Du med alt på stell, hvordan ser du på oss andre?

[AnonymBruker]

Skjønner at du føler det sånn. Tenker det samme når jeg møter mine søsken som har perfekte fasader i motsetning til meg. Nå vet jeg at ikke alt er perfekt i mine søskens liv, men de har fortsatt langt mer på stell enn meg.

Anonymkode: e0520...9a8

[AnonymBruker]

Tror du må lære deg å unne andre å gjøre det bra, ikke være så sjalu. 

Hun trives med det, kanskje du ikke hadde trivdes med å ha det slik? Eller har behov for å ha det slik? Kanskje det ikke hadde gjort deg mer lykkelig 🤷‍♀️

Jeg vet jeg ikke har kapasitet til å gjøre alt så perfekt, og er såklart litt misunnelig på de som er slik, men bra for dem! Jeg er uansett fornøyd med hvordan jeg og min familie har det 🫶

Anonymkode: 82b27...9e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Var nettopp på besøk hos ei kollega, fordi hun arrangerte sommerfest for oss.

Hun og mannen bor i en villa som kunne vært tatt direkte ut av et interiørblad. Både inne huset, verandaen og beplantningen ute.

I tillegg kan hun sy flotte ting, har drivhus og kan «alt», lager mat fra bunn og har brettekanter i alle klesskap. Alt er på stell.

Mann og tre vellykkede barn med hver sine fritidsaktiviteter de mestrer særdeles godt.

Kjenner jeg får behov for å trekke meg litt tilbake fra henne. Også tenker jeg at hun ville fått sjokk hjemme hos meg. Mye er gammelt og slitt. (Ikke møkkete, men det skinner ikke slik) Jeg føler meg bare ikke bra nok! Et barn som sliter har jeg også.

Vi har egentlig en god kontakt, men nå ble jeg nesten redd henne. 

Hvordan ser dere vellykkede på oss som ikke er fult så vellykket?

 

Anonymkode: cd02e...1cb

Det du skriver her kunne vært hos oss. Vi har 2 barn da, og barn som går på fritidsaktivitetere, men mest for gøy. selvom vi har flott stort hus og hage og fine biler og god økonomi, så er vi ikke annerledes enn andre. Vi har det jo hjemme hos oss som vi ønsker og har interesse for, samme gjelder matlaging og baking. Vi ser da ikke ned på andre eller tenker annerledes. Hadde jo vørt kjedelig om alle hadde det likt. 

Det er jo du som er dømmende. Vi har familie og venner som er det motsatte av oss, men det er da ikke noe vi tenker over. De er ikke mindre vellykket enn oss, de har bare andre prioriteringer, det er da ikke noe galt med det. Tror ikke de fleste folk ser ned på andre

Anonymkode: e4687...9aa

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke negativt om de med dårligere økonomi, har vært der selv en gang. Men tenker negativt om de som ofte kommer for sent, glemmer avtaler, skal være med på alt til tross for for liten tid og for lite penger. Tenker også negativt om de som velger å mye rot og skitt. Da tenker jeg at de bør toe seg ned, velge bort noe og ta en skikkelig skrape i hjemmet. 

Anonymkode: 725c6...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har ikkje alle minst ein sånn venn? Eg tipper ho griner i dusjen kvar dag! Utan at vi hadde tenkt tanken ein gong. Mannen har sikkert ein syk fetisj ho "må" vere litt med på for å bevare ekteskapet. Fordi ho er redd for å vere åleine. Ho har sikkert hatt bulimi sidan ho var 15 år.

Sånne ting tenkje eg om dei som virker heilt perfekte. Eg er eit rævhål da. Og berre sjalu mens eg velter i min eigen dritt, grøsser over den stygge hagen og køyrer ein kjip bil 🤣

 

 

Anonymkode: 974ad...e96

Hjelpe meg for noen tanker! Hvis man føler seg sett ned på av andre, bare fordi de gjør ting annerledes enn deg selv, så er det helt sykt å tilegne dem ting som kanskje ikke stemmer... 

Anonymkode: 5e821...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men er slike katalog hjem egentlig fine? Jeg synes ikke det. Har et par slike venniner, nesten redd for å bevege meg i de grå og hvite sjeleløse husene. Så har vi ei på helt andre siden av skalaen, bor i kjelleren hos foreldrene sine som er 80+ for å passe på dem. Maximalist! Rosa og grønne tepper i sofaen, hjemmelaget kunst, malerier i alle størrelser laget av henne, hengehøye på altanen, er sååå mye mer avslappet hos henne. 
 

Ja takk til PERSONLIGE HJEM. Ts, skal love deg ditt hjem er finere. I mine øyne i alle fall. 

Anonymkode: fff69...290

Hjelpe meg så mye dritt man kan lire av seg bare pga at noen prioriterer andre ting og har andre interesser enn en selv.... 

Anonymkode: 5e821...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Var nettopp på besøk hos ei kollega, fordi hun arrangerte sommerfest for oss.

Hun og mannen bor i en villa som kunne vært tatt direkte ut av et interiørblad. Både inne huset, verandaen og beplantningen ute.

I tillegg kan hun sy flotte ting, har drivhus og kan «alt», lager mat fra bunn og har brettekanter i alle klesskap. Alt er på stell.

Mann og tre vellykkede barn med hver sine fritidsaktiviteter de mestrer særdeles godt.

Kjenner jeg får behov for å trekke meg litt tilbake fra henne. Også tenker jeg at hun ville fått sjokk hjemme hos meg. Mye er gammelt og slitt. (Ikke møkkete, men det skinner ikke slik) Jeg føler meg bare ikke bra nok! Et barn som sliter har jeg også.

Vi har egentlig en god kontakt, men nå ble jeg nesten redd henne. 

Hvordan ser dere vellykkede på oss som ikke er fult så vellykket?

 

Anonymkode: cd02e...1cb

Hva veit du om hvordan hun har det? Alt dette er fasade og ikke noe som forteller noe som helst om hennes lykkebarometer. Kanskje hun har Ocd for den saks skyld og trenger rause og inkluderende mennesker i livet sitt. Kan du være en slik en?

Vi har såkalt alt på stell selv. Ikke fordi økonomien er så god, men vi tar smarte valg og derfor er alt hos oss kvalitet og ryddig. Jeg er praktisk, lager mat fra bunnen av og fikser mye selv. Tellekanter i skap har jeg også. Jeg får en god følelse av å ha kontroll over dette i det minste. Vokste opp med alkoholisme, selvmordsforsøk, alvorlige dødsulykker (flere) i nær familie, har en sønn med alvorlig sykdom, her selv en kronisk sykdom og nå er ektefellen min alvorlig syk palliativt. Vi bor på et såkalt «pent sted» og alt er på stell. Når andre misunner meg dette blir jeg bare trist.
Å være vellykket har ingenting med dette å gjøre. Jeg ser fort på blikket og omsorgseevne om et menneske har det bra med seg selv, og jeg beundrer rause medmennesker som ikke lar boforholdene definere dem, enten de har alt på stell eller trives i mer normale hjem. 

Anonymkode: b7c6a...3e0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, pga jobb har vi har flyttet til et område hvor de fleste har store fine hus og dyr livsstil, mens vi har, tja, ikke det. Skummelt å invitere feks til barnebursdag der foreldre er med, man føler deg av en eller annen grunn underlegen. Mitt triks er å huske å gå på besøk til min egen omgangskrets, der de fleste har det sånn som oss! Da kommer jeg på at jeg jo egentlig liker hjemmet vårt, at jeg jo lever et helt annet liv enn de med masse penger i villa, og at det ikke gjør meg mindre verdt.

Anonymkode: 977ae...00b

[AnonymBruker]

Emmajunga skrev (4 timer siden):

Men man vet allikevel ingenting om hvordan de egentlig har det.

Trøblete familieforhold

Problemer i samlivet

Problemer med ungene

Egen psykiske helse

Egen fysisk helse

 

Husk at det som planlagt vises frem er en fasade. Og en fasade er nettopp det, en fasade. Bak fasaden er historien som oftest en helt annen. 

 

Herregud, tenk å automatisk tilegne folk problemer bare fordi de har andre interessefelt og er opptatt av andre ting enn en selv.... Disse problemene du lister opp her, er det mange slags folk som har... 

Jeg liker å ha det ryddig, og ha orden på ting, fordi jeg liker systemer og liker at farger passer sammen. Jeg liker også naturfarger. Noen synes det er kjedelig, men jeg synes det er pent. Sånn liker jeg det. Har ingen problemer i ekteskapet, ingen trøblete familieforhold eller noe annet. Er lykkelig og stortrives med å styre rundt i huset når jeg er ferdig med jobb, kjøring av barn, trent, laget middag osv. For meg er det AVSLAPNING.

