Hvorfor er det så mange menn som vil ha kjæreste, men som få kvinner som vil?

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kan ikke svare på vegne av andre en meg selv.

For min del handler singeltilværelsen mye om at en partner må tilføre mye positivt i livet som jeg ikke allerede har.

Etter jeg gikk i fra min eks-samboer for 7 år siden, så dater jeg og koser meg, men har ikke møtt noen som havner i kategorien «tilfører mye positivt jeg ikke allerede har».

Det skal veldig mye til før jeg ønsker å ta hensyn til andre en meg selv i hverdagen. 

Anonymkode: 05339...8e0

Det er vel fordi du har det fokuset du har. For en holdning...

Få som gidder å involvere seg med kvinner som bare er opptatt av å få. For en mann å bare spille den rollen at han bare skal være et "nice to have" påfyll til en dame som egentlig har det strøkent med seg selv, er nok fullstendig uinteressant. 

Mitt førsteinnstinkt er å ta meg av den jeg er glad i, både emosjonelt og fysisk /praktisk. Men jeg forventer det samme tilbake. Er man ikke villig til å gi i et forhold, så er det greit å holde seg singel og holde på med egotrippen sin. 

Jeg er forøvrig i et forhold hvor dette fungerer supert. Så menn der ute, ikke mist trua på at seriøse kvinner finnes. 

Anonymkode: 1d945...525

[AnonymBruker]

For meg er svaret ganske enkelt: det må

være bedre å være i et forhold enn å være singel. Mange kvinner opplever udugelige menn, som ikke tilfører livet hennes såpass mye positivt at det veier opp for det negative. Da velger hun heller å klare seg selv, i stedet for å være i et forhold som er mer jobb og irritasjon enn å være singel. Selvsagt finnes det fantastiske menn, det er ikke det jeg sier, men mange menn er rett og slett ikke forholdmateriale. Disse mennene er ute etter en kvinne som kan fikse, ordne og pule, og de er dermed på søken i mye større grad enn kvinner flest. 
 

Slik jeg ser det, finnes det mange flere menn som sutrer over å være single enn kvinner. Det morsomme er at hvis disse mennene hadde flytta fokus, og gått inn for å endre livene sine til det bedre, da hadde sjansen økt betraktelig for at de fant noen å være sammen med. 

Anonymkode: 8d67f...27f

[Hmmmmmm]

Mange menn har, og kommer til å fortsette å ødelegge for sitt eget kjønn. Det er allmen kjent at menn prøver å manipulere seg unna det 3 skiftet og husarbeid. 

Menn må innse at kvinner av nyere tid ikke trenger å finne seg i det. Kvinner har heldigvis råd til å etablere seg som enslig. Og mange kommer til å velge det fremfor å måtte passe på manne-babyen hun aldri ønsket seg. 

Endret 30. juni av Hmmmmmm

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (3 minutter siden):

Mange menn har, og kommer til å fortsette å ødelegge for sitt eget skjønn. Det er allmen kjent at menn prøver å manipulere seg unna det 3 skiftet og husarbeid. 

Menn må innse at kvinner av nyere tid ikke trenger å finne seg i det. Kvinner har heldigvis råd til å etablere seg som enslig. Og mange kommer til å velge det fremfor å måtte passe på manne-babyen hun aldri ønsket seg. 

For sitt eget skjønn? Det gir jo ingen mening. Mener du kjønn?

Anonymkode: c8f71...fd4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

For sitt eget skjønn? Det gir jo ingen mening. Mener du kjønn?

Anonymkode: c8f71...fd4

Det tror jeg du skjønte.

Anonymkode: 807eb...453

[AnonymBruker]

4 hours ago, Trolltunge said:

Jeg er i et forhold til mann jeg elsker, og det gir meg mye å være i det forholdet, men jeg likevel inneforstått med at i de fleste forhold kreves det mer av kvinnen enn de får tilbake fra mannen, og skulle dette forholdet ryke orker jeg ikke en runde til med slikt.

Jeg er nysgjerrig på hva du mener med at "det kreves mer av kvinnen". 

På hvilken måte opplever du det? Jeg er lykkelig i et forhold nå etter å ha vært singel en stund. Jeg synes for all del at kjæresten min er helt fantastisk. Men på det rent praktiske føler jeg at jeg gir mest, både med å planlegge ting, prioritere tid, gjøre ting osv. På det emosjonelle synes jeg hun er mer humørsjuk enn meg og jeg er mer den som støtter og tilpasser meg. Helt ærlig så synes jeg at mitt hus er renere og ryddigere enn hennes, men hun er vel mer "normal" mens jeg er litt nøye. På mat er vi jevne, men er mest hos meg, så jeg lager som oftest maten. Der hun er helt overlegen noen andre jeg har møtt, er måten hun gir av seg selv, måten hun skaper en trygg atmosfære i forholdet. Måten hun får meg til å føle meg ønsket. 

Men kan hun på sin side føle at dette forholdet krever mer av henne enn av meg? 

Hjelp meg med å se ditt narrativ fra hennes øyne, Trolltunga. Hva er det jeg ikke ser her, eller bør være obs på i forholdet? 

Anonymkode: 1d945...525

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg opplever det som motsatt.

Kvinner vil a en ektemann, menn vil ha ei puledukke.

Anonymkode: d1c30...beb

Kvinner ligger opp og menn ligger ned. Når du dater menn som er over din liga, så er det typen som kun vil ha sex med deg. Du vil ikke date menn på ditt nivå som gjerne vil være din ektemann. Så klandrer du "menn". Menn er heller ikke en ensartet gruppe. Din plass på skalaen er ikke definert av hvor kjekke menn som har vært villige til å ha sex med deg, din plass defineres av de mennene som er villige til å være i et forhold med deg. 

Anonymkode: 8a618...ad4

[AnonymBruker]

Heftig skrev (19 timer siden):

Nå syns jeg ikke dette forumet er det beste å henvende seg til angående dette da mange er anonyme og fremstår som troll, så kommer nok bare til å lese svarene fra faktiske brukere. Men jeg bestemmer ikke hvem som svarer selvsagt. 

Jeg driver med dataspill og omgangskretsen min består utelukkende av menn. Få kvinner som spiller de spillene jeg liker, så har da blitt kjent med en del menn oppigjennom årene. Aldri hatt romantisk interesse for noen av de. Ofte har mennene en romantisk interesse for meg i starten, men heldigvis dabber det av raskt når jeg konstaterer at jeg ikke er ute etter kjæreste. Jeg velger å være singel da jeg trives genuint godt i eget selskap og ikke ser noen fordeler i det å være i et forhold. Har vært i forhold før, det er bare stress og mas, gleden veier ikke opp for ulempene så singellivet er jeg glad i. Jeg er dessuten en "guttejente" og passer bedre sammen med menn som en god venn enn kjæreste. 

Blir egentlig overrasket over hvor raskt en del menn "simper" etter damer. Det skal lite til for at de får interesse. Samtidig så er denne interessen for alle. Det er nok at det er det motsatte kjønn. Jeg syns dette virker så merkelig, at de er ute etter et forhold men tilsynelatende stiller ingen krav. Noen vil vel si at det er en positiv egenskap men jeg syns absolutt ikke at det er det. Disse mennene betror seg gjerne til meg også og de har tendenser til å idealisere andre kvinner, og jeg opplever at de maler et virkelighetsfjernt bilde av kvinnene da de tilegner de kvaliteter og personlighet uten å kjenne de godt. 

Samtidig så kjenner jeg menn som er i forhold og som ikke evner å være lojale. Utroskap er vanlig hos begge kjønn, litt mer hos menn enn kvinner. Det jeg stiller spørsmål ved er hvorfor så mange menn vil inn i et forhold? De fleste kan vel skrive under på at menn har større interesse for det motsatte kjønn enn omvendt. Det gir ikke helt mening for meg at så mange kvinner ønsker å være single, mens så mange menn vil ha kjæreste? Undervurderer de ansvaret og lojaliteten som kreves for å inngå et monogamt forhold? Og hva er greia med at de ikke ser kvinnene for den de faktisk er? Et raskt eksempel: en jeg kjenner falt pladask for en dame han påsto var så snill og skjønn, godhjertet, omsorgsfull. Jeg møtte denne kvinnen to ganger. Hun fremsto både frekk og overlegent, kom med uttalelser som vitnet om dårlig refleksjonsevne og hun virket selvopptatt (meg meg meg meg). Men hun var pen, morsom (fikk meg til å le en del ganger, det er en fin kvalitet) og vi hadde et par felles interesser, så kom greit overens, men hadde personlig ikke valgt henne som venn og det bildet han tegnet av henne stemte ikke. Det ble aldri noe mellom de to. 

