Har jeg såret han skikkelig nå?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke et øyeblikk på at du ikke har fortalt venninnen din hva han sliter med.

Anonymkode: 73ada...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ts her. Jeg delte INGENTING om hva vi har snakket om. Hun vet ikke hva han strever med. Jeg kom med et hjertesukk ift at vi snakket så mye om han og at jeg opplevde han ga litt lite tilbake. 

Ser jo at dette må være årsak til at han trekker seg unna. Og jeg skal legge meg langflat I kveld. Dette fortjente han ikke, men dere blåser det litt vel mye opp. Jeg har ikke baktalt han annet enn et hjertesukk om at det ble litt mye en tid... Men forstår nå hvor såret han har blitt. Han må være veldig glad i meg da, siden han fortsatt sier han har tro på oss men at han nå trenger space. 

Jeg har trodd hans behov for space handlet om at han var sliten. Det har faktisk ikke slått meg at det var denne feilsendte mld. Og det er ikke slik at jeg ikke har sagt unnskyld, jeg har sagt at jeg er lei meg for at den havnet feil, men jeg har ikke gått inn i det og beklaget det jeg skrev... Han kommenterte det jo selv, men... 

Takk for at dere er direkte og ærlige. Jeg skal gjøre det jeg kan for å reparere. ❤️😔Ts

Anonymkode: aa36c...141

Nei, vi blåser det ikke opp for mye - det er DU som har bagatellisert det du selv gjorde.

Og det gjør du fremdeles.

Du sier du har sagt at du er lei deg for at meldingen havnet feil. Det er bare en annen måte å si at du beklager at du ble avslørt for å skrive slik om ham til andre. Ikke at du beklager at du gjorde det... Og det er der din umodenhet kommer inn, selv når han har kommentert det har du ikke forstått eller villet forstå.

Du er ikke lei deg for det du sa, du er bare lei deg for å ha blitt avslørt.

Han står i en veldig vanskelig situasjon, han stolte nok på deg til å snakke med deg om det - og du løper til din venninne for å klage på at han gir deg for lite oppmerksomhet, at du må lytte til ham i tusen timer...

Seriøst, Ts, hvis du skal få fungerende forhold må du bli voksen og langt mer moden enn du fremdeles er. Bare det at det tok deg en måned å forstå at du såret ham med dette tyder på at du kanskje ikke bør være i et forhold enda, for du kommer til å såre dine partnere mye fordi du ikke forstår og er så ukritisk til hva og hvordan du deler ting med venninner. Det er bekymringsverdig at det tar deg en hel måned å forstå at du såret ham...!

Du påstod at du har lyttet til ham i "tusen timer", men det virker ikke som om du egentlig har lyttet til det han sliter med. For du har jo vært så opptatt av at du får for lite oppmerksomhet fra ham. At du - etter å ha såret ham og du har brutt tilliten hans - så er du fremdeles opptatt av at du får for lite oppmerksomhet fra ham. Ser du ikke hvor selvopptatt dette er av deg?

 

Anonymkode: 8ea7d...887

[AnonymBruker]

Ja, han ble såret, og trekker seg nå unna fordi han ikke vil mase. Han er jo livredd for at det som plager han skal gjøre deg lei, og dumpe han. Stakkars fyr!! Han hadde tillit til deg, åpnet seg for deg, og følte han hadde møtt noen som lyttet til han, og du misbruker denne tilliten med å fortelle venninnen din at han tenker for mye på seg selv. Hvis du vil ha han fyren her skal du nå legge deg paddeflat, si unnskyld og begynne å ta vare på han, slik at tilliten bygges opp igjen!!!!

Anonymkode: 59425...fe5

[AnonymBruker]

TS her. Takk igjen for at dere gir meg inn og forklarer. Jeg kan ikke gå i forsvar på dette, for jeg vet jeg har tabbet meg ut. Han venter nok helt sikkert på at jeg skal forstå av meg selv hvorfor han trekker seg unna, men det har jeg ikke gjort. Jeg trodde (jada umodent!) det holdt å beklage at mld ble feilsendt. Skaden har jo allerede skjedd. Og han reagerer med tilbaketrekking. 

