Hvordan fortelle eksen at jeg er på vei videre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun gikk fra deg. Da må hun tåle konsekvensene av det. Jeg hadde ikke hatt empati for henne om jeg var i din situasjon. Gjør akkurat det du vil i livet. Hun forlot deg- ikke glem det.

Anonymkode: 6089d...84e

TS her: Ja, jeg registrerer at dette er gjengs tilbakemelding. Og du har sikkert rett, men jeg må innrømme at det ikke føles lett å skulle støte henne helt bort. Vi har en lang, og for det meste god, felles historie.

Anonymkode: 5526c...527

[Gjest ZarahSweet]

Du må kutte kontakt utenom samarbeid om barn. Hun må jobbe med seg selv. Evt terapi. Og hun må skaffe sitt eget nettverk. 
 

Det er flott at du bryr deg om henne, men å være støttekontakten hennes er ikke sunt for noen av dere.

Du risikerer å måtte ofre din egen lykke da få damer er interessert i å være i et forhold der kjæresten konstant må gi masse tid til eks når det gjelder hennes emosjonelle bagasje.

[AnonymBruker]

For et rot. Her må noen ta voksenrollen snart. 
 

Du bør sette flere og tydeligere grenser. Her var det hun som gjorde det slutt. Ikke la hun bruke deg som hobbypsykolog. Du er med på at hun beholder offerrollen, og ikke tar ansvar for sine egne handlinger og sitt eget liv. Om det ene barnet ikke vil bo hos moren sin antar jeg det er grunner til det. 
 

Dropp å fortell at du har fått deg kjæreste. Ta heller en prat om at det er på tide at dere går hver deres veier etter mye frem og tilbake, men beholder kontakt når det gjelder barn. Du ønsker ikke lenger lengre, private samtaler enn normal small talk i forbindelse med avtaler om barn. Du ønsker henne selvfølgelig alt godt osv. Så fokuserer du på ditt eget liv, kjæreste og barn.

Får hun høre av andre at du har truffet en ny så gjør hun det. Det er du i din fulle rett til. Hun dumpet tross alt deg. Eventuelt så skjer det ikke, eller det tar slutt med hun nye du treffer. 
 

 

Hvorfor i all verden er du så opptatt av eksen din når du har truffet en ny dame? 

Anonymkode: 5a5e9...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

🤔 Som sagt ønsker jeg at hun av respekt og omtanke bør få høre det fra meg før hun får høre det på bygda. Vi er fremdeles veldig fortrolige og nære, og gode venner.

Anonymkode: 5526c...527

Så flott at du ønsker å informere henne før hun får vite det av andre. Det viser respekt og modenhet. Jeg tror bare du må si det som det er: jeg har møtt ei som jeg ønsker å finne ut av ting med. Jeg vil du skal vite det før andre kommer med det til deg. 

 

Du kan fremdeles være en med-foreldre for barna deres, og støtte henne på den måten du tenker det ok. Men du har din fulle rett til å gå videre og være lykkelig. 

Anonymkode: 39398...9ac

[Macro]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvorfor skal du fortelle eksen at du har fått ny kjæreste? 

Anonymkode: f554f...56c

Ja men han har jo forklart det i detalj.

 

Du må vel bare si det. Høres ikke ut som dette kommer til å gå smertefritt uansett.

[Lidhun]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvorfor skal du fortelle eksen at du har fått ny kjæreste? 

Anonymkode: f554f...56c

Det synes jeg er en helt naturlig ting at man gjør. Det har jeg og min eks også en avtale om, at slike viktige ting deler vi med hverandre før man får vite det av noen andre. Det er da vanlig høflighet ovenfor noen du har vært sammen med i lang tid, og har barn med? 

[AnonymBruker]

Jeg går kanskje litt mot strømmen her, men jeg synes det er fint dere har omsorg for hverandre etter bruddet. Jeg er også nær eksen på ett vennskapelig nivå. 

Vi har riktig nok aldri vert frem og tilbake etter bruddet så mulig det gjør ting litt mer komplisert? Tenker fortsatt at dere driver lengre og lengre vekk fra hverandre etter som tiden går. Helt naturlig. 

Det kan hende det er litt vondt med en gang, siden det kanskje føles veldig endelig da når du har gått videre. Kanskje litt ekstra sårt på grunn av datteren. 

Er det noen måter å få fikset grunnen til at datteren ikke vil være der 50/50? Jeg tror det kan være godt for både mor og datter en stund (dersom det er noe som kan fikses så klart).

Jeg ville sagt det som en enkel beskjed. « jeg har møtt noen og jeg vet det nok går rykter på bygda, derfor ville jeg si det til deg nå med en gang. Hadde ikke lyst du skulle høre det fra noen andre.» 

