AnonymBruker Skrevet 23. juni #1 Del Skrevet 23. juni Min samboer gjennom femten år og jeg brøt, på hennes initiativ, forholdet for snart tre år siden, men det var vært veldig frem og tilbake, og vi har periodevis bodd sammen, også etter bruddet, for å forsøke å få familielivet til å fungere. Hun flyttet ut siste gang i fjor høst. Vi har to barn i barneskolealder sammen, men det har vært vanskelig å få til en god samværsordning, til tross for at vi er enige om 50/50, siden vår eldste datter nekter å være hos moren. Dette har selvsagt vært veldig tungt for min tidligere partner. Hun er en god mor, hun elsker ungene sine, og jeg er fortsatt veldig glad i, og føler stor omsorg for henne. Så sent som i forrige uke luftet hun muligheten for at hun kunne flytte inn igjen, sannsynlig vis dels i desperasjon etter å få være en større del av ungenes liv, men jeg var avvisende til forslaget selv om jeg har veldig vondt av henne. Jeg er dessverre utvilsomt hennes nærmeste etter et langt, nært og lenge godt, samliv. Familien hennes har sviktet henne på mange vis, helt siden hun var barn, og kan ikke tilby adekvat emosjonell støtte. Da hun først forlot meg var jeg helt knust, og alle illusjonene jeg hadde om et livslangt kjernefamilieliv brast. Jeg ble klinisk deprimert, borderline suicidal og falt ut av jobb, men har jobbet meg tilbake, og er over henne i romantisk forstand. Per i dag har hun det langt verre enn meg. Den senere tiden har jeg utviklet et gryende forhold til en flott kollega, og har vært ute i offentligheten sammen med henne. Vi bor på et relativt lite sted og jeg ønsker å skåne mine barns mor fra å få høre om min nye flamme fra noen andre. Hun er langt nede, og har meg som sin nærmeste når hun har det vanskelig. Det siste jeg ønsker er å påføre henne en ny knekk, men vet jeg skylder henne å være ærlig. Det er sikkert mest bare egenterapi å skrive denne posten, og jeg forventer ingen fasitsvar, men hvordan kan jeg best mulig fortelle min tidligere partner at jeg omsider virkelig er på vei videre, og har fått meg ny kjæreste? Takk for at du leste. Anonymkode: 5526c...527 13 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. juni #2 Del Skrevet 23. juni Hvorfor skal du fortelle eksen at du har fått ny kjæreste? Anonymkode: f554f...56c 2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. juni #3 Del Skrevet 23. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvorfor skal du fortelle eksen at du har fått ny kjæreste? Anonymkode: f554f...56c Skjønte du ikke det? Anonymkode: c8a9b...5ff 27 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. juni #4 Del Skrevet 23. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvorfor skal du fortelle eksen at du har fått ny kjæreste? Anonymkode: f554f...56c Det kom vel godt frem fra innlegget hvorfor han ville fortelle sine barns mor om nytt forhold.. Anonymkode: 6152d...391 25 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. juni #5 Del Skrevet 23. juni 🤔 Som sagt ønsker jeg at hun av respekt og omtanke bør få høre det fra meg før hun får høre det på bygda. Vi er fremdeles veldig fortrolige og nære, og gode venner. Anonymkode: 5526c...527 3 3 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. juni #6 Del Skrevet 23. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Skjønte du ikke det? Anonymkode: c8a9b...5ff Nei. Hvorfor må hun høre det fra ts? Er tydelig at hun er sår på alt som kommer fra ts. Det som står om at ts er "nærmeste pårørende" er veldig usunt i seg selv. Anonymkode: f554f...56c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. juni #7 Del Skrevet 23. juni AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Nei. Hvorfor må hun høre det fra ts? Er tydelig at hun er sår på alt som kommer fra ts. Det som står om at ts er "nærmeste pårørende" er veldig usunt i seg selv. Anonymkode: f554f...56c Trådstarter her. Er det nå egentlig så rart at man er «nærmeste pårørende (sic)» for et menneske man har levet nær hele voksenlivet sitt sammen med? Anonymkode: 5526c...527 11 4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #8 Del Skrevet 24. juni Jeg har