Jeg har, når jeg begynte registrere at han distanserer seg, vært kjærlig i meldinger og skrevet og sagt mye om hvor mye jeg setter pris på han, men jeg innser at det er jo ikke det han trenger høre. Han trenger høre at jeg har gjort en feil, at jeg ikke har ment det så hardt som det kom ut og at han overhode ikke er til bry. Det var et hjertesukk der og da og kanskje trenger han høre at hadde det vært omvendt, og jeg hadde fått en slik mld fra han, som skulle til en kompis, så ville jeg definitivt rygget. Ville blitt ekstremt såret, følt at han egentlig ikke ønsket lytte til meg, at han var mer opptatt av seg enn meg. Jeg ville ikke vært til bry mer og jeg ville trukket meg fra å kontakte han. Og jeg ville blitt lei meg og lurt på om det vi hadde på gang var på vei over. 

 

HVORDAN KAN JEG REPARERE DETTE PÅ BEST MULIG MÅTE?? vi har fortsatt kontakt, senest i forrige uke sa han at han har tro på oss, så da tenker jeg at følelsene hans fortsatt er der.... Men han er dypt såret, ingen tvil. 

Hjelp?! Trenger ikke mer kjeft fra dere, men hjelp meg å reparere? Hvordan gjør jeg det annet enn med ord? Jeg har jo respondert på hans taushet ved å bli like taus tilbake. Jeg har blitt usikker, ikke forstått hvorfor han har blitt taus. 

Kan jeg be om tilgivelse på en skikkelig fin måte, for denne mannen vil jeg ikke miste?!? 

Ts

 

Anonymkode: aa36c...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

TS her. Takk igjen for at dere gir meg inn og forklarer. Jeg kan ikke gå i forsvar på dette, for jeg vet jeg har tabbet meg ut. Han venter nok helt sikkert på at jeg skal forstå av meg selv hvorfor han trekker seg unna, men det har jeg ikke gjort. Jeg trodde (jada umodent!) det holdt å beklage at mld ble feilsendt. Skaden har jo allerede skjedd. Og han reagerer med tilbaketrekking. 

Jeg har, når jeg begynte registrere at han distanserer seg, vært kjærlig i meldinger og skrevet og sagt mye om hvor mye jeg setter pris på han, men jeg innser at det er jo ikke det han trenger høre. Han trenger høre at jeg har gjort en feil, at jeg ikke har ment det så hardt som det kom ut og at han overhode ikke er til bry. Det var et hjertesukk der og da og kanskje trenger han høre at hadde det vært omvendt, og jeg hadde fått en slik mld fra han, som skulle til en kompis, så ville jeg definitivt rygget. Ville blitt ekstremt såret, følt at han egentlig ikke ønsket lytte til meg, at han var mer opptatt av seg enn meg. Jeg ville ikke vært til bry mer og jeg ville trukket meg fra å kontakte han. Og jeg ville blitt lei meg og lurt på om det vi hadde på gang var på vei over. 

 

HVORDAN KAN JEG REPARERE DETTE PÅ BEST MULIG MÅTE?? vi har fortsatt kontakt, senest i forrige uke sa han at han har tro på oss, så da tenker jeg at følelsene hans fortsatt er der.... Men han er dypt såret, ingen tvil. 

Hjelp?! Trenger ikke mer kjeft fra dere, men hjelp meg å reparere? Hvordan gjør jeg det annet enn med ord? Jeg har jo respondert på hans taushet ved å bli like taus tilbake. Jeg har blitt usikker, ikke forstått hvorfor han har blitt taus. 

Kan jeg be om tilgivelse på en skikkelig fin måte, for denne mannen vil jeg ikke miste?!? 

