Hva har dine foreldre gjort deg da!?

[AnonymBruker]

Mine foreldre påførte oss religiøse traumer gjennom å hjernevaske oss om at gud skulle helbrede lillebroren vår som var døende. Vi fikk totalt sjokk da han, selvfølgelig, døde.

Anonymkode: b27bc...fb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mine foreldre påførte oss religiøse traumer gjennom å hjernevaske oss om at gud skulle helbrede lillebroren vår som var døende. Vi fikk totalt sjokk da han, selvfølgelig, døde.

Anonymkode: b27bc...fb3

Skjedde meg og søsknene mine også. 
«Alle» rundt oss ba for helbredelse, men søskenet vårt døde likevel, etter lang tids sykdom.

Vi fikk heller ingen oppfølging av det offentlige, så dette sjokket måtte vi bare leve med.

Anonymkode: fb8cd...a16

[Ingar-André]

Fikk meg inn i forsvat for årevis siden. På langt nær det værste, men har innerst inne et hat den dag i dag ja

[AnonymBruker]

Tja. Vil tenke psykisk sykdom, alkoholisme og generelt svært lav selvinnsikt for mange. 

En av mine har psykisk lidelse med lav selvinnsikt. Ofte henger disse to sammen. Å grensesette sine egne foreldre fra du er liten til voksen er en svært tung oppgave. Jeg kunne valgt min familie bort, men setter heller klare grenser og har tilgitt fremfor å bli bitter. 

Anonymkode: 99f8b...3e9

[AnonymBruker]

Ble underkuet og hjernevasket. Jeg skjønte ikke hva som faktisk foregikk før jeg var voksen.

De var tydelig på at jeg var null verdt, og bare "til pynt". Ses, men ikke høres. Jeg var aldri god nok. Jeg var verdiløs. Gråt jeg, måtte jeg sette meg i trappen til det gikk over. Selv med blødende knær og sånt, så måtte jeg sitte i trappen til jeg var ferdig med å gråte. Jeg måtte stelle og plastre alle sår selv. Jeg fikk aldri trøst. 

Jeg fikk innprentet følelser som skyld, skam og anger for alt jeg gjorde som ikke var perfekt. Jeg husker da jeg fikk min første kjæreste i 2. klasse, og jeg ble bedt om å skamme meg da min mor fant ut av det.  Hun hadde ikke født meg for at jeg skulle få kjæreste. Brettet jeg ikke klærne pent nok, måtte jeg gå i trappen og tenke over hvorfor jeg gjorde en så dårlig jobb. To av hundrevis av eksempler. De var alltid skuffet over meg og min eksistens.

Jeg brukte så mye penger fordi jeg trengte skolesaker, klær, og så måtte de jo gi meg mat også. Jeg gikk alltid i for små klær, for små sko og jeg måtte bruke førskolesekken til 7. klasse. Jeg hadde ikke plass til alle bøkene og måtte bære noen i tillegg. Jeg fikk aldri delta på noe som kostet penger.
Jeg måtte av og til gå flere dager uten mat fordi jeg hadde spist uten å spørre om lov (helt vanlig mat) eller jeg hadde spist mer enn to skiver til et måltid. Èn skive mer enn to, èn dag uten mat. To skiver mer, to dager uten mat osv. Jeg var skamtynn som barn og slet med magesmerter jeg i voksen alder gjenkjenner som ekstrem sultfølelse.

Jeg husker første gangen jeg så filmen Mathilda som voksen og følte meg litt som henne.

Når det er sagt, så fikk jeg også juling om jeg ikke gjorde som jeg fikk beskjed om, hodet ble dyttet i do, fikk skrapt tungen med dobørsten (første og siste gang jeg sa "søren"). Synåler ble dyttet under neglene mine om jeg ikke hadde klart å rengjøre dem skikkelig. Da jeg fikk mensen måtte jeg bruke klesplagg, da jeg ikke fikk lov til å bruke bind eller tamponger. Det var for dyrt. Dette var før jeg fikk vite at man kunne få det på helsestasjonen for ungdom, men min mor fant det i sekken min ei gang, og hun dyttet en tampong inn i munnen min og plasserte meg i trappen. Jeg måtte ha tampongen i munnen i timevis. 

Kan ikke si jeg har hatt en meningsfylt og verdifull barndom...

Anonymkode: d68fc...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ser selvsagt bort i tilfeller med  overgrep og vold, jeg mener alle andre . 

Ts presiserer at han ikke snakker om tilfeller med overgrep og vold, likevel er mesteparten av svarene i tråden detaljerte beskrivelser av nettopp overgrep og vold. 

Jeg er ikke overrasket. 

Anonymkode: 63ffe...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts presiserer at han ikke snakker om tilfeller med overgrep og vold, likevel er mesteparten av svarene i tråden detaljerte beskrivelser av nettopp overgrep og vold. 

