler ikke at han slipper all sin dritt over henne, uten filter, og begynner å se kun seg og sine behov.)

Jeg har som nevnt en bra mann som har innsett at selv sterkeste kjærlighet ikke går på drivstoffet dritt, men en viss emosjonell og mental umodenhet er det likevel. Han gir veldig mye når han har overskudd til det. Om jeg har overskudd til det eller ikke angående hans behov er derimot temmelig uvesentlig for ham. Han trenger det han trenger når han trenger det. At jeg er sliten og ikke tipp topp kjæreste for ham utløser ikke omtanke og omsorg, slik han forventer andre veien, men gjør ham litt nedfor og til en ekstra belastning når jeg allerede er sliten. Jeg er jo ikke så gøy og kjekk for ham da. Han ser seg selv og sine behov best, og er temmelig typisk mann i det.

Akkurat den mannen har imidlertid lært seg viktigheten ved å lytte, og jeg har jobbet veldig mye med å kommunisere tydelig og direkte nok til å trenge gjennom "mannetåka". Vi fungerer derfor. Nå! Jeg er ikke interessert i samme faderullan med noe ny mann. En ny mann ville ikke vært far til mine barn og verdt innsatsen. At han kunne overraske meg positivt ved større emosjonell modenhet enn menn flest har hadde jeg regnet som usannsynlig. Det hadde vært mer sannsynlig at en ny mann ville kalle mine forsøk på kommunikasjon for mas, og at han ikke ville ha evner til å se forbi seg selv og sine behov. Jeg hadde fort blitt den vrange, fordi jeg er et menneske med egne behov også. Ikke bare er til for å serve mannen og holde ham fornøyd. 

Hvor har du det fra at menn ikke skjønner hvorfor kvinner går fra enkelte forhold? Jeg skjønner det godt, og jeg er ikke alene. Det er ikke sånn at menn generelt ikke forstår hvorfor forhold tar slutt. Igjen: hvor har man det fra at dette er mer en mannfolkting enn en kvinnfolkting? Hvis kvinner til stadighet ramler borti slike menn, må de nesten velge etter litt andre kriterier, for det er radaren som leter etter bra menn som er ødelagt - ikke menn som gruppe.

"Meg, meg, meg tenker de fleste menn da. " - svada. Og either way: hvor inn i gamperæva dum er man hvis man klarer få unger med akkurat DE mennene? Come on! Det finnes så jævlig mange bra menn at det ikke er nødvendig å forplante seg med akkurat de der. Dette blir som å date halve pærra og så klage over at folk virker lite reflekterte. Da leter man etter gode egenskaper der de i liten grad finnes.

De fleste menn er forøvrig mottagelige for prat om et potensielt problem, spesielt hvis det ikke legges frem som "bjeffing" hvor noen har gått og gnaget på noe en evighet og ikke evner eller gidder å ta tak i noe på en sivilisert måte. Og, nei, det holder ikke å "hinte" om noe. Et hint åpner for alle mulige tolkninger, og å introdusere tvil når en kan velge å være tydelig, er kommunikasjon til strykkarakter. Du vet, "IT'S FIIINE" og varianter av det.

Forøvrig: det er da helt normalt å vise seg fra sin beste side i starten av en relasjon, men dette er ikke noe bare menn gjør. Kvinner havner i samme kategori, hvor man "overpresterer" litt og så justerer seg til en normal som kanskje ikke mannen helt var forberedt på. Men, vi har jo faktisk muligheten til å slå opp - hvis man blir i forholdet en god stund, og attpåtil klarer å få en unge, bør man ha gjort sin "research" først.

Forøvrig er det bra du har lært deg å være tydelig. Hvis ikke en kvinne (eller mann, forsåvidt) kan ta seg innsatsen til å være nettopp det, er neppe problemet verdt å snakke om, heller. Denne samtalen er et godt eksempel på det. Jeg tror ikke noen av oss misforstår den andres mening fordi vi pakker den inn i diffus "sukking" og liknende ikke-kommunikasjon.

[AnonymBruker]

Jeg kan godt forstå hva @Trolltunge beskriver og jeg skal minne meg selv på å ikke kjenne meg igjen i den teksten om 5 år. 

Men for min del er jeg og kjæresten ferdige med unger og har dermed ikke det å krangle om.  Når jeg ser tilbake, kjenner jeg meg ikke igjen heller, men det er jo også utrolig hvor ulike subjektive perspektiver kan være på samme sak. Jeg er selvstendig og empat og er alltid motoren i familiesaker.  Men nok om det.

Jeg tror dessverre KG blir litt for mye ekkokammer for folk med dårlige erfaringer eller spesielle syn på sin egen identitet og singeltilværelse. Dermed etableres det "sannheter" som jeg tror stemmer dårlig med virkeligheten andre "der ute" opplever. Det er massevis av gode menn med oppdaterte holdninger og som bidrar i forholdet også etter 5 år.  Men jeg tror mange av oss har en tendens til å tiltrekke oss "feil" partnere om og om igjen istedet for å bryte mønster og finne en som er sunn for oss. Jeg tror og håper jeg har klart det.  

Anonymkode: 1d945...525

[AnonymBruker]

Da jeg var singel, så var mitt inntrykk det motsatte. Siden jeg ikke er noe særlig pen som kvinne, ville de fleste menn rundt meg ikke være i et forhold med meg. Til og med de som virket seriøse, begynte å "ro" etter hvert ved å si at kanskje vi ikke bør flytte sammen, kanskje ikke gifte oss enda, bla bla bla. Menn vil ha forhold/gifte seg med PENE damer. Alle andre damer får smuler. Dessverre.

Anonymkode: 4f394...8f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du tenker Tarjei Tordenkuk på Tinder er representativt for den mannlige befolkning? Morsomt hvordan 80% av menn er fullstendig usynlige for de fleste kvinner. Bare hold kjeft, betal skatt og opprettehold systemet slik at jeg kan få i pose og sekk, Gjermund Gjennomsnittlig.

Anonymkode: 8afe7...120

På samme måte som mindre pene kvinner er FULLSTENDIG usynlige for de aller fleste menn. Derfor har jeg aldri opplevd uønsket oppmerksomhet, alltid hatt mannlige venner uten baktanker eller forsøk på flørting, alltid omgås menn med letthet uten å risikere uønsket flørt, trakassering osv. Ikke lat som at bare menn opplever dette.

Anonymkode: 4f394...8f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Veldig godt skrevet og forklart. Jeg kjenner meg igjen i det meste her.

Kvinne, 55

Anonymkode: 2ccdd...3d5

Enig. Og jeg har en god mann, som er både snill og raus og en jeg har tenkt å holde på. Men at han ser seg selv og sine behov best, og forventer en annen behandling når han er "nede" enn hva han takler å gi meg? Definitivt. 

Så å ta sjansen på å begynne med noe nytt dersom det blir slutt eller han faller fra, for å risikere å ende opp med en som er mindre snill og raus, kommer ikke på tale. 

Anonymkode: f22fb...533