Ts

 

Anonymkode: aa36c...141

Vel, det virker som du begynner å forstå. I et langt forhold så vil man nødvendigvis trå feil, og da er løsningen alltid å reparere. Er man virkelig glad i hverandre, så kan det meste repareres. Men det kommer helt an på hvordan det repareres. 

Du må gjøre klart for han at du forstår hva du har gjort, og forstår hans reaksjon og følelser. Dette betyr at du faktisk vet at du ødela tilliten han hadde til deg, at du forstår at han nå føler seg utrygg. Du må også forstå at dette ikke er noe som får en kvikk fix. Han vil huske dette, det er et minne han har om deg, så om noe liknende skulle skje igjen så vil tillitsbruddet bli enda større. For det du nå prøver å si er at du er bedre enn som så, og det vil han nok veldig gjerne tro. Du bør også begynne å vise dine sårbare sider også, som et bevis på at det er åpenhet og trygge rammer du ønsker å ha med ham

 

Anonymkode: 50c01...1ae

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om du har såret han, menn sine følelser betyr ikke noe

Anonymkode: b46fd...02d

[AnonymBruker]

Du må legge deg langflat. 

Anonymkode: 6ee12...314

[Meowmere]

Han trakk seg unna fordi han fant ut at han ikke er den du søker. Da blir det veldig dumt for ham å kaste bort mer tid på det. 

[AnonymBruker]

Meowmere skrev (59 minutter siden):

Han trakk seg unna fordi han fant ut at han ikke er den du søker. Da blir det veldig dumt for ham å kaste bort mer tid på det. 

Fordi han ikke er den jeg søker? Men det er han jo.... Men han har nok opplevd det annerledes dessverre. 😢

Anonymkode: aa36c...141

[AnonymBruker]

On 6/22/2024 at 10:20 AM, AnonymBruker said:

Flere? 

Anonymkode: aa36c...141

Du synes du gjorde feil ved å feilsende meldingen - ingenting om at det var feil av deg å skrive dette til din venninne! For dette var jo heller ikke noe som DU hadde kommunisert til han - men du kaller han umoden for å ikke kommunisere til deg at din oppførsel har spret han, når det selvsagt er helt klinkende klart.

Her må du legge deg helt flat, og ikke for at meldingen havnet feil(!!!) MEN for at du klaget på han på den måten til ei venninne, uten å kommunisere problemet du tydeligvis hadde med han direkte.

Anonymkode: b2e6c...951

[BlackSunshine]

En glipp. Slikt skjer.

Jeg tenker at du har møtt ham på dette og invitert til dialog om temaet. Kanskje ta opp igjen temaet og spørre ham? Om du ønsker å satse på ham, må jo noe arbeid fra begge påregnes. Nå og i fremtiden.

Men han må jo nesten komme deg i møte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du synes du gjorde feil ved å feilsende meldingen - ingenting om at det var feil av deg å skrive dette til din venninne! For dette var jo heller ikke noe som DU hadde kommunisert til han - men du kaller han umoden for å ikke kommunisere til deg at din oppførsel har spret han, når det selvsagt er helt klinkende klart.

Her må du legge deg helt flat, og ikke for at meldingen havnet feil(!!!) MEN for at du klaget på han på den måten til ei venninne, uten å kommunisere problemet du tydeligvis hadde med han direkte.

Anonymkode: b2e6c...951

Selvsagt har jeg beklaget det jeg skrev men ikke godt nok. Det er det jeg innser at jeg må gjøre nå. Jeg tror han har blitt veldig veldig såret faktisk. Jeg ønsker be om tilgivelse. Forstår hvor vondt dette må ha gjort han. Skal legge meg helt flat, jeg lover. 

Jeg skrev et hjertesukk, det er ikke det hele bildet. Alt i alt er jeg så takknemlig for all tillit han har vist meg og for alle samtaler. Jeg skrev dette til en venninne en dag jeg var litt sliten... Jeg skulle ikke ha snakket slik om han. Han er den beste mannen jeg har i livet mitt. 

