Dere som har barn fra før og har barna dine mer enn 50%, og bor sammen med ny mann ...

[AnonymBruker]

Ser barna dine din på din samboer som en "far"? 

Er han like mye tilstede som en far ville vært for dine barn og prioriterer dem først?

Den dagen jeg får meg samboer så er jeg usikker hva slags rolle jeg ønsker han skal ta. Jeg er vant være 100% alene med barna, jeg vet ikke om jeg hadde taklet en person som skulle komme inn i våre liv. Trives alene. Er det vanlig tenke slik? Savner jo noen deler da,som å være 2...men.

Tenker hovedsakelig på dere mødre som har barn mer enn kun 50%! Om stefar er ny "far" på en måte. Får han bestemme ting om dine barn? Altså avgjørelser..

Anonymkode: a8c61...eee

[AnonymBruker]

Har barna 100%, siden ungene ikke vil ha noe med far å gjøre, di har ikke sett eller snakket med sin biologiske far på 3 år.
 

Samboer vier all tiden barna krever til di, han motiverer og trygger barna på en måte som far aldri gjorde og barna forguder han.

i hele helgen har han vært ute med 15 åringen å øvelseskjørt på sykkel, og øvelseskjørt med bil sammen med 17 åringen.
Han kom inn i livet i en sårbar periode av barnas liv og tok di med storm. Han kan oppdra barna også, samtidig som han ofte er på barnas parti når jeg blir helt urimelig, på den andre siden er han på mitt parti når det er behov, men han snakker med barna på en så fin måte, så selv om han irettesetter de så hører de på han å gjør som han sier.
Jeg har ingen problem med å la han være delaktig i oppdragelse og han setter alltid barnas behov før våre. 
jeg vet at det ikke trenger å være slik, så jeg å ungene er så takknemlig for han og barna sier han er faren di aldri har hatt.
 

Ungdommene spør alltid han om råd om det er noe. Han selv sier at han kom så sent inn i livene vår og at ungdommen har så kort tid før di er voksen å flytter ut, så han ønsker å bygge en god relasjon til di slik at de vil ønske å bruke tid sammen med oss den dagen de er voksen å flytter ut. 

Anonymkode: 3f01f...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har barna 100%, siden ungene ikke vil ha noe med far å gjøre, di har ikke sett eller snakket med sin biologiske far på 3 år.
 

Samboer vier all tiden barna krever til di, han motiverer og trygger barna på en måte som far aldri gjorde og barna forguder han.

i hele helgen har han vært ute med 15 åringen å øvelseskjørt på sykkel, og øvelseskjørt med bil sammen med 17 åringen.
Han kom inn i livet i en sårbar periode av barnas liv og tok di med storm. Han kan oppdra barna også, samtidig som han ofte er på barnas parti når jeg blir helt urimelig, på den andre siden er han på mitt parti når det er behov, men han snakker med barna på en så fin måte, så selv om han irettesetter de så hører de på han å gjør som han sier.
Jeg har ingen problem med å la han være delaktig i oppdragelse og han setter alltid barnas behov før våre. 
jeg vet at det ikke trenger å være slik, så jeg å ungene er så takknemlig for han og barna sier han er faren di aldri har hatt.
 

Ungdommene spør alltid han om råd om det er noe. Han selv sier at han kom så sent inn i livene vår og at ungdommen har så kort tid før di er voksen å flytter ut, så han ønsker å bygge en god relasjon til di slik at de vil ønske å bruke tid sammen med oss den dagen de er voksen å flytter ut. 

Anonymkode: 3f01f...9dc

Antar han da ikke har egne barn? Sikkert lurt finne seg en uten hvis man skal finne noen😊 

Anonymkode: a8c61...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Antar han da ikke har egne barn? Sikkert lurt finne seg en uten hvis man skal finne noen😊 

Anonymkode: a8c61...eee

Jo han har voksne barn som vi har veldig god kontakt og relasjon med

Anonymkode: 3f01f...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo han har voksne barn som vi har veldig god kontakt og relasjon med

Anonymkode: 3f01f...9dc

Og hvordan får han tid til dem da,setter han ikke sine egne først?  Jeg synes det er vanskelig date, har lyst på kjæreste,men det skremmer meg også. En barnløs mann kan jo ha for mye ungkarsnykker,mens en med barn er jo låst... Forblir vel singel i 5år til jeg😅 Får angst når jeg møter noen,redd for å feile...Takk for svar.

