Lyge om formen for å få sykmelding

[asterales]

Nei, legen ville sykemelde meg 100% siste 3 mnd pga svangerskapskvalme (jeg spydde hele veien- siste gang under aktiv fødsel) og jeg slet med utmattelse og søvnmangel.

Inngikk kompromiss på 40% sykemelding. 

[AnonymBruker]

Jeg har🙋🏼‍♀️ Men det var fordi jeg ble oppsagt. Orket derfor ikke å jobbe ut oppsigelsestiden, og det at jeg fikk en psykisk knekk var ikke god nok grunn til å sykemelde meg i 3 mnd.. Løy derfor på meg både svangerskapskvalme og bekkenløsning. Men dette var ganske luksus, så kommer nok til å gjøre det igjen dersom jeg blir gravid igjen. Hvor mange muligheter har en til å langtidssykemelde seg på denne måten liksom?🤪 

Anonymkode: ca663...323

[AnonymBruker]

Det var det ikke behov for! Formen var skam-dårlig! 

Med første var jeg kvalm 24/7 og orket ingenting første trimester. Andre trimester var jeg i fin form og på jobb. Tredje trimester kom morgenkvalme. Jobbet 50% fordi jeg var kvalm på morgenen og trøtt fra kl 14. Sov så fort jeg kom hjem i 14tiden til kl 19/20, spiste litt og la meg igjen og sov rundt. Hadde alvorlig svangerskapsforgiftning som endte i koma, så burde egentlig ikke jobbet noe!

Med yngste så ble jeg 100% sm fra uke 4 og var så og si sengeliggende hele svangerskapet. Tvang meg til litt levering og henting i bhg og skole, og det var det jeg klarte. Alltid mer spypose i lomma.

Anonymkode: b20d2...a68

[AnonymBruker]

Jeg presset meg for langt denne gangen. Ble 100% sykemeldt pga. ekstrem bekkenløsning i uke 23. Før det var jeg 25% sykemeldt fra uke 17-20, så 50% frem til uke 23. Allerede i uke 17 hadde det gått så langt at legen ville sylemelde meg 100%.. Det ble noen svært tøffe måneder på sofaen for min del. Jeg hadde mer enn nok med å bevege meg det jeg måtte I huset. Tilslutt kom jeg meg bare såvidt på do her hjemme. Det var så smertefullt at jeg gråt når jeg gikk over stuegulvet. Det var helt grusomt og jeg savnet å kunne gjøre normale ting som jobb. Jeg var så misunnelig på de som kunne jobbe eller var sykemeldt i graviditeten for filleting. 

Babyen min er nå 3,5 mnd. og jeg sliter fortsatt med bekkenet. Det er ikke så ille som i svangerskapet, men jeg våkner opp med symfysesmerter og har tidvis relativt store smerter når jeg går. Jeg håper bare at jeg blir smertefri tilslutt.

Jeg ser noen snakker om gravide de kjenner som forventer å bli sykemeldt. Vel, det er ikke rart om de har en grunn til det. Dette var mitt andre svangerskap hvor jeg slet med ekstrem bekkenløsning. Basert på hvordan det var første gang, så forventet jeg at jeg kom til å bli sykemeldt senest til jul denne runden. Jeg forventer at jeg kommer til å bli sykemeldt 100% enda tidligere om det blir en runde tre. Min kropp hater å være gravid. Jeg vet at andre i familien har slitt med akkurat det samme, så jeg ville kanskje forventet disse plagene selv om det var første svangerskap 🤷‍♀️ Man forventer jo gjerne å få noen av de samme plagene som de rundt seg.

Anonymkode: e247c...fd3

[AnonymBruker]

Nei, heller omvendt. Vært for ydmyk for hvor syk man må være før man sykemeldes som da jeg gikk på jobb med blodpropp. Følte meg elendig, men tenkte det sikkert ville gå seg til. Det gjorde ikke det.

Anonymkode: 51921...f32

[AnonymBruker]

Nei, tvert imot latet jeg som at stå var bedre enn den egentlig var, hvertfall med førstemann😅

Anonymkode: 8801b...633

[AnonymBruker]

Jeg var ikke nødt til å lyve på meg noe som helst. Ble innlagt flere ganger pga hyperremesis og det i seg selv var god nok grunn til sykmelding.

Det å være gravid er ingen sykdom.

 

Anonymkode: 5a05a...11f

[Gjest kokospalmen]

Jeg var student under alle mine graviditeter så har ikke trengt sykemelding. 

Jeg fikk innvilget eget rom og ekstra tid på eksamen da pga graviditet.  Det var ganske greit.

[AnonymBruker]

Med første barnet presset jeg meg selv altfor langt, endte med at legen nesten beordret meg til å sykemelde meg de siste 13 dagene før permisjonen startet.

Denne gangen har jeg valgt å lytte mer til kroppen og sinnet. Har vært mye kvalm og slitt med å spise så har i tillegg hatt null energi, men kunne sikkert ha presset meg litt mer. Har vært sykemeldt 100% siden uke 7 da jeg bare blir i verre form av ha en flyplassjobb som er såpass hektisk nå i sommerhalvåret. Vanskelig å sette seg ned eller spring på do for å spy. I tillegg har jeg så kraftige humørsvingninger at god kundeservice har også vært vanskelig. Men igjen, jeg kunne ha tatt meg mer sammen og prøvd litt mer. Kjenner bare at jeg ikke orker denne gangen. Bedre å ta det med ro nå, og komme 100% tilbake når den verste kvalmen har gidd seg. 

Men over tid det som egentlig var spørsmålet, jeg følte jeg måtte legge på litt ekstra eller "lyge" for å være sikker på at legen ville sykemelde meg. Kjenner jo at flink pike syndromet slår inn og at jeg egentlig burde bite tenna sammen og jobbe. Men i og med at jeg ikke kom så godt ut av det med første barnet, så har det vært lettere å døyve den dårlige samvittigheten med at denne gangen skal ikke bli som sist gang. 

 

Og til dere som sier at graviditet ikke er en sykdom, dere kan ikke ha hatt det så ille. Og jeg skulle ønske jeg kunne jobbet, jeg elsker jobben og kollegaene mine. Det å sitte hjemme, være konstant kvalm, slappe av og ha dårlig samvittighet er ikke så veldig kult. Jeg gjør det ikke for meg selv, jeg gjør det for å legge til rette å være en god mor, under graviditeten og etter. 

Anonymkode: 5d314...bb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2024 den 16.18):

Jeg var ikke nødt til å lyve på meg noe som helst. Ble innlagt flere ganger pga hyperremesis og det i seg selv var god nok grunn til sykmelding.

Det å være gravid er ingen sykdom.

 

Anonymkode: 5a05a...11f

Nei sier du det 🙄

Anonymkode: 2728e...600