Få et barn til?

[Fleck]

Hei.

Jeg har en sønn på 3,5 år, og jeg har alltid tenkt at jeg ønsker minst 2 barn. Jeg har nå klart å få mannen med på å prøve på nr 2, men oppi alt er jeg veldig redd og skeptisk. 
Førstemann har nylig begynt å sove på natta, har blitt mer selvstendig, kan være på overnatting uten problem, kan leke selvstendig i stua mens jeg lager mat, han kan se litt på tv i senga på morgenen i helgene, kan ha han med på ting etc etc. 

Føler med andre ord at ting endelig er veldig fint nå, etter noen krevende første år.
Jeg mener at barn bør ha søsken, og jeg føler absolutt jeg har mer kjærlighet å gi. 
På samme tid føler jeg meg kronisk sliten, og skjønner ikke hvordan jeg skal ha overskudd til en til. Jeg skjønner ikke hvordan alt skal gå praktisk, og føler at jeg kommer til å miste enormt av den kosen jeg nå har med mini. 

Tanker rundt dette?🫣😮‍💨

[AnonymBruker]

Ja, du kommer til å miste kosen du har med minste. Og ja, det kommer til å bli dobbelt så slitsomt, minst. 

Enebarn er best. 

Anonymkode: a191f...f52

[AnonymBruker]

Er du utmattet nå, er det en utfordring. Det kan gå på bekostning av din egen helse, forholdet til mann OG eldste. Dette bør du undersøke nærmere med å gå til lege. ❤️

Jeg ble syk rett etter å ha fått nr 2, og det er vondt å tenke på hvordan eldste måtte vike for meg og den minste. Det er lenge siden nå, og jeg kunne jo ikke noe for at jeg ble syk! Men selvkritikken følger oss gjerne resten av livet... 

Anonymkode: 626f8...bd5

[nøtta]

Syns 2 er lettere enn 1. Noen mener 1 er 1, og 2 er 10, jeg er veldig uenig. Alltid litt heftig i starten, men søskenkjærlighet er uslåelig vakkert! Det går seg til og får glede av hverandre. Den lille tiden ting er tungt er verdt det, syntes jeg

[AnonymBruker]

Veldig subjektivt da men for oss var overgangen til 2 barn sååå mye lettere enn 0–1! Nå skal det sies at vi bare har 22 mnd. mellom våre så de har jo vært på veldig likt stadium og kan leke med hverandre (mye lettere å ha to barn når du skal gjøre husarbeid og lage middag fordi de har hverandre å leke med). I ditt tilfelle vil det jo sikkert bli 4,5-5 år mellom dem og da skjønner jeg tankegangen med at det hadde vært godt å være ferdig med småbarnsperioden (dette er grunnen til at jeg ønsket å ha to tette, hadde dødd hvis jeg skulle hatt en ny runde etter 5 år😅). Men den gleden de kommer til å ha av hverandre resten av livet er også noe å tenke på da, må være trist å være enebarn og aldri få oppleve å bli «ekte» tante/onkel, være alene når dere dør, ikke ha søskenbarn til barna sine, ingen søsken å ringe om det hen ikke vil snakke med foreldre om etc. Du må nesten bare kjenne på kroppen hva du tror den klarer❤️ det blir nok tøft men jeg tror barn har godt av å ha søsken❤️

Anonymkode: decd7...778

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn, mine 2 første var sovevaner, min 3 er litt mer vanskelig.

elsker livet mitt og familien vår

enebarn er stusselig

Anonymkode: e7823...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har 3 barn, mine 2 første var sovevaner, min 3 er litt mer vanskelig.

elsker livet mitt og familien vår

enebarn er stusselig

Anonymkode: e7823...d02

Mine er 1,5 og 7 foresten

Anonymkode: e7823...d02

[AnonymBruker]

De fleste som svarer virker ikke å ha bitt seg merke i at ts er krionisk sliten og ikke forstår hvordan hun skal ha overskudd for en til. 

Men det spiller liten rolle, ts du må ta ansvar for det du allerede HAR.  

