Hvor mye har datens yrke å si for deg?

[AnonymBruker]

Interessant spørsmål: 
Hva skjer om en "lavstatus" person har en "høystatus" mentalitet og oppførsel?
Sosial status kan faktisk bli påvirket av mange flere ting enn yrke og økonomi.
Interesser, hobbyer, type venner, kommunikasjonsstil, musikksmak etc etc.
Hva tenker dere hvis dere dater en slik anomali?

Utrolig interessant

Anonymkode: 9a997...7e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2024 den 15.44):

Dersom jeg hadde dated, hadde ikke yrket betyr så mye med mindre der er en av drittsekkyrkene som eiendomsmegler, finansmegler ol.

Det betyr mer at daten har ordna økonomiske forhold og setter tæring etter næring og ikke er avhengig av feks foreldrene sine.

Anonymkode: 9aa0e...855

Kjenner du mange eiendomsmeglere eller finansmeglere?

Jeg gjør, og jeg kjenner ingen som er drittsekker. Det finnes helt sikkert drittsekker i de yrkene også, som det gjør i alle andre yrker, men sånne generaliseringer vitner ikke om at man er spesielt oppegående.

 

Anonymkode: 2f0d1...aad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2024 den 8.22):

Det er virkelig ikke viktig. Hun jeg er sammen med jobber i butikk. Aldri tenkt over det som noe negativt. Vi verken snakker om eller tenker på jobbene våre på fritiden.

Anonymkode: c0882...543

Vi er forskjellige.

Jeg synes det er tiltrekkende og spennende med en som brenner for yrket sitt, og gjerne er opptatt av det på fritiden også. 

Så en bruker som skrev at hun har taushetsplikt og derfor kan hun ikke snakke om jobben, men jobben er jo så mye mer enn bare forhold som angår taushetsplikten. Det er masse man kan diskutere og snakke om som ikke faller inn under det man har taushetsplikt om.

Hvis jeg ikke kunne snakke jobb med mannen min, og han hadde en så uinteressant jobb at han ikke gadd å snakke om sin, ville det ikke passet inn i min livsstil.

Anonymkode: 2f0d1...aad

[AnonymBruker]

Yrke er i grunn irrelevant, så lenge han ikke driver med noe umoralsk / uetisk, eller jobber som influenser etc. 

Jeg er mer opptatt av at han ikke skal være en enkel sjel, men en som det går ann og ha samtaler med på et høyt nivå.

Selv er jeg akademiker, men alle i min familie har fagbrev eller svennebrev. Så jeg kunne fint ha vært sammen med en håndverker f.eks😊

Anonymkode: 5d747...7de

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2024 den 17.51):

Denne tråden kommer sikkert til å være bensinen på bålet men anyways.....
Når du dater noen, hvor mye har deres yrke å si for deg?
For eksempel: noen er ikke villig til å date noen med "lavklasse" yrker som å arbeide i butikk etc.
Tenker du selv slik, og er det noen jobber som får deg til å slutte å date personen?

Diskuter

Anonymkode: 9a997...7e1

Yrket er irrelevant. Jeg liker menn som leser mye/har mange titalls hyllemetre med bokhyller, er langt over gjennomsnittlig kunnskapsrike samt har stor bredde i kunnskapen (ikke fagidioter; det er turn-off). De aller fleste slike menn jeg har møtt, har lange utdanninger og jobber noen kaller "høystatus", men jeg har også møtt noen få slike menn som har vært portører, tilkallingsvakter og vaktmestere. Jeg forsørger meg selv, og kan derfor velge en mann fra øverste hylle: dvs. en mann som passer for meg, uavhengig av yrke, status og inntjening. Hvilket jeg alltid har gjort.

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (17 minutter siden):

Yrket er irrelevant. Jeg liker menn som leser mye/har mange titalls hyllemetre med bokhyller, er langt over gjennomsnittlig kunnskapsrike samt har stor bredde i kunnskapen (ikke fagidioter; det er turn-off). De aller fleste slike menn jeg har møtt, har lange utdanninger og jobber noen kaller "høystatus", men jeg har også møtt noen få slike menn som har vært portører, tilkallingsvakter og vaktmestere. Jeg forsørger meg selv, og kan derfor velge en mann fra øverste hylle: dvs. en mann som passer for meg, uavhengig av yrke, status og inntjening. Hvilket jeg alltid har gjort.

