Senke forventningene til ting

[AnonymBruker]

Jeg er singel, ufrivillig barnløs og toget er gått, er i en jobb jeg trives dårlig i og sliter med å få meg ny jobb, ++ 

Så man kan si jeg lever vel ikke akkurat drømmelivet og har blitt litt nedstemt med årene. Går til psykolog men ser ingen bedring selv om jeg nå har byttet psykolog. 

En ting jeg har lært ved å gå til psykolog er at jeg må senke forventningene til ting. Det har jeg hatt fokus på og blitt bedre på. Det jeg lurer på er, er jeg kanskje nødt til å skru ned forventningene enda mer til det absolutte minimum? 

Jeg føler nemlig at alt går dårligere enn jeg tenkte på forhånd. Nye relasjoner visner, vektnedgang er sørgelige saker selv om jeg tenker på lang sikt, dating der mister de interessen etter kort tid, ting på jobb går dårligere enn jeg hadde regnet med.. 

Jeg prøver å tenke på hva jeg har som jeg bør være takknemlig for. Har lenge skrevet ned hva jeg er takknemlig for selv på de tyngste dagene. 

Men selv etter flere år med dette føler jeg lite bedring. Det eneste er at jeg kan kjenne på mestring noen få dager, før alt faller sammen igjen og jeg er tilbake til start. Spesielt etter de siste årene nå med nedstenging, krig og uro i verden og økonomi føler jeg at ting har mangedoblet seg for meg når det kommer til håp og tro på meg selv.

Så som overskriften sier, er det sånn at man i min situasjon bare bør tone ned forventningene totalt? Da tenker jeg på for å slippe eller i det minste minske følelsen av skuffelse og mislykkethet.

Anonymkode: 9b5d3...bcd

[AnonymBruker]

Og senke forventningene til å få respons på innlegg på kvinneguiden også tydeligvis

Anonymkode: 9b5d3...bcd

[AnonymBruker]

Har nettopp kommet tilbake til dette forumet etter mange års pause. Definitivt mye mindre aktvitet her enn tidligere. Har vel med andre former for sosiale media å gjøre. Og så lurer jeg på om du kanskje har lagt denne i feil underforum? 

Men uansett, hvor gammel er du da? Er du sikker på at barnetoget har gått? 

Hvordan er det sosiale nettverket ditt ellers? Familie? 

Anonymkode: 305a8...0cd

[AnonymBruker]

Uff da. Det er kjipt å ha det sånn. Har det alltid vært sånn, altså er du litt negativt anlagt, eller er det blitt verre? 

For personlighet har vel litt å si, eller lider du av nedstemthet? 

men kanskje hjelper det ikke å være så takknemlig for ingenting, kanskje du skal finne en boksesekk og bare slå fra deg, bli skikkelig sint på livet, få det ut? 

Anonymkode: 69924...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Og senke forventningene til å få respons på innlegg på kvinneguiden også tydeligvis

Anonymkode: 9b5d3...bcd

Beklager, ts, har bare sett tråden nå. 

Er det psykologen din som sier at du må senke forventningene?  

Anonymkode: 2fc3c...f84

[AnonymBruker]

Jeg tenker heller motsatt. Om du senker forventningene og ikke forventer å få det bedre, vil ingenting endres. 

Om du har jobbet for noe og det ikke har fungert, må du endre på noe for å oppnå det du vil. Ingen vits å fortsette å gjøre det samme og forvente et annet resultat. 

Jeg har også deler av livet som ikke er som jeg ønsker, og da prøver jeg å fokusere på det som er positivt med det, samtidig som jeg ser framover og har mål om å endre ting, litt etter litt.

Jeg syns ikke du skal senke forventningene, du fortjener å ha det bra!

Anonymkode: 5c284...1b2

[Baktus2024]

å senke forventninger , å øke forventninger er kunstige affærer..vær deg selv, det kommer en lengst med. fortell det til psykologen din..

[AnonymBruker]

Har du noen interesser du kan ha fokus på? Da får du tankene over på noe annet. Og hvem vet - kanskje du finner noen som liker det samme og få et felleskap å være en del av? 

Anonymkode: 0660e...91d

[kommodevaran]

Tja.. Er du virkelig takknemlig, da, eller skriver du bare ned ting du føler at du burde være takknemlig for? Om du ikke egentlig føler det, hjelper det lite med en lang liste

Jeg har erfart at mye ved det å nyte livet har å gjøre med å elske prosessen, framfor å fokusere på målet. Kanskje tenke litt mer i de baner, framfor å prøve å trikse meg dine egne forventninger? For eksempel er det dørgende kjedelig (og ganske håpløst) å gå ned i vekt om man kun skal kutte ut alt som er godt, telle kalorier, og tvinge seg selv ut på tur for å få inn disse hersens skrittene. Men om man heller fokuserer på å finne gode oppskrifter som tilfeldigvis har lavt kaloriinnhold, og om man finner former for bevegelse som er morsomme (som f.eks. dans, fjellturer med venninner, ridning, svømming/bading, osv.), så blir prosessen såpass gøy og interessant at det opprinnelige målet om å gå ned i vekt, til slutt bare blir en bonus.

Om man ikke kan finne en måte å gjøre prosessen og hverdagen god, bør man kanskje vurdere om målet er verdt det?

Ellers er det lite i livet som blir bedre ved at man sitter og tenker på hvor fælt alt er. Kanskje du har/har hatt noen hobbyer som gir deg mye glede, og som du kan fokusere mer på? Eller kanskje prøve noe nytt? Jeg fikk en gang spørsmål om hva jeg likte å gjøre da jeg var barn, og da jeg begynte å tenke på det, gikk det opp for meg at jeg fortsatt elsket alle de samme tingene, men helt hadde glemt dem de siste ti årene!

Og, hvis det er til noen oppmuntring, så vil jeg bare nevne at ting kan forandre seg veldig, veldig fort. Jeg hadde selv en lang periode i der jeg følte at livet hadde løpt fra meg, og at alt jeg noen gang hadde ønsket meg var ute av rekkevidde. På skremmende kort tid forandret alt seg, og nå har jeg "alt". Merkelig å tenke på at jeg tilbragte ti år i dyp depresjon, og nå er lykkeligere enn jeg noen gang trodde var mulig.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å gi deg et svar, og har noen tanker, samtidig får jeg ikke helt tak på hva det er du strever med? Du føler deg mislykka og skuffelse over livet, men hva mer handler det om, er du deprimert, har du ingenting du har lyst til, føler du at du ikke er god nok? Hva er det som mangler, eller hva er problemet. 

❤️ 

Anonymkode: 56d59...54d