Hvor lang tid før man føler seg forelska?

[AnonymBruker]

Jeg har datet en i 2,5 mnd og kjenner jeg har begynt å bli glad i ham. Vi har vært eksklusive i 2 mnd. Han er en flott fyr og egentlig alt jeg ser etter. Jeg føler meg veldig trygg med ham. Han gir meg alt jeg trenger av emosjonell støtte, stimulerende samtaler god sex.

Fordi vi begge har barn er det litt begrensa hvor ofte vi ses. Vi har overnattet med hverandre kun 5-6 ganger. Men møtes 2-3 ganger i uka, etter barnets leggetid eller til lunsj. Vi har det veldig fint særlig når vi får tilbringe litt flere timer sammen. 

Jeg føler meg ikke 100% avslappet til å være helt "meg selv" ennå, det vil si å vise mine mest tullete og morsomme sider. Dette bruker jeg alltid lang tid på. Og jeg tør heller ikke slippe følelsene helt "løs", fordi jeg er redd for å bli såret, og det er jo skummelt å ikke vite hva som vil skje i framtida. 

Han har allerede sagt at han kan se for seg et forhold med meg, men at vi skal ta den praten når vi begge er klare. Jeg kunne godt tenke meg å kalle ham kjæresten min, for jeg ser jo på ham sånn allerede. Men jeg føler meg ikke hodestups forelska eller noe, helt ennå. Jeg er litt redd for at det ikke skal komme? Jeg er absolutt tiltrukket og har veldig lyst på ham seksuelt. Vi kan godt ha sex 3-5 ganger på et døgn, jeg føler at jeg ikke får nok av ham. Men jeg føler meg ikke sånn susete og kriblete forelska, og når jeg tenker på ham så er jeg ikke sånn super-glad inni meg (altså jeg er litt mer nøytral). Jeg vet ikke om det er frykten for å bli forlatt, eller om det er manglende følelser? 

Har dere noen erfaringer,kan forelskelsen komme etter en stund?

Anonymkode: c79f5...127

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har datet en i 2,5 mnd og kjenner jeg har begynt å bli glad i ham. Vi har vært eksklusive i 2 mnd. Han er en flott fyr og egentlig alt jeg ser etter. Jeg føler meg veldig trygg med ham. Han gir meg alt jeg trenger av emosjonell støtte, stimulerende samtaler god sex.

Fordi vi begge har barn er det litt begrensa hvor ofte vi ses. Vi har overnattet med hverandre kun 5-6 ganger. Men møtes 2-3 ganger i uka, etter barnets leggetid eller til lunsj. Vi har det veldig fint særlig når vi får tilbringe litt flere timer sammen. 

Jeg føler meg ikke 100% avslappet til å være helt "meg selv" ennå, det vil si å vise mine mest tullete og morsomme sider. Dette bruker jeg alltid lang tid på. Og jeg tør heller ikke slippe følelsene helt "løs", fordi jeg er redd for å bli såret, og det er jo skummelt å ikke vite hva som vil skje i framtida. 

Han har allerede sagt at han kan se for seg et forhold med meg, men at vi skal ta den praten når vi begge er klare. Jeg kunne godt tenke meg å kalle ham kjæresten min, for jeg ser jo på ham sånn allerede. Men jeg føler meg ikke hodestups forelska eller noe, helt ennå. Jeg er litt redd for at det ikke skal komme? Jeg er absolutt tiltrukket og har veldig lyst på ham seksuelt. Vi kan godt ha sex 3-5 ganger på et døgn, jeg føler at jeg ikke får nok av ham. Men jeg føler meg ikke sånn susete og kriblete forelska, og når jeg tenker på ham så er jeg ikke sånn super-glad inni meg (altså jeg er litt mer nøytral). Jeg vet ikke om det er frykten for å bli forlatt, eller om det er manglende følelser? 

Har dere noen erfaringer,kan forelskelsen komme etter en stund?

Anonymkode: c79f5...127

Jeg tror mange har set slik i forholdene de er i og har hatt det slik fra start. Altså at de blir glad i partneren, syns kanskje han er fin også, men at sommerfuglene uteblir. De blir likevel sammen med personen. Slike forhold er nok langt vanligere enn man tror.  Og for mange blir det også slik etter som årene går og forelskelsen roer seg. Feks at man ikke synes partneren er like attraktiv lengre. Men man kan likevel føle man er sammen med sjelevennen sin. 

Så dette betyr med andre ord at om du ikke kjenner sommerfugler nå etter å ha datet ham en stund og dere over lengre tid har hatt et kjæresteaktig forhold, så vil jeg heller ikke tro at den stormende forelskelsen kommer noen gang. Men man vet jo aldri🙂

Anonymkode: ec3aa...11e

[Trek]

Tror det er naturlig å holde litt igjen når man har barn. Tror også det er fornuftig.

For meg så høres det ut som forelskelse det du beskriver. Forelskelse for meg betyr ikke at man er tullete og blir helt fjortis, men heller at man er tiltrukket, trives veldig godt sammen og drømmer om en felles fremtid. Jeg får også lyst til å treffes ofte og en merkelig trang til å bite han bittelitt😂 men ser den siste der kanskje ikke er universell😂

[Engel]

Å være hodestups forelsket er faktisk sjeldent positivt for et varig forhold. Det er bevist at de forholdene som holder lenge nesten alltid har startet mer gradvis. Så ikke jag etter forelskelse. Kjærlighet kan fint oppstå uten forelskelse.