en venninne som er i omtent akkurat samme situasjon som din eks (de har dog en forholdsvis ryddig ordning med barna, om ikke det var for det hadde jeg nesten trodd det var hennes eks som skrev her). Dette svaret er selvfølgelig kun basert på hva jeg som utenforstående har observert. Min venninne brukte sin eksmann som krykke i flere år etter bruddet, også da han fikk ny partner. Tanken var at de skulle være "gode venner", men i praksis gjorde det at hun (og han, men i mindre grad) aldri kom seg videre, og relasjonen var veldig usunn. Det slet også veldig på hans nye forhold, fordi han hadde en ekskone som krevde mye emosjonell og praktisk støtte (og mye omsorg på ulike måter). Det var ikke før han etablerte tydelige grenser for seg selv at min venninne, på sikt, fikk det bedre. Hun var frustrert og sint over at han satt (det jeg oppriktig mener er helt naturlige og vanlige) grenser, og hun stiller seg fortsatt den dag i dag uforstående til hvorfor han gjorde det (jeg mener det handler om hennes selvinnsikt og manglende forståelse av egen situasjon). Men det tvang henne til å både bli mer selvstendig, og til å styrke de eksisterende relasjonene hennes (f.eks. ringer hun nå en god nabo i stedet for eksmannen om sikringen går, og i motgjeld vanner hun naboens planter når hen er på ferie). Anonymkode: e64cc...1ba 3 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #9 Del Skrevet 24. juni Hvorfor vil ikke datteren deres være hos mor? Anonymkode: 966f3...df0 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #10 Del Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (11 timer siden): Trådstarter her. Er det nå egentlig så rart at man er «nærmeste pårørende (sic)» for et menneske man har levet nær hele voksenlivet sitt sammen med? Anonymkode: 5526c...527 Ja, det er feil etter et samlivsbrudd. Man er jo nettopp ikke nære lenger. Anonymkode: f554f...56c 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #11 Del Skrevet 24. juni Voldsomt til dikkedikk med moren til barna. Si til henne da at du har fått ny kjæreste. Men du har ikke meldeplikt. Du hun er ikke ditt problem. Er hun uselvstendig? Anonymkode: d3785...e51 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #12 Del Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Ja, det er feil etter et samlivsbrudd. Man er jo nettopp ikke nære lenger. Anonymkode: f554f...56c Men hvis den andre parten ikke har noen annen, så er det helt vanlig å fortsette å være nærmeste pårørende. Og her kan det jo virke som at ekssamboeren ikke har noe særlig familie å lene seg på. Anonymkode: b750c...14e 1 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #13 Del Skrevet 24. juni Hvis det har vært masse fram og tilbake og hun flyttet ut sist i fjor høst, så tror jeg du har alt å tjene på å først få henne til å forstå at det er endelig over. I og med at dere har vinglet så mye før så tror jeg hun må oppleve det i praksis over lenger tid, og ta innover seg hva det innebærer. Når det ble endelig slutt i fjor høst så regner jeg med at dette med kollegaen din er splitter nytt. (For hvis du har kjørt dobbeltløp så er det en annen problematikk vi må diskutere.) Og i og med at eksen din ikke later til å ha forstått at det er over, så vil jeg tro du ikke har vært tydelig nok. Rydd opp i dette før du drar inn en ny person offentlig. Det er ikke en gang sikkert at det nye holder. Du har alt å tjene på å forholde deg ryddig her. Hvis du trenger ytterligere motivasjon så kan du ha i bakhodet at det ikke er noe hyggelig for hun nye å bli dratt inn i noe som ikke har vært ordentlig avsluttet. Anonymkode: 719c7...df0 4 2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #14 Del Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (55 minutter siden): Hvis det har vært masse fram og tilbake og hun flyttet ut sist i fjor høst, så tror jeg du har alt å tjene på å først få henne til å forstå at det er endelig over. I og med at dere har vinglet så mye før så tror jeg hun må oppleve det i praksis over lenger tid, og ta innover seg hva det innebærer. Når det ble endelig slutt i fjor høst så regner jeg med at dette