Bekymret for bror pga delvis ufør svigerinne som holder barnet hjemme fra bhg på sine "fridager"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det kan jo hende din bror trives med situasjonen? Det er egentlig ganske likt mitt og mannen sitt liv første leveårene til sønnen vår. Men min mann synes det var verdt det, han elsket det. Det var ikke noe problem for han å ta våkenetter, stå opp, ekstra husarbeid. Han kunne tenke seg å gjøre det hele om igjen. Selv har jeg satt foten ned, det var så vidt jeg kom meg gjennom de første årene.

Så poenget er, snakk med han. 

Anonymkode: 02035...3c8

Ingen som elsker å være utslitt og ha våkenetter og nesten alt ansvar i tillegg! Her kommer det jo også an på barnet, type jobb og andre ting ellers. Men enig! Snakk med broren din! 

Anonymkode: bf954...e2d

[AnonymBruker]

Kjære vene, han har det vel ikke mer tøft enn de som er alene med barn? Og de har bare ett barn. Dessuten var han fullt klar over tingenes tilstand før de fikk barn.

Jeg er 100 % alene med 2 barn, faren deres er død. Er jeg heldig er barna hos besteforeldre en helg i mnd. Det er mange med meg i denne situasjonen, har man valgt å få barn så må man ta det som det kommer. 

Anonymkode: 80a77...db9

[Gjest Blåmonster]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Sånn lever vel de aller fleste kvinner i dagens samfunn…! 
tar både 1, 2. og 3. skiftet mens mannen ligger på sofaen. 
Hvis dette er slik de ønsker å leve så er det vel greit. 
Tenker dessuten at det er bedre for barnet å få flere dager hjemme 

Anonymkode: b5de8...a4b

Dette gjør jo situasjonen bedre! Not

[Gjest Blåmonster]

Er i samme situasjon, vi skulle egentlig stifte famile, men jeg stopper det pga helse situasjonen til kona, jeg orker ikke å dra lasset alene, så vi nøyer oss med hunden🫠

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Barnet våkner en del på natten, og har alltid gjort det. Det er korte oppvåkninger, men det gir lite sammenhengende søvn og det er nok ikke alltid like lett å sovne igjen med én gang når man først har blitt vekket. Jeg vet at broren min stort sett må ta disse oppvåkningene fordi kona er utslitt og må sove. Dårlig søvn er nok mye av grunnen til at han ser så sliten ut. Dette er ikke et barn som kan sitte og styre med iPad for seg selv. Barnet er veldig aktivt og løper rundt fra sekundet det våkner. Slik har mine for øvrig også vært, og jeg har heller aldri hørt om venner som kan la barnehagebarn sitte med ipad i en time uten at de blir lei og finner på masse tull. 

Og han har så klart sagt at han er helt utslitt og ønsker at kona ikke holder barnet hjemme fra barnehagen, men hun er litt hønemor og sta, så hun nekter. Hun mener det er bedre for barnet å være sammen med foreldrene. Jeg kan skjønne argumentet, men samtidig synes jeg det blir veldig feil når det går så på bekostning av alt annet. 

Ts

Anonymkode: 2e9f6...334

Om de ikke klarer å kommunisere med hverandre, får du tipse om veiledning på familievernkontoret. 
 

Men du skal ikke ta side, og bestemme hva som er rett og galt i deres familie. Til syvende og sist må de faktisk bestemme dette selv. Ser du legger skylden på at kona hans er hønemor og sta, men hva da med broren din? Hva er det med han som gjør at han ikke klarer å ta grep her, og sette krav til kona slik at de kan inngå noen kompromiss om barnet skal være hjemme fra barnehagen? Typ at da må hun også klare å lage middag annenhver dag, bidra med å rydde og holde ordnet i hjemmet osv. Og klarer hun ikke sånne ting, kan barnet heller ikke være hjemme fra barnehagen. Det burde jo ikke være vanskelig for en voksen person å sette krav til den type kompromiss? 