TS

Anonymkode: a8c61...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Og hvordan får han tid til dem da,setter han ikke sine egne først?  Jeg synes det er vanskelig date, har lyst på kjæreste,men det skremmer meg også. En barnløs mann kan jo ha for mye ungkarsnykker,mens en med barn er jo låst... Forblir vel singel i 5år til jeg😅 Får angst når jeg møter noen,redd for å feile...Takk for svar.

TS

Anonymkode: a8c61...eee

Barna er voksne, så di har ikke behov for oppfølging, di er daglig på besøk og er med oss ofte på hytta, så jo hannes barn er også viktig, men de styrer dagen selv og er med oss for de ønsker, ikke for de må 

Anonymkode: 3f01f...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barna er voksne, så di har ikke behov for oppfølging, di er daglig på besøk og er med oss ofte på hytta, så jo hannes barn er også viktig, men de styrer dagen selv og er med oss for de ønsker, ikke for de må 

Anonymkode: 3f01f...9dc

Men de har aldri bodd med deg og dere da de var mindre? Hvor gamle er de? 

 

Anonymkode: a8c61...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men de har aldri bodd med deg og dere da de var mindre? Hvor gamle er de? 

 

Anonymkode: a8c61...eee

Nei de var flyttet hjemmenfra når vi ble sammen, er ikke viktig hvor gammel de er nå, samboer er 10 år eldre enn meg så naturlig at han har eldre barn. Mine barn har også en god tone til hannes barn, å de ser jo at de har barnevakt i flust når den tid kommer

Anonymkode: 3f01f...9dc

[AnonymBruker]

Mine barn var 11 og 16 når stefar flyttet inn, stefar hadde ikke egne barn. Han gikk all in, stilte opp på alt han kunne og ble en slags pappa på deltid (50/50). Det har vert ferier, øvelseskjøring, fikse biler, russebilsjåfør, kjøpt sko og klær, snakket om vanskelige tema med de. Han er den de ringer når de trenger hjelp, de er voksne nå men spør fortsatt.

Anonymkode: 4215b...67d

[AnonymBruker]

Min var 8 år når jeg ble sammen med mannen, far er i bildet, men kun annenhver helg. Min mann fungerer som far for mitt barn som i dag er 18 år. Han har ikke barn fra før og vi har prøvd å få barn, men etter ivf som ikke gikk, har vi gitt opp. Mannen sier han er fornøyd med det barnet han "har" og vil heller ha meg, enn å miste meg for å evt finne en å få barn med.

Han er mer far for barnet enn biofar og de har et nært og trygt forhold. Han kjører og henter, hjelper med det som trengs, og de snakker om alt. 

Anonymkode: 84ac3...3b2

[AnonymBruker]

Det kommer vel i stor grad an på alderen på barna.

Barn under skolealder (0-5) er fortsatt «hengivne» nok til at de lett kan gi seg hen til en ny voksenfigur. De er også små nok til at de kan være sjarmerende for andre enn egne foreldre, for å si det litt brutalt.

Jo eldre de blir, desto vanskeligere. Jeg hadde unngått det fullstendig når barna er tenåringer, og vil være negative mot alt, og umulig for utenforstående å like.

Hadde en stefar siden jeg var 6 (mamma hadde oss 100%, pappa død) og min søster 10. Han har vært en far for meg, hun opplever det nok ikke sånn. 
 

Anonymkode: 42d96...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ser barna dine din på din samboer som en "far"? 

Er han like mye tilstede som en far ville vært for dine barn og prioriterer dem først?

Den dagen jeg får meg samboer så er jeg usikker hva slags rolle jeg ønsker han skal ta. Jeg er vant være 100% alene med barna, jeg vet ikke om jeg hadde taklet en person som skulle komme inn i våre liv. Trives alene. Er det vanlig tenke slik? Savner jo noen deler da,som å være 2...men.

Tenker hovedsakelig på dere mødre som har barn mer enn kun 50%! Om stefar er ny "far" på en måte. Får han bestemme ting om dine barn? Altså avgjørelser..

Anonymkode: a8c61...eee

Her anser barna mine samboer som en farsfigur ja. Han deltar jo i alt det daglige. Kjøring og henting, treninger, skole, lekser, middag etc. De kaller han ikke pappa eller slikt, men han er en ekstremt viktig del av hverdagen deres. Han er mer tilstede i hverdagen enn biologisk far. 

Vi er en familie enhet og vi som voksne er enige i hvilken rolle han har for barna. Han har en rolle som for både han og barna har vært en gradvis naturlig utvikling i. Han kom jo ikke inn i bildet og bam! Begynte å ta styring og bestemme. Det har utviklet seg over år. Så ja - han kan ta avgjørelser som gjelder barnas daglige liv. Og han blir alltid inkludert i snakk om andre former for avgjørelser som meg og far snakker om og avgjør. 

Men hvordan  det blir for deg og dine barn avhengiger av mer enn hva du ønsker. Det skal være naturlig for partner og barna dine. Man bør ikke og skal ikke påtvinge barna voksne med roller på en slik måte. Av og til går det fint, andre ganger blir det ikke slik at partner tar en naturlig del i  oppdragelse og oppvekst. 

 

Anonymkode: 0bf65...f0d

[AnonymBruker]

Jada jada det er mye lettere å være stefar enn stemor 

man forventer mindre av en stefar enn en stemor

 

Anonymkode: 55e87...c54

[AnonymBruker]

Ja, barna mine ser nok på mannen min som en farsfigur. Vi ble sammen da ungene var helt små, han flyttet inn og vi gifta oss da de var i småskolealder. Ungene mine har vært hos meg/oss 80-100 % hele veien. Han har også barn, som har vært hos oss 40-50 %. 

Når det gjelder det å ta en fars-/morsrolle overfor den andres barn, er det noe som har gått veldig gradvis og egentlig bare vært en naturlig prosess.

Vi har bodd sammen i 10 år nå, ungene er mellom 14 og 18.

Anonymkode: 34b33...948

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ser barna dine din på din samboer som en "far"? 

Er han like mye tilstede som en far ville vært for dine barn og prioriterer dem først?

Den dagen jeg får meg samboer så er jeg usikker hva slags rolle jeg ønsker han skal ta. Jeg er vant være 100% alene med barna, jeg vet ikke om jeg hadde taklet en person som skulle komme inn i våre liv. Trives alene. Er det vanlig tenke slik? Savner jo noen deler da,som å være 2...men.

Tenker hovedsakelig på dere mødre som har barn mer enn kun 50%! Om stefar er ny "far" på en måte. Får han bestemme ting om dine barn? Altså avgjørelser..

Anonymkode: a8c61...eee

Det er ikke naturlig at en fremmed voksen skal komme inn i livet til barna og bestemme og oppdra, husk at de ikke har valgt denne mannen. Først må det bygges opp en nær og god relasjon, og dette tar flere år. 

Du kan nok se for deg selv at det vil være vanskelig for barna dersom noen de ikke er 100% trygg på skal irettesette, korrigere og utøve konsekvenser. Evt. ta seg av intime og sårbare situasjoner som stell, legging og trøst. 

Du kan forvente at vedkommende de første 5 årene er en støtte for deg i din jobb som mor, men ikke som en ekstra pappa for barna.

Ikke press på relasjonen, la det være opp til barna å ta initiativ når de er klar for å bli kjent med sin stefar. Jeg lover deg at dere vil ha mye igjen for det og det vil forhindre friksjoner og konflikter.

