Jeg setter inn mindre hver mnd på felles konto.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvorfor skal den med mindre inntekt plutselig ha masse av den andres sparepenger ved et brudd?

Og hvorfor legger den med mindre inntekt opp økonomien din slik at den "sliter med å få ting til å gå rundt"?

Og siden du nevner ekteskap, så gir det jo mening at det ofte er den ene i et forhold som presser på for å gifte seg, når motivasjonen er at den med laveste inntekt skal kunne grafse til seg av pengene til den med høyest inntekt.

Anonymkode: 8a720...48a

Ved skilsmisse fordeles samlet formue likt med mindre man har særeie. Arver man penger må det testamenteres som særeie om man skal beholde det selv. 
I teorien er alt felles om man er gift, med mindre man har særeie. 
 

Anonymkode: 2a004...6f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er overrasket over hvor mange som tenker det er greit å snylte på partneren sin hver bidige måned, og samtidig underslå pengene når man selv har litt ekstra mellom hendene. 

Selv tjener jeg langt mer enn partneren min og jeg har i alle år også betalt mest. Da er det selvsagt uakseptabelt dersom partneren tenker at evt. tilgode på skatten eller forskudd på arv er h*ns egne penger. For det er det faktisk ikke. Det kan ikke være slik at alt er felles bare når den ene parten drar nytte av det, da må det faktisk gå begge veier.

Anonymkode: 356d7...d4a

Du, forskudd på arv er bare den enes penger.

Eller tenker du at den i forholdet som er uheldig og foreldrene dør tidlig går ut av forholdet med halv arv, mens den som har foreldre som lever lenge arver både sine egne og overtar halvparten av eksen sin arv også?

Selvfølgelig, hvis en alltid betaler veldig mye mer er jeg enig i at man kan være raus og bidra til fellesskapet så det blir mer likt. Og penger igjen på skatten tenker jeg også gjerne kan deles. Men dersom en i forholdet alltid har mye til overs, og den andre alltid har nesten ingenting er det ugreit. Hvis den som har mest «presser» høyt forbruk på den som har minst er det ugreit. Eller hvis den som har mest unner seg saker stadig vekk som den andre aldri har råd til er det heller ikke noe godt forhold.

Anonymkode: cc61f...5ff

[Loff77]

10 000 i mnd i 10 år er jo 1,2 mill han har satt inn mer så kan jo se hans side også

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ved skilsmisse fordeles samlet formue likt med mindre man har særeie. Arver man penger må det testamenteres som særeie om man skal beholde det selv. 
I teorien er alt felles om man er gift, med mindre man har særeie. 
 

Anonymkode: 2a004...6f5

Nei. Det man tar med seg inn kan man ta med seg ut. Dersom den ene eier en bolig før ekteskapet eier bare den ene boligen når det blir slutt. Kan man dokumentere hva arven ble brukt til, feks en hytte, er hytta særeie. Og personlige gaver er fortsatt personlige og skal ikke deles.

Anonymkode: cc61f...5ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Det man tar med seg inn kan man ta med seg ut. Dersom den ene eier en bolig før ekteskapet eier bare den ene boligen når det blir slutt. Kan man dokumentere hva arven ble brukt til, feks en hytte, er hytta særeie. Og personlige gaver er fortsatt personlige og skal ikke deles.

Anonymkode: cc61f...5ff

Arv er ikke særeie med mindre man har skrevet ektepakt . Ellers inngår arv i felleseie, men kan kreves skjevdelt ved oppløsning av ekteskapet.

Anonymkode: cf4bb...76e

[AnonymBruker]

Jeg tjener 300.000 mer i året enn mannen min. Vi er gift og vi har skapt dette livet vårt sammen. Vi jobber like mye og tar ansvar sammen. Alt mitt er hans, alt hans er mitt. Sånn er vi.

Anonymkode: 238af...6b7

[AnonymBruker]

Min mann tjener mye mer enn meg. Tidligere tjente vi det samme og betalte det samme, men nå som vi er gift og har fått 3 barn så deler vi alt. 
Det lever vi fint med begge to og vi krangler aldri om økonomi. Jeg tar mye mer ansvar hjemme enn han, og legger til rette for at han kan ha den jobben han har. 
Jeg stortrives i jobben og tjener ganske greit jeg også. 