Anonymkode: e210b...20a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Barnet våkner en del på natten, og har alltid gjort det. Det er korte oppvåkninger, men det gir lite sammenhengende søvn og det er nok ikke alltid like lett å sovne igjen med én gang når man først har blitt vekket. Jeg vet at broren min stort sett må ta disse oppvåkningene fordi kona er utslitt og må sove. Dårlig søvn er nok mye av grunnen til at han ser så sliten ut. Dette er ikke et barn som kan sitte og styre med iPad for seg selv. Barnet er veldig aktivt og løper rundt fra sekundet det våkner. Slik har mine for øvrig også vært, og jeg har heller aldri hørt om venner som kan la barnehagebarn sitte med ipad i en time uten at de blir lei og finner på masse tull. 

Og han har så klart sagt at han er helt utslitt og ønsker at kona ikke holder barnet hjemme fra barnehagen, men hun er litt hønemor og sta, så hun nekter. Hun mener det er bedre for barnet å være sammen med foreldrene. Jeg kan skjønne argumentet, men samtidig synes jeg det blir veldig feil når det går så på bekostning av alt annet. 

Ts

Anonymkode: 2e9f6...334

Javel. Det er allikevel ikke noe du kan gjøre noe med, og det hjelper da ikke å klage over henne her? 

Anonymkode: 31d8d...e2e

[AnonymBruker]

Han er en voksen mann og må greie å bli enig med kona om noe som er levelig for dem begge. Det er ikke noen å tipse om dette. Du kan støtte han i å ta det opp med henne på nytt, men ellers kan du egentlig ikke blande deg i dette. 

Anonymkode: 94553...129

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjære vene, han har det vel ikke mer tøft enn de som er alene med barn? Og de har bare ett barn. Dessuten var han fullt klar over tingenes tilstand før de fikk barn.

Jeg er 100 % alene med 2 barn, faren deres er død. Er jeg heldig er barna hos besteforeldre en helg i mnd. Det er mange med meg i denne situasjonen, har man valgt å få barn så må man ta det som det kommer. 

Anonymkode: 80a77...db9

Jo, han har jo egentlig det. Jeg er også 100% alene med barn, men slipper å rydde og vaske etter en annen voksen person i tillegg til barna. Da tror jeg at det hadde klikka for meg. Jeg kan også sette krav til barna om at de skal hjelpe til i hjemmet (ut fra deres alder, selvsagt).

For det er jo ikke sånn at kona til ts ikke klarer noe som helst. Klager hun å ha barnet hjemme fra barnehagen flere dager i uka, vil hun også klare å delta i husarbeid og hjelp rundt barnet på ettermiddager og helg, om barnet er i barnehagen 100%.

Jeg kan selvsagt skjønne mors behov for å ha mer tid med barnet sitt, men her må hun heller fokusere på helheten i familien AS. Men det som er spesielt her, er jo at mannen finner seg i at mor får holde på sånn, til tross for at han selv er så utmattet. Han må jo sette ned foten, sette krav til mor og inngå kompromiss, istedenfor å godta at situasjonen er sånn som nå, om han virkelig er misfornøyd med den.

Anonymkode: e210b...20a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg kan selvsagt skjønne mors behov for å ha mer tid med barnet sitt, men her må hun heller fokusere på helheten i familien AS.

Slik det fremstår, så har mor begrenset med krefter. Valget hennes er enten å sende barnet i barnehagen, og drive husarbeid, men da ikke ha krefter til barnet. Eller ha barnet hjemme noen dager, og bruker krefter på barnet. Som mor selv, og med kronisk sykdom da mine var små, kan jeg forstå at det fra hennes ståsted er rett å velge det siste. 

Fra farens ståsted derimot, spørs det om mors behov for kvalitetstid med barnet, går ut over hans kvalitetstid med barnet. Hvis han blir utslitt av at hun ikke har krefter til husarbeid, slik at han 1. Er på jobb 2. Må bruke fritiden sin på husarbeid og omsorg for en sengeliggende kone, så spørs det om dette er riktig balanse.