med kollegaen din er splitter nytt. (For hvis du har kjørt dobbeltløp så er det en annen problematikk vi må diskutere.) Og i og med at eksen din ikke later til å ha forstått at det er over, så vil jeg tro du ikke har vært tydelig nok. Rydd opp i dette før du drar inn en ny person offentlig. Det er ikke en gang sikkert at det nye holder. Du har alt å tjene på å forholde deg ryddig her. Hvis du trenger ytterligere motivasjon så kan du ha i bakhodet at det ikke er noe hyggelig for hun nye å bli dratt inn i noe som ikke har vært ordentlig avsluttet. Anonymkode: 719c7...df0 TS her: Takk for tankevekkende svar. Jeg har en forestilling om at jeg kan fortsette å være glad i og bry meg om mine barns mor, selv om den romantiske siden av forholdet er over, men det er kanskje naivt om jeg ønsker å gå inn i et nytt forhold. Anonymkode: 5526c...527 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #15 Del Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (3 minutter siden): TS her: Takk for tankevekkende svar. Jeg har en forestilling om at jeg kan fortsette å være glad i og bry meg om mine barns mor, selv om den romantiske siden av forholdet er over, men det er kanskje naivt om jeg ønsker å gå inn i et nytt forhold. Anonymkode: 5526c...527 Jeg hadde kanskje vurdert å gå inn i et forhold med en mann som har den type kontakt med eksen sin som du har. Ikke fordi jeg er sjalu, men fordi hun virker svært avhengig av deg. Anonymkode: 31ed7...ab4 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #16 Del Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Men hvis den andre parten ikke har noen annen, så er det helt vanlig å fortsette å være nærmeste pårørende... Anonymkode: b750c...14e Ikke hvis det gjør relasjonen så merkelig at ts må skjule at han har kjæreste så eksen ikke skal klikke. Anonymkode: f554f...56c 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #17 Del Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (18 minutter siden): TS her: Takk for tankevekkende svar. Jeg har en forestilling om at jeg kan fortsette å være glad i og bry meg om mine barns mor, selv om den romantiske siden av forholdet er over, men det er kanskje naivt om jeg ønsker å gå inn i et nytt forhold. Anonymkode: 5526c...527 Bare hyggelig. Hvis forholdet er av en slik art at du tenker at det ikke går fordi du går inn i et nytt forhold, så har du feilet allerede der. Forholdet må være slik at det ikke spiller noen rolle om du går inn i et nytt forhold eller ei. Og det tar tid å komme dit hvis du har vært utydelig tidligere. Hvis denne kollegaen er så bra som du tror, så unner du henne en partner som har orden på privatlivet sitt. Dette må du ordne på egenhånd før du blander inn henne. Anonymkode: 719c7...df0 5 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #18 Del Skrevet 24. juni Hun gikk fra deg. Da må hun tåle konsekvensene av det. Jeg hadde ikke hatt empati for henne om jeg var i din situasjon. Gjør akkurat det du vil i livet. Hun forlot deg- ikke glem det. Anonymkode: 6089d...84e 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #19 Del Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Men hvis den andre parten ikke har noen annen, så er det helt vanlig å fortsette å være nærmeste pårørende. Og her kan det jo virke som at ekssamboeren ikke har noe særlig familie å lene seg på. Anonymkode: b750c...14e TS her. Ja, det er kjernen i kvalene mine. Hun har veldig liten støtte fra egen familie, og det skjærer meg i hjertet å støte henne helt bort når jeg har vært det eneste stabile holdepunktet i livet hennes. Anonymkode: 5526c...527 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juni #20 Del Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (2 minutter siden): TS her. Ja, det er kjernen i kvalene mine. Hun har veldig liten støtte fra egen familie, og det skjærer meg i hjertet å støte henne helt bort når jeg har vært det eneste stabile holdepunktet i livet hennes. Anonymkode: 5526c...527 Hun må finne seg eget nettverk, og det skjer ikke med eksen som krykke. Anonymkode: f554f...56c 2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå