Psykolog mener høyere utdanning er ''urealistisk''

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2024 den 21.05):

Takk for fint svar ❤️ ting er bare jævlig tungt akkurat nå. Synes det er flaut rett og slett å ikke få til noe som alle andre på min alder får til. Alle jeg noen gang har gått skole med eller har kjent er for lengst ferdig med skole og er i faste, bra betalte jobber. Og her sitter jeg liksom, på akkurat samme sted som jeg gjorde siden jeg var 17. søstra mi er ferdig med vgs nå, er utrolig stolt på hennes vegne, men jeg vet at resten av familien lurer på hva faen som feiler meg siden jeg er så mislykka. Føler jeg har prøvd, og prøvd, og prøvd igjen uten av at noe har gått. Prøvd skole, prøvd jobb, alt føltes ekstremt tungt og slitsomt til det punktet at jeg ikke klarte å komme meg opp igjen for samme løpet neste dag. Føles egentlig som det er meningen at jeg ikke skal få til noe, høres ut som jeg sutrer, men jeg er rett og slett bare lutlei. 

Anonymkode: defb4...751

Takk for at vi endelig er flere som har det sånn🙂 jeg og 

Anonymkode: d1b74...ea8

[AnonymBruker]

Lag dine egne mål og ikke sammenlign deg med andre 

Anonymkode: 591a2...0d9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil bare kommentere at det ikke er gitt at psykologen har rett. Og at jeg i hvert fall ville tatt opp dette standpunktet til psykologen med annet helsepersonell. 

Jeg stod i en lignende situasjon en gang, da jeg var på samme alder. Jeg var i behandling pga. psykisk uhelse, og var egentlig livredd for å gå tilbake til skolebenken etter år med mobbing, samtidig som jeg hadde lyst. Jeg begynte å ta noen fag, på en liten skole videregående skole hvor det var flere enn meg som hadde falt ut av det ordinære skoleløpet. Jeg ønsket meg en bachelorutdanning innen helse- og sosialfag. Og jeg fikk beskjed av en psykolog at det frarådet han. Han frarådet riktignok ikke utdanning generelt, men alt jeg kjente at jeg brant for, mente han jeg ikke ville klare. Noen poenger, og viktige betraktninger om hva som kunne bli vanskelig, det hadde han. Men han var så bastant. Det var, nei, det går ikke.

Og det var feil. Jeg brukte litt tid på vgs. Men etter det fullførte jeg den bachelorutdanningen jeg ønsket meg på normert tid, og har siden tatt videreutdanning og fått en mellomlederstilling innen yrket jeg drømte om. Det hadde ikke gått uten at jeg også har gått i terapi, og bearbeidet mine ting. Utdanningen var nok også en viktig del i min tilfriskning og vei mot et godt og meningsfullt liv.

Jeg tror du kan bli sykepleier om du kjenner at du virkelig har veldig lyst til det. Det er også et tøft yrke. Men det er du nok klar over. En kan trives i et tøft yrke om det virkelig kjennes meningsfullt. Jeg kjenner også noen som begynte på nettopp sykepleien, og ga seg halvveis fordi det ble tøft og ikke så rett som hun hadde tenkt likevel. Men det gikk også bra. Hun har både jobb, partner og barn, og har det bra i dag.

Anonymkode: 9bdda...055