Hvordan orket folk å få så mange barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg blir så redd når dagens kvinner flørter med tradwife-begrepet. For om det er noe som fremmer fattigdom i samfunnet og ulykkelige ekteskap, så er det å fjerne kvinner fra arbeidslivet. Bare se på samfunn som vi ikke er så glade i å sammenligne oss med, som strenge muslimske ekteskap. Kvinne er en hjelpeløs hund fullstendig prisgitt sin manns beslutninger. Det finnes ikke velfungerende infrastruktur som sykehus og skoler, slik at man må selv forsørge og pleie egne foreldre og svigerforeldre. Kvinnehelse og utdanning for kvinner eksisterer ikke i slike samfunn. 

Anonymkode: 4a087...b36

At mange flørter med traditional wife livsstilen handler nok mest om sykdomstegn på vårt eget samfunn. Kvinner og menn ser barna noen timer om dagen, etter barnehagen og før leggetid. Utbrenthet og psykiske sykdommer øker. Det handler nok ikke om å gå tilbake til et samfunn uten prevensjon, der kvinner lever i fattigdom og tvang, men å ta tilbake tiden med barna når de er små, uten å jobbe seg i hjel i en meningsløs jobb som gjerne er der for å gjøre noen på toppen rikere. 

Sjekk ut @ jordmorliv på Instagram, de har løst det fint. Ellers så hadde vi jo hatt overskudd til å ta vare på egne foreldre med en annen livsstil. For eldreomsorgen fungerer jo ikke. Jeg heier på mer tid med barna for både mor og far, og så kan man jo heller jobbe mer når de er eldre om man ønsker.

Anonymkode: 29cd4...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2024 den 21.42):

Jeg synes det er litt merkelig, for de var vel ikke helt uten kjennskap til menstruasjonssyklusen. Det er ikke moderne kunnskap sånn egentlig? Kan jo tenkes at en del brukte det til å planlegge mtp. sikre perioder og sånt. Jeg vet ikke, mulig mange bare lot det stå til og tenkte at gud bestemte hvor mange barn de skulle få.

Min mormor var ikke hjemmeværende, hun jobbet utenfor hjemmet store deler av livet til tross for 6 unger. Men klart, de eldre barna fikk nok mye ansvar for de yngre. Farmor og farfar drev gård så selv om farmor var hjemme så hadde hun jo fullt opp.

Anonymkode: 5e2c8...293

Jeg tipper det var sparsommelig med informasjon å få fra den mannlige legen (hvis han visste noe om hvilke tidspunkt i syklus man mest sannsynlig kan bli gravid). Det var nok ikke sømmelig å snakke om. 

Jeg tror heller ikke at det var så mange mødre som snakket i detalj om mensen, sex og samliv med sine døtre😨 hvis de gjorde det så er det ikke sikkert at mannen tok det for god fisk, eller brydde seg. Vi er frie kvinner i dag, men på et tidspunkt (et lsngt tidspunkt) var vi mannens eiendom.

Anonymkode: 103b9...af2

[AnonymBruker]

En ting er at mange ikke hadde et valg. Men før i tiden så var det nok at mannen i huset hadde en jobb, og kunne kjøpe hus og forsørge kone og 5+++ barn.

Det gikk rundt da, mor alltid hjemme og tok seg av barna. I dag må begge foreldre som regel være 100% i jobb for å kunne ha hus og barn.

Banken regner i dag at 1 barn = 1mill, var nok ikke det før i tiden for å si det slik.

Barn var nok like skrikete før i tiden, men før lot de gjerne barna skrike også. I dag er det jo nærmest barnemisshandling og bekymringsmelding til BV om noen skulle la barnet skrike litt for mye. 

Anonymkode: 5fc37...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ene bestemoren min var husmor uten spesielt sans for barn. Det var ikke nødvendigvis slik at ønske om barn eller ønske om husmortilværelse styrte. Hun ønsket seg utdannelse, men familien hadde ikke råd til det. Hun arbeidet i industrien i en jobb hun hatet til en mann fridde og gav henne en utvei. Det viste seg at hun hatet husmortilværelsen enda mer, men det var for sent å snu. Hun fikk fire barn, alle led et svært ambivalent forhold til son mor. Hennes liv "begynte" da de flyttet hjemmefra.

