Hvor mye alenetid trenger du?

[AnonymBruker]

Jeg er introvert tror jeg, trenger mye tid for å "lade" og ha kontakt med meg selv. Har nylig gått over til en dagjobb som krever mye av meg. Med unger og samboer på kveldstid føler jeg at jeg mister meg selv. Har jobbet turnus tidligere og fått ladet opp på dagtid før kveldsvakt eller på fridager. Ungene er snille, men de roter, bråker og vil noe hele tiden. Jobben krever sitt og jeg føler at jeg ikke strekker til noe sted. Hvorfor trenger jeg denne oppladningen? Har holdt på å gå på en smell når jeg har hatt for lite tid til meg selv, reflektere over livet og relasjoner. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å unngå at dette skjer igjen. Jeg klarer ikke å rydde timeplanen min for jobb, unger og hus. Krever jeg for mye? Er det vanlig å trenge tid med seg selv?

Anonymkode: 442b4...add

[AnonymBruker]

Jeg trenger kanskje ti minutter om dagen til å gå på do alene. Ellers trives jeg best med fullt hus. 

Anonymkode: e93aa...9b2

[AnonymBruker]

Det var en god beskrivelse på meg selv! Jeg får aldri nok alenetid! Har gått på smellen, gikk sykemeldt i flere mnd. Det ga meg en pause, og det hjalp. 
Nå er jeg tilbake i jobb, og kjenner presset. Heldigvis har mannen stor forståelse, og hjelper meg med små friminutt på ettermiddag/ kveld. 
 

Jeg er glad for å være i jobb nå som barna får skoleferie. Og mannen skal reise til svigers med ungene en uke. Da skal jeg lade før tre uker ferie med alle hjemne… 

 

Anonymkode: e44f9...16f

[AnonymBruker]

Jeg trenger veldig mye alenetid, og får altfor lite av det. 

Anonymkode: 96a9f...f34

[AnonymBruker]

95%.

Anonymkode: 3c863...ac8

[AnonymBruker]

Mye!!! Med to småbarn, 100% jobb (dagtid) og stort hus blir det lite av dette. Jeg tar tog til og fra jobb, noe som gir meg en pustepause. Totalt er det naturligvis alt for lite og nå kommer snart sommerferien som medfører enda mindre alenetid. Forsøker å minne meg på at det var dette livet jeg valgte og at det blir bedre når barna er større og deltar på aktiviteter (med økende grad av selvstendighet).

Anonymkode: 05f02...938

[solsolsol]

Jeg trenger også mye tid alene. Er sjelden med venner mer enn en gang i uka, har ikke lyst til å "bruke opp" fritida mi på folk 🙈

Ble mye bedre da jeg fant meg fleksibel jobb uten krav til å være sosial. Kan ha mye hjemmekontor og alle har alenekontor, og det er ikke noen tradisjon for å stikke innom for å skravle hele dagen. Superdeilig!

[Granskudd]

Dette har jeg tilpasset og/eller lært for å være i overskudd (og når man er på + så trenger man mindre alenetid).

- hjemmekontor ca 97% av arbeidstiden. Er på kontoret en sjelden gang.

- bruker headset med podcast eller musikk mens jeg rydder og vasker. Da slipper jeg å forholde meg til mann og barn den stunden. 

- later som jeg sover en liten lur på sofaen (ca 30 min) om jeg kjenner behov for det. Bare ligger der med øynene igjen og reflekterer. (Og av og til sovner 😉) 

- drar på butikken bare for å kunne sitte en stund i bilen, kanskje spise en is, helt for meg selv. (Føles både rampete og deilig) 

- våkner tidlig om morgenen så jeg får starte dagen alene.

[Lilliii]

Jeg heller nok greit innpå det introverte ( men når jeg er utadvendt så er jeg det over snitte også). 

I hverdagen trenger jeg mye tid alene i egen kropp og sinn, og har derfor lagt opp livet deretter. Dvs har jeg kjæreste så er særboer alltid foretrukket, egene barn er uaktuelt og har en jobb jeg kan ta hjemmekontor i et par dager i uka. Ellers sitter jeg mye med propper i ørene på jobb/offentlighet for å skjerme meg fra plagsomt støy/folk. 

[Kalevala]

Helt uavhengig av hva andre svarer her, må du ta det på alvor det du kjenner nå. Når du føler at du snart går på veggen, er du allerede kommet for langt.  

(Jeg trenger mye alenetid, får egentlig aldri helt nok av det)

[takinova]

Trenger ikke mye i hverdagen(men har en jobb hvor jeg lett kan lukke døra om jeg vil).