BlackSunshine skrev (10 minutter siden):

En glipp. Slikt skjer.

Jeg tenker at du har møtt ham på dette og invitert til dialog om temaet. Kanskje ta opp igjen temaet og spørre ham? Om du ønsker å satse på ham, må jo noe arbeid fra begge påregnes. Nå og i fremtiden.

Men han må jo nesten komme deg i møte.

Jeg har enda ikke snakket skikkelig med han om dette. Den gang beklaget jeg men gikk ikke i dybden på at han sa det gjorde vondt. Jeg tok altfor lett på det og det innser jeg. 

Skal snakke med han så snart han er tilgjengelig for meg. Da  kommer han til å se og forstå at jeg er veldig lei meg for dette. 

Anonymkode: aa36c...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Vel, det virker som du begynner å forstå. I et langt forhold så vil man nødvendigvis trå feil, og da er løsningen alltid å reparere. Er man virkelig glad i hverandre, så kan det meste repareres. Men det kommer helt an på hvordan det repareres. 

Du må gjøre klart for han at du forstår hva du har gjort, og forstår hans reaksjon og følelser. Dette betyr at du faktisk vet at du ødela tilliten han hadde til deg, at du forstår at han nå føler seg utrygg. Du må også forstå at dette ikke er noe som får en kvikk fix. Han vil huske dette, det er et minne han har om deg, så om noe liknende skulle skje igjen så vil tillitsbruddet bli enda større. For det du nå prøver å si er at du er bedre enn som så, og det vil han nok veldig gjerne tro. Du bør også begynne å vise dine sårbare sider også, som et bevis på at det er åpenhet og trygge rammer du ønsker å ha med ham

 

Anonymkode: 50c01...1ae

Ja jeg har forstått og det gjør meg vondt at jeg har såret han slik. Jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for å reparere dette. Vi er verdens beste venner men han har trukket seg mer og mer bort fra meg. Svarer sent på mldr, ringer nesten ikke lenger, lite initiativ. Det gjør så vondt. Som om han sårer meg bevisst tilbake. Slik kan vi ikke ha det lenger. Jeg venter bare på et utspill fra han nå, slik at jeg kan få pratet med han om dette. Jeg kommer så absolutt til å vise meg sårbar og fortelle han at jeg innser hvordan dette skadet han og vår relasjon. Er så skamfull, så lei meg, så utrolig trist over dette.... Vil ikke miste han, men forstår jeg må reparere dette så godt jeg bare kan. 

Til alle:

Takk for alle tydelige innspill i tråden her. Jeg HAR forstått og innsett at jeg har vært selvsentrert, tatt for lett på det, ikke forstått hvor vondt dette har gjort ham.... 

Anonymkode: aa36c...141

[Trek]

Hvorfor venter du på utspill fra han? Hvorfor kan ikke du ta tak i dette? Vise han at du vil fikse dette og at du savner han? 

[AnonymBruker]

Trek skrev (7 minutter siden):

Hvorfor venter du på utspill fra han? Hvorfor kan ikke du ta tak i dette? Vise han at du vil fikse dette og at du savner han? 

Samme lurer jeg på og. Hvorfor ikke bare ta kontakt med han å beklage, enn å vente på han?

Anonymkode: 263f9...e4b

[AnonymBruker]

Jeg skjønner han godt egentlig.

Anonymkode: 270c7...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2024 den 2.07):

For en tid tilbake klarte jeg å feilsende en melding som skulle til min venninne. Den kom til han jeg har noe på gang med/begynnende forhold. Vel, det vil si at det VAR et begynnende forhold DA. Nå har han trukket seg mer og mer tilbake. 

Jeg skrev noe sånn som "jeg har brukt minst tusen timer på å lytte til han, syns kanskje han kunne gitt litt mer tilbake". Dette skrev jeg til min venninne, fordi jeg var oppgitt over hvor ofte han kontaktet meg for å snakke om en vanskelig situasjon han sto i. Jeg lyttet, stilte opp, var der for han, men kom til et punkt der jeg gikk litt lei det tema og savnet at han hadde litt mer fokus på meg oppi alt. 