Den andre bestemoren min var den fødte bonde. Hun arvet gården hun vokste opp på, og drev den sammen med onkelen i ung voksenalder, mer eller mindre alene fra hun var 25 og onkelen døde og fram til hun giftet seg med bestefar da hun var 34. Han hadde jobb på anlegg, men hjalp til i helgene. Hun fikk fem barn som hun tok seg av paralllelt med gården. Tanten, som da var enke, så til dem mens hun jobbet på gården. Alle fem husker henn3 spm en varm, kjærlig og tilstedeværende mor. 

Det er ikke nødvendigvis hvor mye tid man har som er styrende, men hvor mye omsorg man har å gi 

Anonymkode: 8df8d...e50

Min mormor hadde ikke noe omsorg å gi. Verken til oss barnebarn eller barn. Hennes drivkraft i livet var jobben. Ikke hennes familie. Veldig kald person. Men spurte du om jobben så ble hun en helt annen person. Mye av hennes omsorg gikk nettopp til jobben. Som min mor sier. Så skulle hun egentlig ikke ha barn. Dem følte dem var bare i veien for det min mormor egentlig ønsket i livet. Min morfar hadde en stort ønske om barn og barnebarn. Så hun gjorde det vel for å gi han det han ønsket seg. Når han døde så var hun egentlig ferdig med oss føltes det ut som. Meget spesiell dame.  

Anonymkode: 5f4e9...d8f

[AnonymBruker]

«Vi hadde jo ikke noe valg,» sitat min mormor som hadde sju barn. Riktignok fantes det prevensjon, men ikke så enkelt tilgjengelig, sikkert eller enkelt å bruke som i dag. 
De brukte også i stor grad storesøsken som barnepass, unger ble sluppet ut for å leke alene fra de var små (3-4 år), ingen fritidsaktiviteter som barna måtte følges på (var de med på noe, gikk eller syklet de selv), generelt få krav til oppfølging. 

Anonymkode: 981d4...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

En ting er at mange ikke hadde et valg. Men før i tiden så var det nok at mannen i huset hadde en jobb, og kunne kjøpe hus og forsørge kone og 5+++ barn.

Det gikk rundt da, mor alltid hjemme og tok seg av barna. I dag må begge foreldre som regel være 100% i jobb for å kunne ha hus og barn.

Banken regner i dag at 1 barn = 1mill, var nok ikke det før i tiden for å si det slik.

Barn var nok like skrikete før i tiden, men før lot de gjerne barna skrike også. I dag er det jo nærmest barnemisshandling og bekymringsmelding til BV om noen skulle la barnet skrike litt for mye. 

Anonymkode: 5fc37...6a6

Det er nok mange som kunne klart seg på én inntekt hvis de hadde vært villige til å gå ned til den levestandarden våre besteforeldre hadde. 

Anonymkode: 981d4...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mødrene var hjemme, de hadde ofte flere generasjoner på gården som hjalp til med oppdragelsen, og mange hadde «tjenestepiker».

Og så spiste de ikke ultraprosessert mat eller satt foran en skjerm store deler av dagen, i tillegg til fysisk jobbing. Så energien var der nok hos de friske, selv om de døde tidligere. Tror mange var mye lykkeligere enn i dag. Mindre materialistisk fokus og mer ekte, gode verdier. 

Anonymkode: 29cd4...e6f

Mange hadde ikke tjenestepiker, det var forbeholdt de priviligerte. 

Derimot kunne man ofte ta imot en halvvoksen datter fra en slektning, som kunne hjelpe til i huset mot kost og losji fram til husholdningens egne barn ble store nok. Slektningen, som kanskje ikke hadde bruk for denne arbeidskraften på det gitte tidspunktet, fikk en munn mindre å mette. Og det var forventet at tjenesten ble gjengjeldt. Kanskje ved at denne slektningen tok inn et barn i retur 10-12 år fram i tid når hans egne barn hadde forlatt redet og det kunne passe med noen til å gjete sauene i utmark eller kanskje det var komt nye småbarn i hus fra generasjonen under.

Uansett, dette var forbeholdt små og større selvstendige bruk. På husmannsplassene hdde man ikke sjanse til å mette flere enn seg selv og barna. Uten at barneflokkene nødvendigvis var mindre. De ble fortere tynnet ut av sykdom, men antall fødsler var gjerne det samme.