I helgene derimot, der trenger jeg en helg alene i ny og ne. Hvertfall en kveld i helga.

[AnonymBruker]

Trenger 8-10 timer per dag. Altså på jobb. 

Hjemme kan det være fullt hus hele tiden, men greit å ha litt fred under arbeid.  Kan ikke åpne garasjen eller starte gressklipperen før folk strømmer til...

Anonymkode: 085ea...06d

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og trenger det. Med småbarn må man lage seg pusterom. Jeg går mye turer. Eller faktisk sier at barna ikke skal forstyrre meg en times tid mens jeg ser på tv. Kjører noen ganger en omvei fra butikken.. 

Jeg liker også å være sosial, men blir det for lenge blir jeg fysisk uvel. Jeg var på tredagers hyttetur med kolleger. På slutten holdt jeg på å gå på veggene. Var ikke mulig med noe egentid. Heldags småprat gjør meg gal. Å jobb faglig er gøy, samme med dypere samtaler. Men timesvis med "nå koser vi oss på denne fantastiske plassen" gir meg klaustrofobi 

Anonymkode: c8df1...55f

[AnonymBruker]

Veldig mye, og får nok av det. Jeg er heldig.

Anonymkode: 29847...7a0

[AnonymBruker]

Hvis alenetid er viktig må barn velges vekk. Du kan ikke regne med å kunne dumpe barna du har satt til verden på andre. Det vil være en periode på 15+ år der ditt «behov for alenetid» ikke kan innfris.

 

Anonymkode: 2eb1a...896

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis alenetid er viktig må barn velges vekk. Du kan ikke regne med å kunne dumpe barna du har satt til verden på andre. Det vil være en periode på 15+ år der ditt «behov for alenetid» ikke kan innfris.

 

Anonymkode: 2eb1a...896

Ikke nødvendigvis. Akkurat som at jeg ikke blir sosialt utslitt av å være med mannen min, så gjør heller ikke barna mine meg det. I hvert fall nå som de er over 5 år. Småbarnsfasen var intens, ikke tvil om det. 

Jeg kan avtale med mannen om alenetid. Et bad alene feks gjør underverker. 

Anonymkode: c8df1...55f

[AnonymBruker]

Myyyye. Så mye at jeg i alder av 37 ikke orker tanken på hverken mann eller barn. Heldigvis har jeg ingen av delene.

Anonymkode: 0758b...805

[AnonymBruker]

Jeg er ambivert/ stort sett introvert men kan være ekstrovert med folk jeg er trygg på. Har en veldig sosial jobb (jobber i barnehage) å må forholde meg til folk hele dagen. Bilturen hjem er alt for kort, og de dagene jeg tar buss er det også for lite alenetid. Trenger 10-30 min for meg selv når jeg kommer hjem, uten at noen snakker til meg. Skulle nok hatt mer alenetid, men sjelden det blir det og hvis jeg har mye alenetid kjeder jeg meg.

Anonymkode: 1b652...149

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og trenger mye alenetid. En av grunnene til at jeg har valgt å ikke få barn. Har heldigvis en samboer som er lik så vi respekterer hverandres behov.

Jeg synes det er vanskelig å finne balansen mellom å være sosial nok til at jeg ikke mister vennene mine og blir usunt eneboer, samtidig som jeg foretrekker å for det meste være hjemme.

Korona var en drøm for meg, da kunne jeg være hjemme alene og ikke være sosial på noen måte med ren samvittighet. De to årene hvor samfunnet var nedstengt var to av mine beste år, rent mentalt sett.

Anonymkode: 76045...e96

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig godt med alenetid, men akkurat hvor mye jeg trenger, vet jeg ikke. Behovet har justert seg etter at vi fikk barn. Tidligere jobbet jeg turnus, hadde samboer som også jobbet turnus som ikke matchet helt med min, og hadde veldig mye alenetid. Nå har jeg dagjobb og barnehagebarn. 

Men i hvert fall så kan jeg lade opp på 15 minutter med en kaffekopp alene ute i hagen en lørdag formiddag. Eller en dusj med låst baderomsdør en onsdag ettermiddag. Det er også noe veldig annet for meg å være sammen med barna hjemme enn å mingle med bekjente og ukjente i en eller annen festlig sammenheng. Sistnevnte syns jeg er fælt. Fremover nå er det mange ulike sommeravslutninger både her og der, og jeg blir matt av å tenke på det. 

Anonymkode: 384f3...15e