Hvorfor er det sånn? Spar meg for "lett tilgang til sex" og den typen svar, plenty av menn er i forhold hvor sexlivet er dårlig men resten fungerer. Noen er utro men andre er såpass lojale at de ikke er det selv om forholdet har utfordringer. Ønsker ikke incelpregede svar, men faktiske reflekterte svar. 

Det er for mange menn ift kvinner i Norge, derfor flere single menn enn damer.

Anonymkode: 327d9...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg ser veldig mange svar som ligner på dette i denne tråden. Er det seriøst? Lever jeg på en annen planet når jeg tror at menn og kvinner utfyller hverandre, er bedre sammen enn separate?

Når jeg leser denne tråden så får jeg inntrykket at KG tror at det er vanlig at kvinner må være mor, hore og hushjelp, mens mannen bare bidrar med, hva, kuk?

Jeg håper virkelig at dette er karakterspill.

Anonymkode: 8afe7...120

Hore og hallik mentalitet har eksistert i århundrer....

Det er intet nytt under solen 🧐

Anonymkode: 1d5b6...25a

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er vel fordi du har det fokuset du har. For en holdning...

Få som gidder å involvere seg med kvinner som bare er opptatt av å få. For en mann å bare spille den rollen at han bare skal være et "nice to have" påfyll til en dame som egentlig har det strøkent med seg selv, er nok fullstendig uinteressant. 

Mitt førsteinnstinkt er å ta meg av den jeg er glad i, både emosjonelt og fysisk /praktisk. Men jeg forventer det samme tilbake. Er man ikke villig til å gi i et forhold, så er det greit å holde seg singel og holde på med egotrippen sin. 

Jeg er forøvrig i et forhold hvor dette fungerer supert. Så menn der ute, ikke mist trua på at seriøse kvinner finnes. 

Anonymkode: 1d945...525

Når du har blitt dratt ned i søla en gang ved å bli sammen med en mann som har fått store konsekvenser for resten av ditt liv så vil jeg si at jeg og ser kun etter noen som kan tilføre mitt liv noe positivt og ikke bli dratt ned i søla en gang til, hvis jeg skulle ha søkt etter noen ny.  Jeg tror kanskje det er det vedkommende som skrev det mener. For det har jeg full forståelse for. 

[AnonymBruker]

Jeg er gift og har store barn sammen med min mann. Jeg elsker mannen min og har ingen planer om å skille meg. Men om det skulle ende i en skilsmisse så kommer jeg aldri til å bli samboer igjen. Kanskje en kjæreste, men jeg kommer til å kreve vesentlig mer enn i dag.

Mannen min er praktisk og en god og snill mann. Men han klarer ikke å gi meg den relasjonen jeg ønsker at vi skal ha. Han klarer ikke uansett hvor mye vi prater om det og jeg har gitt han oppskriften. Og det er et stort savn. Jeg får ikke anerkjennelse og blir sett som jeg ønsker. Venninner klarer å gi meg det uten at jeg sier noe som helst, så det er ikke jeg som er så kravstor. 

I tillegg har han aldri tatt det 3. skiftet, aldri. Alt av planlegging og praktisk gjennomføring rundt barn, høytider og generelt hverdagen har jeg stått for. Alltid. 

Men han er far til mine barn og mannen min gjennom mange år. Så jeg godtar det. Skulle ikke ha godtatt det for mange år siden og heller gått da. Men jeg var ung og naiv, tenkte at dette ville endre seg. Dumt av meg.