Anonymkode: 8df8d...e50

[AnonymBruker]

De ble ikke oppdratt i like stor grad. Oppdragelsen var at de skulle være ute hele dagen og jobbe, eller at de ble slått om de ikke oppfører seg. Min bestemor hadde 10 unger, pleietrengende svigerforeldre som bodde hos dem, en mann som var mye borte og gård med dyr. Ungene hennes var….noe for seg selv. Onkelen min var ute på sjøen og satt garn alene som 7-åring. Den andre onkelen min begynte å røyke før han var 10. Moren min fikk én leke av foreldrene i løpet av hele barndommen og den leken ødela en tredje bror uten konsekvenser. Moren min måtte rense egne sår om hun slo seg fordi moren hennes ikke hadde tid. Onkelen min holdte på å drepe seg som 10 åring fordi han var ute og fisket alene og holdte på å drukne…at alle levde til voksen alder er et mirakel. Ting var ikke bedre før. 

Anonymkode: ba274...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Min mormor hadde ikke noe omsorg å gi. Verken til oss barnebarn eller barn. Hennes drivkraft i livet var jobben. Ikke hennes familie. Veldig kald person. Men spurte du om jobben så ble hun en helt annen person. Mye av hennes omsorg gikk nettopp til jobben. Som min mor sier. Så skulle hun egentlig ikke ha barn. Dem følte dem var bare i veien for det min mormor egentlig ønsket i livet. Min morfar hadde en stort ønske om barn og barnebarn. Så hun gjorde det vel for å gi han det han ønsket seg. Når han døde så var hun egentlig ferdig med oss føltes det ut som. Meget spesiell dame.  

Anonymkode: 5f4e9...d8f

Jeg tror det er et stort fremskritt både for kvinner og barn at man ikke føder barn man ikke ønsker seg.

Det å ikke være ønsket setter spor, som kan gjøre at man selv sliter for forelder selv om man både ønsker og elsker barna.

Anonymkode: 8df8d...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er nok mange som kunne klart seg på én inntekt hvis de hadde vært villige til å gå ned til den levestandarden våre besteforeldre hadde. 

Anonymkode: 981d4...cc6

Man klarer seg ikke med 1 lønning om man skal kjøpe hus, betale lån og alle andre utgifter.

Husprisene har steget drastisk mye mer enn lønningene har. Og selv om man kan si at man kan jo bare bo et sted der det er billig; man skal jo også ha jobb muligheter, i tillegg til at man ikke akkurat ønsker å flytte fra evt. familie bare pga. bolig er dyrt.

Før kunne 1 person få lån og kjøpe hus, betale lån og alle andre utgifter. Nå i dag er det nærmest umulig. Spesielt da som sagt banken regner 1 barn = 1 mill, som gir mindre lånemuligheter.

Selv med senkede levestandard, så står man enda igjen med dette rundt bolig og lån. 

Anonymkode: 5fc37...6a6

[AnonymBruker]

Nutz skrev (På 21.6.2024 den 21.45):

Abort var vel kanskje ikke et tema for 100 år siden. Ble man gravid var uhellet ute og måtte bare stå til.

Et tema var det absolutt, mange unge piker som fikk ødelagt livet eller døde på den måten. Og la det stå til ville være et lite aktuelt tema om mannen ikke ville gifte seg eller man hadde familie som hjalp, og få jobb med en sånn skam var prostitusjon eneste alternativ. Og la det stå til var noe mer aktuelt på bygda om familien var storbønder og man fikk bo og jobbe på gården med løsungen. 
for øvrig er det ca 100 år siden kondomer på resept ble lovlig for fattige gifte med mange barn. Det var vanlig og selge dem til ungkarer av borgerskapet for og få penger til mat isteden for og bruke dem selv. 

Anonymkode: c7794...60b

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (På 21.6.2024 den 21.58):

Oldeforeldrene mine på morssiden hadde tjenestepiker m m farsiden hjalp barna til på gården når de ble store nok

Oldeforeldrene mine hadde 2 tjenestepiker og 11 barn. Bodde i en stor leilighet i Oslo med pikerom bak kjøkkenet . Ikke gård, men mor - mor var trillepike og hjalp til i en kolonial .