Denne havnet hos han og siden den gang har det gått  i utforbakke. Han tok det selvsagt opp med meg og sa "det er ikke akkurat tusen timer, da...og vi har snakket om deg også!". Joda....Det var IKKE gøy at denne meldingen havnet hos han, for han virket ikke akkurat blid. 

Etter dette har han trukket seg mer og mer unna, kommet med forslag om at vi snakkes sjeldnere,  før snakket vi sammen hver kveld. Og jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt. Sånn ble det og jeg likte det ikke. Han sluttet melde meg så mye, sluttet ringe så mye (bortsett fra de avtalte to gangene i uken), han sluttet til og med å treffe meg så mye som før. Ting ble snudd helt opp ned. Dette har frustrert meg nå en måneds tid, siden dette skjedde...Men PLUTSELIG slo det meg i dag: Kan det være han ble skikkelig såret? Kan det være han rett og slett tenker at "ok, hvis hun mener at jeg har vært såpass til bry, så skal jeg jommen ikke være til bry mer...jeg skal ikke plage henne med meldinger, telefoner og slikt for hun er tydeligvis lei av meg!"....Kan det være? Han virket jo så i opposisjon og forsvar over at jeg skrev dette med tusen timer....men jeg lurer på om det rett og slett har gått veldig inn på han.  Hva tror dere? Og hva kan jeg evt gjøre for å endre dette? Jeg VET han er interessert, for det sa han til meg for senest en uke siden, men likevel er han mye mindre kontaktsøkende og kommunikativ. 

Hadde det vært meg, som hadde opplevd at han skrev noe slikt til en kompis, da hadde jeg nok blitt såret og følt at jeg nok hadde vært til bry eller "for mye" for han. Jeg hadde nok også begynt å tenke at "ok, jeg skal slutte å ringe så ofte, da".....antakelig hadde jeg blitt litt stolt og håpet på at han kom og sa "beklager at jeg sa det der med de tusen timene, det var et hjertesukk der og da, men jeg savner å snakke med deg oftere, kan du ikke ringe meg oftere igjen?"....

Det skal sies at selvom jeg ikke har tatt opp det med den meldingen direkte etterpå, så har jeg skrevet en lang melding til han der jeg skriver at jeg er glad i han, ønsker at det blir oss, håper vi kan bruke tid sammen mot et forhold osv.....Skrev også at jeg savner snakke med han oftere, men han har kun respondert med at han fortsatt har troen på oss, men at han trenger litt space nå. Uten å utdype mer. Jeg merker også de gangene vi snakker sammen, så styrer han mest mulig unna det temaet, selv om det er kunstig å ikke snakke om det i det hele tatt. 

Og det har tatt meg altså nesten en måned nå på å forstå at han mest sannsynlig er såret. Er ikke det logisk? men samtidig en umoden reaksjon fra han å ikke snakke med meg om det eller? For hvordan ville en hver mann tatt det, å få høre at den du snakker med syns det blir litt i overkant? Ville han da trukket seg tilbake for å demonstrere at jeg har såret han, at han ikke skal være så masete eller til bry da kanskje?

Så hva tror dere og hva kan jeg gjøre.? 

Ps. Trenger ikke høre at jeg har dritt på draget ved å feilsende. ja det har jeg og nei det skulle aldri ha skjedd. han føler seg sikkert lite verdsatt dessverre. 

Anonymkode: aa36c...141

Jeg gidder ikke analysere som de andre her og deg ts

Jeg sier det rett fra levra. Hvis du følte han var litt mye så er det slik. Du sendte melding feil,men poenget er det samme. Dere er ikke en god match.

Han trenger en annen type dame. Du trenger en annen type mann.

Hvorfor avslutter dere bare ikke? 

