Hvor høy bør en uføretrygd være for at den skal regnes som "god"?

[AnonymBruker]

Monkris skrev (1 minutt siden):

De levde jo ikke over evne, når inntekten før sykdom og trygd var mye høyere? Men å få et drastisk tap i inntekten, er vanskelig og det tar tid å tilpasse seg. 
 

Vær heller glad for at vi lever i Norge og har en trygdeordning, som gjør at den dagen du evt blir syk og ufør, så får du 66% av inntekten din i trygd. Den dagen der skjer, så får vi se om innstillingen din er den sammen! Vær forsiktig med å mene så utrolig mye, karma osv. 

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du har lagt opp levestandarden din slik at du fint tåler minstesats uføre? 

Anonymkode: 90d14...83a

Det er nettopp på grunn av slike svar dere siterer her, som jeg svarer. For folk ser seg blinde på summen. Nesten en halv million kroner, bare for å gå hjemme, det er det folk tenker. Tenk, jeg tjener mer enn folk i jobb, bare for å gå hjemme.

Men jeg kjempet for den lønnen. Da vennene mine dro på backpacking (90-tallet), tok et friår eller fant seg en enkel jobb, så satt jeg med tunge studier. Jeg var egentlig ikke spesielt skoleflink, så jeg måtte ta opp fag for å komme inn på drommestudiet. Allerede der begynte studielånet mitt. Så fulgte 5 år med studier, mens jeg bodde i kummerlige hybler og spiste nudler og knapt hadde råd til å reise hjem til jul. Men premien i enden var en godt betalt jobb

Da vi fikk barn, gikk det ikke lenger opp å bo en time unna jobben. Vi måtte rekke å hente i barnehage før stengetid. Men boligprisene der vi måtte bo, var helt på grensen av hva vi kunne tåle. Noen vil sikkert si at det er å leve over evne, men tiden strakk ikke til. Det gikk rundt, og med tiden ble det romsligere. Ungene begynte på skolen, fotball, skøyter på vinteren, vi fikk et nettverk, vi fikk venner, vi deltok i dugnader, vi trivdes. Så ble jeg syk. Over natten ble inntekten min mer enn halvert. Utgiftene våre ble ikke halvert. Vi sparte på hva vi kunne, for å fortsette å bo i samme område, for ungene våre skulle ikke lide for at mamma ble syk. Alternativet var å rive dem opp fra alt de kjente og la dem begynne på nytt et annet sted, i en svært sårbar alder.

Vi fikk det til. Men det har kostet. Ikke bare fikk jeg en sykdom som drastisk endret hverdagene mine, og som sannsynligvis gjør meg betydelig forkortet levetid, men jeg lå våken om natten og bekymret meg for hvordan det skulle gå med ungene mine. Om vi klarte neste avdrag på huset. Om mannen min taklet all ekstra jobbingen som måtte til, for å dekke mitt tap. Joda, jeg er fornøyd med at vi har et trygdesystem i Norge. Men jeg synes det er blodig urettferdig at jeg i dag får mindre i trygd enn jeg ville betalt i skatt, dersom jeg var i jobb. Hadde jeg fått 66% av inntekten jeg hadde, hadde jeg faktisk vært fornøyd, men jeg får langt mindre enn det, fordi jeg tjente for mye.

Anonymkode: 5f5d1...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva har dette med arbeidsevne å gjøre?  Selv vært utsatt for psykisk og fysisk vold hele barndommen., og langt ut i tenårene. Velger å ikke være et offer hele livet for det. Viktig å stable seg på beina og bidra til samfunnet. Være en ressurs og ikke en snylter. 

Anonymkode: 70e81...568

Ja alle reagerer sikkert på samme måte som deg og alle blir sikkert utsatt for akkurat det samme... 😵‍💫 er det vanskelig å forstå at kropper reagerer forskjellig på sykdommer, skader og traumer...

Anonymkode: 76605...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette har jeg i 100 % stilling, turnus. Jobber året rundt og har kun 4 uker sammenhengende ferie pr år. Jobber kveld, helg og røde dager. Meget demotiverende at trygd og full lønn er lik. 🙄

Anonymkode: ab191...ff3

Kanskje du heller bør bli motivert av det til 

1. holde deg så sunn og frisk som mulig (tenk om du blir syk, 66% av det du har nå! 
2. skaffe deg en bedre betalt jobb

Tenk å kunne være i stand til å kunne gjøre dette! 

Anonymkode: b0951...9a3

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva har dette med arbeidsevne å gjøre?  Selv vært utsatt for psykisk og fysisk vold hele barndommen., og langt ut i tenårene. Velger å ikke være et offer hele livet for det. Viktig å stable seg på beina og bidra til samfunnet. Være en ressurs og ikke en snylter. 

Anonymkode: 70e81...568

Ufattelig trist når noen som har kjent på livets brutalitet ikke evner å se at ikke alle har samme forutsetninger for mestring som en selv!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Da har du mer i uføretrygd enn en arkivar på 440000. Du har også mer enn en vekter, som har ca 360000 årlig uten tillegg.
 

Hvis det var fullstendig økonomisk krise har dere jo levd over evne. 