Men dette kommer jeg aldri til å godta fra en ny mann. Det er ikke verdt det. Det er svært krevende å hele tiden føle seg alene, ikke anerkjent eller sett. Å alene ta ansvaret for barn, hus, jul (det er myye som skal gjøres til jul), bursdager osv osv. I retrospektiv så skulle jeg aldri ha funnet meg i det og jeg vil aldri anbefale en ung kvinne å beholde et slikt forhold. Det er rett og slett ikke verdt det.

Etter som årene går så gir man opp og ender opp som venner uten det emosjonelle vennskapet som jeg har med venninner. 

Min mann er dessverre ikke alene om å være på denne måten. Jeg tror ikke på noen som helst måte at han gjør det for å være slem eller at han er lat. Men det ligger ikke naturlig for han og han er tydeligvis ikke interessert i å lære seg det. Den diskusjonen har vi hatt nok ganger. Så da er det bedre å være singel enn å gjøre dette en gang til.

Anonymkode: 28d1a...e64

[AnonymBruker]

3 minutter siden, GrønnNellik68 said:

Når du har blitt dratt ned i søla en gang ved å bli sammen med en mann som har fått store konsekvenser for resten av ditt liv så vil jeg si at jeg og ser kun etter noen som kan tilføre mitt liv noe positivt og ikke bli dratt ned i søla en gang til, hvis jeg skulle ha søkt etter noen ny.  Jeg tror kanskje det er det vedkommende som skrev det mener. For det har jeg full forståelse for. 

Quote

you ultimately become the one/what you hate.

- Elia Maxwell

Jeg kan forstå man har hatt dårlige erfaringer, og hvis man ønsker å være singel for alltid, så er det et valg. Men hun jeg siterer (og hennes meningsfeller) må ikke tro de er forholdsmateriale når de har sånn holdning til forhold. Bare desperate menn gidder å være et side-kick. Så de vil nok bare tiltrekke seg de dårlige kandidatene på den måten. 

Anonymkode: 1d945...525

[AnonymBruker]

Heftig skrev (20 timer siden):

Nå syns jeg ikke dette forumet er det beste å henvende seg til angående dette da mange er anonyme og fremstår som troll, så kommer nok bare til å lese svarene fra faktiske brukere. Men jeg bestemmer ikke hvem som svarer selvsagt. 

Jeg driver med dataspill og omgangskretsen min består utelukkende av menn. Få kvinner som spiller de spillene jeg liker, så har da blitt kjent med en del menn oppigjennom årene. Aldri hatt romantisk interesse for noen av de. Ofte har mennene en romantisk interesse for meg i starten, men heldigvis dabber det av raskt når jeg konstaterer at jeg ikke er ute etter kjæreste. Jeg velger å være singel da jeg trives genuint godt i eget selskap og ikke ser noen fordeler i det å være i et forhold. Har vært i forhold før, det er bare stress og mas, gleden veier ikke opp for ulempene så singellivet er jeg glad i. Jeg er dessuten en "guttejente" og passer bedre sammen med menn som en god venn enn kjæreste. 

Blir egentlig overrasket over hvor raskt en del menn "simper" etter damer. Det skal lite til for at de får interesse. Samtidig så er denne interessen for alle. Det er nok at det er det motsatte kjønn. Jeg syns dette virker så merkelig, at de er ute etter et forhold men tilsynelatende stiller ingen krav. Noen vil vel si at det er en positiv egenskap men jeg syns absolutt ikke at det er det. Disse mennene betror seg gjerne til meg også og de har tendenser til å idealisere andre kvinner, og jeg opplever at de maler et virkelighetsfjernt bilde av kvinnene da de tilegner de kvaliteter og personlighet uten å kjenne de godt. 