Anonymkode: c7794...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Interessant tråd. Tenk å ikke ha vaskemaskin og lignende. Så utrolig slitsomt. Hvor mye oppmerksomhet fikk egentlig barna? Hvordan påvirket det dem i senere alder?

Anonymkode: a3bc4...2ba

Hvor gammel er du? Jeg vokste opp med vaskemaskin på kjøkkenet , født på 70- tallet, men farmor hadde ennå ikke fått innlagt varmtvann og vasket på vaskebrett i balje. Mor mor hadde tilgang til bryggerhus. Hvordan det påvirket barna deres, altså dagens pensjonister? Vel først ble de vil glad for dette hjelpemiddelet, og så ble det en selvfølge. Jeg tror ikke de fikk mindre oppmerksomhet totalt , fordi de hadde jo stor familie. Samt at « nabokjerringa « fortsatt var på banen. Altså imens jeg gikk på sfo fordi mamma og pappa jobbet for og ha råd til vaskemaskin var de selv hjemme etter skolen med mor. 

Anonymkode: c7794...60b

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (På 21.6.2024 den 21.39):

Du er inne på noe veldig vesentlig her. Min mormor ble født i 1926 og var yngst av åtte barn. Oldefar vær lærer og veldig streng. På 30- tallet var det langt færre krav til småbarnsforeldre og familiene hadde ofte ikke tilgang på prevensjon. P-piller ble ikke lovlig i Norge før 1954 faktisk, og med store søskenflokker og ingen lover mot barnearbeid måtte barn helt fra de var 5 år hjelpe til med oppvask og enkle oppgaver i hus og fjøs. Fedre var ikke så veldig involvert i barna sine da de ofte forsørger kone og barn. Tror familiene kunne søke om husmorvikar hvis mor ble for syk til å ha omsorg og ansvar for barn og hjem. Mormor fortalte at faren jobbet mye, og at hun opplevde å få ris med bjørkekvister hvis hun gikk på dans eller gjorde noe annet oldefar mislikte. Dette var ikke på noen måte ulovlig. Samfunnet nå er veldig ulikt det som var for 90 år siden. Det var mulig å få jobb rett etter konfirmasjonen og folkeskole/ realskole. Svært få jenter tok utdannelse etter gymnaset, de ble heller sendt på husmorskole, for å bli ansett som konematrialet så fort de fylte 21 år som var myndighetsalder. I praksis var ikke kvinner myndige men avhengige av å bli forsørger av far og mann. Skillsmissestatistikken var også noe annet, da dette særlig på sydvestlandet ble sett på som skammelig

Tror du må oppdatere deg litt. P piller kom til Norge i 1967.

Gymnas var noe de forreste fikk gå på og særlig ikke jenter. 
De fleste jenter ble sendt ut som tjenestepiker når de var konfirmerte, og måtte forsørge seg selv. (Og enkelte ble gravide med husbonden, og kom dermed i uløkka). 
Mange barn døde på grunn av dårlige hygienetrekk forhold, mangel på dagens moderne medisiner, lege M.m. 
De fleste visste hvordan dyrene fikk avkom, men å lære hvordan og hva de selv skulle gjøre for unngå å få barn det var mangelvare. Sex skulle ikke snakkes høyt om. Unntaket var gjerne barn av leger, jordmora og andre frittalende voksne. Men de ble uglesett av naboer M.m. (Løperjenten til Vibecke  Løkkeberg er her en film verdt å se). 
 

En kvinne kunne ikke skille seg, dersom hun var hjemmeværende, uten utdannelse, og mannen gjerne hadde skaffet familien bolig gjennom jobben. Der var boligmangel, fordi mye var bombet sønder og sammen under krigen. Dette varte til langt inn på 1980-1990 tallet. Noen ressurssterke skilte seg og klarte seg bra. Andre ble og noen ble sønder og sammen mishandlet. De eneste periodene menn med mishandlertendelser lot kvinnene være i fred var når de var barntunge, som et resultat av at mannen hadde fått stilt sine behov og lyster. 
 

Husk og på at etterkrigstiden, etter 1945 har vært en tidsperiode der mye ble endrer både på grunn av bedre økonomi, bedre utdanningsmuligheter og bedre kilder til opplysning, les tv, aviser etterhvert internett, bøker M.m.

