Erfaring med skolestarter med adhd - venner

[AnonymBruker]

Jeg er så bekymret for at barnet vårt ikke skal få venner på skolen. I bhg har han hatt noen å leke med, men mange har trukket seg unna fordi han er vill og uforutsigbar, kan slå eller dytte, sier ting uten å tenke seg om, er rigid, dominerende og bestemt i forhold til hvordan leken skal være. Samtidig er han en morsom og kreativ unge med masse ideer og godt humør - når ting går hans vei og ikke alt skjærer seg pga forventningsbrudd, overbelastning etc. Han har kun hatt besøk noen få ganger an bhgbarn og har ikke blitt invitert tilbake til de som har vært på besøk. Besøk etter bhg. har ikke fungert så bra. 
 

Nå har vi flyttet og han begynner på en skole der han ikke kjenner noen. Hva er deres erfaring med barn med kraftig adhd og en del utagering? Får de venner? Han skal teste ut medisiner i høst, så vi håper jo at det skal hjelpe på noen av utfordringene. 
 

Hvis noen har erfaringer eller tips, vil jeg gjerne høre! 

Anonymkode: 6e431...a07

[AnonymBruker]

Har dere vurdert spesialskole? Tror du må forvente ett turbulent år, men det vil nok gå seg til! Han er neppe alene med diagnoser på skolen,  så det går seg nok til. 

Anonymkode: 3b764...d97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har dere vurdert spesialskole? Tror du må forvente ett turbulent år, men det vil nok gå seg til! Han er neppe alene med diagnoser på skolen,  så det går seg nok til. 

Anonymkode: 3b764...d97

Det finnes ingen spesialskoler her, så det er ikke noe alternativ.

Anonymkode: 6e431...a07

[AnonymBruker]

I tillegg til medisinutprøving tenker jeg det er viktig med ekstra støtte av voksenpersoner. Har PPT vært inne og gjort en vurdering på om han kan få noe ekstra ressurser?

Anonymkode: ffb86...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

I tillegg til medisinutprøving tenker jeg det er viktig med ekstra støtte av voksenpersoner. Har PPT vært inne og gjort en vurdering på om han kan få noe ekstra ressurser?

Anonymkode: ffb86...f86

Ppt har vurdert og han får assistent, så voksenstøtte er ivaretatt. Det har han ikke i barnehagen, så har et håp om at også det kan være til hjelp.

Anonymkode: 6e431...a07

[AnonymBruker]

Har to barn med ahdh. Har gått fint med begge to på skolen. Ingen mobbing eller utestenging. De har begge hatt flyktige vennskap da de gikk 1-4 klasse. Dvs de brenner ut venner litt og klarer ikke helt å knytte sterke vennskap, men de har likevel alltid hatt noen å være med og leke med. Ikke hatt aå mye besøk på småtrinnene, men mest de har vært utslitt etter skole og sfo. 
Vennskap endret seg fra 5.trinn. Da knyttet de begge sterkere vennebånd, men hadde enda ingen faste bestevenner eller vennegjeng. Eldste går på ungdomsskolen nå og har endelig funnet sin plass i en gjeng. 
 

Poenget mitt er at det går nok helt fint! De bør være forberedt på skolen og jobbe godt med det sosiale. 

Anonymkode: d59be...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har to barn med ahdh. Har gått fint med begge to på skolen. Ingen mobbing eller utestenging. De har begge hatt flyktige vennskap da de gikk 1-4 klasse. Dvs de brenner ut venner litt og klarer ikke helt å knytte sterke vennskap, men de har likevel alltid hatt noen å være med og leke med. Ikke hatt aå mye besøk på småtrinnene, men mest de har vært utslitt etter skole og sfo. 
Vennskap endret seg fra 5.trinn. Da knyttet de begge sterkere vennebånd, men hadde enda ingen faste bestevenner eller vennegjeng. Eldste går på ungdomsskolen nå og har endelig funnet sin plass i en gjeng. 
 

Poenget mitt er at det går nok helt fint! De bør være forberedt på skolen og jobbe godt med det sosiale. 