[AnonymBruker]

Engel skrev (26 minutter siden):

Å være hodestups forelsket er faktisk sjeldent positivt for et varig forhold. Det er bevist at de forholdene som holder lenge nesten alltid har startet mer gradvis. Så ikke jag etter forelskelse. Kjærlighet kan fint oppstå uten forelskelse.

Takk for denne! 

Anonymkode: c79f5...127

[AnonymBruker]

Skjer (dessverre?) umiddelbart eller aldri hos meg. Har forsøkt å date videre med flere menn i håp om at det skal komme, men om det ikke er der fra start har det heller bare utviklet seg til direkte avsmak. 

Anonymkode: 43bae...227

[Queen19]

Tok meg 6 måneder å innse at jeg var forelsket, for jeg kjente ingen sommerfugler i magen, sånn som jeg gjorde da jeg var fjortis. Samboeren skjønte at jeg var forelsket ca 4 måneder før meg. 

[carlberner1]

Min erfaring med forelskelse er at jeg er en av de siste som oppdager det og det har ikke vært de (forelskelsene) som ga størst inntrykk eller spor etter seg. Tror det hører mest/best hjemme på klissete film som jeg er for gammal til. Elske er bedre enn forelske, akkurat som spise er bedre enn forspise.

(Og så var det den språklig kinkige fordele og forfordele da, ho-hoo..)

[Sponger]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men jeg føler meg ikke sånn susete og kriblete forelska, og når jeg tenker på ham så er jeg ikke sånn super-glad inni meg (altså jeg er litt mer nøytral). Jeg vet ikke om det er frykten for å bli forlatt, eller om det er manglende følelser? 

Har dere noen erfaringer,kan forelskelsen komme etter en stund?

Anonymkode: c79f5...127

Det høres veldig ut som at dette handler om at du beskytter deg selv, basert på tidligere erfaringer.

Så lenge det ikke skaper problemer og så lenge du sakte men sikkert klarer å åpne opp for å slippe han inn hos deg, så tenker jeg at dette ikke gjør noe :-).

De gangene forelskelsen kom for fort, så gikk rett på trynet siden jeg ikke klarte å se personen for den hun var 🤣.

[AnonymBruker]

De gangene jeg blir dødsforelska går alt nedenom og hjem rimelig fort. De beste relasjonene jeg har hatt har utviklet seg sakte og har føltes trygge fra start.

Anonymkode: 3d003...905

[AnonymBruker]

Forelsket og forelsket. 
Du skal iallefall føle noe syns jeg. 
Var på date i går , men kjente ingenting da er det dødfødt for meg iallefall. 
Men han var kjempehyggelig og snill. 

Anonymkode: 422be...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har datet en i 2,5 mnd og kjenner jeg har begynt å bli glad i ham. Vi har vært eksklusive i 2 mnd. Han er en flott fyr og egentlig alt jeg ser etter. Jeg føler meg veldig trygg med ham. Han gir meg alt jeg trenger av emosjonell støtte, stimulerende samtaler god sex.

Fordi vi begge har barn er det litt begrensa hvor ofte vi ses. Vi har overnattet med hverandre kun 5-6 ganger. Men møtes 2-3 ganger i uka, etter barnets leggetid eller til lunsj. Vi har det veldig fint særlig når vi får tilbringe litt flere timer sammen. 

Jeg føler meg ikke 100% avslappet til å være helt "meg selv" ennå, det vil si å vise mine mest tullete og morsomme sider. Dette bruker jeg alltid lang tid på. Og jeg tør heller ikke slippe følelsene helt "løs", fordi jeg er redd for å bli såret, og det er jo skummelt å ikke vite hva som vil skje i framtida. 

Han har allerede sagt at han kan se for seg et forhold med meg, men at vi skal ta den praten når vi begge er klare. Jeg kunne godt tenke meg å kalle ham kjæresten min, for jeg ser jo på ham sånn allerede. Men jeg føler meg ikke hodestups forelska eller noe, helt ennå. Jeg er litt redd for at det ikke skal komme? Jeg er absolutt tiltrukket og har veldig lyst på ham seksuelt. Vi kan godt ha sex 3-5 ganger på et døgn, jeg føler at jeg ikke får nok av ham. Men jeg føler meg ikke sånn susete og kriblete forelska, og når jeg tenker på ham så er jeg ikke sånn super-glad inni meg (altså jeg er litt mer nøytral). Jeg vet ikke om det er frykten for å bli forlatt, eller om det er manglende følelser? 

Har dere noen erfaringer,kan forelskelsen komme etter en stund?

Anonymkode: c79f5...127

De fleste blir ikke stormende forelska når man er voksne. Det er egt bare sunt at du bruker fornuft og ikke dumme følelser når det kommer til å fatte avgjørelser som involverer barna dine.

Jeg var aldri forelska i nåværende partner, og det er det fineste og beste jeg har vært i..

Anonymkode: ce668...6a0

[Mayer]

Hvor langt er et tau?