Mye var annerledes, mye man i dag ikke tenker over fordi vi har det godt, selv om folk klager og er misfornøyde. 
snakk med oldeforeldre, besteforeldre M.m. Og lær, før de går bort og det er for sent. 

Anonymkode: 3a5da...f6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Et tema var det absolutt, mange unge piker som fikk ødelagt livet eller døde på den måten. Og la det stå til ville være et lite aktuelt tema om mannen ikke ville gifte seg eller man hadde familie som hjalp, og få jobb med en sånn skam var prostitusjon eneste alternativ. Og la det stå til var noe mer aktuelt på bygda om familien var storbønder og man fikk bo og jobbe på gården med løsungen. 
for øvrig er det ca 100 år siden kondomer på resept ble lovlig for fattige gifte med mange barn. Det var vanlig og selge dem til ungkarer av borgerskapet for og få penger til mat isteden for og bruke dem selv. 

Anonymkode: c7794...60b

Det er faktisk en ganske grov feilrepresentering av virkeligheten. Ikke det om farlige aborter selvsagt, det forekom. Men sjebnen til enslige mødre.

En stor andel barn ble født utenfor ekteskap, med og uten fedre som vedkjente seg barnet. Og det var en skam forbundet ved det, men denne var oftest til å leve med i og med at det var såpass vanlig. Ugifte mødre på større og mindre gårder ble ofte værende igjen på gården med barnet og begge var en del av foreldrenes eller brorens husholdning alt ettersom. Eller søsterens, om de ikke hadde noen bror. Ofte fant kvinnene seg etterhvert en mann som aksepterte barnet og giftet seg. Jeg kan tenke meg at flere aksepterte menn som hverken var på øverste eller nest øverste hylle, de ble jo ikke ansett som nien førstepremie selv når de allerede hadde barn. 

Kom man fra dårligere kår fikk man om man var heldig en jobb på gård der en kunne bo med barnet sitt. Ellers måtte man sette bort barnet til noen i familien og jobbet borte for å sende penger til å forsørge barnet. 

Var man i enda større nød måtte man kanskje sette bort barnet til legdevesenet, men det satt langt inne og ble bare gjort i ytterste nød om man ikke hadde noe som helst familie som forbarmet seg over barnet. Både fordi slekten ikke ønsket denne sjebnen for barnet og fordi det var en større skam å ikke stille opp enn skammen ved et illegetimt varn i familien.

Prosititusjon var da som nå et tegn på stor nød, og det var langt flere uheldige omstendigheter inne i bildet enn et barn utenfor ekteskapet. Det var som sagt relativt vanlig og noe man kunne leve med om forholdene ellers ikke var av de verste.

Anonymkode: 8df8d...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg tror det er et stort fremskritt både for kvinner og barn at man ikke føder barn man ikke ønsker seg.

Det å ikke være ønsket setter spor, som kan gjøre at man selv sliter for forelder selv om man både ønsker og elsker barna.

Anonymkode: 8df8d...e50

Det setter store spor. Det vises veldig godt på min mor. Hun har aldri fått en klem fra sin mor. Min mor er veldig bevist på hvordan hun er ovenfor sine barn. Hun er veldig redd for å være til bry. Overanalysere alt hun gjør og sier. Trur at alle har tanker om ting. Uansett hvor mange ganger vi sier at folk tenker ikke slik. Er veldig glad i henne. Men blir også veldig sliten av henne siden hun viser utrolig stor usikkerhet. Lell om hun er utrolig godt likt. Har mange venner. Er veldig lett å bli kjent med henne. Hun kjenner «alle». Men vi som kjenner henne godt vet hva hun strever med. Så jeg synes det er flott at det snakkes mere om det å ha et ønske om et liv uten barn. Barn er faktisk ikke livet til alle sammen. Og det må man respektere. 

Anonymkode: 5f4e9...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde SÅ mye heller levd i evig sølibat enn å ha ørten unger 😆

Var vel mer at mannen hadde «rett» på å ha sex med kona samme hva HUN ønsket, og det var ikke han som fikk belastningen med herpet kropp, smerter, lekkasjer, søvnmangel og slit. 

Anonymkode: 84cea...bf4

Helt enig!! 

