Jeg som er overdreven sjalu?

[AnonymBruker]

Det høres ut som om han arbeider i et spennende fagfelt, og når det er et år til man får jobben så skjønner jeg at folk vil snakke med andre i samme stilling. Hvis han hadde vært gravemaskinfører så hadde det ikke vært like stor grunn til å møtes. 

Anonymkode: 5ba84...e09

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke reagert på det. Ikke mannen heller om et var meg.

Anonymkode: f9e34...248

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (På 22.6.2024 den 12.32):

Ingen har rett til å legge føringer for hvem partneren kan omgås. Er man i et seriøst og dedikert forhold, så stoler man på hverandre. Punktum.

Man legger ikke føringer, man setter grenser for hva en selv ønsker i et forhold. Jeg vet at jeg ønsker ikke å være i et forhold der min partner har alenetid med motsatte kjønn på en slik måte. Hvis han ønsker det så er det selvsagt noe han bestemmer selv, men da er han ikke en jeg ønsker å være partner med. Jeg ønsker heller ikke være i et forhold med menn som har kvinnelige bestevenner, det er rødt flagg for meg. Ergo unngår jeg menn som har det. Hadde mannen i løpet av ekteskapet fått et slikt vennskap, måtte jeg da informert om at det ikke er ok for meg og noe jeg ønsker å leve med.

Jeg legger ikke føringer for partneren, jeg tar valg for meg selv og hvilket forhold JEG vil ha. 

AnonymBruker skrev (På 23.6.2024 den 16.30):

 

Ingen har rett til å sette restriksjoner for hvem partner omgås- uavhengig av kjønn. 

Anonymkode: 5a0b5...29e

Men det er ikke restriksjoner å dele med en partner at "dette liker ikke jeg, dette ønsker ikke jeg at skal være akseptabelt i eksteskapet vårt". Da kan mannen velge om han ønsker å lytte til dette eller ikke. Gjør han ikke det, kan hun velge å gå. Det hadde jeg gjort. 

AnonymBruker skrev (På 25.6.2024 den 23.24):

OMG, skal man bare drikke kaffe med folk av samme kjønn resten av livet, etter at man er gift? Høres veldig 1930 ut. Eller Afghanistan? 

 

Anonymkode: a07a2...4cc

De fleste ønsker en partner som ikke setter seg i situasjoner som kan utvikle seg til utroskap. Det er ikke slik at man bare plutselig går fra å være trofast til å bli utro, det må ligge til rette. Det starter oftest uskyldig. Er man normalt oppegående og bryr seg om partneres sin, så vet man også dette og unngår nettopp sånt. På samme måte som at hvis man blir betatt av en kollega, så unngår man denne kollegaen eller også bytter jobb for å beskytte ekteskapet sitt. Følelser kan man ikke styre, men å åpne muligheter for å følelser kan oppstå, det er passe naivt. 

Anonymkode: 8c7fb...ae7

[AnonymBruker]

Det å invitere en av det motsatte kjønn på cafe alene er absolutt ikke ok her i huset. Spiller ingen rolle om det er kollega med mindre det er i regi av jobben (helst med flere kollegaer samtidig). Dette var klart ikke det i ditt tilfelle så jeg ville tatt en alvorsprat med mannen og sagt at dette grenser mot utroskap.

Anonymkode: 03a95...5ca

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (På 21.6.2024 den 22.41):

Synes du har all grunn til å være skeptisk. Opplegget virker rart. Jeg kan ikke skjønne hensikten og interessen ved å ta den kaffen, med mindre han liker oppmerksomheten hennes. Og det har ingenting med kollegiale eller vennskap å gjøre da.

Han drog denne altfor langt.

Hva så om han liker oppmerksomheten hennes? Folk liker oppmerksomhet, det er godt for egoet. 

Hadde det vært min mann hadde jeg latt sjalusien min informere meg om at jeg ikke helt stolte på mannen, følte meg truet. Og deretter gjort noe med det. Gjort noe særlig fint for meg selv, om deg så var noe nytt (frisyre, klær), velvære som massasje, overnatting, eller lære noe nytt. Noe som helt enkelt fylte min kopp. Mannen hadde kommet hjem og lurt på hva jeg var så glad og fornøyd for, og jeg kunne ha et lurt smil og delt at jeg ga meg selv litt ekstra oppmerksomhet og at livet smiler til meg. Om han er utro og ikke velger meg, er det hans valg. Om han bare får litt påfyll av oppmerksomhet kan det gi piff til vårt samliv og sexliv. Jeg vet at jeg er et varp, det er jo du også TS! 😘

Anonymkode: 7cf78...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det å invitere en av det motsatte kjønn på cafe alene er absolutt ikke ok her i huset. Spiller ingen rolle om det er kollega med mindre det er i regi av jobben (helst med flere kollegaer samtidig). Dette var klart ikke det i ditt tilfelle så jeg ville tatt en alvorsprat med mannen og sagt at dette grenser mot utroskap.

Anonymkode: 03a95...5ca

Kan jeg spørre hvorfor grensene deres for utroskap er så "strenge"?

Skriver strenge i hermetegn fordi jeg ikke egentlig syntes det er riktig ord. Noen setter grensene vidt andre stramt, ikke noe er feil, jeg bare lurer siden det er så motsatt av hvordan jeg tenker. 

Anonymkode: 7cf78...b8d

[AnonymBruker]

Var i lignende situasjon med min eks. Eksen og ei på arbeidsplassen fikk en oppgave på arbeidsplassen som de skulle samarbeide om. Plutselig var det ikke nok å møtes på jobben, de hang sammen mer og mer på fritiden i tillegg. 
Jeg skulle ikke være den “gale og sjalu” dama og tillot kontakten som han kalte “et kollegialt vennskap”. 
 