Anonymkode: d59be...c00

Så godt å lese! Har dere latt være å invitere eller prøvd og sett at det ble for mye? Vi har for det meste latt være i bhg. fordi vi ser det blir for mye og de få gangene vi har prøvd, har bekreftet det, dessverre.

 

ts

Anonymkode: 6e431...a07

[AnonymBruker]

Vår går nå i 4. klasse og har ikke fått en diagnose ennå, du skal være glad for at dere har PPT som faktisk gjør noe.

Har hatt mistanke siden 5-årsalder. Det har skapt problemer ved at hen fort "bruker opp" venner og de færreste vil ha hen på besøk hjemme hos seg. Hen har 2 gode venner som godt kan tenkes har samme diagnose og lager et rent helvete hjemme der de må fotfølges og kan ikke være uten tilsyn.

Så vær takknemlig for at du er i en prosess der medisin blir prøvd ut.

Anonymkode: 391be...10a

[AnonymBruker]

2 barn med adhd her, en med venner og en uten i barnehagen. Det ordnet seg fint for begge til slutt ♥️ mitt råd: vær åpen om utfordringer og diagnose med kontaktlærer og sfo - de har vært fantastiske! 

Anonymkode: dd67e...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det finnes ingen spesialskoler her, så det er ikke noe alternativ.

Anonymkode: 6e431...a07

Sjekk om skolen har mulighet for tilrettelagte grupper. Men skolen og ppt og dere burde jo vært på banen for lengst og langt en plan. Det er så viktig at barnet går hjelp så det ikke blir en som blir utstøtt fordi den blir overlatt mye til seg selv. Det vil si på lik linje med alle i klassen. Det burde vært lagt opp med assistent i klassen og der han får hjelp. Det og kunne gå ut og ta seg en pause og få veiledning og hjelp før barnet dytter og slår fordi han er overstimulert. Da kan han fort ende opp som en som ingen vil være med, og det er ikke barnets feil men at det ikke er lagt opp til at han får den hjelpen han skal ha fra første stund. Kall skolen og ppt inn så raskt som mulig. 

Anonymkode: 6009d...101

[AnonymBruker]

Mitt barn går i 2 klasse og har nylig fått diagnosen.

han har venner, men jeg merker begrensinger hos andre foreldre.

det ble fort kjønnsdeling for bursdagselskap.

mange syns det er ekstra gøy å leke med noen med adhd, men mange kan også være redd for reaksjonene de kan bli møtt med, hvordan fikk du diagnosen så tidlig?

Anonymkode: 778ab...c35

[AnonymBruker]

Jeg har to barn uten diagnoser og har hatt med venner av begge med ulike diagnoser, hovedsaklig ADHD eller autisme spekter. 

Det går mye bedre med god kontakt med foreldrene og litt åpen dialog. Det ene barnet med autisme som ofte (ok, kanskje en gang i mnd eller en gang hver 6.uke) er innom mitt eldste barn bor i gata og stoler på mitt barn. Foreldrene inviterte oss over på kaffe og kake en ettermiddag og fortalte oss litt om barnets utfordringer og at barnet har lyst til å besøke vårt barn. Vi avtalte de første besøkene når alle voksne var tilgjengelige og hadde kontakt på sms. Det ble nesten litt tilvenning. Det vi ser er at barnet lettere aksepterer at ting er annerledes når de er på besøk - og vi voksne spekulerer i at ting som ikke er helt som vanlig er greit fordi det er et annet hjem. Alle positivt overraska og trygge. 

Mitt minste barn er bestevenn med en som er såpass utagerende at det er egen assistent "på" dette barnet på skolen og SFO. 

Men hjemme hos oss, går det fint. Ja, ok, det hoppes i sofa og jeg må gi mange beskjeder som at fotballen må ut på plenen, og det er ikke all verdens beste manerer ved bordet - men jaggu er ikke mine unger like tøysete og urolige ved bordet og ler og lager bobler i melkeglasset. Samme ulla og de skrur hverandre både opp og ned. 

Men - jeg har ikke merket utagering som de har på skolen. En skikkelig aktiv "Madikken/Emil i lønneberget", ja. Men ungen min elsker å ha dette barnet på besøk og ungene er stort sett glade. 

Jeg er ikke skremt fra å ha barn med diagnoser på besøk. Men det hjelper stort med foreldre som tør være åpne og gi meg tips om det slås vrangt. Dét gjør lista mye lavere

 

Anonymkode: 1d23c...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vår går nå i 4. klasse og har ikke fått en diagnose ennå, du skal være glad for at dere har PPT som faktisk gjør noe.

Har hatt mistanke siden 5-årsalder. Det har skapt problemer ved at hen fort "bruker opp" venner og de færreste vil ha hen på besøk hjemme hos seg. Hen har 2 gode venner som godt kan tenkes har samme diagnose og lager et rent helvete hjemme der de må fotfølges og kan ikke være uten tilsyn.

Så vær takknemlig for at du er i en prosess der medisin blir prøvd ut.

Anonymkode: 391be...10a

Vi er veldig glade for god hjelp fra ppt, ja. Å få prøve medisin såpass tidlig har vært en kamp, men buplegene innså til slutt at det var medisin eller sosial utstøting og ble enige med oss om at det er lurt å prøve. Godt å høre at din med utfordringer har to venner! 

Anonymkode: 6e431...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

2 barn med adhd her, en med venner og en uten i barnehagen. Det ordnet seg fint for begge til slutt ♥️ mitt råd: vær åpen om utfordringer og diagnose med kontaktlærer og sfo - de har vært fantastiske! 

Anonymkode: dd67e...b58

Så bra det ordnet seg! Vi har vært helt åpne om utfordringene til rektor, og så blir det møte med kontaktlærer før skolestart.

Anonymkode: 6e431...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sjekk om skolen har mulighet for tilrettelagte grupper. Men skolen og ppt og dere burde jo vært på banen for lengst og langt en plan. Det er så viktig at barnet går hjelp så det ikke blir en som blir utstøtt fordi den blir overlatt mye til seg selv. Det vil si på lik linje med alle i klassen. Det burde vært lagt opp med assistent i klassen og der han får hjelp. Det og kunne gå ut og ta seg en pause og få veiledning og hjelp før barnet dytter og slår fordi han er overstimulert. Da kan han fort ende opp som en som ingen vil være med, og det er ikke barnets feil men at det ikke er lagt opp til at han får den hjelpen han skal ha fra første stund. Kall skolen og ppt inn så raskt som mulig. 

Anonymkode: 6009d...101

Jeg har fått muntlig bekreftet fra rektor at han får assistent. Ppt har vurdert at han trenger assistent på fulltid, så alt dette er heldigvis i orden.

Anonymkode: 6e431...a07

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

2 barn med adhd her, en med venner og en uten i barnehagen. Det ordnet seg fint for begge til slutt ♥️ mitt råd: vær åpen om utfordringer og diagnose med kontaktlærer og sfo - de har vært fantastiske! 

Anonymkode: dd67e...b58

Vær gjerne åpen om diagnosen på foreldremøtet i høst (om det er rom for det). Da vil de andre foreldrene som regel være langt mer hjelpsomme og positive når det oppstår ting - og det vil det. 

Når det er sagt, så vil dette gå fint ☺️ Han vil neppe være den eneste med denne diagnosen. 

Anonymkode: 68554...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Mitt barn går i 2 klasse og har nylig fått diagnosen.

han har venner, men jeg merker begrensinger hos andre foreldre.

det ble fort kjønnsdeling for bursdagselskap.

mange syns det er ekstra gøy å leke med noen med adhd, men mange kan også være redd for reaksjonene de kan bli møtt med, hvordan fikk du diagnosen så tidlig?

Anonymkode: 778ab...c35

Vært under utredning i 1 1/2 år og var veldig tydelig hva det er. Nevrodiagnoser forekommer hos flere i nær familie, så ikke vanskelig å forstå hva det er. 
 

Ja, frykter foreldrenes reaksjoner. Mange er så dømmende.

Anonymkode: 6e431...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har to barn uten diagnoser og har hatt med venner av begge med ulike diagnoser, hovedsaklig ADHD eller autisme spekter. 

