AnonymBruker Skrevet 20. juni #1 Del Skrevet 20. juni Skilsmisse med mange vonde følelser. Selv får jeg mest lyst til å kaste opp når jeg ser eller tenker på han som nå har blitt eksmannen min. Blir fysisk dårlig av det (omfattende utroskap og mange stygge ting som har blitt sagt og gjort). Han har det nok på samme måte, unngår å snakke med meg mer en høyst nødvendig. Det er grusomt - hadde aldri trodd jeg skulle havne i en slik situasjon. Uansett er jeg villig til å legge alle mine følelser til side for å få til et godt samarbeid om barna - men hvordan skal man klare det når vi ikke klarer å snakke eller omgås? Jeg tar initiativ til samtale, blir møtt med stillhet. Det meste av kommunikasjon foregår nå på SMS, om helt praktiske ting. Hva bør jeg gjøre eller si for å få i gang dialogen? Anonymkode: b5462...330 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni #2 Del Skrevet 20. juni Hva slags dialog er det du ønsker da? Er det behov for mer enn SMS om helt praktiske ting? Anonymkode: 6789c...d77 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni #3 Del Skrevet 20. juni Men, det er jo praktiske ting, relatert til barna dere må snakke om. Ser ut til at han har valgt og holde kommunikasjon kun til det nødvendige. Det må du respektere.. Gi det et år og dere snakker sikkert om trivielle ting igjen. Anonymkode: 49a5e...294 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni #4 Del Skrevet 20. juni AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Hva slags dialog er det du ønsker da? Er det behov for mer enn SMS om helt praktiske ting? Anonymkode: 6789c...d77 Det er rundt barna, som sliter veldig etter bruddet. Hvordan følge opp disse best mulig. Ønsker også at vi skal snakke om felles kjøreregler i to hjem (leggetider, lekser, skjermtid osv.), og bli omforent om hvilken kontakt vi ønsker å ha med hverandre og barna når de er hos den andre. Rett også slett felles dialog om hvordan den «nye» relasjonen skal etableres. Anonymkode: b5462...330 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni #5 Del Skrevet 20. juni 7 minutter siden, AnonymBruker said: Det er rundt barna, som sliter veldig etter bruddet. Hvordan følge opp disse best mulig. Ønsker også at vi skal snakke om felles kjøreregler i to hjem (leggetider, lekser, skjermtid osv.), og bli omforent om hvilken kontakt vi ønsker å ha med hverandre og barna når de er hos den andre. Rett også slett felles dialog om hvordan den «nye» relasjonen skal etableres. Anonymkode: b5462...330 Har dere ikke "gamle" kjøreregler som bare kan fortsette? Jeg vet ikke hvorfor mannen ikke vil snakke med deg, men jeg tror ikke det hjelper på saken at du trenger deg på for å detaljstyre småting i hans hjem. Kanskje du bare skal fokusere på hvordan ting skal være i ditt hjem? Hjelp barna på den måte du mener er best. Anonymkode: 54cf1...4db 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni #6 Del Skrevet 20. juni AnonymBruker skrev (2 timer siden): Skilsmisse med mange vonde følelser. Selv får jeg mest lyst til å kaste opp når jeg ser eller tenker på han som nå har blitt eksmannen min. Blir fysisk dårlig av det (omfattende utroskap og mange stygge ting som har blitt sagt og gjort). Han har det nok på samme måte, unngår å snakke med meg mer en høyst nødvendig. Det er grusomt - hadde aldri trodd jeg skulle havne i en slik situasjon. Uansett er jeg villig til å legge alle mine følelser til side for å få til et godt samarbeid om barna - men hvordan skal man klare det når vi ikke klarer å snakke eller omgås? Jeg tar initiativ til samtale, blir møtt med stillhet. Det meste av kommunikasjon foregår nå på SMS, om helt praktiske ting. Hva bør jeg gjøre eller si for å få i gang dialogen? Anonymkode: b5462...330 Du kan ikke fremtvinge noe mer dialog. Sms om praktiske ting rundt barna er mer enn nok for mange. Ting tar tid - samarbeid krever tid masse tid, arbeid, forståelse, svelging av egen stolthet og stahet og ønsker. At du ønsker samkjøring på regler og slikt er helt naturlig at du ønsker - men det er ikke noe du kan kreve eller forlange. Ditt samvær er ditt samvær, fars samvær er fars samvær. Gi det tid, ikke press. Ting tar tid. Jo mer du maser og presser - jo mer motstand vil du møte. Følelser er vanskelig. De må du legge vekk og fokusere på det rent praktiske og hva som kan gjennomføres. Steg for steg. Anonymkode: 79c84...c58 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå