Hvordan orket folk å få så mange barn?

[Josephine]

On 6/21/2024 at 9:23 PM, AnonymBruker said:

Mine besteforeldre på morssiden hadde 6 barn og på farssiden hadde de 7 barn. Nå til dags har man "mange" barn hvis man har flere enn 2 og de fleste jeg kjenner som er i fertil alder stopper på 2 barn, for det er så slitsomt. (Og dyrt).

Hvordan orket de før? Skjønner at en del samfunnsmessig har endret seg mtp. hva som er innafor i oppdragelsen, mer krevende å følge opp med skole osv. Ikke minst har man mer pålitelig prevensjon.

Men likevel da... babyer sov vel dårlig før også. Kropper ble slitne og skada av å gå gravide og føde. Likevel fikk de mange.

Anonymkode: 5e2c8...293

Søsteren min har fem barn og er hjemmeværende, jeg har tre og jobber 100%. Jeg tør påstå at hun generelt er mindre stresset enn meg fordi hun har ett fokusområde. Nå skal jeg ikke klage - jeg kunne også vært hjemme noen år om jeg ønsket det, men for meg hadde det blitt for monotont. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2024 den 21.42):

Jeg synes det er litt merkelig, for de var vel ikke helt uten kjennskap til menstruasjonssyklusen. Det er ikke moderne kunnskap sånn egentlig? Kan jo tenkes at en del brukte det til å planlegge mtp. sikre perioder og sånt. Jeg vet ikke, mulig mange bare lot det stå til og tenkte at gud bestemte hvor mange barn de skulle få.

Min mormor var ikke hjemmeværende, hun jobbet utenfor hjemmet store deler av livet til tross for 6 unger. Men klart, de eldre barna fikk nok mye ansvar for de yngre. Farmor og farfar drev gård så selv om farmor var hjemme så hadde hun jo fullt opp.

Anonymkode: 5e2c8...293

Men sikre perioder er da slett ikke så sikre da

[princeofithilien]

I riktig gamle dager fikk man mange barn fordi man aldri kunne vite hvor mange som kom til å vokse opp, så trist som det er å tenke på, og man ville vel ha en slags garanti for å ha noen igjen til å hjelpe seg når man ble gammel, og til å føre slekta videre da. 

Man fotfulgte heller ikke barna rundt på samme måte som man gjør nå, det var ikke like mye organisert aktivitet, barna var ute og lekte med hverandre i gater og skoger og overalt, og var mye mer fri enn barna er nå, de kom hjem for å spise, og så var det rett ut igjen for å leke, året rundt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2024 den 21.23):

Mine besteforeldre på morssiden hadde 6 barn og på farssiden hadde de 7 barn. Nå til dags har man "mange" barn hvis man har flere enn 2 og de fleste jeg kjenner som er i fertil alder stopper på 2 barn, for det er så slitsomt. (Og dyrt).

Hvordan orket de før? Skjønner at en del samfunnsmessig har endret seg mtp. hva som er innafor i oppdragelsen, mer krevende å følge opp med skole osv. Ikke minst har man mer pålitelig prevensjon.

Men likevel da... babyer sov vel dårlig før også. Kropper ble slitne og skada av å gå gravide og føde. Likevel fikk de mange.

Anonymkode: 5e2c8...293

Mange orket det ikke. Mine oldeforeldre fikk 12 barn. To døde som babyer, tre ble satt bort allerede som småbarn til eit barnløst tante- og onkelpar, og alle måtte forlate foreldrehjemmet da de ble konfirmert for å finne seg arbeid. Den eldste kom tilbake og tok over gården da den yngste flyttet hjemmefra. 

Min bestemor er av de som ble satt bort til tanten og onkelen, hun tok over deres gård da hun ble voksen. Hun sier alltid at de var de heldige av barna. De fikk en god oppvekst, bestemor fikk arve gården og de to søstrene som vokste opp der fikk finansiert lærerutdanning som kompensasjon for at de ikke fikk arve. De fikk gode liv som voksne og lever enda. Søskenene som ble igjen hos foreldrene levde mye hardere liv, minst tre av dem ble alkoholikere og fire av dem nådde ikke pensjonsalder før de døde av hjerteinfarkt to), hjerneslag og selvmord.

Oldemor og oldefar var gode mennesker, de bare hadde bare verken økonomi eller omsorgsevne til en så stor flokk. Oldemor hadde det de før kalte nerveproblemer og oldefar søkte trøst i religion.

Anonymkode: 8df8d...e50

[AnonymBruker]

Fikk mange barn fordi man ikke viste hvor mange som vokste opp. Barn var arbeidskraft for familien. 

Min bestemor vokste opp med 12 søsken, noen av dem falt fra. De bodde langt unna markedet, to dager vandring tur/retur. Det var barna som ble sendt, da hadde de med seg varer fra sin egen gård for å bytte. De måtte gå uansett vær og uansett årstid, mens foreldrene ble igjen på gården. 

 

Anonymkode: 546d5...77d

[AnonymBruker]

Spørs hvor langt bak man skal gå. Men har å hørt at sjansen var jo stor for at man mistet noen barn til sykdommer. Så man fikk flere for å sikre seg. Min mormor fikk «bare» 3 barn. Men hun var aldri hjemmeværende. Hun var en av de få damene som jobbet. Husket at det var rart at min mormor jobbet når «ingen» andre gjorde det. Husmor var hun så absolutt ikke. Og heller ikke noe glad i barn. Så jobb var noe hun brant for. Kjørte bil gjorde hun også. Og det var sjeldent på den tiden. Hun var ung voksen under krigen. Fikk barn under krigen. 

Anonymkode: 5f4e9...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Spørs hvor langt bak man skal gå. Men har å hørt at sjansen var jo stor for at man mistet noen barn til sykdommer. Så man fikk flere for å sikre seg. Min mormor fikk «bare» 3 barn. Men hun var aldri hjemmeværende. Hun var en av de få damene som jobbet. Husket at det var rart at min mormor jobbet når «ingen» andre gjorde det. Husmor var hun så absolutt ikke. Og heller ikke noe glad i barn. Så jobb var noe hun brant for. Kjørte bil gjorde hun også. Og det var sjeldent på den tiden. Hun var ung voksen under krigen. Fikk barn under krigen. 

Anonymkode: 5f4e9...d8f

Ene bestemoren min var husmor uten spesielt sans for barn. Det var ikke nødvendigvis slik at ønske om barn eller ønske om husmortilværelse styrte. Hun ønsket seg utdannelse, men familien hadde ikke råd til det. Hun arbeidet i industrien i en jobb hun hatet til en mann fridde og gav henne en utvei. Det viste seg at hun hatet husmortilværelsen enda mer, men det var for sent å snu. Hun fikk fire barn, alle led et svært ambivalent forhold til son mor. Hennes liv "begynte" da de flyttet hjemmefra.

Den andre bestemoren min var den fødte bonde. Hun arvet gården hun vokste opp på, og drev den sammen med onkelen i ung voksenalder, mer eller mindre alene fra hun var 25 og onkelen døde og fram til hun giftet seg med bestefar da hun var 34. Han hadde jobb på anlegg, men hjalp til i helgene. Hun fikk fem barn som hun tok seg av paralllelt med gården. Tanten, som da var enke, så til dem mens hun jobbet på gården. Alle fem husker henn3 spm en varm, kjærlig og tilstedeværende mor. 

Det er ikke nødvendigvis hvor mye tid man har som er styrende, men hvor mye omsorg man har å gi 

Anonymkode: 8df8d...e50

[katties]

Tenk: ett barn betydde mye tis med dette barnet. Fikk man to tett, så hadde de nå en lekekamerat å være med, osv. Etter hvert som de ble eldre kunne de hjelpe til hjemme. 

Ingen sosiale medier som tok opp masse tid. I bilen trengte man ikke 6 barneseter - putta en unge tvers over fanget til de baki og én i bagasjen hvis man reiste med bil. Ofte kunne barna til flere leke mens de voksne jobbet, og de fleste hade venner å slekt som kunne hjelpe med barna.

Fødselsskader var det kanskje lite snakk om, men regner med at det var nok like mye før, men hva skulle folk gjøre da? De bare jobba på og snakket ikke så mye om det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2024 den 21.28):

Det handlet vel ikke nødvendigvis om et valg, men om mangel på prevensjonsmiddel og at hvis man ønsket et aktivt sexliv måtte man også akseptere at det betydde et betydelig antall barn. I tillegg må du huske på at på den tiden var det vanlig at mor var hjemmeværende og hadde derfor all verdens tid til å ta seg av barna samt at de eldre barna hjalp til med de yngste. Det er lett å sitte i våre dager med trygge og lett tilgjengelige prevensjonsmidler og kvinner som også dyrker karriere og fritid og spørre seg hvordan de orket, men de måtte jo bare. 

Anonymkode: cbd25...f99

Jeg hadde SÅ mye heller levd i evig sølibat enn å ha ørten unger 😆

Var vel mer at mannen hadde «rett» på å ha sex med kona samme hva HUN ønsket, og det var ikke han som fikk belastningen med herpet kropp, smerter, lekkasjer, søvnmangel og slit. 

Anonymkode: 84cea...bf4

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (På 21.6.2024 den 21.44):

Mindre tilgang på prevensjon samt at unger var mer "nyttige" (arbeidskraft fra tidlig alder og noen som kunne ta vare på dem når de ble gamle) var hovedårsaken til at folk fikk mange.

Det var selvsagt slitsom før også, i alle fall med småbarn. Men det var helt klart mindre krav til foreldrerollen, både til "service" når de var små og til oppfølging når de ble eldre.

Dette. Barn ble ansett som arbeidskraft, i tillegg til at mor var hjemmeværende og økonomisk hjelpeløs, fullstendig prisgitt ektemannens gunst. Hvis han ville ha sex, så kunne hun neppe nekte ham. Min egen oldefar ble satt bort for å jobbe til livets opphold på en bondegård når han var 6 år. Det var jo bare helt forferdelig. Jeg blir så redd når dagens kvinner flørter med tradwife-begrepet. For om det er noe som fremmer fattigdom i samfunnet og ulykkelige ekteskap, så er det å fjerne kvinner fra arbeidslivet. Bare se på samfunn som vi ikke er så glade i å sammenligne oss med, som strenge muslimske ekteskap. Kvinne er en hjelpeløs hund fullstendig prisgitt sin manns beslutninger. Det finnes ikke velfungerende infrastruktur som sykehus og skoler, slik at man må selv forsørge og pleie egne foreldre og svigerforeldre. Kvinnehelse og utdanning for kvinner eksisterer ikke i slike samfunn. 

Anonymkode: 4a087...b36

[AnonymBruker]

katties skrev (13 minutter siden):

Tenk: ett barn betydde mye tis med dette barnet. Fikk man to tett, så hadde de nå en lekekamerat å være med, osv. Etter hvert som de ble eldre kunne de hjelpe til hjemme. 

Ingen sosiale medier som tok opp masse tid. I bilen trengte man ikke 6 barneseter - putta en unge tvers over fanget til de baki og én i bagasjen hvis man reiste med bil. Ofte kunne barna til flere leke mens de voksne jobbet, og de fleste hade venner å slekt som kunne hjelpe med barna.

Fødselsskader var det kanskje lite snakk om, men regner med at det var nok like mye før, men hva skulle folk gjøre da? De bare jobba på og snakket ikke så mye om det. 

Hverken kvinnehelse eller prevensjon finnes i arkaiske, mannsdominerte samfunn. Grunnet svært begrenset med skolegang og sterk analfabetisme så er også barnedødeligheten svært høy, og langt flere kvinner dør i barneseng.

Anonymkode: 4a087...b36

[AnonymBruker]

Mødrene var hjemme, de hadde ofte flere generasjoner på gården som hjalp til med oppdragelsen, og mange hadde «tjenestepiker».

Og så spiste de ikke ultraprosessert mat eller satt foran en skjerm store deler av dagen, i tillegg til fysisk jobbing. Så energien var der nok hos de friske, selv om de døde tidligere. Tror mange var mye lykkeligere enn i dag. Mindre materialistisk fokus og mer ekte, gode verdier. 

Anonymkode: 29cd4...e6f

[Gliffy]

Det var jo mye enklere å ha barn før i tiden enn det er nå. Det var lite skolegang (min bestefar gikk vel fire år på skole eller noe), resten av tiden jobbet de. De store passet de små og alle måtte bidra i husholdningen.