Anonymkode: 626f8...bd5

[AnonymBruker]

Blir irritert på de som rosemaler det å få nr2 for det er faktisk dobbelt opp med jobb, og ergo mye mindre tid å hente seg inn på. I tillegg må man håndtere søskensjalusi, krangling og dekke ulike behov hele tiden. Vår eldste er 5, og er i en fase hvor mye skjer mentalt så vi må være påskrudde der ift å møte behov, og vår yngste er en propell av en 1,5 åring som vi aldri kan vike blikket fra. Det er krevende, og jeg tar meg ofte i å tenke at å håndtere kun ett barn var SÅÅ mye enklere.

Men, go for it. Man angrer jo ikke på de barna man får, og de får jo forhåpentligvis mye glede av hverandre også etterhvert.

 

Anonymkode: 8ca42...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Blir irritert på de som rosemaler det å få nr2 for det er faktisk dobbelt opp med jobb, og ergo mye mindre tid å hente seg inn på. I tillegg må man håndtere søskensjalusi, krangling og dekke ulike behov hele tiden. Vår eldste er 5, og er i en fase hvor mye skjer mentalt så vi må være påskrudde der ift å møte behov, og vår yngste er en propell av en 1,5 åring som vi aldri kan vike blikket fra. Det er krevende, og jeg tar meg ofte i å tenke at å håndtere kun ett barn var SÅÅ mye enklere.

Men, go for it. Man angrer jo ikke på de barna man får, og de får jo forhåpentligvis mye glede av hverandre også etterhvert.

 

Anonymkode: 8ca42...894

Unnskyld for å si det, men kanskje vi liker barn bedre og har bedre livsglede. At våre liv er ikke så selvsentrerte 

Anonymkode: e7823...d02

[Fleck]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

De fleste som svarer virker ikke å ha bitt seg merke i at ts er krionisk sliten og ikke forstår hvordan hun skal ha overskudd for en til. 

Men det spiller liten rolle, ts du må ta ansvar for det du allerede HAR.  

Anonymkode: 626f8...bd5

Jeg føler meg kronisk sliten ja, men er også i 100% jobb, henter og leverer hver dag og tar stort sett alt hjemme. Har også adhd og allerede da mini var under 1 år spurte barnelege om adhd i familien etter å ha sett på han, og han er absolutt krevende. Håper jo på å være heldig å kunne få et barn som feks sover mer enn 20 min i strekk gjennom døgnet. 
ta ansvar for det jeg har? Vil mene at jeg tar over snittet ansvar for han jeg allerede har, men ser tendenser av å være enebarn allerede, akkurat fordi jeg gir han hele verden min og kanskje enda mer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Blir irritert på de som rosemaler det å få nr2 for det er faktisk dobbelt opp med jobb, og ergo mye mindre tid å hente seg inn på. I tillegg må man håndtere søskensjalusi, krangling og dekke ulike behov hele tiden. Vår eldste er 5, og er i en fase hvor mye skjer mentalt så vi må være påskrudde der ift å møte behov, og vår yngste er en propell av en 1,5 åring som vi aldri kan vike blikket fra. Det er krevende, og jeg tar meg ofte i å tenke at å håndtere kun ett barn var SÅÅ mye enklere.

Men, go for it. Man angrer jo ikke på de barna man får, og de får jo forhåpentligvis mye glede av hverandre også etterhvert.

 

Anonymkode: 8ca42...894

Det som er irriterende er når folk som deg tror de sitter på fasiten. Jeg er en av dem som synes andre runde var lettere enn første, men som jeg skrev tidligere er dette veldig subjektivt. Noen kan ha både to og tre barn uten at det føles så mye mer slitsomt, av mange årsaker. Ja, man bytter flere bleier, men barna har hverandre også, ikke alle søsken krangler. For oss har det ikke vært mer slitsomt å få nummer to, snarere tvert imot. Synd at du har dårlig erfaring med å få flere barn men det er like mye du som svartmaler det å ha flere barn som vi som «rosemaler» det. Folk er forskjellige, familier er forskjellige. Her diskuterer vi egne erfaringer

Anonymkode: decd7...778

[AnonymBruker]

Akkurat sånn tenker jeg også. Vår gutt er snart 2 og nå har vi det så bra sammen her! Hverdagen fungerer, vi sover om natten, han trives i bhg og får til så mye!

Er livredd for at min fine lille skal lide under våre avgjørelser om familieforøkelse i form av utslitte foreldre og mindre tid til største.