Det viste seg i ettertid at han både var emosjonelt og seksuelt utro. 
 

Stol på magefølelsen, IKKE ignorer den. Som regel stemmer magefølelsen godt med hva du mistenker, men som du prøver å undertrykke. 

Anonymkode: 0398a...02f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan jeg spørre hvorfor grensene deres for utroskap er så "strenge"?

Skriver strenge i hermetegn fordi jeg ikke egentlig syntes det er riktig ord. Noen setter grensene vidt andre stramt, ikke noe er feil, jeg bare lurer siden det er så motsatt av hvordan jeg tenker. 

Anonymkode: 7cf78...b8d

Jeg er ikke den du spør, men kan svare ut fra hva jeg selv tenker.

Det å sette harde grenser signaliserer høy selvrespekt og mange av de beste partner-emnene tiltrekkes høy selvrespekt.

Det du beskriver, i innlegget over, signaliserer (mener jeg) lav selvrespekt, og du ville vært uaktuell som partner for meg og en del andre. Snakker da om dette:

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde det vært min mann hadde jeg latt sjalusien min informere meg om at jeg ikke helt stolte på mannen, følte meg truet. Og deretter gjort noe med det. Gjort noe særlig fint for meg selv, om deg så var noe nytt (frisyre, klær), velvære som massasje, overnatting, eller lære noe nytt. Noe som helt enkelt fylte min kopp. Mannen hadde kommet hjem og lurt på hva jeg var så glad og fornøyd for, og jeg kunne ha et lurt smil og delt at jeg ga meg selv litt ekstra oppmerksomhet og at livet smiler til meg. Om han er utro og ikke velger meg, er det hans valg. Om han bare får litt påfyll av oppmerksomhet kan det gi piff til vårt samliv og sexliv.

 

Anonymkode: d6e83...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg er ikke den du spør, men kan svare ut fra hva jeg selv tenker.

Det å sette harde grenser signaliserer høy selvrespekt og mange av de beste partner-emnene tiltrekkes høy selvrespekt.

Det du beskriver, i innlegget over, signaliserer (mener jeg) lav selvrespekt, og du ville vært uaktuell som partner for meg og en del andre. Snakker da om dette:

 

Anonymkode: d6e83...423

Da har vi forskjellig syn på selvrespekt. Jeg stoler på mannen, og ønsker ikke bruke tid på kontroll eller krangling om grenser. Han vet hva jeg ønsker, hvor grensene går, ønsker han ikke følge dem vet han at jeg ikke blir. For meg er det selvrespekt. Å være så tydelig om grensene sine at en ikke bruker tid på å kontrollere at de følges. 

Forstår ikke hvordan selvrespekt har sammenheng med hvor grensene går. Jeg synes det er bra om min mann får pleiet egoet sitt med andre impulser gjennom et 60-70 år langt samliv (på sikt), samme gjelder meg. Det er deilig å flørte, oppleve nye mennesker, uten at det tilsier seksuelle eller romantiske forhold. 

Jeg ser på det å se på egne grenser som det eneste rette som å mangle selvrespekt. Hvis en er trygg på egne grenser trenger en ikke at andre velger det samme for å respektere dem. 

Anonymkode: 7cf78...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Da har vi forskjellig syn på selvrespekt. Jeg stoler på mannen, og ønsker ikke bruke tid på kontroll eller krangling om grenser. Han vet hva jeg ønsker, hvor grensene går, ønsker han ikke følge dem vet han at jeg ikke blir. For meg er det selvrespekt. Å være så tydelig om grensene sine at en ikke bruker tid på å kontrollere at de følges. 

Forstår ikke hvordan selvrespekt har sammenheng med hvor grensene går. Jeg synes det er bra om min mann får pleiet egoet sitt med andre impulser gjennom et 60-70 år langt samliv (på sikt), samme gjelder meg. Det er deilig å flørte, oppleve nye mennesker, uten at det tilsier seksuelle eller romantiske forhold. 

Jeg ser på det å se på egne grenser som det eneste rette som å mangle selvrespekt. Hvis en er trygg på egne grenser trenger en ikke at andre velger det samme for å respektere dem. 

Anonymkode: 7cf78...b8d

For all del, men nå er det vel ikke du som er trådstarter, og dermed er det heller ikke nødvendig for deg å forstå.

Jeg forsøkte bare å forklare. Jeg har på ingen måte ment å by opp til diskusjon.

Anonymkode: d6e83...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

For all del, men nå er det vel ikke du som er trådstarter, og dermed er det heller ikke nødvendig for deg å forstå.

Jeg forsøkte bare å forklare. Jeg har på ingen måte ment å by opp til diskusjon.

Anonymkode: d6e83...423

Da du diskuterte videre på spørsmålet jeg stilte virket det veldig som at du nettopp var interessert i diskusjon, ønsker du ikke diskutere på diskusjonsforum er det så enkelt som å la være. Jeg forstod deg fullt ut, og jeg var uenig. 

Anonymkode: 7cf78...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Da du diskuterte videre på spørsmålet jeg stilte virket det veldig som at du nettopp var interessert i diskusjon, ønsker du ikke diskutere på diskusjonsforum er det så enkelt som å la være. Jeg forstod deg fullt ut, og jeg var uenig. 

Anonymkode: 7cf78...b8d

Det var kun min mening å svare siden du spurte. Burde sikkert ha visst hvordan det ble tolket i feil retning, her inne. 

Anonymkode: d6e83...423