Anonymkode: f39b7...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skal den med mindre inntekt plutselig ha masse av den andres sparepenger ved et brudd?

Fordi hvis man er gift så skal midler opptjent i ekteskapet i utgangspunktet fordeles likt ved skilsmisse. Ofte har den andre personen ofret sin karriere for å ta seg av felles barn, slik at den andre har fått mulighet til å nettopp tjene mer / ha høyere inntekt enn den andre. Dette skal selvsagt kompenseres for ved et brudd, jfr ekteskapsloven.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og siden du nevner ekteskap, så gir det jo mening at det ofte er den ene i et forhold som presser på for å gifte seg, når motivasjonen er at den med laveste inntekt skal kunne grafse til seg av pengene til den med høyest inntekt.

Når man er gift så er det ingen som "grafser" til seg penger. Pengene er da felles. Men man står selvsagt fritt til å la være å gifte seg hvis man ikke vil at penger skal være felleseie.

Anonymkode: dc39e...cee

[AnonymBruker]

Arv er privat. 

Men forstår meg ikke på folk som blir sammen med noen som tjener så ulikt fra en selv.  Som nevnt - hvorfor skal han lide for at du har dårligre betalt lønn?

Anonymkode: 04c95...452

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tjener 300.000 mer i året enn mannen min. Vi er gift og vi har skapt dette livet vårt sammen. Vi jobber like mye og tar ansvar sammen. Alt mitt er hans, alt hans er mitt. Sånn er vi.

Anonymkode: 238af...6b7

Veldig mange slutter å tenke slik dersom man skilles. Står det penger på konto som er arvet, vil svært mange kreve de skjevdelt. 

 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Arv er privat. 

Men forstår meg ikke på folk som blir sammen med noen som tjener så ulikt fra en selv.  Som nevnt - hvorfor skal han lide for at du har dårligre betalt lønn?

Anonymkode: 04c95...452

Veldig ofte ville ikke den som tjener mest kunne tjent like mye om den andre ikke hadde styrt på hjemmebane. Selv tjener jeg en god del mer enn kona, men hadde vi skilt oss eller hun hadde jobbet like mye som meg, hadde ikke jeg kunnet tjent det jeg gjør.

Endret 24. juni av Brunello

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi hvis man er gift så skal midler opptjent i ekteskapet i utgangspunktet fordeles likt ved skilsmisse. Ofte har den andre personen ofret sin karriere for å ta seg av felles barn, slik at den andre har fått mulighet til å nettopp tjene mer / ha høyere inntekt enn den andre. Dette skal selvsagt kompenseres for ved et brudd, jfr ekteskapsloven.

 

Når man er gift så er det ingen som "grafser" til seg penger. Pengene er da felles. Men man står selvsagt fritt til å la være å gifte seg hvis man ikke vil at penger skal være felleseie.

Anonymkode: dc39e...cee

Litt usikker på hva di mener siden du har rett i første avsnitt. Men det uthevede er en av de vanligste misforståelsene om felleseie. Penger man tjener, er den som tjener de sine. Så lenge ektefelle og barn har tak over hodet, mat og klær, kan man bruke pengene man tjener på seg selv. Kona kan kjøpe dyre vesker  eller cognac for alle pengene hun har til overs og mannen kan bruke sine penger på dyrt teknisk utstyr eller utstyr til hesten.

Men skiller man seg, går alt en har ervervet mens ekteskapet har vart inn i felleseiet og skal deles likt. Fra dette er det enkelte unntak, der arv eller gave fra andre enn ektefellen er det mest sentrale. Disse midlene kan kreves skjevdelt. Det samme gjelder det man hadde med seg inn i ekteskapet.

Endret 24. juni av Brunello

[AnonymBruker]

Brunello skrev (4 timer siden):

Veldig mange slutter å tenke slik dersom man skilles. Står det penger på konto som er arvet, vil svært mange kreve de skjevdelt. 

 

Jeg fikk forskudd på arv da vi skulle kjøpe vår første leilighet. Det var vår felles egenkapital. Da hans mor døde, gikk arven hans til å betale en god slump ned på vårt FELLES boliglån, resten reiste vi for SAMMEN med barna - tidenes ferie. Når mine foreldre dør , så vil størsteparten av min arv kunne gå rett til barna, siden vår felles innsats har gjort at vi har nedbetalt hus og har alt vi trenger. Skulle vi bli skilt, noe jeg ikke kan forestille meg, vil vi selvfølgelig dele verdiene vi har 50/50. Det er er jo et bevisst valg å dele alt med den man har valgt å dele livet med.