Samtidig så kjenner jeg menn som er i forhold og som ikke evner å være lojale. Utroskap er vanlig hos begge kjønn, litt mer hos menn enn kvinner. Det jeg stiller spørsmål ved er hvorfor så mange menn vil inn i et forhold? De fleste kan vel skrive under på at menn har større interesse for det motsatte kjønn enn omvendt. Det gir ikke helt mening for meg at så mange kvinner ønsker å være single, mens så mange menn vil ha kjæreste? Undervurderer de ansvaret og lojaliteten som kreves for å inngå et monogamt forhold? Og hva er greia med at de ikke ser kvinnene for den de faktisk er? Et raskt eksempel: en jeg kjenner falt pladask for en dame han påsto var så snill og skjønn, godhjertet, omsorgsfull. Jeg møtte denne kvinnen to ganger. Hun fremsto både frekk og overlegent, kom med uttalelser som vitnet om dårlig refleksjonsevne og hun virket selvopptatt (meg meg meg meg). Men hun var pen, morsom (fikk meg til å le en del ganger, det er en fin kvalitet) og vi hadde et par felles interesser, så kom greit overens, men hadde personlig ikke valgt henne som venn og det bildet han tegnet av henne stemte ikke. Det ble aldri noe mellom de to. 

Hvorfor er det sånn? Spar meg for "lett tilgang til sex" og den typen svar, plenty av menn er i forhold hvor sexlivet er dårlig men resten fungerer. Noen er utro men andre er såpass lojale at de ikke er det selv om forholdet har utfordringer. Ønsker ikke incelpregede svar, men faktiske reflekterte svar. 

Har ikke svaret du er ute etter, men dette var som å lese om meg selv😁

Og så skjønner jeg ikke helt greia! Det er så mange menn i forhold som prøver seg på meg! Bor i en bygd, alle kjenner alle, men likevel er det alltid opptatte menn (og single;)) som prøver seg. Og jeg leser og hører om veldig mange utro menn rundt omkring! Hvorfor skal de på død og liv ha et forhold da? 

Jeg er overhode ikke interessert i flere forhold. Det skal mye til før jeg gidder det igjen. Hvorfor? De jeg har vært sammen med ser ikke meg som den jeg er. Jeg kan ikke være meg selv, og det har vært altfor mye fokus på kropp og sex, og det er ikke meg. 

Anonymkode: 56d50...d00

[AnonymBruker]

21 hours ago, GrønnNellik68 said:

Som single på 15 året så vil jeg si 98% av de jeg har vært i kontakt med kun ønsker en puledukke. Ingen er seriøse lengre. Les tråder om seksuell frigjøring av kvinne her inne på kg

 

Fellesnevneren her er som du skriver selv "de jeg har vært i kontakt med". Altså må du velge annerledes.

Anonymkode: 84e0f...299

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fellesnevneren her er som du skriver selv "de jeg har vært i kontakt med". Altså må du velge annerledes.

Anonymkode: 84e0f...299

jeg har ikke så mye å velge i lengre som midt i 50 åra det sier seg selv. Så det er langt mellom noen jeg syns faktisk er hyggelig og kunne ha tenkt meg å møtt. Men nå har jeg lagt dating på hylla for godt. Når jeg leste setninga om at menn har mer og vinne på forhold enn oss damer. De får hushjelp og noen som steller og stuller for dem, regelmessig sex osv,  mens jeg får minimalt tilbake så tenker jeg at singlelivet er bedre i min situasjon. Heller fortsette med å bare ha en til  venn som kan dekke hudkontakt og litt intimtet passer nok meg best. 

Kunne aldri ha tenkt meg noe samboer uansett noe mer. Er for godt vant til å være alene.  

Men dere som er yngre som fortsatt vil inn i hamsterhjulet så må dere velge riktig person ja. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ikke dette inntrykket med jevnaldrende, (nærmer meg 30). De fleste kvinnene jeg kjenner har lett etter en de kan slå seg til ro med og stifte familie sammen med i årevis. Mens kompisene mine tar det helt med ro, ingen av dem leter aktivt etter noe seriøst. De tar seg heller en helg der de gamer sammen, enn å prøve å investere tid til å finne seg dame. 

 

Anonymkode: d5c6b...04d

Ser akkurat det samme hos mine kollegaer i slutten av 20 årene/tidlig 30 årene.

De er alle på Tinder etc, men kun for uforpliktende greier. De elsker singeltilværelsen og er langt mer opptatt av å bruke tid med «gutta», trene, jobbe osv en å skulle finne seg noe dame for forhold.