Det er bare en ting jeg tenker på, hva tenker du når noen går over til å bruke Kindle og lydbok istede for å ha masse fysiske bøker? 

Anonymkode: 2ad90...42e

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2024 den 19.54):

Vil heller ikke ha en svindler eller har en veldig uetisk jobb. Som at han er advokat som får skyldige frikjent uten å ha dårlig samvittighet. Eller at han lager produkter han vet skader folk, eller er synsk og tar betaling, som sorry, han mannen som sier han vet hvor Madeleine er for enten se og hør eller VG husker ikke hvilken.

Alt uetisk.

Anonymkode: 2ad90...42e

Du er forhåpentligvis klar over at det (historisk sett fantastiske og uovertrufne) rettssamfunnet vi har (som gjør at vi ikke lever som en primitiv, frådende mobb som drar skyldige og uskyldig mistenkte etter håret gjennom gatene før vi dreper dem av steining og stokkeslag) har ordnet det slik at en tiltalt har én - 1 - person i hele verden som skal tale hans sak? Det er advokaten hans. Hvis du ikke klarer å være sammen med en forsvarsadvokat fordi vedkommende tar den formelle rollen å forsvare en tiltalt synes jeg ærlig talt du er en free-rider på rettsdemokratiet vårt.

Endret 24. juni av Supermerry

[knooters]

10 minutter siden, Supermerry said:

Du er forhåpentligvis klar over at det (historisk sett fantastiske og uovertrufne) rettssamfunnet vi har (som gjør at vi ikke lever som en primitiv, frådende mobb som drar skyldige og uskyldig mistenkte etter håret gjennom gatene før vi dreper dem av steining og stokkeslag) har ordnet det slik at en tiltalt har én - 1 - person i hele verden som skal tale hans sak? Det er advokaten hans. Hvis du ikke klarer å være sammen med en forsvarsadvokat fordi vedkommende tar den formelle rollen å forsvare en tiltalt synes jeg ærlig talt du er en free-rider på rettsdemokratiet vårt.

Ja, det er jo bare motvekten til en aktor som vil kaste uskyldige i fengsel.

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er bare en ting jeg tenker på, hva tenker du når noen går over til å bruke Kindle og lydbok istede for å ha masse fysiske bøker? 

Anonymkode: 2ad90...42e

Jeg er fra generasjonen før Kindle og lydbøker. Min mann har Kindle og lydbøker - som han har kjøpt etter at vi møttes.  Biblioteket hans (fysiske bøker) er likevel stort. Jeg kunne selvfølgelig aldri ha datet en mann som kun hadde Kindle og lydbøker - da han ville ha vært minst 25 år yngre enn meg. Vakre og attråverdige som unge voksne menn kan være, er de ikke menn for meg; hverken for dem eller for meg. De har for liten erfaring og kunnskap for meg, og jeg er for fysisk slitt, og for realistisk, for dem. Skulle jeg møtt en ny mann på min egen alder, ville kun Kindle og lydbøker vært uaktuelt, da en mann fra den generasjonen jeg tilhører, og som er en interessant mann for meg, beholder de gamle bøkene sine (klassikere, utsolgte eksemplerer som er umulig å få tak i osv.). Jeg tror imidlertid at hadde jeg vært ung voksen i dag, ville jeg likevel vært vâr på menn med kun elektroniske bøker og ingen fysiske bøker. I min erfaring er det lettere å falle ut av elektroniske bøker; ikke så lett kunne bokmerke dem og legge dem fra seg en tid, for å finne dem igjen senere. Vanskeligere å notere i margen når man ikke bruker en blyant og egen håndskrift. Men det er fullt mulig at jeg tar feil, og at det kun er min høye alder/erfaring med kun fysiske bøker som snakker.

Endret 24. juni av Supermerry

[Supermerry]

knooters skrev (8 minutter siden):

Ja, det er jo bare motvekten til en aktor som vil kaste uskyldige i fengsel.

Nei, det er ikke det. Det er motvekten til anklager, som noen ganger er riktige, andre ganger er gale, og oftest handler det om at skyldspørsmålet er avgjort, og aktor og forsvarer avstemmer riktig dom.