Det var ikke noe som het lærevansker eller adferdsvansker, man kunne slå fornuft inn i de ungene som ikke innretta seg. Det var ikke noe fottbaltreninger, cup i helgene, oppfølging hos spesialister, avtale leke-dates, søking om barnehageplass, dugnad i korpset og alt det der. Ungene skulle bidra i heimen, og ut i arbeid så snart de var gamle nok. 
 

Alt annet var mer jobb før, med husarbeid og skaffe nok mat til å overleve, men foreldrerollen var en helt annen. Vi kan mer nå, og vil heller bruke tid på at de barna vi får skal ha god livskvalitet enn å få flere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette. Barn ble ansett som arbeidskraft, i tillegg til at mor var hjemmeværende og økonomisk hjelpeløs, fullstendig prisgitt ektemannens gunst. Hvis han ville ha sex, så kunne hun neppe nekte ham. Min egen oldefar ble satt bort for å jobbe til livets opphold på en bondegård når han var 6 år. Det var jo bare helt forferdelig. Jeg blir så redd når dagens kvinner flørter med tradwife-begrepet. For om det er noe som fremmer fattigdom i samfunnet og ulykkelige ekteskap, så er det å fjerne kvinner fra arbeidslivet. Bare se på samfunn som vi ikke er så glade i å sammenligne oss med, som strenge muslimske ekteskap. Kvinne er en hjelpeløs hund fullstendig prisgitt sin manns beslutninger. Det finnes ikke velfungerende infrastruktur som sykehus og skoler, slik at man må selv forsørge og pleie egne foreldre og svigerforeldre. Kvinnehelse og utdanning for kvinner eksisterer ikke i slike samfunn. 

Anonymkode: 4a087...b36

Det er sant. Man skal være rimelig privilegert for å romantisere tradwife-livet.

Anonymkode: 5e2c8...293

[AnonymBruker]

Mange orket egentlig ikke, men de hadde ikke den samme valgfriheten verken om sex eller prevensjon slik vi har i nyere tid. Hvilken retning livet tok var også i stor grad satt, i forhold til samfunnsklasse og geografi. 

Jeg har lest hjerteskjærende brev fra både unge og gamle mødre fra tidlig 1900-tallet, de har skrevet til saniteten etter hjelp og mye av de samme plagene vi har idag går igjen. Fremfall, blødninger, søvnmangel, hverdagsstress fordi man ikke strakk til, pliktsex... De trygler og ber om hjelp eller råd om hvordan holde ut livet som er fylt opp av stress og bekymring, eller stoppe befruktingen. Forskjellen er jo at vi i mye større grad har fått styringsmuligheter de ikke engang ante var mulig. 

Og begge foreldre var så absolutt ofte i jobb, i tillegg til at husmorrollen var vanvittig mye større enn å vaske økologiske klær og lage glutenfrie cupcakes. Arbeidet kvinner utførte var ikke nødvendigvis de samme som de vo har idag, men man måtte ha syersker, vaskekoner, bakstekoner, barnepassere for rike familier, sekretærer og telegrafer... Og på gårdene hadde kvinnene ansvar for det aller aller meste som foregikk innomhus uansett antall barn.

Vi skal være forsiktige med å romantisere store ungeflokker og gamledagers husmødre. Det er ikke den tiden vi vil tilbake til.

Anonymkode: b06db...25a

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2024 den 21.42):

Jeg synes det er litt merkelig, for de var vel ikke helt uten kjennskap til menstruasjonssyklusen. Det er ikke moderne kunnskap sånn egentlig? Kan jo tenkes at en del brukte det til å planlegge mtp. sikre perioder og sånt. Jeg vet ikke, mulig mange bare lot det stå til og tenkte at gud bestemte hvor mange barn de skulle få.

Min mormor var ikke hjemmeværende, hun jobbet utenfor hjemmet store deler av livet til tross for 6 unger. Men klart, de eldre barna fikk nok mye ansvar for de yngre. Farmor og farfar drev gård så selv om farmor var hjemme så hadde hun jo fullt opp.

Anonymkode: 5e2c8...293

Farmor tok også lærerskole/ seminar og jobbet. Ja de praktiserte å bare ha sex i sikre perioder. Men den gangen varte ikke de sikre perioder så lenge og eggløsning var jo ikke bare lett å vite når faktisk skjedde. Men oral og analsex har mennesker drevet med i tusenvis av år. Og menstrauasjon fikk de jo uansett. Det var bare ikke sånn de snakket om på skolen. 