Det går mye bedre med god kontakt med foreldrene og litt åpen dialog. Det ene barnet med autisme som ofte (ok, kanskje en gang i mnd eller en gang hver 6.uke) er innom mitt eldste barn bor i gata og stoler på mitt barn. Foreldrene inviterte oss over på kaffe og kake en ettermiddag og fortalte oss litt om barnets utfordringer og at barnet har lyst til å besøke vårt barn. Vi avtalte de første besøkene når alle voksne var tilgjengelige og hadde kontakt på sms. Det ble nesten litt tilvenning. Det vi ser er at barnet lettere aksepterer at ting er annerledes når de er på besøk - og vi voksne spekulerer i at ting som ikke er helt som vanlig er greit fordi det er et annet hjem. Alle positivt overraska og trygge. 

Mitt minste barn er bestevenn med en som er såpass utagerende at det er egen assistent "på" dette barnet på skolen og SFO. 

Men hjemme hos oss, går det fint. Ja, ok, det hoppes i sofa og jeg må gi mange beskjeder som at fotballen må ut på plenen, og det er ikke all verdens beste manerer ved bordet - men jaggu er ikke mine unger like tøysete og urolige ved bordet og ler og lager bobler i melkeglasset. Samme ulla og de skrur hverandre både opp og ned. 

Men - jeg har ikke merket utagering som de har på skolen. En skikkelig aktiv "Madikken/Emil i lønneberget", ja. Men ungen min elsker å ha dette barnet på besøk og ungene er stort sett glade. 

Jeg er ikke skremt fra å ha barn med diagnoser på besøk. Men det hjelper stort med foreldre som tør være åpne og gi meg tips om det slås vrangt. Dét gjør lista mye lavere

 

Anonymkode: 1d23c...e34

Dette var godt å lese! Tusen takk for at du deler erfaringer! Skulle ønske alle foreldre var som dere! 😊

Anonymkode: 6e431...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vær gjerne åpen om diagnosen på foreldremøtet i høst (om det er rom for det). Da vil de andre foreldrene som regel være langt mer hjelpsomme og positive når det oppstår ting - og det vil det. 

Når det er sagt, så vil dette gå fint ☺️ Han vil neppe være den eneste med denne diagnosen. 

Anonymkode: 68554...4ab

Vi tenkte å være åpne, men bup-psykologens erfaring er at det er lurt å vente litt og se hvordan det går og om det er nødvendig først, så vi er litt i tenkeboksen.

Anonymkode: 6e431...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så godt å lese! Har dere latt være å invitere eller prøvd og sett at det ble for mye? Vi har for det meste latt være i bhg. fordi vi ser det blir for mye og de få gangene vi har prøvd, har bekreftet det, dessverre.

 

ts

Anonymkode: 6e431...a07

Med eldste så prøvde vi litt å invitere, men fant fort ut at det beste var om han styrte dette selv. Vi viste aldri hvilken kapasitet han hadde igjen etter skole/sfo og det er det som avgjør om besøket går bra eller ikke. Har hatt mange dager hvor han har vært utslitt og på gråten pga for mye besøk eller han har måttet gå hjem fra venner fordi han er for sliten i hodet. 
Med minste har vi ikke prøvd en gang fordi han er mye mer «ustabil» enn broren, så vi tok ikke sjansen på planlagte besøk. 

Da har det fungert best at de har funnet ut av det selv. De dagene de har hatt kapasitet har de gått ut, funnet venner og lekt. Invitert dem på besøk der og da eller planlagt å møte dem igjen neste dag. Det har også medført at de da har brukt mest tid på de som bor i nabolaget og ikke nødvendigvis klassevenner, men jeg tenker ikke på det som negativt. Det er fint å ha venner på flere arenaer og ikke brenne ut et par bestevenner. 

Etter hvert gikk dette over til at venner spurte om å bli med hjem fra skolen. Ikke så voldsomt ofte, men en del i perioden. Kunne være noen måneder med flere besøk i uke før noen måneders «tørke».

Anonymkode: d59be...c00