Det er ikke sunt å bry seg så mye om andre og slenge drit om dem bare fordi DU føler de gjør ting "bedre" enn deg. Jeg ser ikke ned på noen andre sine hus eller rot. Jeg velger det som passer for meg, også er det andre som ikke har samme interesser som meg. Hvis folk får dårlig selvtillit og føler seg dårligere enn andre, så må de jobbe med seg selv og sitt tankesett! 

OG - det er av og til rotete hos oss også , men jeg elsker å rydde og ha orden. Hvorfor skal jeg kritiseres for det?? Og bli beskyldt for å ha mange problemer og sykdom??  

Anonymkode: 5e821...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har et hus som kunne vært med i et interiørmagasin. Hagen har vært omtalt i hageblader flere ganger. Vi har båt i 6 millioners klassen. I går kjøpte mannen ny bil. Vi tjener mer enn gjennomsnittet, åpenbart. Vi ser godt ut. Barnet er nyutdannet og hikk rett inn i en godt betalt jobb. Vi har diger omgangskrets. Vi drar på eksklusive ferier. Det ser sikkert helt perfekt ut utenfra.

Dessverre kan jeg avsløre at det føles ganske perfekt også. Vi har ingen skjeletter i skapet. Vi elsker hverandre og nyter livet vårt. 
 

Jeg har flere venner som sliter med økonomi og helse, og når jeg er hjemme hos dem tenker jeg aldri over hvordan de har det. Jeg synes det er koselig å være der, fordi vennene mine er koselige. Noen ganger kan de unnskylde rot osv og da tenker jeg bare at det er naturlig. Sånn er det i et hjem.
 

Hvis jeg sammenligner meg med noen, så er det de som har mer enn meg. 

Herregud, jeg håper ingen av vennene mine går og sjekker hvordan det ser ut i skapene mine og i hemmelighet håper at det er noe vondt i livet mitt💔

Anonymkode: 02ff5...b0a

Nåja.. tviler på at alt er helt perfekt hos dere hele tiden. Ingen har det sånn..

Anonymkode: 15730...f52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner deg godt, pga jobb har vi har flyttet til et område hvor de fleste har store fine hus og dyr livsstil, mens vi har, tja, ikke det. Skummelt å invitere feks til barnebursdag der foreldre er med, man føler deg av en eller annen grunn underlegen. Mitt triks er å huske å gå på besøk til min egen omgangskrets, der de fleste har det sånn som oss! Da kommer jeg på at jeg jo egentlig liker hjemmet vårt, at jeg jo lever et helt annet liv enn de med masse penger i villa, og at det ikke gjør meg mindre verdt.

Anonymkode: 977ae...00b

Hvorfor tenke på dette i det hele tatt?? Man bør jobbe med seg selv hvis man har sånne følelser, og slutte å se på disse menneskene som noen som er bedre enn deg. Folk er folk - helt uavhengig av om de er opptatt av klær, hus, har gjort gode økonomiske valg osv. 

Anonymkode: 5e821...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mitt dønn ærlige svar, jeg ser ikke på dere. Jeg ser på de som er enda mer vellykket enn meg, strekker meg mot det og tenker «skulle ønske vi hadde ENDA finere hus, hage, jobb etc…»

Andre ser kanskje på oss slik som du ser på din venninne, men vi sammenligner oss oppover. 

Anonymkode: 187e2...d0a

Enig her. Et mareritt å ha det slik.

Anonymkode: b4631...6e1

[AnonymBruker]

Jeg tenker det handler mer om deg og din usikkerhet. 

Jeg har det meste på stell hjemme, trives med at det er sånn. 

Men ser ikke ned på de som ikke er som meg om det er bedre eller dårligere. 

Hvis du har god kontakt med denne kollegaen, hvorfor trekke deg vekk pga hjemmet hennes. Det syntes jeg er rart. 

Anonymkode: 9be52...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nåja.. tviler på at alt er helt perfekt hos dere hele tiden. Ingen har det sånn..