Jeg er ikke overrasket. 

Anonymkode: 63ffe...61f

Jeg er ikke han, men HUN. Og jeg er heller ikke overrasket, det er typisk KG . 

TS

Anonymkode: 532e8...fed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er ikke han, men HUN.

Samme det. 

Anonymkode: 63ffe...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mine foreldre påførte oss religiøse traumer gjennom å hjernevaske oss om at gud skulle helbrede lillebroren vår som var døende. Vi fikk totalt sjokk da han, selvfølgelig, døde.

Anonymkode: b27bc...fb3

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjedde meg og søsknene mine også. 
«Alle» rundt oss ba for helbredelse, men søskenet vårt døde likevel, etter lang tids sykdom.

Vi fikk heller ingen oppfølging av det offentlige, så dette sjokket måtte vi bare leve med.

Anonymkode: fb8cd...a16

Dette er så utrolig hjerteskjærende. Håper dere har klart å bryte den onde sirkelen av overtro siden dere skriver dette. Jeg skjønner at foreldrene deres sikkert i sin tur var hjernevasket og fulle av frykt for ikke å tro nok

Anonymkode: 3fb59...83c

[AnonymBruker]

Jeg var ikke ønsket og fikk føle det hver dag frem til jeg klarte kutte dem ut. Beste og vanskeligste jeg noen gang har gjort.

Anonymkode: 2906c...f2e

[Anonymbruker***]

Utviklingen i tråden, både kvasse/kritiske svar og forklaringer på hvorfor noen har valgt å bryte kontakt, kan jo muligens bidra til å få deg til å tenke litt annerledes om tema. Selv om den ikke gikk i den retningen du ønsket.

Jeg tror det er forsvinnende få som bryter kontakt med sine foreldre av rent bagatellmessige grunner. Tilknytning til våre foreldre er så utrolig dypt forankret i oss. Det er veldig forenklet å bare stemple de som faktisk bryter kontakt over en bagatell for lettkrenka. Å gjøre noe sånt tror jeg gjerne kan henge sammen med narsissistiske trekk, psykiske plager, rusmisbruk, problemer med emosjonell tilknytning o.l mer "alvorlige" årsaker.

Selv kjenner jeg bare ei som i sto grad brøt kontakt med sine foreldre. Godt voksen dame som verken opplevde omsorgssvikt eller er lettkrenka. Men med årene innså hun at hun har null respekt for eller tid å kaste bort på å være i deres kristen konservative boble. På den andre siden kjenner jeg til flere som har nær kontakt med sine foreldre selv om de vokste opp med mye kjefting eller; rusmisbruk, omsorgssvikt, til og med med jevnlig skambank. Leser man en del om familiære seksuelle overgrep, er det heller ikke unormalt at det tar mange år med bearbeiding som voksen før personen klarer å rivløse seg fra og bryte kontakt med overgriperen og de rundt. Jeg kjenner til flere som har brutt kontakt med sine barn derimot. De fleste av typen som stakk fra ansvaret tidlig. Et par fordi barnet deres forlot Jahovas vitner. Grunner for å bryte kontakt med familie er mange og nyanserte. Der er på ingen måte et enkelt tema.

Delryddet,fjernet sitering av regelbrudd.
Chantielle mod.

Endret 25. juni av Chantielle

[AnonymBruker]

På mange vis. Likevel vet jeg at de forsøker og stort sett har forsøkt sitt beste der de kan. Men jeg har også lært hvilke ting som er viktig for meg som mamma å ikke overføre til egen oppdragelse av mine egne barn.. 

Pappa nedprioriterer meg og jeg føler meg ikke som en viktig del av hans liv. Tror han hadde hatt det bedre om jeg kuttet kontakt fordi han ikke ville hatt dårlig samvittighet for å velge kona si og hennes ene datter fremfor meg. Han har likevel vært tilstede i større samtaler og vært en god støttespiller i ungdomstiden, men litt lite nevenyttig likevel fordi det var mye ord og lite handling.
 

Mamma er gullegod, men tidvis manipulativ og kan bruke ting imot meg hvis hun feks. har betalt en ferietur eller en frisørtime. Hun lar meg ikke glemme det på en veldig god stund. Hun er også veldig humørsyk så det er vanskelig å vite hvilken mamma jeg møter på i det jeg ringer eller treffer på henne. Men der er det åpen kommunikasjon så jeg kan konfrontere henne med disse tingene. Problemet var kanskje verst i ungdomstiden hvor jeg strevde med veldig mye og mamma ikke var en støttespiller men heller en jeg ikke ville fortelle ting fordi hun fikk meg til å føle mye skam.  
 