Anonymkode: 6681f...ed4

[got2go]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg går kanskje litt mot strømmen her, men jeg synes det er fint dere har omsorg for hverandre etter bruddet. Jeg er også nær eksen på ett vennskapelig nivå. 

Vi har riktig nok aldri vert frem og tilbake etter bruddet så mulig det gjør ting litt mer komplisert? Tenker fortsatt at dere driver lengre og lengre vekk fra hverandre etter som tiden går. Helt naturlig. 

Det kan hende det er litt vondt med en gang, siden det kanskje føles veldig endelig da når du har gått videre. Kanskje litt ekstra sårt på grunn av datteren. 

Er det noen måter å få fikset grunnen til at datteren ikke vil være der 50/50? Jeg tror det kan være godt for både mor og datter en stund (dersom det er noe som kan fikses så klart).

Jeg ville sagt det som en enkel beskjed. « jeg har møtt noen og jeg vet det nok går rykter på bygda, derfor ville jeg si det til deg nå med en gang. Hadde ikke lyst du skulle høre det fra noen andre.» 

Anonymkode: 6681f...ed4

Dette.

[AnonymBruker]

Ts: bare si det som det er, du ønsker ikke at hun hører det på bygda men heller fra deg at du har noe på gang.

Bonus: At du er glad i henne som en person, og som mor til dine barn,men at det romantiske mellom dere er over. 

Anonymkode: 4df48...9dc

[AnonymBruker]

Lidhun skrev (1 time siden):

Det synes jeg er en helt naturlig ting at man gjør. Det har jeg og min eks også en avtale om, at slike viktige ting deler vi med hverandre før man får vite det av noen andre. Det er da vanlig høflighet ovenfor noen du har vært sammen med i lang tid, og har barn med? 

Det er rimelig å dele hvis kjæresten skal omgås barnet, tenker jeg. Høres ikke ut som de er helt der ennå.

Anonymkode: f554f...56c

[AnonymBruker]

Jeg tenker du må bare si det som det er.

Men det viktigste her tenker jeg er å fortsette å jobbe sammen for at mor og datter skal ha kontakt. Det er som regel til det beste for barn å ha både mor og far i livet sitt. 

Når mor og far bor sammen kan ikke bare barn velge bort en forelder den er sur på. Man må fortsette å bo sammen og ordner som regel opp med tid og stunder. Men når man ikke bor sammen kan barn, hvis de får lov, ta et valg om å velge bort en forelder og det kan gjøre store skader på relasjonen mellom mor/far og barn som kan ta lengre tid å fikse.

Her tenker jeg du som far, pg bostedforelder, har en like stor jobb å gjøre som mor for å prøve å løse opp i forholdet mellom mor og barn. Spesielt hvis barnet er sint på mor for at hun gikk fra deg. Da må du komme på banen og forklare barnet at bruddet nok hadde kommet uansett osv. 

Ordner det seg, så er det mye annet som ordner seg for deg og din nye kjæreste. 

 

(Dette svaret med forbehold om at mor en en god mor)

Anonymkode: de866...f6a

[AnonymBruker]

Siden hun nylig ymtet frempå om å flytte sammen igjen ville jeg brukt den. "Vi må snakke sammen, grunnen til at det ikke funker flytte inn og ut lengre slil du har gjort er at vi må gå videre hver for oss. Jeg har begynt date igjen, og det bør du også."

Anonymkode: 3739c...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. Ja, det er kjernen i kvalene mine. Hun har veldig liten støtte fra egen familie, og det skjærer meg i hjertet å støte henne helt bort når jeg har vært det eneste stabile holdepunktet i livet hennes.

Anonymkode: 5526c...527

Men hun støtte deg bort?! Hun må rydde i livet sitt. Kanskje hun trodde hun gjorde deg en tjeneste da hun ville ut, men tre år senere er ikke det ditt problem. 

Anonymkode: ceaa4...1a7

[Sniff76]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS her: Takk for tankevekkende svar. Jeg har en forestilling om at jeg kan fortsette å være glad i og bry meg om mine barns mor, selv om den romantiske siden av forholdet er over, men det er kanskje naivt om jeg ønsker å gå inn i et nytt forhold.

Anonymkode: 5526c...527

Jo, men det høres det ikke ut som at din eks vil klare å skille på, eller klare tilsvarende. Hun håper tydeligvis fortsatt ettersom hun enda lurer på å få flytte inn. Ting er ikke like avklart for henne, som det er for deg.

[AnonymBruker]

Stakkars unger, mor og far vingler avgårde og ungene får stadig nye håp om at foreldrene skal bli sammen igjen.