Anonymkode: 15730...f52

Hvis en selv synes det er perfekt, så er det perfekt! Hvorfor skal andre betvile det? Jeg synes jeg har et perfekt liv slik det har blitt nå, men det er sikkert noen som har noe å pirke på, men for meg selv er jeg perfekt Og vi kan ha det rotete også, men jeg ser ikke på det som "uperfekt". Det er livet - også rydder jeg

Anonymkode: 5e821...e2a

[Uanonym bruker]

Som flere påpeker, sammenligner de fleste seg med de som har mer eller er "bedre" enn seg selv, ikke de som har mindre. Kollegaen din sammenligner seg sikkert med folk som har det enda finere enn henne igjen. Ingen får fred uansett hvor fint de har det  

Det er sikkert noen som sammenligner seg med deg også, og tenker at du er heldig som har en jobb, har et hus, har et barn. Ikke alle har det! 

Ingen er perfekte, uansett hvor fine de ser ut og hvor pene hjemmene deres er. Men de fleste har noe å slite med uansett. Ikke alle problemer synes. Kanskje er mannen hennes en drittsekk, kanskje har hun en alvorlig sykdom, kanskje har hun ingen ekte venner. Gi andre litt slækk  

[AnonymBruker]

Mye kan skjule seg bak fasaden, man vet aldri. Ingen lever et perfekt liv, alle har sitt.

Anonymkode: aec5a...980

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har ikkje alle minst ein sånn venn? Eg tipper ho griner i dusjen kvar dag! Utan at vi hadde tenkt tanken ein gong. Mannen har sikkert ein syk fetisj ho "må" vere litt med på for å bevare ekteskapet. Fordi ho er redd for å vere åleine. Ho har sikkert hatt bulimi sidan ho var 15 år.

Sånne ting tenkje eg om dei som virker heilt perfekte. Eg er eit rævhål da. Og berre sjalu mens eg velter i min eigen dritt, grøsser over den stygge hagen og køyrer ein kjip bil 🤣

 

 

Anonymkode: 974ad...e96

Du er ikke et rævhål. 
Du har jo rett. Det er INGEN som har alt på stell. Det er noe, hos alle. 
Jeg har mye på stell, men har også mitt. 
Som deg blir jeg litt mistenksom når noe fremstår altfor perfekt. 
«Hvis noe virker for godt til å være sant, er det som regel det».

[Emmajunga]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud, tenk å automatisk tilegne folk problemer bare fordi de har andre interessefelt og er opptatt av andre ting enn en selv.... Disse problemene du lister opp her, er det mange slags folk som har... 

Jeg liker å ha det ryddig, og ha orden på ting, fordi jeg liker systemer og liker at farger passer sammen. Jeg liker også naturfarger. Noen synes det er kjedelig, men jeg synes det er pent. Sånn liker jeg det. Har ingen problemer i ekteskapet, ingen trøblete familieforhold eller noe annet. Er lykkelig og stortrives med å styre rundt i huset når jeg er ferdig med jobb, kjøring av barn, trent, laget middag osv. For meg er det AVSLAPNING.

Det er ikke sunt å bry seg så mye om andre og slenge drit om dem bare fordi DU føler de gjør ting "bedre" enn deg. Jeg ser ikke ned på noen andre sine hus eller rot. Jeg velger det som passer for meg, også er det andre som ikke har samme interesser som meg. Hvis folk får dårlig selvtillit og føler seg dårligere enn andre, så må de jobbe med seg selv og sitt tankesett! 

OG - det er av og til rotete hos oss også , men jeg elsker å rydde og ha orden. Hvorfor skal jeg kritiseres for det?? Og bli beskyldt for å ha mange problemer og sykdom??  

Anonymkode: 5e821...e2a

Ok. Hjelp.  Du tolker innlegge mitt med helt andre briller enn jeg skrev det med. Det sier kanskje mer om deg egentlig... Hele poenget mitt er at det lille man ser av folk, det er fasaden. Helt andre ting KAN skjule seg bak.

Viktig å behandle folk med respekt uansett, fra man vet aldri hva de egentlig kanskje sliter med. 