[katties]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hverken kvinnehelse eller prevensjon finnes i arkaiske, mannsdominerte samfunn. Grunnet svært begrenset med skolegang og sterk analfabetisme så er også barnedødeligheten svært høy, og langt flere kvinner dør i barneseng.

Anonymkode: 4a087...b36

Min oldemor lagde medisiner selv. Hun hadde 3 barn (ett var født under krigen, ute i skogen, alene, i november, med de andre 2 småbarna tilstede). Det var ikke så "mannsdominert" i hennes landsby. Hun hadde 2 utdannelser: i biologi og fysikk, på masternivå, og drev skole der hun var rektor. Hun drev også  gården sin, vevde tøy, sydde klær osv.

Endret 23. juni av katties

[AnonymBruker]

Mange gode svar og poeng her allerede. Personlig tror jeg det handler mye om at måten å oppdra barn på før i tiden ikke er akseptert i dagens samfunn. Skrikekur, eldre søsken som ufrivillig hadde omtrent fulltidsjobb som barnevakt og barn som vandret ute alene fra veldig ung alder. Foreldrene hadde jo kun gledene ved å få barn før i tiden, de slapp faktisk unna de verste tingene småbarnsforeldre står i i dag. Barnet skulle tilpasse seg livet til foreldrene og babyer ble sett mer på som en ting enn et lite menneske, hvis man tenker på den psykologiske aspektet. De skulle liksom bare ha mat og skift. Noe mer enn det gjorde dem bortskjemte. Dersom de skulle ha noe mer oppmerksomhet, så måtte de fint vente til det passet foreldrene. 

Jeg kunne fint hatt 10+ barn hvis jeg hadde hatt samvittighet til å oppdra på den måten de gjorde før i tiden, og hvis samfunnet aksepterte det. Har i stedet endt opp med et enebarn, siden hen krevde veldig mye fra start, var veldig aktiv og måtte fotfølges i mange år (dårlig impulskontroll). Mitt barn hadde vært død eller helt psykisk ødelagt med datidens oppdragelse. 

Anonymkode: 2de9a...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er sant. Man skal være rimelig privilegert for å romantisere tradwife-livet.

Anonymkode: 5e2c8...293

Spørs hvor interessert man hadde vært i tradwife-livet om alle kvinner gjorde det. Da hadde man gått tilbake til et fattig samfunn hvor man måtte ha barna hjemme på heltid, skolere dem selv samt pleie sine foreldre og svigerforeldre hjemme. 

Anonymkode: 4a087...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mange gode svar og poeng her allerede. Personlig tror jeg det handler mye om at måten å oppdra barn på før i tiden ikke er akseptert i dagens samfunn. Skrikekur, eldre søsken som ufrivillig hadde omtrent fulltidsjobb som barnevakt og barn som vandret ute alene fra veldig ung alder. Foreldrene hadde jo kun gledene ved å få barn før i tiden, de slapp faktisk unna de verste tingene småbarnsforeldre står i i dag. Barnet skulle tilpasse seg livet til foreldrene og babyer ble sett mer på som en ting enn et lite menneske, hvis man tenker på den psykologiske aspektet. De skulle liksom bare ha mat og skift. Noe mer enn det gjorde dem bortskjemte. Dersom de skulle ha noe mer oppmerksomhet, så måtte de fint vente til det passet foreldrene. 

Jeg kunne fint hatt 10+ barn hvis jeg hadde hatt samvittighet til å oppdra på den måten de gjorde før i tiden, og hvis samfunnet aksepterte det. Har i stedet endt opp med et enebarn, siden hen krevde veldig mye fra start, var veldig aktiv og måtte fotfølges i mange år (dårlig impulskontroll). Mitt barn hadde vært død eller helt psykisk ødelagt med datidens oppdragelse. 

Anonymkode: 2de9a...aa2

Dette er nok hovedgrunnen til at en del innvandrerfamilier fra mena-land fortsatt får ørten unger de ikke på noen måte har kapasitet til å følge opp

Anonymkode: 84cea...bf4