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (37 minutter siden):

Nei, det er ikke det. Det er motvekten til anklager, som noen ganger er riktige, andre ganger er gale, og oftest handler det om at skyldspørsmålet er avgjort, og aktor og forsvarer avstemmer riktig dom.

Dette sirkuset får dere ta opp i en catfight over PM

Anonymkode: 9a997...7e1

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (51 minutter siden):

Jeg er fra generasjonen før Kindle og lydbøker. Min mann har Kindle og lydbøker - som han har kjøpt etter at vi møttes.  Biblioteket hans (fysiske bøker) er likevel stort. Jeg kunne selvfølgelig aldri ha datet en mann som kun hadde Kindle og lydbøker - da han ville ha vært minst 25 år yngre enn meg. Vakre og attråverdige som unge voksne menn kan være, er de ikke menn for meg; hverken for dem eller for meg. De har for liten erfaring og kunnskap for meg, og jeg er for fysisk slitt, og for realistisk, for dem. Skulle jeg møtt en ny mann på min egen alder, ville kun Kindle og lydbøker vært uaktuelt, da en mann fra den generasjonen jeg tilhører, og som er en interessant mann for meg, beholder de gamle bøkene sine (klassikere, utsolgte eksemplerer som er umulig å få tak i osv.). Jeg tror imidlertid at hadde jeg vært ung voksen i dag, ville jeg likevel vært vâr på menn med kun elektroniske bøker og ingen fysiske bøker. I min erfaring er det lettere å falle ut av elektroniske bøker; ikke så lett kunne bokmerke dem og legge dem fra seg en tid, for å finne dem igjen senere. Vanskeligere å notere i margen når man ikke bruker en blyant og egen håndskrift. Men det er fullt mulig at jeg tar feil, og at det kun er min høye alder/erfaring med kun fysiske bøker som snakker.

Jaa, godt poeng 😅 Syns det høres romantisk ut med deg og mannen med den store boksamlingen. 

Er enig i at Kindle ikke gir den samme følelsen som en ekte bok i hånden gjør. Men har aldri nortert i magen, men ser flere gjør det. Føles ulovlig 😅 

Har ikke Kindle selv, leser kun fysiske bøker(men er ikke en dreven leser, kun fiksjon her og der). Syns det høres litt klaustrofobisk ut å ikke kunne se hvor du er i en bok sånn fysisk, og en del av sjarmen med den er å se den også, så en Kindle vil ikke vekke, dette er DEN boken, men alle bøker blir bare en bok på en måte. Kanskje.

Men sikkert lettere å holde, og kanskje lettere å lese på i sola og i mørket? Og mindre papir bruk. Hater når ei bok er tykk og vanskelig å holde på rett side, men så er det fordi jeg prøver å spise mens jeg leser også da. 

Lurer på hva du føler om du ser Instagram videoene jeg har sett av folk som maler på bøkene sine. Ei gjorde det på en klassiker også. Lover de blir fine, men skjønner, det er jo mangel på respekt for ei bok som er vanskelig å finne for de som vil ha dem. 

Anonymkode: 2ad90...42e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2024 den 2.20):

Men hva om han må snakke om den? Jeg kjenner ikke noe mange som ikke har ting de er glade for eller erger seg for på jobb, og som vil lufte det. Er jo en stor del av livet, å et sted hvor folk møter mye motgang og mestring de kanskje er stolt over også.

Så det syns jeg var ganske egoistisk. Om ikke jobben til mannen din er klassifisert hemmelig, da er jo det problemet løst hos dere. 

Anonymkode: 2ad90...42e

Aldri opplevd at han må snakke om jobben sin. Han kan fortelle anekdoter eller historier om morsomme hendelser om en kollega feks, men det er ikke jobbrelatert i den forstand.

Utover det så har ikke han noe mer behov for å snakke om jobben sin en jeg har for å høre om den. Heldigvis.

Ja jobben er en stor del av livet. Det er en så stor del av livet at jeg er ikke interessert i å bruke et sekund mer en jeg må. Jeg får ikke betalt for å tenke jobb på fritiden. Jeg vil heller ikke ha en partner som er opptatt av jobben sin på fritiden. 