Ekte kjærlighet er ikke det du beskriver. Jeg kan prate  i 1000000 timer med kjæresten,han med meg. Dem dagen vi synes hverandre er for mye ja da er det slutt.😅

Anonymkode: ab1ab...1d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg gidder ikke analysere som de andre her og deg ts

Jeg sier det rett fra levra. Hvis du følte han var litt mye så er det slik. Du sendte melding feil,men poenget er det samme. Dere er ikke en god match.

Han trenger en annen type dame. Du trenger en annen type mann.

Hvorfor avslutter dere bare ikke? 

Ekte kjærlighet er ikke det du beskriver. Jeg kan prate  i 1000000 timer med kjæresten,han med meg. Dem dagen vi synes hverandre er for mye ja da er det slutt.😅

Anonymkode: ab1ab...1d8

Jeg og han prater i timesvis, natt og dag. Det er aldri for mye. Vi trenger hverandre, ingen andre. Og det vet vi. Vi er en super match faktisk. Mitt utspill til venninnen var kun et hjertesukk grunnet EN dag hvor jeg syns han var litt vel mye selvsentrert. Jeg skrev det veldig idiotisk til venninnen og det hørtes ut som det alltid er slik, men det er det ikke. Jeg elsker å snakke med han. Virkelig. Han er min person, den jeg alltid går til. Og jeg er hans. Vi har blitt veldig nære, kysser og hadde noe på gang... Men så skjedde dette og jeg forstår han også. 

Jeg har valgt å la utspillet være hos han, siden det er han som har trukket seg unna. Har tenkt han trenger tid. Men høre jeg ikke fra han innen en dag eller to nå, så gir jeg lyd for når jeg nå har innsett at jeg har tabbet meg ut og såret han, så må jeg få gjort noe med det.... Og det skal jeg. Ts

Anonymkode: aa36c...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg og han prater i timesvis, natt og dag. Det er aldri for mye. Vi trenger hverandre, ingen andre. Og det vet vi. Vi er en super match faktisk. Mitt utspill til venninnen var kun et hjertesukk grunnet EN dag hvor jeg syns han var litt vel mye selvsentrert. Jeg skrev det veldig idiotisk til venninnen og det hørtes ut som det alltid er slik, men det er det ikke. Jeg elsker å snakke med han. Virkelig. Han er min person, den jeg alltid går til. Og jeg er hans. Vi har blitt veldig nære, kysser og hadde noe på gang... Men så skjedde dette og jeg forstår han også. 

Jeg har valgt å la utspillet være hos han, siden det er han som har trukket seg unna. Har tenkt han trenger tid. Men høre jeg ikke fra han innen en dag eller to nå, så gir jeg lyd for når jeg nå har innsett at jeg har tabbet meg ut og såret han, så må jeg få gjort noe med det.... Og det skal jeg. Ts

Anonymkode: aa36c...141

Det er jo du som har driti deg ut, da får du ta ansvar og be han om unnskyldning. Hadde noen venta til jeg har kontakt med å be om unnskyldning hadde jeg ikke trodd på at unnskyldningen var oppriktig.

Anonymkode: 263f9...e4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo du som har driti deg ut, da får du ta ansvar og be han om unnskyldning. Hadde noen venta til jeg har kontakt med å be om unnskyldning hadde jeg ikke trodd på at unnskyldningen var oppriktig.

Anonymkode: 263f9...e4b

Og det skal jeg. Men har valgt å ta han på alvor når han distanserer seg, og ikke løpe etter han. Han trenger antakelig space.... Og det har jeg gitt han. Men tro meg, jeg kommer til å ta kontakt snarest, om han ikke gjør det innen en dag eller to. 

Nå er det ikke så mye nytt å komme med herfra. Jeg vet hva jeg har gjort og hva jeg må gjøre. Og det skal jeg. Takker for alle innspill. Jeg trekker meg ut av tråden frem til jeg har noe nytt å melde. 

Ts

Anonymkode: aa36c...141