Mine to eldste barn bor hovedsakelig hos meg og min samboer. Vi har vært sammen i 5 år og har også felles barn. Men han tar seg fortsatt ikke av de intime situasjonene, de vanskelige samtalene, foreldresamtaler, legetimer osv fordi det er ikke naturlig og det er ikke hans jobb. Men bortsett fra det behandler han de som sine egne på alle måter.

 

Anonymkode: 958d1...fbb

[AnonymBruker]

Min eldste er hos far ei helg eller to i mnd. Han har vært dårlig å stille opp hele barnets liv, og er egoistisk og har lite empati. 
Min samboer hadde ingen barn fra før, og er en bedre far for eldste enn den biologiske faren er; det sier også barnet selv. 
 

Samboer behandler nok våre barn litt annerledes enn han behandlet eldste da han var liten, men det handler nok mer om at han var uerfaren og hadde litt for høye forventninger til barn før, og at han nå er blitt litt mer avslappet med årene. I mange år nå har han behandlet barna likt. 
 

De første årene hadde vi en del diskusjoner om oppdragelse og grensesetting da samboer syntes jeg var for mild/ettergivende, og samboer hadde jo naturlig nok ikke like sterk kjærlighet og tilknytning til barnet som meg, så jeg hadde hele veien siste ord, da det er mitt barn. Tilknytningen, forholdet og kjærligheten mellom samboer og bonusbarn har blitt sterkere med årene. 
 

Jeg kunne aldri hatt en samboer som ikke hadde gått inn som en forelder, vært med på å få kabalen i hverdagen til å gå opp, og at vi hadde hatt felles økonomi. Jeg ville leve et ordentlig familieliv, ikke at vi var to familier i en..

Anonymkode: da285...035

[AnonymBruker]

Her var barna våre nellom 11 og 14 når vi ble kjærester og etterhvert introduserte alle for hverandre. 

Han har sine 50%, og moren deres nor ekstremt nært oss. Vi har vært sammen snart to år, men hun later som jeg ikke eksisterer og har gjort ting litt unødvendig vanskelig for barna. Far har begynt å bli tydeligere ovenfor henne, og vi ser etter felles bolig slik at det blir tilstrekkelig avstand til mor, som kommer til å være til det beste for absolutt alle. 

Jeg har mitt barn 100% da faren bor langt unna. 

Barna ser på oss begge som omsorgspersoner, men omtaler ikke steforelder som mor/far, de har jo allerede det. Men til andre blir vi omtalt som stemammaen min, for eksempel. Eller omtaler hverandre som bror/søsteren min. 

Vi er delaktig i hverandres barn, men siden vi ikke bor sammen enda er det fortsatt til en hvis grad delt. Men vi gir beskjeder, lager mat, pakker skift, kjører, betaler/vippser penger, generelt viser omsorg for barna helt uavhengig av hvem sitt biologiske barn det er. 

Anonymkode: 807f0...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ser barna dine din på din samboer som en "far"? 

Er han like mye tilstede som en far ville vært for dine barn og prioriterer dem først?

Den dagen jeg får meg samboer så er jeg usikker hva slags rolle jeg ønsker han skal ta. Jeg er vant være 100% alene med barna, jeg vet ikke om jeg hadde taklet en person som skulle komme inn i våre liv. Trives alene. Er det vanlig tenke slik? Savner jo noen deler da,som å være 2...men.

Tenker hovedsakelig på dere mødre som har barn mer enn kun 50%! Om stefar er ny "far" på en måte. Får han bestemme ting om dine barn? Altså avgjørelser..

Anonymkode: a8c61...eee

Her er det motsatt, men føler jeg kan svare. Barnet bor mer hos far etter eget ønske, far har ny samboer og et par unger til. En periode følte barnet for å kalle henne mamma, en annen periode ikke. Hun får bestemme ting i sitt hjem så klart. Av det jeg har hørt hittil gir hun god oppdragelse. Om de to blir enige om ting først og far tar det med meg etterpå, vet jeg ingenting om. Men jeg forholder meg på mange måter til begge to. 

Anonymkode: e547d...7ac