 

 

 

Anonymkode: 60eb2...aee

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (6 timer siden):

Jeg er fra generasjonen før Kindle og lydbøker. Min mann har Kindle og lydbøker - som han har kjøpt etter at vi møttes.  Biblioteket hans (fysiske bøker) er likevel stort. Jeg kunne selvfølgelig aldri ha datet en mann som kun hadde Kindle og lydbøker - da han ville ha vært minst 25 år yngre enn meg. Vakre og attråverdige som unge voksne menn kan være, er de ikke menn for meg; hverken for dem eller for meg. De har for liten erfaring og kunnskap for meg, og jeg er for fysisk slitt, og for realistisk, for dem. Skulle jeg møtt en ny mann på min egen alder, ville kun Kindle og lydbøker vært uaktuelt, da en mann fra den generasjonen jeg tilhører, og som er en interessant mann for meg, beholder de gamle bøkene sine (klassikere, utsolgte eksemplerer som er umulig å få tak i osv.).

Du er altså på jakt etter en samler? For det er kun gleden ved å samle ting samt vise dem frem som gjør det nyttig å ha f.eks utsolgte eksemplarer, førsteutgaver osv. i hylla. Det litterære innholdet er jo nøyaktig det samme i en nyere opptrykt utgave eller e-bok utgave. 

Du hadde gått dårlig sammen med meg da, som er en anti-samler. Hater å ha en masse gamle ting stående som ikke har noen praktisk verdi lengre. Kvittet meg f.eks med hele CD-samlingen så snart det ble mulig å legge den inn på en iPod som MP3-filer. Har ikke kjøpt noe annet enn e-bøker på svært mange år og fysiske bøker er f.eks gitt bort til bruktbutikker eller andre slik at flere kan få nytte av de. Men jeg kan ikke påstå at dette på noen som helst måte har endret konsumet av innholdet. 

Som funksjonalist og minimalist går jeg nok dårlig sammen med de som prioriterer form over innhold. 

Anonymkode: b7a96...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2024 den 9.24):

For meg ville det bare vært rart å bruke 10+ timer et sted, oppleve mye, kjent at jeg mestret, hatt gode relasjoner... og så kommet hjem til en som ikke ville høre et ord om det. Eller når jeg velger å ta en jobbtelefon i bilen på vei til besøk, eller på ferie, å ha en mann som ikke blir irritert av at jeg tar med meg jobben. 

Det viktigste er vel å finne en som er lik en selv. 

Anonymkode: 66f3a...622

Har ikke noe vansker med å se hva du mener. Men mennesker er forskjellige 😊

De 10 timene på jobb er den tiden jeg er villig til å bruke. Utover det er tiden min fritid. 10 timer er mer en nok om ikke jeg skal dedikere fritiden min gratis til arbeidsgiver i tillegg. Jeg svarer ikke jobbtelefoner og sjekker ikke e-post på fritiden. 
 

Jeg har mine yrkesaktive år bak meg da jobben spiste av fritiden min. Da hadde jeg en jobb hvor jeg ikke kunne velge å skru av telefonen i ferier, laptopen måtte med både på hytta og utenlands. Jeg hadde en jobb hvor jeg måtte være tilgjengelig.

Etter få år sa jeg opp, gikk ned nesten halvparten av lønna og tok en jobb hvor jeg faktisk kan ha mye fritid, som jeg beskatter langt høyere en godt betalt lederjobb som krever min tilgjengelighet.

Jeg har utdannelser fra både inn og utland, fra offentlig høyskole/universitet og fra tung privat utdannelsesinstitusjon. Jeg har jobbet meg oppover og tjent godt med penger. Nå er jeg der i livet at disse tingene ikke betyr noe. Jeg vil møte opp på jobb, utføre mine oppgaver i fred og dra hjem så fort arbeidstiden er over. Etter det vil jeg hverken høre om eller snakke om jobb.

Hadde mannen min hatt et behov for å snakke om jobb på fritiden, så hadde han snakket med noen andre. Hva han jobber med eller hva han driver med på jobb interesserer meg ikke. Egoistisk? Ja mulig. Bryr jeg meg? Nei. 

 

Anonymkode: 60eb2...aee

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du er altså på jakt etter en samler? For det er kun gleden ved å samle ting samt vise dem frem som gjør det nyttig å ha f.eks utsolgte eksemplarer, førsteutgaver osv. i hylla. Det litterære innholdet er jo nøyaktig det samme i en nyere opptrykt utgave eller e-bok utgave. 