 

Anonymkode: 05339...8e0

[AnonymBruker]

Kvinner vil ha 1% av mennene

Menn vil ha 99% av kvinnene

 

Anonymkode: b796e...6f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel fordi du har det fokuset du har. For en holdning...

Få som gidder å involvere seg med kvinner som bare er opptatt av å få. For en mann å bare spille den rollen at han bare skal være et "nice to have" påfyll til en dame som egentlig har det strøkent med seg selv, er nok fullstendig uinteressant. 

Mitt førsteinnstinkt er å ta meg av den jeg er glad i, både emosjonelt og fysisk /praktisk. Men jeg forventer det samme tilbake. Er man ikke villig til å gi i et forhold, så er det greit å holde seg singel og holde på med egotrippen sin. 

Jeg er forøvrig i et forhold hvor dette fungerer supert. Så menn der ute, ikke mist trua på at seriøse kvinner finnes. 

Anonymkode: 1d945...525

Skjønner ikke helt hva du babler om?

Jeg har fokus på meg selv og vil ikke ha en mann, da jeg trives best som singel. Hva er galt med den «holdningen»? Skylder jeg samfunnet eller menn å ha en kjæreste?

Som jeg sier, jeg er jo ikke interessert i å involvere meg med en mann. Jeg er ikke ute etter eller interessert i en «nice to have». Det er hele poenget. Det er heldigvis svært enkelt i dag å være singel. Man trenger ingen forsørger. Jeg forsørger meg selv.

Ditt instinkt er å ta deg av andre. Du forventer at en kvinne skal ta seg av deg.

Mitt instinkt er å nyte livet til det fulle. Det gjør jeg best som singel uten en mann «å ta meg av».
Jeg har ingen dårlige erfaringer med menn hittil i livet. Tvert i mot så har mine kjærester opp i gjennom vært supre folk. Min siste partner, som jeg var samboer med i mange år er en flott mann som jeg ønsker alt det beste i livet. Han er snill, omsorgsfull og sexy. Men det betyr ikke at jeg ikke har det bedre som singel. Jeg gikk i fra han fordi jeg ønsket å bruke min energi på meg selv og på realisering av mine drømmer, ønsker og mål. Dette var ikke kompatibelt med å samtidig ta hensyn til en voksen mann i et forhold med alt det innebærer. 
 

Skal jeg slutte med «egotrippen» min fordi det etisk og moralsk er mer høyverdig å finne en mann jeg kan ta meg av?

Det du skriver er så absurd at det er vanskelig å ta deg på alvor. 
 

Supert for deg at du har en partner å ta deg av som også vil ta seg av deg. Supert for meg at jeg ikke ønsker en partner å ta meg av eller som skal ta seg av meg.

 

Anonymkode: 05339...8e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan forstå man har hatt dårlige erfaringer, og hvis man ønsker å være singel for alltid, så er det et valg. Men hun jeg siterer (og hennes meningsfeller) må ikke tro de er forholdsmateriale når de har sånn holdning til forhold. Bare desperate menn gidder å være et side-kick. Så de vil nok bare tiltrekke seg de dårlige kandidatene på den måten. 

Anonymkode: 1d945...525

Igjen. Du gir ingen mening.

Du legger et premiss om at man må ha hatt dårlige erfaringer for å ønske en singeltilværelse. Meningsløst.

Jeg vet jeg ikke er «forholdsmateriale» Nettop fordi jeg valgte å bli singel, fordi jeg vil være singel. En som vil være singel er neppe et godt forholdsmateriale🙄

Jeg er ikke interessert i en «side kick» eller i å tiltrekke meg noen som helst som ønsker et forhold. Dette er tydeligvis svært vanskelig for deg å skjønne.

I mens fortsetter jeg å nyte livet mitt uten hensyn til en voksen mann. Jeg har fokus på meg og mitt, akkurat som jeg ønsker det. Så dater jeg og koser meg akkurat når jeg møtte ønske. 

 

Anonymkode: 05339...8e0

[Martelè]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Kvinner vil ha 1% av mennene

Menn vil ha 99% av kvinnene

 

Anonymkode: b796e...6f2

Det er bare en absurd myte