Anonymkode: d693c...dd1

Men tror du ikke vekteren med 360000 kr også har lagt opp livet sitt etter inntekten. Skulle vekteren bli syk og ufør og gå ned i lønn og ikke takle utgiftene, har han da også levd over evne? 

Anonymkode: c3ef8...65f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle kan bli uføre. Forstår veldig godt at noen håper folk med holdninger som dine får oppleve karma.

Anonymkode: 76605...73f

Vel, da er de ikke noe bedre selv. 

Anonymkode: d693c...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil nesten si at en uføretrygd er god uansett sum. Et privilegium.

Anonymkode: 235f6...ba1

Tror ikke at de som tjener over millionen føler det samme. Å få under halvparten i inntekt og i tillegg være alvorlig/kronisk syk? Ingen arbeidsgivere ønsker deg lenger?

Du må virkelig hate jobben din, og bør finne deg en ny.

Anonymkode: 58f63...652

[AnonymBruker]

Nekinn@ skrev (2 minutter siden):

Ufattelig trist når noen som har kjent på livets brutalitet ikke evner å se at ikke alle har samme forutsetninger for mestring som en selv!

Ikke trist i det hele tatt, veldig glad for at jeg evner å leve et godt liv. Jobbe, ta vare på barna og bidra til felleskapet. Nyte livet. Det er et valg alle burde ta. 

Anonymkode: 70e81...568

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke trist i det hele tatt, veldig glad for at jeg evner å leve et godt liv. Jobbe, ta vare på barna og bidra til felleskapet. Nyte livet. Det er et valg alle burde ta. 

Anonymkode: 70e81...568

Jeg påpekte ikke at det var trist at du klarer å leve et godt liv. Du sier det selv: «du evner»… Klarer du å forstå at evner og valg ikke nødvendigvis henger sammen? Noen evner er tillærte men mange er medfødte og genetiske. Kjempeflott og all ære til deg som får til livet til tross for, men det er ikke et reelt valg for mange!

Endret 18. juni av Nekinn@

[Solanum]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Dette har jeg i 100 % stilling, turnus. Jobber året rundt og har kun 4 uker sammenhengende ferie pr år. Jobber kveld, helg og røde dager. Meget demotiverende at trygd og full lønn er lik. 🙄

Anonymkode: ab191...ff3

Jeg har også 490 000,- og jobber døgnet rundt. Jobben min er Multippel Sklerose. 

Jeg starter dagen med å tømme tarmen manuelt - irrigere - det tar en time. 

Så må jeg hvile. 

Så tar jeg dagens første økt på å trene svelget mitt. 

Så må jeg hvile. 

Nå kan jeg lage meg frokost og spise. 

Så må jeg hvile. 

Så gjør jeg yoga for å holde kroppen noenlunde i gang. 

Så må jeg hvile. 

Og så videre. 

MS har gjort meg nesten blind, gitt meg tinnitus, trimigenusnevralgi, dårlig balanse, oral lichen planus i munnen, urge (blæra), det har utløst bipolar sykdom, jeg har dropfot og for å ikke snakke om fatigue. Og mer som jeg har glemt. Jeg pleier alltid å glemme noe når jeg skal ramse opp. 

Opp i alt det her må jeg slepe ræva mi til fastleger, tannleger, psykologer, nevrologer, fysioterapeuter, øyeleger, logopeder og gudene vet hva. I 2023 var det bare ei fordømt uke jeg ikke hadde en eller annen time i helsevesenet. Fordi jeg nekta å innfinne meg. 

Jeg jobber så mye med Multippel Sklerose at jeg har verken fri på helg eller kveld. Ikke røddager heller. Jeg har ikke hatt fri på julaften på over 30 år. 

Sånn er det. Så pass på så du ikke møter deg sjøl i døra en dag. 

 

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil nesten si at en uføretrygd er god uansett sum. Et privilegium.

Anonymkode: 235f6...ba1

For noe forbanna tull.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vil nesten si at en uføretrygd er god uansett sum. Et privilegium.

Anonymkode: 235f6...ba1

Man har da betalt inn trygdeavgift i alle år i arbeid. Denne går til å finansiere Folketrygden, inkludert utbetalinger til uføre.

Anonymkode: 7a263...017

[AnonymBruker]

Hva mener du med "god" sånn egentlig? God som i at man faktisk greier å leve på den, eller god som i type "topplønn", at man har det skikkelig fett...?

Jeg tenker at, som for arbeidstakere så er det utgifter som avhenger av om inntekten man har er "god" eller ikke. Har man som meg, boutgifter på under 4000 kroner i måneden så lever man litt bedre på samme sum utbetalt enn en som har 10000 kroner mer å betale for å bo. Alt blir relativt.

Men hvis man tar medianlønna i Norge som var 608.000 i 2023, og bruker EUs fattigdomsgrense som målestokk så bør minimum uføretrygd ligger på 60 % av medianlønna, altså 364.800. 

 

Anonymkode: 76605...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Kanskje du heller bør bli motivert av det til 

1. holde deg så sunn og frisk som mulig (tenk om du blir syk, 66% av det du har nå! 
2. skaffe deg en bedre betalt jobb

Tenk å kunne være i stand til å kunne gjøre dette! 