Du hadde gått dårlig sammen med meg da, som er en anti-samler. Hater å ha en masse gamle ting stående som ikke har noen praktisk verdi lengre. Kvittet meg f.eks med hele CD-samlingen så snart det ble mulig å legge den inn på en iPod som MP3-filer. Har ikke kjøpt noe annet enn e-bøker på svært mange år og fysiske bøker er f.eks gitt bort til bruktbutikker eller andre slik at flere kan få nytte av de. Men jeg kan ikke påstå at dette på noen som helst måte har endret konsumet av innholdet. 

Som funksjonalist og minimalist går jeg nok dårlig sammen med de som prioriterer form over innhold. 

Anonymkode: b7a96...736

Her var det mye kreativ tolkning. Ikke samler. Men har bokhyller, fordi han liker å lese i fysiske bøker. Finnes ikke en eneste førsteutgave, da han ikke prioriterer form over innhold. De fleste bøkene er paperbacks. Forøvrig er det mange utsolgte, gamle bøker som ikke finnes elektronisk; ikke at det hadde gjort noen forskjell da han liker å lese de fysiske bøkene uansett.

Jeg tror du har rett i at jeg hadde gått dårlig sammen med deg. De menneskene jeg liker å ha rundt meg pleier ikke trekke bastante konklusjoner på tynt grunnlag og deretter opptre nedlatende som resultat av sin egen feiltolkning.

Endret 25. juni av Supermerry

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2024 den 20.41):

Jeg var svært bevisst på at yrket var særdeles viktig. Lønn? Nei. Arbeidstid? JA!!!! Anbefaler alle å gifte seg med lærere🥰

Anonymkode: 7b03e...834

Enig. Hilsen lærer som er gift med lærer. 😁

Anonymkode: 610f7...e35

[AnonymBruker]

Minimalt, dvs jeg bryr meg ikke. Vil bare ikke ha en influenser, pornoskuespiller osv.

Har vært sammen med yrkessoldat, bonde, bilmekaniker og siv.ing. Felles for alle var at de trivdes i jobben og hadde et sunt forhold til den. Snakke om den. Utdannelsen har minimalt å si. Men må være i jobb. Kunne ikke vært med noen som surret hjemme. Ufør er det ikke noe feil med, men for meg hadde det blitt håpløst.

Og sunne hobbyer ved siden av!

Anonymkode: b6139...7a5

[AnonymBruker]

Politisk ukorrekt innspill følger:

Jeg har hatt to langvarige forhold, og har barn fra det lengste. Det ene med en farmasøyt, og det andre med en tannlege. Sistnevnte gikk over for et par år siden.

Jeg har såvidt begynt å sondere datingverdenen igjen etter det seneste bruddet, og tar meg selv i å ønske meg en «enklere» partner, som har de rette verdiene, men ikke er like strebersk og ambisiøs. Det har vært slitsomt i lengden å løpe etter selvfokuserte kvinnfolk som egentlig er mest opptatte av at de egentlig klarer seg fint på egenhånd, så nå vil jeg ha en dame som er glad i familien sin, jobber på «gølvet» og vil bygge et team sammen med meg basert på humor, kjærlighet og familie.

 

Anonymkode: 034d2...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Politisk ukorrekt innspill følger:

Jeg har hatt to langvarige forhold, og har barn fra det lengste. Det ene med en farmasøyt, og det andre med en tannlege. Sistnevnte gikk over for et par år siden.

Jeg har såvidt begynt å sondere datingverdenen igjen etter det seneste bruddet, og tar meg selv i å ønske meg en «enklere» partner, som har de rette verdiene, men ikke er like strebersk og ambisiøs. Det har vært slitsomt i lengden å løpe etter selvfokuserte kvinnfolk som egentlig er mest opptatte av at de egentlig klarer seg fint på egenhånd, så nå vil jeg ha en dame som er glad i familien sin, jobber på «gølvet» og vil bygge et team sammen med meg basert på humor, kjærlighet og familie.

 

Anonymkode: 034d2...523

Syns ikke det er rart. Som kvinne tenker jeg det akkurat samme om ambisiøse menn, det høres ut som det vil kreve mye fra hverdagen.

Et fredelig kjærlig liv høres flott ut 😊

Anonymkode: 2ad90...42e