Men, min mann er veldig bestemt på at vi må ha søsken til han. Og ja, det kan bli tøft og kjipt et par år til minste er der største er nå. Men så tenker jeg på alle årene vi skal ha sammen senere. Alle årene som voksen hvor de to har hverandre. Deres barn kan få søskenbarn etc.

Det er et helt liv å ta hensyn til. Og den verdien er jeg villig til å ha det helt jævlig et par år for.

Nå er vi på pp1 med nr 2. Jeg er 3 dpo og livredd for om det blir positiv test om noen dager 😂 Avgjørelsen er tatt også får man lande litt i det.

Anonymkode: 73ca4...72f

[AnonymBruker]

Fleck skrev (58 minutter siden):

På samme tid føler jeg meg kronisk sliten, og skjønner ikke hvordan jeg skal ha overskudd til en til. Jeg skjønner ikke hvordan alt skal gå praktisk, og føler at jeg kommer til å miste enormt av den kosen jeg nå har med mini. 

Tanker rundt dette?🫣😮‍💨

Tenker at du må ta noen runder for å finne ut om en til virkelig er for dere. Dere vet hva dere har, men ikke hva som evt er rundt neste sving.

I verste fall får dere et pleietrengende barn, i beste fall en til av det dere har allerede?

Det er jo relativt krevende å få et barn i disse dager, det kreves en del. Man må legge ned en del også om man skal følge opp barna skikkelig (og ikke la de gå for lut og kaldt vann) slik at de får så gode forutsetninger som mulig i livet. Livet er tøft, og jeg tror at de som kommer etter oss vil få det mye tøffere enn hva vi noen gang har opplevd.

Anonymkode: 62a96...101

[Arkana]

Jeg tenker at du kanskje glemmer at barn ikke er små og uselvstendige bestandig. Det er noen år som er mer krevende og så er dere jo tilbake der dere er nå. Når det er sagt  må man selvsagt selv kjenne etter om man har energi og tid til flere barn. Og du mister ikke kosen med den du har, i stedet får du dobbelt så mye kos. ♥️

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Blir irritert på de som rosemaler det å få nr2 for det er faktisk dobbelt opp med jobb, og ergo mye mindre tid å hente seg inn på. I tillegg må man håndtere søskensjalusi, krangling og dekke ulike behov hele tiden. Vår eldste er 5, og er i en fase hvor mye skjer mentalt så vi må være påskrudde der ift å møte behov, og vår yngste er en propell av en 1,5 åring som vi aldri kan vike blikket fra. Det er krevende, og jeg tar meg ofte i å tenke at å håndtere kun ett barn var SÅÅ mye enklere.

Men, go for it. Man angrer jo ikke på de barna man får, og de får jo forhåpentligvis mye glede av hverandre også etterhvert.

 

Anonymkode: 8ca42...894

Å jeg blir irritert på de som skriver dette. 

Det er faktisk noen som angrer, men det er så tabu å snakke om. 

[AnonymBruker]

Hvis du føler deg så sliten bør du tenke nøye igjennom valget du tar. Begynn med en tur til legen først. 

Søsken er ikke alt her i verden. Mange som har glede av hverandre, men det er også mange som ikke har det. 

Og selv om det er mye jobb de første årene, er det mye å følge opp når barn blir eldre også. 

Når du får to skole barn, som du skal hjelpe til med lekser, de skal på forskjellige aktiviteter, for det er jo ikke noe selvfølge at dem ønsker å begynne med det samme. Uansett så er de forskjellige årskull, så de får sikkert ikke samme oppmøte tidspunkt. 

Det er ganske mye jobb. 

Så bare husk at barna fortjener foreldre som er tilstede, så hvis du allerede er på randen til utmattelse, et det så smart? 

Anonymkode: 279d8...ba3

[Fleck]