Anonymkode: 238af...6b7

[AnonymBruker]

Brunello skrev (6 timer siden):

Litt usikker på hva di mener siden du har rett i første avsnitt. Men det uthevede er en av de vanligste misforståelsene om felleseie. Penger man tjener, er den som tjener de sine. Så lenge ektefelle og barn har tak over hodet, mat og klær, kan man bruke pengene man tjener på seg selv. Kona kan kjøpe dyre vesker  eller cognac for alle pengene hun har til overs og mannen kan bruke sine penger på dyrt teknisk utstyr eller utstyr til hesten.

Men skiller man seg, går alt en har ervervet mens ekteskapet har vart inn i felleseiet og skal deles likt. Fra dette er det enkelte unntak, der arv eller gave fra andre enn ektefellen er det mest sentrale. Disse midlene kan kreves skjevdelt. Det samme gjelder det man hadde med seg inn i ekteskapet.

Ja jeg mener at de er felles ved en skilsmisse,  med visse unntak som du nevner. Det er ikke slik at den ene kan sette bort masse sparepenger tjent via inntekt og forvente at disse er kun ens egne når en skilles.

Anonymkode: dc39e...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei. Det man tar med seg inn kan man ta med seg ut. Dersom den ene eier en bolig før ekteskapet eier bare den ene boligen når det blir slutt. Kan man dokumentere hva arven ble brukt til, feks en hytte, er hytta særeie. Og personlige gaver er fortsatt personlige og skal ikke deles.

Anonymkode: cc61f...5ff

Jeg skrev samlet formue, det betyr det man har samlet i løpet av ekteskapet.  
Det man har tatt med seg inn og det man eventuelt har på særeie er utenfor. 
Arv må testamenteres som særeie. 

Anonymkode: 2a004...6f5

[Brunello]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg fikk forskudd på arv da vi skulle kjøpe vår første leilighet. Det var vår felles egenkapital. Da hans mor døde, gikk arven hans til å betale en god slump ned på vårt FELLES boliglån, resten reiste vi for SAMMEN med barna - tidenes ferie. Når mine foreldre dør , så vil størsteparten av min arv kunne gå rett til barna, siden vår felles innsats har gjort at vi har nedbetalt hus og har alt vi trenger. Skulle vi bli skilt, noe jeg ikke kan forestille meg, vil vi selvfølgelig dele verdiene vi har 50/50. Det er er jo et bevisst valg å dele alt med den man har valgt å dele livet med.

Anonymkode: 238af...6b7

Dette snur ganske fort dersom en vil ut av ekteskapet. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (5 minutter siden):

Dette snur ganske fort dersom en vil ut av ekteskapet. 

For kjipe, bitre personer som ikke evner å planlegge eller kommunisere, kanskje. Som sagt, det er et bevisst valg. Uansett hva som måtte skje i framtiden, har vi et felles liv og et felles prosjekt. 

Anonymkode: 238af...6b7

[Sam Jones]

Jeg synes ikke arvede penger er mer hellige enn lønnspenger. Det er penger dere har ervervet. Han spytter i mest fra inntekt, du spytter inn mer fra arv. Jeg er enig med mannen din,. 

[Sam Jones]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er overrasket over hvor mange som tenker det er greit å snylte på partneren sin hver bidige måned, og samtidig underslå pengene når man selv har litt ekstra mellom hendene. 

Selv tjener jeg langt mer enn partneren min og jeg har i alle år også betalt mest. Da er det selvsagt uakseptabelt dersom partneren tenker at evt. tilgode på skatten eller forskudd på arv er h*ns egne penger. For det er det faktisk ikke. Det kan ikke være slik at alt er felles bare når den ene parten drar nytte av det, da må det faktisk gå begge veier.

Anonymkode: 356d7...d4a

 

Eller dette!

 

[AnonymBruker]

Synes den som tjener mest bare skal betale mest om den personen vil spise mye ute, dra på fancy ferier og ellers bruke mer penger.

Anonymkode: b75b0...fd9