Så forsøker jeg å lære av det da, og skape rom for åpen kommunikasjon uten idømmelse ovenfor mine egne barn. Tillate dem å føle ting slik at de tørr å komme til meg hvis de behøver det. Møte dem med et smil og bite tennene sammen selvom jeg har hatt en kjip dag personlig. De skal ikke behøve å føle og ta på mine følelser.

Anonymkode: fd16e...59c

[AnonymBruker]

Rev nesten skulderen min utav ledd da vi satt i kø hos skoletannlegen og jeg sa noen andre kunne få min plass i køen. Det skjedde på hjemveien mens jeg var lettet og glad for å være ferdig hos tannlegen. Det skumle var at det virket som min mor delte min lettelse og glede munnen hennes smilte og så etter en lang lang stund helt ut av intet mens vi er midt inne i skogen på stien der folk ikke lenger kan se oss jeg er totalt uforberedt rykker meg kraftig i armen så hardt at jeg føler skulderen nesten gikk ut av ledd. Freser til meg at slik sier jeg ikke en gang til. Jeg skvetter til og hyler høyt av det plutselige humørskifte og en smerte jeg aldri har kjent før jager rundt i skulderleddet.  Jeg får ikke lov å gråte for da klyper hun meg. Hardt. Vi går hjem i stillhet. Så må jeg gå på skolen resten av dagen og føler meg helt ødelagt. Kan ikke si noe til noen.Den dag idag sliter jeg med den skulderen. Mye helseproblemer og jeg er ufør. 

Dette var bare en av hendelsene. Det er mye. Og jeg har slitt mye pga henne. Det som gjør det vanskelig er at hun etter jeg var voksen også har kommet med penger.Nå skjønner jeg at det var for å styre meg .

Anonymkode: 93a19...b7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Dette er så utrolig hjerteskjærende. Håper dere har klart å bryte den onde sirkelen av overtro siden dere skriver dette. Jeg skjønner at foreldrene deres sikkert i sin tur var hjernevasket og fulle av frykt for ikke å tro nok

Anonymkode: 3fb59...83c

Ja, det er klart at foreldrene mine var jo helt desperate etter en løsning som kunne redde barnet deres. Tro kan flytte fjell sier de vettu, hvis du bare tror hardt nok så får du bønnesvar og din sønn vil bli helbredet. En naturlig konklusjon er jo at man ikke trodde nok, siden utfallet ble som det ble. Mislyktes.

Jeg er ikke troende i dag, men har jo mye av bagasjen og traumene med meg likevel, dessverre. Ikke så lett å kvitte seg med. 

Anonymkode: b27bc...fb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dere som mener dere har så dårlige foreldre ; hva i alle dager har de gjort som er så galt da? Ser selvsagt bort i tilfeller med  overgrep og vold, jeg mener alle andre . 

Anonymkode: 532e8...fed

Det ser ut som alle med dårligere foreldre er på KG! Trist å lese alle svarene, og virker som hver eneste en burde ha hatt en oppvekst et annet sted enn hos foreldrene.

Selv har jeg tydeligvis vært heldig, og de fleste har jo vært det. Jeg mistet dessverre moren min da jeg var 34, og skulle så gjerne hatt henne lenger. Heldigvis levde faren min til han ble gammel.

Anonymkode: e150e...7a1

[AnonymBruker]

Som psykologer sier: hvis voksne mennesker velger å ikke ha kontakt med foreldrene sine, er det ALLTID foreldrenes feil. 

Anonymkode: 9a39d...0d5

[Mayer]

Ikke noe alvorlig, men følte meg på en måte ikke helt sett, og fikk mye mer kritikk enn ros/anerkjennelse, så jeg fikk svekket selvbilde. Min mor døde da jeg var liten p.ga. rus, men jeg har taklet dette forholdsvis greit. De gjorde nok begge to så godt de kunne ut fra sine forutsetninger.

Endret 24. juni av Mayer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Mine foreldre påførte oss religiøse traumer gjennom å hjernevaske oss om at gud skulle helbrede lillebroren vår som var døende. Vi fikk totalt sjokk da han, selvfølgelig, døde.

Anonymkode: b27bc...fb3

Kan virke som foreldrene dine fortrengte sykdommen og virkeligheten 

Hvor gamle var dere? 

Man skal ikke være så veldig gammel før man lærer utenfor hjemmet at det er ikke alltid bønn hjelper. 

Anonymkode: 23f07...ef6

[AnonymBruker]

Fysisk og psykisk vold, mye kritikk, lite veiledning, lite tilstedeværelse, urimelige og altfor harde straffer for banale ting og lite rom for følelser

Anonymkode: 741bb...9b4

[Chantielle]

Tråden er ryddet for hatefullt og krenkende innhold,brukerdebatt,latterliggjøring,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.