Nå må dere slutte - sett strek og ta hensyn til ungene, la de få det så stabilt det lar seg gjøre og det er ikke ved å oppføre seg som barnløse tenåringskjærester som er sammen ei uke og slutt den neste.

Anonymkode: dc362...6ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Stakkars unger, mor og far vingler avgårde og ungene får stadig nye håp om at foreldrene skal bli sammen igjen.

Nå må dere slutte - sett strek og ta hensyn til ungene, la de få det så stabilt det lar seg gjøre og det er ikke ved å oppføre seg som barnløse tenåringskjærester som er sammen ei uke og slutt den neste.

Anonymkode: dc362...6ae

TS her. Takk for tydelig tilbakemelding. Det finnes selvsagt flere nyanser enn jeg har klart å formidle, men det er nok noe fornuft i voksenkjeften din.

Anonymkode: 5526c...527

[AnonymBruker]

Voksne og modne folk har litt omtanke for andre, spesielt sine egne barns medforeldre. Det er ryddig å informere om ny partner. Råder deg dog til å gjøre det kort, på et tidspunkt du vet hun ikke er f eks på jobb eller har barna. For det kan jo hende at det vil bli en tøff beskjed å få og tøffe beskjeder liker hvertfall ikke jeg å få med mange andre rundt meg. Ville også sørget for å ta det på telefon eller sms for å unngå å komme i en trøstesituasjon hvor du klapper og klemmer henne.

Anonymkode: 5951d...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Min samboer gjennom femten år og jeg brøt, på hennes initiativ, forholdet for snart tre år siden, men det var vært veldig frem og tilbake, og vi har periodevis bodd sammen, også etter bruddet, for å forsøke å få familielivet til å fungere. Hun flyttet ut siste gang i fjor høst. Vi har to barn i barneskolealder sammen, men det har vært vanskelig å få til en god samværsordning, til tross for at vi er enige om 50/50, siden vår eldste datter nekter å være hos moren. Dette har selvsagt vært veldig tungt for min tidligere partner. Hun er en god mor, hun elsker ungene sine, og jeg er fortsatt veldig glad i, og føler stor omsorg for henne. Så sent som i forrige uke luftet hun muligheten for at hun kunne flytte inn igjen, sannsynlig vis dels i desperasjon etter å få være en større del av ungenes liv, men jeg var avvisende til forslaget selv om jeg har veldig vondt av henne. Jeg er dessverre utvilsomt hennes nærmeste etter et langt, nært og lenge godt, samliv. Familien hennes har sviktet henne på mange vis, helt siden hun var barn, og kan ikke tilby adekvat emosjonell støtte.

Da hun først forlot meg var jeg helt knust, og alle illusjonene jeg hadde om et livslangt kjernefamilieliv brast. Jeg ble klinisk deprimert, borderline suicidal og falt ut av jobb, men har jobbet meg tilbake, og er over henne i romantisk forstand. Per i dag har hun det langt verre enn meg.

Den senere tiden har jeg utviklet et gryende forhold til en flott kollega, og har vært ute i offentligheten sammen med henne. Vi bor på et relativt lite sted og jeg ønsker å skåne mine barns mor fra å få høre om min nye flamme fra noen andre. Hun er langt nede, og har meg som sin nærmeste når hun har det vanskelig. Det siste jeg ønsker er å påføre henne en ny knekk, men vet jeg skylder henne å være ærlig.

Det er sikkert mest bare egenterapi å skrive denne posten, og jeg forventer ingen fasitsvar, men hvordan kan jeg best mulig fortelle min tidligere partner at jeg omsider virkelig er på vei videre, og har fått meg ny kjæreste?

Takk for at du leste.

Anonymkode: 5526c...527

Det er ryddig å gi beskjed, men du bør være forberedt på at beskjeden ikke blir godt mottatt. Selv med en avtale om å informere ble eksen overhodet ikke glad for å få den beskjeden og samarbeidet etter det er omtrent ikke-eksisterende pga dette.

Anonymkode: d391a...385

[AnonymBruker]

"Jeg er på vei videre". Sånn da har du sagt det.

Anonymkode: c8e82...a36

[anonymtusen]

Jeg forstår veldig godt at dette har vært og fortsatt er vanskelig. Forholdet deres har åpenbart mye historie og masse gjensidig kjærlighet, selv om den ikke lenger er romantisk. At ungene også er vant til at foreldrene oppfører seg tjommis og til tider bor sammen, kan ikke endre seg brått over natta fordi noen mener det er på tide å "bli voksne". Det skaper også ustabilitet. Det som derimot kan endre seg, er hva slags støtte dere finner i hverandre og omgangsformen. Vet du eller har du en slags fornemmelse av hva hun ønsker ut av deres forhold og hvordan hun vil at det skal være?