Anonymkode: b0951...9a3

Jeg er utdannet og har videreutdanning, kurs og full ansiennitet. Min lønn vil ikke stige mer. Jeg er ikke så ung lengre heller. Blir jeg syk må huset selges og jeg må leie bolig. Jeg kan ikke bli syk og må bare stå på for å tjene den lille lønnen jeg har. Man tjener ikke godt i helsevesenet. 

Anonymkode: ab191...ff3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

ALLE, absolutt alle går ned til 66 % av lønn - mange mye mer en dette. Hvor langt skal strikken strekkes bare for at du skal være motivert? Tenker du at alle på trygd bør få mindre enn deg uavhengig av tidligere inntekt? 

Anonymkode: 90d14...83a

Det er derfor jeg sa tidligere at det avhenger av at en er så heldig å ha restarbeidsevne. Har man det og i tillegg muligheter og er kreativ, kan en ligge skyhøyt over selve trygdeutbetalingen.

Har man ikke det, er situadjonen mye verre.

Anonymkode: 5886e...b17

[AnonymBruker]

Solanum skrev (47 minutter siden):

Jeg har også 490 000,- og jobber døgnet rundt. Jobben min er Multippel Sklerose. 

Jeg starter dagen med å tømme tarmen manuelt - irrigere - det tar en time. 

Så må jeg hvile. 

Så tar jeg dagens første økt på å trene svelget mitt. 

Så må jeg hvile. 

Nå kan jeg lage meg frokost og spise. 

Så må jeg hvile. 

Så gjør jeg yoga for å holde kroppen noenlunde i gang. 

Så må jeg hvile. 

Og så videre. 

MS har gjort meg nesten blind, gitt meg tinnitus, trimigenusnevralgi, dårlig balanse, oral lichen planus i munnen, urge (blæra), det har utløst bipolar sykdom, jeg har dropfot og for å ikke snakke om fatigue. Og mer som jeg har glemt. Jeg pleier alltid å glemme noe når jeg skal ramse opp. 

Opp i alt det her må jeg slepe ræva mi til fastleger, tannleger, psykologer, nevrologer, fysioterapeuter, øyeleger, logopeder og gudene vet hva. I 2023 var det bare ei fordømt uke jeg ikke hadde en eller annen time i helsevesenet. Fordi jeg nekta å innfinne meg. 

Jeg jobber så mye med Multippel Sklerose at jeg har verken fri på helg eller kveld. Ikke røddager heller. Jeg har ikke hatt fri på julaften på over 30 år. 

Sånn er det. Så pass på så du ikke møter deg sjøl i døra en dag. 

 

Jeg synes du har ok lønn og jeg har dårlig. Trist du er syk, men halv mill i lønn for å være hjemme på heltid er ikke dårlig betalt. Kjenner andre som er friskere enn deg som har samme sum som deg pr mnd. De er uføre og er på toppturer, bobilturer, syden, konserter, spa og lever det gode liv. Godt dokumentert i sosiale medier. 

Jeg i full jobb har ikke råd til slike turer eller tid. Jeg er sjelden sammen med familien og venner, går aldri ut og er bare på jobb. Min turnus har 6 vakter pr uke, ellers 5. Og slik går man året rundt. Blir jeg syk så vil jeg få 66% av 490 000 kr pr år. Da snakker vi fattige da, så nei jeg jobber hardt med egen helse for å stå i jobben til jeg blir 67 år. 

Anonymkode: ab191...ff3

[AnonymBruker]

Det hadde vært greit om frikort grensen hadde vært lavere.

Det hadde vært greit om reseptmedisiner var gratis.

Det hadde vært greit om det var honnør pris på legevakten.

Det hadde hjulpet mye for mange.

Anonymkode: 1d45b...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Og slik går man året rundt. Blir jeg syk så vil jeg få 66% av 490 000 kr pr år. Da snakker vi fattige da, så nei jeg jobber hardt med egen helse for å stå i jobben til jeg blir 67 år. 

 

Du er helsefagarbeider? 

Du vet at du har mulighet til å både omskolere deg, videreutdanne deg og gjøre noe helt annet? 

Anonymkode: 07f59...d18

[AnonymBruker]

Med 25.000 utbetalt i mnd. Hadde jeg hatt råd til å leve. Sko på beina, en god jakke, bedre mat. Råd til den treningen jeg burde hatt iht helsa mi. En tur til tannlegen av og til.  

Anonymkode: 92b12...9ec

[AnonymBruker]

282.784 er en god uføretrygd. Man kan fint leve på det.

At man fint kan leve på det, betyr ikke at man kan kjøpe Tesla, 3-roms i Oslo og årlig ferie til Florida. Men man kan fint leve uten dette.

De som ikke klarer å leve fint på dette beløpet, har et urealistisk bildet av hva som skal til for å leve godt. De må kutte ned på utgiftene. Kjøpe biligere bolig i en billigere by eller tettsted, selv om det er langt fra venner og familie. Kutte ut dyre lån og inkasso osv.

Anonymkode: 925a9...347