De må, som mange sier, snakke sammen. Det er sikkert vanskelig for faren til barnet, da han er glad i konen sin og ikke ønsker å bruke hennes tilstand som begrunnelse for at barnet må være mer i barnehagen, og hun må bruke mer krefter på hjemmet deres. Slikt kan fort bli både sårt og misforstått.

Men basert på egen erfaring, så bærer det nok galt avsted for dette ekteskapet hvis det fortsetter slik som nå. 

Og til de som drar frem "Slik har kvinner det". Nei, de fleste kvinner har det ikke slik. Man kan ikke trekke på seg rødstrømpene i enhver diskusjon hvor det er fars behov som fremmes. Kvinner og menn er likeverdige, også når det gir mannen støtte.

Anonymkode: dc51a...bf4

[AnonymBruker]

Kan ikke du stille opp litt da, TS?

Anonymkode: b48d2...3b3

[AnonymBruker]

Hva finner hun på med barnet når de har fri sammen da? Kan det være at det er på dagtid hun har mest energi til å være mor? Viktig at hun får være en god og deltakende mor når hun sliter så med helsa. 
 

Er det noe mer du kan gjøre da? Kan du ha barnet på overnatting en natt i måneden feks? 

Anonymkode: 1b619...a57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Sånn lever vel de aller fleste kvinner i dagens samfunn…! 
tar både 1, 2. og 3. skiftet mens mannen ligger på sofaen. 
Hvis dette er slik de ønsker å leve så er det vel greit. 
Tenker dessuten at det er bedre for barnet å få flere dager hjemme 

Anonymkode: b5de8...a4b

Det tenkte jeg og da jeg leste innlegget. Jeg er i 100% jobb og står opp med barnet 365 dager i året. Jeg tar barnet ettermiddag og hele helgen. I tillegg vasker jeg klær, lager middag, lufter hunden og handler.

Mannen min? Han er sliten etter jobb må vite, også må han jo få lov til å dra på trening slik at han kan få energi. På kveld/helg er det også svært viktig at han for hente seg inn med å sove ut og game sammen med kompiser 🙄

Høres ut som jeg lever minst like slitsomt som din bror ts. Av og til lurer jeg på hvordan jeg fortsatt står på beina. Likevel er det ikke noe utenforstående får gjort med det, uansett hvor mange svarte handleposer jeg har under øynene.

Anonymkode: 3271c...567

[AnonymBruker]

En uheldig situasjon for din bror, men det er vel ærlig talt en situasjon mange mødre opplever... Men da er far på jobb og ikke syk.
Jeg eldet 20 år de første årene av barnas liv. Var helt blå rundt øynene, litt sånn mattblankt og tungt blikk, dratt i ansiktet, blek og tynnere enn ei høvelflis. Fremdeles er søvnen ødelagt, og jeg kom aldri helt til hektene igjen. Klarer ikke å huske ting, klarer ikke å fokusere lenger. Ender opp med sykmelding støtt og stadig fordi jeg møter veggen. Barna er 10 og 12 nå. 

Jeg følte dette var naturlig helt til min venninne fikk barn (mannen tok del 50% av både barn og hjem), særlig fordi andre venninner hadde det likedan som meg. Vi så ut som en sliten gjeng i 40-50 årene, når vi var i 20-30 årene... 

Det er nok ikke noe annet å gjøre, enn å fortsette å stille opp. Det vil bli bedre med tida (forhåpentligvis), ettersom barnet blir eldre. 