Anonymkode: 014d1...c1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi har myyye bedre kjøpekraft i dag. Om du vil leve som de gjorde for 70 år siden (i husmorens glansdager), har du nok råd til det. 
Folk er så utrolig tette i pappen. Min bestemor brukte ikke tiden sin på ungene! Hun dyrket poteter, hentet vann i brønnen, vasket klær og oppvask for hånd, og laget all mat fra bunnen av. Tror du hun hadde tid til seg selv??

Anonymkode: 9e7d8...e56

Enig. Min bestemor snakket alltid om dette, om hvor heldige mine barn var.  Store  deler av dagen var de  i barnehage med voksne som så dem, og så kom de hjem til foreldre som så dem. 

Selv følte hun at hun aldri strakk til, at selv om hun jo var på tomta hvor ungene var, så fikk hun ikke sett dem. Hun hadde ikke tid til å sette seg ned med dem. 

 

Folk setter så lett dagens standard på ting. Man skal ikke langt tilbake for å finne en familiedynamikk man ikke vil tilbake til.

Fjøsarbeid var feks utelukkende kvinneyrke i min region før, noe som gjorde at min oldefar aldri satte sin fot i fjøset (det var umaskulint). Han var en flott mann, og elsket sin kone uendelig høyt. Men selv da hun var under fødsel måtte hun ta møkkinga i fjøset, for hun kunne jo møkke mellom riene. Og hvordan kvinnerollen var i forhold hvor kvinnen ikke var elsket kan man da bare spekulere i.. 

 

I en annen tråd snakkes det om skilsmisse når en mann ikke vil ta seg fri fra jobb for være med på abort. 

 

Samfunnet har endret seg så ekstremt på 100år at jeg tror mange sliter med å innse realitetene over hvordan det var. 

 

Jeg var på foredrag med ei som hadde skrevet om fødsler i vår region for 100år siden. Om 16åringer som endelig fikk slippe etter 6dagers fødsler, om dødsfall etter dødsfall, om svekka kvinner som ble gravide gang på gang på gang. 

Folk før i tida valgte ikke å få mange barn. Og for å sitere hans rosling:

folk før levde ikke i takt med naturen. De døde i takt med naturen. 

Anonymkode: 890f3...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man klarer seg ikke med 1 lønning om man skal kjøpe hus, betale lån og alle andre utgifter.

Husprisene har steget drastisk mye mer enn lønningene har. Og selv om man kan si at man kan jo bare bo et sted der det er billig; man skal jo også ha jobb muligheter, i tillegg til at man ikke akkurat ønsker å flytte fra evt. familie bare pga. bolig er dyrt.

Før kunne 1 person få lån og kjøpe hus, betale lån og alle andre utgifter. Nå i dag er det nærmest umulig. Spesielt da som sagt banken regner 1 barn = 1 mill, som gir mindre lånemuligheter.

Selv med senkede levestandard, så står man enda igjen med dette rundt bolig og lån. 

Anonymkode: 5fc37...6a6

Joda. Med 3-4 barn per soverom, ingen oppussing, svært få klesplagg som ble reparert og arvet til det ikke var noe igjen og da ble de brukt til å veve gulvtepper, ingen bil, ingen elektronikk, rett og slett mindre mat, ingen ferie, ingen aktiviteter, ingen ung ble kastet, ut i skogen for matauk (ikke fordi det var hyggelig), aldri spise ute, hele huset iskaldt (ingen oppvarming) om vinteren bortsett fra kjøkkenet og badet. Da hadde mange kunnet leve på én inntekt. Jeg tror ikke du har tatt inn over deg hvor dramatisk endret levestandarden er sammenlignet med for 60-70 år siden. 

Anonymkode: 981d4...cc6

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tipper det var sparsommelig med informasjon å få fra den mannlige legen (hvis han visste noe om hvilke tidspunkt i syklus man mest sannsynlig kan bli gravid). Det var nok ikke sømmelig å snakke om. 

Jeg tror heller ikke at det var så mange mødre som snakket i detalj om mensen, sex og samliv med sine døtre😨 hvis de gjorde det så er det ikke sikkert at mannen tok det for god fisk, eller brydde seg. Vi er frie kvinner i dag, men på et tidspunkt (et lsngt tidspunkt) var vi mannens eiendom.

Anonymkode: 103b9...af2

Det er sant. På skolen var det viktigere å pugge salmevers enn å tre på kondom/ lære å onanere