Merker at jeg sikkert har skrevet det dumt. Jeg føler meg kronisk sliten, men gjør ikke de fleste småbarnsforeldre det? Som nevnt vier jeg all min ledige tid til han eller ting som angår han. Lager de flotteste matpakker og kokkelerer med alt mulig rart for at han skal få det beste, har har det beste av utstyr og leker, gjør alt i helger og ferier på hans bekostning og glede og jeg elsker det. Men ja, jeg føler meg trøtt og sliten. Men jeg har stort sett et strøkent hus, og jobber 100% uten familie i nærheten til avlastning og jeg hwnter og leverer mini bhg hver dag. Jeg har kronisk b12 mangel, har aldri sovet godt selv, og er nå på utprøving av adhd medisiner, som jeg håper kan hjelpe meg med litt mer energi i hverdagen. 
Jeg tenker at det er egoistisk med ett barn mye pga det noen av dere skriver, at de må være «alene» med alt når de blir voksne og vi blir gamle. Jeg ville ALDRI vært foruten mine søsken, og jeg har alltid hatt, og har fortsatt enorm glede av de. Jeg ønsker også på sikt å bli fosterfamilie (men dette ønsker ikke mannen), så vil si at viljen er her. 
Lege har jeg vært hos x antall ganger gjennom hele livet pga lite energi og dårlig søvn, så kommer ikke til å dukke opp noe nytt der

Endret 19. juni 2024 av Fleck

[AnonymBruker]

Fleck skrev (10 minutter siden):

Merker at jeg sikkert har skrevet det dumt. Jeg føler meg kronisk sliten, men gjør ikke de fleste småbarnsforeldre det? Som nevnt vier jeg all min ledige tid til han eller ting som angår han. Lager de flotteste matpakker og kokkelerer med alt mulig rart for at han skal få det beste, har har det beste av utstyr og leker, gjør alt i helger og ferier på hans bekostning og glede og jeg elsker det. Men ja, jeg føler meg trøtt og sliten. Men jeg har stort sett et strøkent hus, og jobber 100% uten familie i nærheten til avlastning og jeg hwnter og leverer mini bhg hver dag. Jeg har kronisk b12 mangel, har aldri sovet godt selv, og er nå på utprøving av adhd medisiner, som jeg håper kan hjelpe meg med litt mer energi i hverdagen. 
Jeg tenker at det er egoistisk med ett barn mye pga det noen av dere skriver, at de må være «alene» med alt når de blir voksne og vi blir gamle. Jeg ville ALDRI vært foruten mine søsken, og jeg har alltid hatt, og har fortsatt enorm glede av de. Jeg ønsker også på sikt å bli fosterfamilie (men dette ønsker ikke mannen), så vil si at viljen er her. 
Lege har jeg vært hos x antall ganger gjennom hele livet pga lite energi og dårlig søvn, så kommer ikke til å dukke opp noe nytt der

Synte du kommer med dårlig argumentasjoner på hvorfor du ønsker et barn til. 

Å få barn fordi nåværende må få søsken, eller enebarnet skal slippe å være alene med alt ansvar.. 

Du kan få ti barn til, men alikevel kan det hende at det barnet dere har nå blir stående med alt alene når dere blir gamle. Eller Kanksje ingen er der for dere. 

Hvis du ønsker deg et barn til, så få barn fordi dere faktisk ønsker dere flere barn. 

 

Anonymkode: 279d8...ba3

[AnonymBruker]

Fleck skrev (47 minutter siden):

Merker at jeg sikkert har skrevet det dumt. Jeg føler meg kronisk sliten, men gjør ikke de fleste småbarnsforeldre det? Som nevnt vier jeg all min ledige tid til han eller ting som angår han. Lager de flotteste matpakker og kokkelerer med alt mulig rart for at han skal få det beste, har har det beste av utstyr og leker, gjør alt i helger og ferier på hans bekostning og glede og jeg elsker det. Men ja, jeg føler meg trøtt og sliten. Men jeg har stort sett et strøkent hus, og jobber 100% uten familie i nærheten til avlastning og jeg hwnter og leverer mini bhg hver dag. Jeg har kronisk b12 mangel, har aldri sovet godt selv, og er nå på utprøving av adhd medisiner, som jeg håper kan hjelpe meg med litt mer energi i hverdagen. 
Jeg tenker at det er egoistisk med ett barn mye pga det noen av dere skriver, at de må være «alene» med alt når de blir voksne og vi blir gamle. Jeg ville ALDRI vært foruten mine søsken, og jeg har alltid hatt, og har fortsatt enorm glede av de. Jeg ønsker også på sikt å bli fosterfamilie (men dette ønsker ikke mannen), så vil si at viljen er her. 
Lege har jeg vært hos x antall ganger gjennom hele livet pga lite energi og dårlig søvn, så kommer ikke til å dukke opp noe nytt der

Din kropp - ditt valg❤️ hvis du ønsker å åpne hjemmet for et fosterbarn er jo det flott!

Anonymkode: decd7...778