Anonymkode: 7eae6...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Broren min ser så utrolig sliten og blek ut etter at de fikk barn. Kona hans har en kronisk, fysisk sykdom, så hun var delvis ufør allerede før de fikk barn. Hun må ofte ligge i senga til langt på dag i helgene, av og til hele dagen, fordi hun er så sliten etter uken som har gått. Det betyr at broren min aldri får sovet ut. Da barnet etterhvert begynte i barnehagen valgte hun å ikke søke fulltidsplass, for hun ville gi barnet fridager. Problemet med det er at broren min ofte kommer hjem til en helt utslitt og syk kone, som må ligge rett ut resten av dagen. Han har absolutt null pauser, siden kona er nede fort telling hele tiden mens han er hjemme. Hun gjør svært lite husarbeid pga sykdommen også. 

Hva gjør man egentlig i slike situasjoner? Kan man tipse helsestasjonen eller fastlegen eller noe? Jeg prøver så godt jeg kan å avlaste med å passe tantebarnet, men jeg har et hektisk liv og egne barn som krever sitt.

Anonymkode: 2e9f6...334

Hva sa broren din da du snakket med han? Du kan ikke tenke på å tipse noen hvis du ikke først avklarer med han.

Anonymkode: 284fd...12d

[Forvirret23]

Det virker jo som mange mener husarbeid er viktigere enn tid med barnet? Senke forventningene til husarbeid, lage lette middager og legge seg tidlig så er mye løst!
Husarbeid er ikke viktigere enn barn, og man får aldri igjen tiden, husarbeid får man masse tid til igjen   
Hvor mye tid tar dette husarbeidet? Vi har det rent og ryddig, men vi sliter oss ikke ut på husarbeid. (Jeg er friskere og gjør en større del nå, mye pga mannen lagde rom til at jeg fikk hvilt) Det gjør ikke mannen heller. 
Det er som regel alltid en som tar mest av tid og arbeid i huset. Ja våkennetter tar på, det vil det gjøre uansett hvor mye gulvet må vaskes. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjære vene, han har det vel ikke mer tøft enn de som er alene med barn? Og de har bare ett barn. Dessuten var han fullt klar over tingenes tilstand før de fikk barn.

Jeg er 100 % alene med 2 barn, faren deres er død. Er jeg heldig er barna hos besteforeldre en helg i mnd. Det er mange med meg i denne situasjonen, har man valgt å få barn så må man ta det som det kommer. 

Anonymkode: 80a77...db9

Å leke martyr er sjeldent sjarmerende 

Anonymkode: 309e3...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det tenkte jeg og da jeg leste innlegget. Jeg er i 100% jobb og står opp med barnet 365 dager i året. Jeg tar barnet ettermiddag og hele helgen. I tillegg vasker jeg klær, lager middag, lufter hunden og handler.

Mannen min? Han er sliten etter jobb må vite, også må han jo få lov til å dra på trening slik at han kan få energi. På kveld/helg er det også svært viktig at han for hente seg inn med å sove ut og game sammen med kompiser 🙄

Høres ut som jeg lever minst like slitsomt som din bror ts. Av og til lurer jeg på hvordan jeg fortsatt står på beina. Likevel er det ikke noe utenforstående får gjort med det, uansett hvor mange svarte handleposer jeg har under øynene.

Anonymkode: 3271c...567

Javel p hva så? Du har en udugelig mann åpenbart 

Anonymkode: 309e3...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Kan ikke du stille opp litt da, TS?

Anonymkode: b48d2...3b3

Hun gjor jo det

Anonymkode: 309e3...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Javel p hva så? Du har en udugelig mann åpenbart 

Anonymkode: 309e3...69f

Hva så? Poenget var at ts ikke får gjort noe med saken og at hennes bror antakelig er omtrent like sliten som veldig mange småbarnsmødre som får forsvinnende liten hjelp av partner.

Anonymkode: 3271c...567

[AnonymBruker]

Blir på en måte overrasket og på en måte ikke når jeg ser arbeidsfordelingen i enkelte hjem. Glad jeg har en mann som tar like stor del i alt rundt barna og hjemmet vårt. Dere som tar største delen av ansvaret; ønsker dere å ha det sånn?

Anonymkode: 1b619...a57