 

[AnonymBruker]

Det tenker du. Jeg hadde tenkt at jeg var heldig som hadde en venn med et så flott sted, og håpet på at jeg/ barn ble invitert på besøk flere ganger.  Kanskje jeg kunne få noen interiørtips, eller gode råd ellers. 
Hatt et par velstående venninner før, og som har hatt styrtrike kjærester. Det positive er at det også har dryppet litt på meg. Selv om jeg noen ganger ble litt kvalm av langvarig prat om materielle ting som chanellveske😅 Sikkert ting jeg prater om som er uinteressant for andre og🙃 

 

Nå vet man ikke alt som ligger bak ting. De fleste rydder og styrer litt ekstra før besøk, sikkert spesielt i forbindelse med besøk av kollegaer vil jeg tro. 
Kjenner en som alltid lager helt perfekte julekaker. Viste seg at de holdt på i månedsvis og lagde deig etter deig av samme kakesort etter ulike oppskrifter for å finne den perfekte oppskriften osv. Hadde ikke forundret meg om de satt å veide og målte hver eneste julekake for å få alle i samme størrelse heller. 
 

Folk er forskjellige. For noen er det ekstremt viktig at ting står riktig plassert, de blå koppene kan ikke stå med de grønne osv. For andre kunne de ikke brydd seg mindre, da en kopp er en kopp og skal brukes til å drikkes av. Selv om man eventuelt er sånn eller sånn selv, betyr ikke det nødvendigvis at man er så opptatt av hvordan andre har det/ er. 
 

Selv er jeg glad i å pynte og ordne meg litt ekstra når jeg skal noe sosialt som for eksempel bursdag. Tenker ikke negativt om andre som ikke har giddet eller prioritert det. Jeg føler meg bedre vell da. 
 

Syns du er litt uhøflig og småfrekk som tenker sånn om venninnen din etter å ha vært invitert på besøk hos henne. Hun har sikkert lagt innsats i at dere skulle få en trivelig dag sammen. For alt du vet kan hun ha betalt for vaskehjelp, eller fått hjelp av familie. Eller så er det sånn hun er og trives med. 
 

Tenker du trenger å jobbe litt med deg selv. 

Anonymkode: b5b01...d29

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, ts. Jeg har óg alltid sammenliknet meg selv med andre.

Uten å utlevere for mye, så har jeg hatt en tung barndom, som preger meg enda i dag. Å sammenlikne meg selv med andre starta i ung alder. Skilte foreldre, enebarn, og voldelig hjem preget av tung rus. Helt alene og ensom, alltid. Jeg kunne lett vært et tall i statistikken og havna på skråplanet selv, mtp rus. Jeg har vært så utsultet på omsorg og kjærlighet, at jeg kunne vært et lett offer for en manipulativ psykopat. 

Og det er her jeg slutter å sammenlikne meg med andre (prover i hvertfall). For fy søren, så sterk jeg er. Så stolt jeg er av meg selv at jeg med et så crappy utgangspunkt, klamret meg til min selvstendighet og prøvde og klarte å lappe sammen selvtilliten min. Det tok mange år. 

Og så flaks jeg hadde som fant kjærligheten i verdens mest omsorgsfulle, empatiske og snilleste mann. Grunnen til dette, er at jeg har hatt en varm, god og støttende venninne gjennom hele livet, med like crappy utgangspunkt som mitt. Vi har heiet hverandre frem og lent oss på hverandre i tunge tider (og de har vært uhyre tunge, noen av dem, vi har virkelig hatt uflaks). Jeg visste hva et tvers i gjennom godt menneske er pga henne, og så det straks i mannen min, da jeg traff han.

Vi har et magasin-perfekt hjem, i følge andre. Vi har ting på stell, fin økonomi, og det idylliske bildet vi utgjør, er om enda mer idyllisk på innsiden. Her er det varme, kjærlighet og latter. Her er det åpenhet, ærlighet, omsorg og forståelse. Vi er onkel og tante til min venninnes datter. Hun har også ordna seg. Jeg er så stolt over oss, og jeg er takknemlig. Jeg er ærlig om min fortid - jeg er forsiktig og ikke traume-dumper, men har noen det vanskelig, er jeg der for dem. For jeg unner ingen å være der jeg har vært. 

Om noen ser på meg, mine og mitt, med ditt syn, ts, og jeg hadde fått vite om slik usikkerhet og tanker, kunne jeg lett fortalt at jeg så tidlig som sist helg lå i sengen og gråt i en time etter en ekkel telefon fra min mor, med min manns armer rundt meg. Jeg blir det lille, såre uelskede barnet igjen i slike tilfeller. Men jeg har stabilitet og trygghet. Jeg kunne bodd i en pappeske bare mannen min og venninna mi satt inni den vedsiden av meg. Det er det som betyr alt. 

 

 

 

Anonymkode: 67f88...408